Null alkolhol (det er helt sikkert!!)
Nedsatt stoffskifte - noe vi lurer litt på
Hormonendringer er absolutt et alternativ
Juger om kaloriinntak - ikke tilfelle!! Dette er hun så inderlig klar over, og jeg VET at hun snakker sant.

Dette med vann i kroppen dukker alltid opp når en begynner med jobben om å få ned Hba1c, så noe har nok ligget der. Dog skal det sies at det tror vi ikke er all forklaring, og vannet vil som oftest jevne som noe ut etterhvert.

Hun er i underskudd når det gjelder krefter og overskudd, men går daglige turer (1-2 turer) av varierende lengde.

Nå håper jeg det er noen som kan komme med råd/tips for min datter.

Hun er 20 år og veide ca 65 kg for 2 mnd siden. Hun har diabetes og har brukt den i perioder for å ligge høyt i blodsukker og gå ned i vekt - ikke bra!! Derimot har hun klart å ligge på ca 2000 kcal pr dag i 2 mnd nå, men går stadig opp i vekt. Hun har nå lagt på seg ca 3 kg på denne perioden. Dette er så klart veldig frustrerende for ei ung jente som tidligere gikk ned i vekt på en "lettvint", men farlig måte. Hun var i utg.pkt normalvektig, men nå når hun ser pila går oppover, blir det et triggerpunkt for henne. Hun er ikke altfor mye aktiv da hun har en kropp som er veldig sliten (av mange grunner), men går turer hver dag av varierende lengde.

Jeg har mener å ha lest at man skal spise ganske så mye ekstra kcal for å gå opp en hel kg i uka - hvordan kan man da gå opp 1 kg på et slikt kosthold? Noen som kan gi tips?

Hei Jon2222!!
Jeg ser du driver med Calisthenics, noe jeg har lyst til å teste ut. I den forbindelse har jeg funnet et program hvor det er progresjoner og som for meg ser greit ut. Men jeg det er en øvelse jeg lurte på, og i og med du driver med denne formen for trening, tenkte jeg at du kanskje vet hva denne er:

Det er progresjoner for å komme til L-sit. Den ene er T L-sit, og den forstår jeg. Neste er Open Tuck L-sit - denne forstår jeg ikke.... Hva er det? Neste steg er igjen One-leg L-sit og siste så klart selve L-siten.

Kan du hjelpe meg der?

Kjønn og alder: middelaldrende kvinne på 45 år (liker å kalle meg selv en voksen jente....)
Treningserfaring: trent bra styrke over flere år, siste året jeg trente som best var i fjor med ca 4 økter pr uke
Siste året:
- mistet vår sønn i januar
- treningsopphold i litt over 1 mnd
- begynte smått med trening 1 gang i uka
- dårlig/lite mat helt fram til nå. I snitt ligger jeg nok dessverre heller i "underskudd" enn i overskudd. Dvs matlysten er ikke noe særlig og jeg har problemer med å få i meg ordentlig mat. Har heldigvis klart å få begynte med havregrøten min til frokost de 2-3 siste ukene, noe som er en kjempefremgang for meg
- sliter veldig med mange følelser rundt vår sønns dødsfall. Skjønner fortsatt ikke at det snart er gått 1 år, og hva har jeg gjort dette året?
- om jeg ikke har gått ned så mye i kg, har jeg nok blitt "mindre" - antakelig en del muskelmasse som er blitt borte....
- stolt av at jeg har klart pullups. Første økt etter dødsfallet klarte jeg 4! Noe jeg ikke forventet!! Har hele tiden hatt fremgang her, og det har jeg vært stolt av som "voksen jente". På det meste klarte jeg 8, nesten 9 stk og det var jeg kjempestolt av!! Nå har det derimot heller blitt færre, og det er en nedtur.
- har følt meg noe mer utilpass den siste tiden med spesielt fordøyelsesproblemer, men dette er noe som jeg også har hatt tidligere.
- en sjelden gang har jeg fått trent 2 ganger i uka - 1 eller 2 ganger har jeg klart 3, men det er klart at jeg da har måttet trene veldig lett på de ekstra øktene mine...

Spørsmålet mitt er:
Hvordan bør jeg gå fram nå? Jeg vet jeg burde spise mer, men det har jeg som sagt en del problemer med. Jeg ønsker dog å prøve og få til minst 1 styrkeøkt i uka, da det også er en måte å koble ut hjernen på.

Det kan vel hende det er en slags form for "overtrening" jeg driver med, men jeg håper dog at det er noen som kan komme med noen gode tips til meg!

Ja, det er vel det en burde. Konsentrasjon og tanker er helt på "kjøret" og en tenker ikke klart. Mengde mat og hva blir liksom lagt langt bak i hodet, så egentlig har en vel nok med å prøve og fungere. Allikevel må jeg bare jobbe med å få i meg nok mat, da jeg ønsker (på sikt) å få trent slik jeg vil.

Det jeg da lurer på er: skal jeg bare "hoppe" på å spise det jeg bør? Eller bør jeg gjøre dette gradvis?

Jeg vet ikke om jeg er på riktig plass vedr emne, men prøver meg her:

Vi mistet vår sønn i januar og av følgende grunn har det dessverre vært så som så med maten.... Fra tidligere å ha trent styrke 4 ganger i uka, har jeg nå klart ca 1 gang i uka. Noen få ganger har det blitt 2 ganger, men i sommer gikk jeg nokså mye fjellturer. I tillegg var jeg veldig opptatt av hva jeg spiste - kanskje litt for mye, som de sa her hjemme..... Jeg trenger ikke å komme dit, men jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal komme igang igjen og tenkte at det kanskje er noen her inne som har noen tips

Det har gått mye i lomper, skyr, gresk yoghurt + litt forskjellig pålegg - m.a.o et nærmest katastrofalt kosthold, men ingenting frister og det har vært lettest mulig utvei. Middag har det også være veldig lite av.... Heldigvis har jeg denne uken klart å begynne med havregrøten min igjen som frokost - noe som for meg er en fremgang.

Jeg vil anta at kroppen min nå går på sparebluss, men jeg ønsker at kroppen min skal "våkne" igjen. Lysten til å komme igang er både opp og ned, men kanskje noen har noe tips rundt hvordan jeg skal gå fram for å komme igang igjen. Jeg tenker da på: jeg kan vel ikke bare sette igang med et kosthold på 1800-2000 kcal for å holde vekten....? Hvordan går jeg fram? Håper det er noen der "ute" som kan hjelpe meg litt her

Da ville jeg nesten tro at jeg ville ha blitt "større".... For fett tar mer plass enn muskler...?! Og det er jeg ikke blitt - heller mindre i cm. Det er det som er så underlig.... ihvertfall synes jeg det

Etter å ha mistet vår sønn i januar har det vært så som så med styrketrening, men jeg har klart (etter noen uker etter dødsfallet) å utføre ca 2 økter i uka. For ca 1,5 mnd siden begynte jeg å bli vedlig urolig i kroppen og begynte derfor å gå og gå og gå...... Jeg vet ikke hvor mange mil jeg har gått i denne perioden - det er mange!

Det som forundrer meg, og er ikke viktig i det hele tatt, er at jeg ikke går ned i vekt ved at jeg har gått så mye.... Noen som har forklaring på dette? Jeg spiser "bedre" enn jeg gjorde den første tiden, men jeg tror matinntaket fortsatt er litt for lite i forhold til aktivitet. Jeg vet stress kan føre til at man ikke går ned i vekt, men siden jeg har gått så mye, synes jeg det er litt "merkelig"

Ja, det kan ikke beskrives hvordan situasjonen er - det er noe en må oppleve selv for å skjønne, og det håper jeg det er færrest mulig som gjør. Men jeg skal ikke gå inn på det her...

Det jeg var litt ute etter er akkurat det du skriver rundt dette med trening og kosthold. Som jeg nevnte var fokuset de første ukene å få i seg næring i det hele tatt. Enkelte dager ble kl både 2 og 3, så lurte du på om du hadde vært på do eller fått i deg mat i det hele tatt. Nå går det heldigvis litt bedre på den fronten, men allikevel er de "gode" dagene for få ennå.

Vekta mi er nok helt grei. Jeg drev og slanket meg ca 5 kg over 6 mnd i fjor før jul, la på litt i jula og skulle trene meg opp og "bulke" litt etter jul, før jeg ville ned litt igjen til sommeren - det var planen, men det er så klart kastet bort. Jeg vil anta at vekten min er ca der den var før jul - mao at jeg kanskje har gått ned det jeg evt la på meg i jula. Noen mener å se på meg at jeg har gått ned i vekt, men jeg tror ikke det er snakk om noen kg. Min mor gikk ned flere kg, men hos meg virker det som om alt har "stoppet" opp - det er derfor jeg lurer på om stresset kanskje kan være årsak til det, for det har vært mange dager jeg kun fikk i meg 2-3 lomper med litt pålegg (ofte Nugatti) + kanskje 1 brødskive i løpet av dagen. Ikke akkurat mye....

Mao tror jeg ikke det er noe fare for at jeg går ned i vekt - ihvertfall ikke av betydning. Det var tipsene dine vedr å få i seg litt god næring på en lettvint måte jeg først og fremst var ute etter, og der kom du med flere tips - takk!! Det skal ikke legges skjul på at jeg sikkert kunne ha kommet fram til dette selv, men hodet er liksom ikke med om dagen. Jeg kan si en ting og ha glemt det igjen etter 1 time.. Veldig frustrerende. Derfor er jeg kjempeglad for tips til å få i seg noe mer med næring på en enkel måte. Det har nok, og kommer nok, til å være en del enkel mat fremover og da må jeg først og fremst tenke på at jeg må bygge meg et overskudd. Utfra hvordan jeg har spist til nå, vil det sikkert ta noe tid å få bygget det opp...

Nok en gang - takk for tips!!

Jeg mistet dessverre min sønn på 22 år for litt over 1 måned siden. Siden den gang har det ikke vært fokus på verken mat eller trening. Jeg har faktisk klart å være innom treningsklubben 3 ganger på 2 uker - hver økt på 15-20 min og lette vekter. Bare for å prøve og komme igang. MEN det er klart at overskuddet er ikke der - ikke bare pga dødsfallet og alt rundt det, men også med tanke på mat. De første ukene var det mest om å gjøre og få i seg litt mat, og da ble det all mulig slags mat - helst noe "usunt" for å få i seg karbohydrater...

Selv med et dårlig/lite inntak av mat i denne perioden, tror jeg ikke jeg har gått noe ned i vekt. Dette tror jeg i første omgang er pga stresset dette har påført kroppen min, men samtidig har jeg nok blitt noe smalere pga "muskelsvinn".

I bunn og grunn er jeg mistet helt lysten på det å passe på "riktig" kosthold og trene så mye som jeg har gjort, men det kommer antakelig etter en tid. I mellomtiden må jeg prøve å få litt overskudd, for den er nok heller på minussiden.

Er det noen som har forslag til hvordan jeg skal gripe det hele an? Enkelte dager klarer jeg å spise mer enn andre dager, men de dagene med mindre kalorier er nok flest ennå.....

Det er "pussig" at det skal slike ting til for å få et mer nyansert syn på det man tidligere brente for, for nå ser jeg ingen glede i å lese om verken trening eller kosthold.....

Ja, der er jeg jo klart innenfor...he,he.. Brukt ca 4,5 mnd på litt i overkant av 4 kg, så det er ikke noe problem...

Jeg skal absolutt ikke konkurrere - er altfor glad i mat... he, he... Nei da, det får fint an å gå på diett og konkurrere fordi om en er glad i mat, men jeg er nok ikke klar for noe slikt selv om det faktisk hadde vært litt moro...

Nei, hovedgrunnen til at jeg lurer litt på dette er at jeg prøver å gå noe ned i vekt. Jeg har ikke gått ned veldig mye (fra 69 til 64,7) på ca 4,5 mnd, men ønsker å gå ned litt til. Det skal være sagt at jeg faktisk klarer å øke enten kg/reps og tid der det brukes, nesten for hver økt. Med andre ord: jeg går nok ikke på altfor strikt opplegg. Men jeg håper og tror at det ved å gå ned sakte, men sikkert, vil kunne bli en vekt jeg kan leve med. Tror, og mener, at jeg er nokså bra trent, med 3-4 styrkeøkter i uka. Men jeg tror også at jeg sikkert kunne gå ned mer, litt fortere, men så skal en "leve" litt oppi alt sammen. Så jeg har faktisk kost meg noe  med både sjokolade og kaker.... he, he... - er nemlig en sjokoholiker og veldig glad i kake/is...

Bare nysgjerrig:

Vet det er veldig indivudelt, men ca hvor lang tid kan man forvente på å gå ned ca 7 kg før konkurranse? Eller hva er det ideele?

Ja, trening av musklene rundt kneet er viktig og det blir gjort ved treningen min + at jeg er hos fysio 1-2 ganger i uka . Men jeg tåler nok forholdsvis lite - enten det er mye stillesittende (satt mesteparten av søndagen pga kjøring), og da måtte det smertestillende til for å sove. Blir det for mye gåing (drev med kakebaking...), blir det også galt. Det å finne mellomtingen er noe av jobben, også. Løping/jogging kan jeg ikke - da er det nærmest å be om protese med en gang. Bare jeg får et lite slag, gjør et kjempevondt

Men takk for nyttig informasjon - jeg skal også lese litt i disse linkene du har lagt ved

Treningstider er IKKE viktig. Her skal det trenes for å ha det moro og framgang på andre måter enn tider..... he, he.... Takk for tips!