Det er interessant hvordan en person i denne tråden nevnte turnere som et eksempel på at det går an å bygge ekstremt bra biceps uten noen form for curl. I samme innlegg henviste vedkommende til en artikkel på t-nation, hvor man kunne lese et intervju med den anerkjente turncoachen Christopher Sommer. Hr. Sommer sier nemlig at turnere, de aller fleste iallfall, trener utelukkende turnøvelser for armstyrke, hvor curls da selvsagt ikke er inkludert. Den ekstreme bicepsveksten deres kommer primært fra mange av øvelsene som man utfører i ringene, hvor kroppen holdes i ulike posisjoner mens armene er fullstendig utstrekt. Dette påfører armene et enormt stress, og resultatet vises igjen på størrelsen og styrken som disse toppatletene demonstrerer i ringene.
Og nå kommer jeg til det sentrale i dette innlegget, som jeg ønsker andre synspunkt på. Viss det har seg slik at den usedvanlige bicepsmassen til turnerne er fremmet gjennom ring-øvelser, hvilke øelser er det da snakk om? Jo, jeg har søkt en del og "forsket" litt på dette. Og den øvelsen jeg tror er mest utslagsgivende i denne sammenhengen, er øvelsen som heter "maltease". Denne ser sånn ut:
Denne øvelsen må nødvendigvis være en av de mest ekstreme øvelsene et menneske kan gjennomføre i to turnringer mtp. bicepsstyrke, da øvelsen i praksis går ut på å stille kroppen inn i en slik posisjon at armene strekkes til sitt ytterste samtidig som hele kroppsvekten brukes som belastning. Jeg kan ikke tenke meg noen øvelse som kan belaste bicepsene mer enn denne faktisk.
Så kommer spørsmålet; hva ligner denne øvelsen mest på? Curls eller roing? Vel, det er jo opplagt ingen roøvelse, siden man må jobbe for å presse motstanden "bort" fra kroppen. Men hva er det egentlig som skjer når man curler? Altså, dette ser jo ikke ut som stangcurls, for å si det sånn...
Men er det egentlig så forskjellig?
For å komme til poenget mitt, laget jeg dette bildet i paint. A og B er akkurat det samme bildet, som dere sikkert ser, bare at bilde B er rotert til venstre. Hvorfor har jeg gjort dette? For å lettere forklare hva jeg mener er likheten mellom en maltease og en bicepscurl. Se for deg at mannen på bilde B står rett opp og ned - hvordan tror du dette føles? Husk også på at en person må lene seg frem i en maltease. Man lar armene falle bakover til de er prallallet med kroppen ca. Svaret her er nok til tross for at jeg ikke har prøvd det, men har ressonert meg frem via enkel logikk, at man oppnår mye av den samme effekten som man får under den eksentriske delen av en bicepscurl. Forskjellen ligger i at man ved bicepscurls her har valgt å gjøre øvelsen på en måte som gjør at det kun er biceps som jobber. Man kunne også tatt en øvelse som lignet mer på en maltease selv om man bruke vekter, viss man f. eks tok fronthev med kabler og underhåndsgrep. Det vil blir ganske likt. Ikke helt, men relativt likt iallfall. Men det vil nok ikke være noen særlig effektiv øvelse for biceps, siden man ikke vil være i stand til å bruke særlig mye vekt i en slik øvelse. Øvelsen vil definitivt ha en treningseffekt på bicepsene, men den vil være liten. Grunnen til at man oppnår så stor belastning i en maltease, har jo å gjøre med at man her får brukt hele kroppsvekten som motstand, men for å klare det forutsettes det også at man har styrken til å stille kroppen inn i den posisjonen i utgangspunktet. Da trengs det ekstrem styrke i både skuldre (fremside), biceps, kjernemuskualtur m.m.
Uansett, hva lærer vi av dette? Vel, det er i grunnen dette jeg ønsker andre synspunkt på. Men for meg virker det iallfall som om at det å stresse bicepsene under strekk med ekstremt stor belastning kan resultere i bra muskelvekst. Men husk på at mange turnere skader seg, noe som slett ikke er rart når de belaster kroppen i alle mulige vinkler med full kroppsvekt som motstand. Jeg har sett turnere som har kjørt mange flyes etter hverandre med ekstrem god teknikk - og med full kroppsvekt som motstand. Ekstremt imponerende, men også farlig mtp. skader, spesielt i skuldre. Men så skal det også sies, at turnere er jo mye bdre rustet mtp. på å tåle skader enn hva de fleste på gymet er. Mer gjennomtrente atleter finner du ikke på denne kloden. Poenget er iallflall at man ikke bør bare peise på med vekter fordi man tror at det skal fremme bra muskelvekst, da det å trene under forsvarlige forhold er minst like viktig.
Jeg blir også usikker på hvor mye av bicepsstørrelsen deres jeg kan kreditere til denne øvelsen, da jeg ikke er noen turnekspert, og jeg vet jo at de gjør mange andre øvelser også. Bl.a. iron cross...
Men også denne øvelsen vil belaste bicepsen i stord grad på samme måte som en maltease, og dermed også en stangcurl.
Alt dette jeg nå har sagt, var faktisk en av hovedgrunnene til at jeg begynte å bruke den teknikken som jeg forklarte på første side ang. bicepstrening + at jeg i tillegg så på gamle bilder av meg selv at det var biceps som helt klart vokse mest under det første halvåret mitt med vekttrening - noe som tilfeldigvis var i akkurat samme periode som da jeg alltid pleide å jukse ekstremt mye i stangcurls. Den gangen jukset jeg alt for mye, siden jeg husker at jeg ved flere anledninger kunne kjenne det i korsryggen etter et sett med bicepstrening, og samtidig vet man jo at de raskeste økningene alltid kommer når man først starter å trene. Men det er oppsiktsvekkende hvor mye mer bicepsene vokste i forhold til alt annet. Selv om jeg definitivt brukte for mye vekt mtp. skader, oppnådde jeg jo mye høyere belastning på selve bicepsene enn det jeg gjorde når jeg begynte å trene mer strict, for å si det sånn...
Jeg tror nok at man, dersom man ser bort i fra skadeperspektivt, ville hatt mye mer igjen for å jukse i mange flere øvelser enn det mange tror, fordi dette er den enkleste måten å alltid presse seg noen hakk videre på. Å presse seg videre ved å bruke mer vekt, samtidig som man skal opprettholde en perfekt teknikk, er ekstremt vanskelig etter min erfaring. Dette skinner også gjennom i øvelser som f. eks benkpress og markløft, hvor det å trene med redusert løftebane også fører til raskere fremgang enn om man alltid trener øvelsene slik man må for å få løftet godkjent i konkurransesammenheng (iallfall er det sånn for meg). Hvorfor? Jo, fordi man kan benytte tyngre vekter, noe som gjør at du tilfører kroppen et signal om at den må tilpasse seg de tunge vektene. Faktisk har jeg lurt litt på hvordan det hadde vært å trene med ekstremt liten løftebane, eller kanskje til og med bare statiske øvelser. Det er faktisk noen forskere som hevder at hele treningsverdenen er helt ut og kjører med all denne bevegelsen i øvelsene. Og når man tenker over det, er jo nettopp statiske øvelser noe som turnere er mestre på...
Husk også på at alle kroppsbyggere trener bicepscurls. Både de som trener naturlig og de som tilfører kroppen medikamenter ved siden av treningen (sier dette for å understreke at det ikke er noe som kun egner seg for de helt ekstreme, som trenger ytterligere stimulans etter flere sett med vertikale og horisontale draøvelser). Bicepscurls har blitt værende i så og si ethvert program fordi øvelsen fungerer. Det som ikke fungerer, forsvinner, eller oppnår aldri noen stor status. En gang i tiden pleide folk å trene knebøy med tåhev på toppen. Selv om dette kan være en fin kombinasjon, er det mer effektivt, både for leggene og lårene, at de trenes enda tyngre gjennom knebøy og tåhev. Knebøy med tåhev er en fin øvelse når man har lite tid, akkurat som olympiske øvelser, samt alle baseøvelsene (militærpress, benkpress, dips, roing, chins, markløft og knebøy). Men viss målet kun er masse i armene, tror jeg ikke du vil få så mye bedre økninger i armene av å trene de med roing fremfor tunge curls, faktisk. Akkurat det skal jeg ikke si for sikkert, men jeg synes det virker logisk. Et typisk motargument her er at man kan løfte mye mer belastning i roing fremfor curls, men husk på at det ikke bare er bicepsen som tar all jobben i et rodrag. Belastningen spres utover mange muskelgrupper. De fleste trener ikke roing med underhåndsgrep heller, noe som gjør at bicepsene får mindre stimulans enn hva de potensielt kunne ha fått. Et annet typisk motargument er at baseøvelsene trigger testosteronproduksjonen i kroppen, og noen påstår derfor at til og med knebøy bygger bedre armer enn stangcurls. Men for alle som trekker dette kortet, husk på at dette er totalt uinteressant med mindre dere kan bevise hvor mye knebøy trigger testosteronproduksjonen, og at det er i så stor grad at det faktisk vil være synlig i praksis - min teori er at dette er så lite at du ikke vil merke det. Jeg kan bare ikke se for meg at det å trene 20 år med knebøy vil føre til en imponerende biceps viss det er det eneste man gjør. Men jeg kan godt se for meg at en person som har trent 20 år med curls som enste øvelse, kan ha noen kraftige biceps. Det vil selvsagt ikke være et vakkert syn mtp. totalt underutviklet kropp ellers, men det får bli en annen sak.
Men for all del, motbevis meg gjerne. Ingenting hadde vært bedre enn om jeg ikke hadde trengt å trene biceps pga. knebøying.
Og til han som sa at turnere ikke er så store pga. høyden deres... Dette er Yuri van Gelder, nederlandsk turner og en av verdens beste ringutøvere:
Syns dette var et forferdelig interresangt innlegg. Jeg tror ABSOLUTT det er noe her. Og bildene eller realiteten taler jo for seg selv.
Dante (Doggcrapp) hentet jo elementer fra turn da han snekra sammen DC trening for 15 år siden. Og det øverste bildet der ser veldig likt ut som exstreme stretchinga for biceps.
Vis innlegg
Slett
