Du lider vel ikke av den klassiske sceneskrekken når du må vannlate også? I så fall kan du alltids konsultere fastlege/psykolog. http://en.wikipedia.org/wiki/Paruresis

Er alkohol inne i bildet? Hvordan er er situasjonen dersom alkohol er inne i bildet? Og som nevnt, hvordan er tingenes tilstand når du er alene?

I mine øyne er det fortsatt en vesentlig forskjell mellom det å pule noen og det å bli pult av noen. Jeg ser ikke hva som er galt i å si dette.

Er ufattelig spent på å høre hva du ligger i dette lille budskapet ditt. Hvem er det som 'puler' og hvem 'blir pult'? Og vær så snill, ikke kom med kjønn nå.

Er det egentlig noen her som oppriktig talt ikke hadde vært plaget av at jenta du var sammen med hadde vært på samtlige av guttene du hadde møtt på en fest?

Selvfølgelig, alle ville blitt anstrengt. I mer eller mindre grad. Jeg tror jeg ville satt meg inn i første kategorien. Har sagt nei til sex med ei av de bedre jentene i omgangskretsen min ene og alene fordi jeg ikke ville være fjerde person i nevnte omgangskrets i henne.

Men nei, jeg synes ikke jenter generelt er tøser. Noen er, men de blir jeg ikke interessert i. Men, så lenge de er ukjente - evt ikke vært på kamerater - så er ONS selvfølgelig aktuelt. Oisann, så tøsete sagt....

Ikke sov i våkentid. Dette bare ødelegger nattesøvnen. Så, kutt ut hele sove middag-konseptet. Det kommer til å bli knallhardt de første ukene, men legg deg til fast tid og stå opp til fast tid. Og ikke minst, sikt deg inn rundt 8 timer søvn - sammenhengende.

Og våkner du om natten skal du ALDRI, ALDRI, ALDRI se hvor mye klokken er. UANSETT. Eller, nesten - gjelder vel hovedsakelig når du våkner av deg selv, ikke dersom noen/noe vekker deg. Vekkerklokken ringer når du skal opp. Det er ingenting som ødelegger nattesøvnen mer enn å våkne opp klokken 2-3 om natten - og faktisk vite at du kun har sovet i 2-3 timer - og dermed begynne å stresse fordi du våknet og skal få deg selv til å sove igjen. Blir bare krøll og hele natten går i dass. Så, ikke se på klokken dersom du våkner om natten.

@ ett hakk over her

First impressions is a bitch.

Tror nok det er mange tanker rundt hvordan hokjønner kategoriserer oss menn og enkelte fanatikere lager jo teorier opp og teorier ned om det (pua). Uansett, det gjelder jo for menn også, derimot noe vagere. Jeg er for eksempel kresen - mye på grunn av angst fra en sydentur og mye på grunn av generell stolthet - så å dyppe an i enkelte jenter er helt utelukket fra første sekund jeg ser de (..jepp, edru. Har opplevd å være utilregnelig en sjelden gang eller to).

Men ja, utseende teller latterlig mye. Ikke alt, men mye. Det er vondt å si det, men jeg har ofte tatt meg selv i å være arrogant mot mindre pene mennesker. Tror alle har det. Utseende er jo døråpneren inn mot andre mennesker. I alle fall andre mennesker som ikke kjenner deg fra før. De har ingenting å basere deg på, så bam - utseende. Førsteinntrykk. Å komme seg trygt igjennom førsteinntrykket er enklere om du er pen, men så er det å åpne kjeften då.

Uansett, det er mye du kan gjøre for å forbedre utseende ditt uten å sprenge lommeboken. Enkleste veien er å knalle vekk cash i større eller mindre grad. Den vanskelige veien er selvtillitten, som kan komme med bl.a. trening. Også gjør trening deg opplagt, og sammen med et sundt kosthold også noe bedre i fasongen. Dette hjelper videre på førsteinntrykket. Evig, stor sirkel med andre ord.

Uansett, enda en mer vond (kan man si det?) ting å si er at som regel vil et par være i noen lunde samme kategori. Det er sjelden du ser et dass av et mannfolk/kvinnfolk sammen med ei/en heit en. Oftere er pene mennesker sammen, og mindre pene mennesker sammen. Slik er naturen, deal with it.







neeeimen.
Jeg har jo for p***** svart i denne tråden før. Møkk, drit, h* - byebye du sjønne 10 minutter...

Hallais

Er i gang med en liten starte-livet-på-nytt-fase og har i den anledningen startet opp igjen med styrketrening. Jeg hadde en lang, men kanskje noe useriøs periode (hobbybasis) fra jeg var 18 til ca 20, som senere dabbet av og ble glemt. Så nå, uten noen som helst annet grunnlag i bunn en gjevnlig kondisjonstrening og random løft-og-sprell har jeg tatt meg sammen. Kalde fakta: 22 somre, 187/85, men jeg mistenker benbygningen min for å lyge litt ettersom jeg etter min mening ser et som en strek.

Jeg har nå kjøpt doortrap-stang-greie, hengt den opp i trappen og kjører en policy om å kjøre igjennom noen reps for hver gang jeg går i trappen. Funker fint. Men, vil strukturer dette litt. Har fremdeles til gode å komme meg tilbake på gymmen, men venter et par uker til ettersom jeg er litt småredd for øvelser hvor jeg må legge press på foten (brudd). (Så har jeg litt ekstra tid på meg til å fikse et duganes program også.)

Så, har dere noen tips for hvordan jeg kan legge opp treningen på dette? Jeg vil bli god i pull ups, men har tenkt som så at jeg først skal prøve å nær doble maks i chins - ettersom denne er ganske mye lettere og jeg vil gi kroppen en sjanse på å komme i gang først. Makser den på 12ish, men kjører i grunn så mange sett om dagen med x5reps (en kamerat som sa at frekvens var viktigst i løfte-kroppsvekt-øvelser). Nå har det gått en uke og jeg kjenner faktisk litt progresjon - men muligens også litt tretthet (kjenner litt anspenthet i bi og lat). Jeg er i alle fall i stand til å føre repsene "seigere" enn vanlig om du skjønner - altså å føre meg rolig og kontrollert både opp og ned. Tror antall sett ila en dag sikkert er 7+.

Uansett, jeg er giga nybegynner og har ikke så fryktelig mye peil på hva som er bra eller ikke for kroppen - så før jeg havner på baksmell: er dette opplegget smart? I så fall, når burde jeg øke fra 5? Jeg er jo relativt tung av vekt, men burde jeg bare pushe på? Nå? Om en uke?

Og helt til slutt med DRITLITEN skrift: Chins = håndflate mot meg mens pullups = håndflate vekk?

"Hun nevner det hveer gang hun sier en ting til meg '' Skjønner ikke hvorfor jeg sier dette til deg, du stoler jo ikke på meg .. ''

Og det plager meg veldig, og jeg har sakt det og nevnt det fleeeere ganger. Men det tar IKKE SLUTT! Hun sier det samme om og om igjen!"

Vet du hva som plager meg? Posten din.

Og spesielt det jeg har sitert over.

Mennesker søker andre mennesker som man trives sammen med. Tillitt er blant en av faktorene. At din kjære til stadig poengterer din manglende tillitt til alt mellom himmel og jord betyr intet mindre enn at forholdet deres synger på siste vers - om enn ikke langt ifra.

Nå vet jeg ikke hvor ung du er, men er det en ting jeg vil si til deg så er det at tillitt blir "viktigere" og "viktigere" dess eldre du blir (eller moden, for å bruke den korrekte termen). Med andre ord, dersom du ikke fikser deg selv så glipper denne jenta.

Hadde selv kyssesyken når jeg var 16, og unner deg ikke det i så tilfellet. Det er mange år siden nå, men dersom jeg ikke husker feil så fikk jeg diagnosen i september, og var helt slått ut til rundt januar/februar. Ikke bare er det at du er syk, men du blir helt utmattet av den aller minste ting.

Mitt råd til deg er å gi faen i den muskelmassen du har nå. Det er ikke noe overfladisk vissvass legen kommer med når han råder deg til ikke å trene.

For det første har du en leverbetennelse som skal leges. For det andre lager kyssesyken et sant helvete for immunforsvaret ditt og du trenger all den hvile du kan få. For det tredje øker sannsynligheten vesentlig for at milten sprekker ved for harde anstrengelser i core, og da har du kun få timer på deg å komme på et sykehus i værste tilfellet. Sprukken milt --> indre blødninger. Resten skjønner du.

Min egen fundering på dette har kommet fram til at utseende kun er en fordel. Nå snakker jeg om rent, fysisk utseende.

Dess penere utseende, dess lettere (med andre ord ikke gitt) er det å komme i kontakt med andre mennesker. Hvorfor? Jo - førsteinntrykk. Er det noe vi mennesker er vanvittig gode på, så er det å dømme personer fort som fy, og gjerne lenge før du har hørt stemmen, eller møtt blikket, til personen.

Fordelen med utseende stopper dermot i det sekund du starter å konversere med andre, enten med ord eller kroppsspråk.

Da tar utstråling over. Utstråling er deg.

Dess bedre du føler deg, dess bedre utstråling har du.
Dess bedre du føler deg, dess mer avbalansert er du.
Dess bedre du føler deg, dess klarere tenker du.
Dess bedre du føler deg, dess bedre ordvalg velger du.
Dess bedre du føler deg, dess større selvtillitt har du.

Hvor leder dette? Jo..
Jeg har brent meg selv på dette, og relativt ofte også. Det tror jeg de fleste har gjort. Enten på jobbintervju, på skolen, på jobb, på butikken and it goes on and on and on a... Noen som husker i farten hvor mye kommunikasjon som går via kroppspråket versus verbalt språk? Mener det er et 9-til-1-forhold. Har du fått deg et midlertidig knekk i selvtillitten din, så påvirker dette hvordan andre mennesker oppfatter deg og da hjelper det så pinlig lite hva du sier, prøver å si, prøver å gjøre osv.

Jeg for min del brakk foten for vel en måned siden, men stilte likevel opp på date dagen etter. Major mistake - aldri igjen. Jeg var så demotivert fordi hele skisesongen hadde gått i dass at dette lyste igjennom meg. Jeg fikk en venn. Jeg ville ikke ha en venn.

---
Edit
---

Ok, det jeg skrev over var vel mer en generell utseende vs det-der-inne-i-skallet-greiene.
Selvfølgelig, alle mennesker har preferanser. For enkelte betyr faktisk utseende på schjææsten ufattelig mye, mens andre bryr seg mindre. Jeg vil i alle fall mene at overdrevent fokus på utseende er overfladisk. For min del har jeg en ganske høy preferanse hva angår intellekt. Er hun pen, men dum som ei rotte så ringer ikke jeg henne igjen for å si det så fint. Andre får dømme meg.

Likevel, preferanser hos andre personer må du rett og slett bare akseptere.


Igjen så klarer jeg ikke å svare helt konkret på hva du spørrer om. Jeg stopper. Du er 15 år, dere er full i hormoner. Let it flow.

Det er gjort undersøkelser på området som har satt nøyaktige tall på hva en gjennomsnitts mann og kvinne syntes var mest attraktivt. Jeg husker ikke helt hva tallene var, men jeg tror kvinnene som ble sett på som mest attraktive hadde en livvidde som tilsvarte hoftebredde x 0,6/0,7(?). Hva forholdstallet for menn var husker jeg ikke i det hele tatt, men stor likhet mellom hofte og skulderbredde vil nødvendigvis automatisk betraktes som mindre fysisk attraktivt.
Disse tallene er dog ikke helt konstante, endres med tiden/moten.

Tallet du leter etter er 1,618033989..(...).. Mer kjent som det gylne snitt. Forskjellen er perspektivet, 0,6-0,7 hva angår livvide relativt til hofte er det samme som hofte relativt til livvidde. (Lar du det gylne snitt gå "nedover" er den korrekte multiplikatoren - ikke overraskende - 0,618033989..(..)..

Om dette forholdet kan tilskrives arv eller miljø har jeg ingen formening om utenom at jeg selv har "tatt meg i" å bedømme saker og ting ut i fra "det".

Nå ble det voldsomt mye symmetri og forholdstall, og siden jeg har en tredje arm - eller finger om du vil - så jeg sniker meg stille og rolig ut av denne tråden..

Det høres ut som du er i en skikkelig depressiv situasjon. På tide å slutte med å grave seg ned.

Bøker ble nevnt over, og det er faktisk et fantastisk hjelpemiddel. Ikke fordi bøkene lærer deg hva du bør, skal og må gjøre, men fordi bøker hjelper deg selv til å tenke.

Selvtillitt kommer av seg selv - dersom forholdene legges tilrette. Med andre ord: du må tenke positivt og bygge deg selv opp. Bryter andre deg ned - lær av det. Jeg ville derimot ikke gått for å prøve å være kul, prøve å være alfa eller prøve å være populær. Da kommer du garantert til å feile. Vær deg selv, med fokus på å ønske å forbedre deg selv. Ikke gå inn i en annen rolle, men fokuser på å utvikle deg selv.

'Folk' snakker om alt mulig 'dritt'. Selv nå, på mastergrad, preiker vi dritt i kantinen. Kanskje et litt annet tema enn når vi var 16, men fremdeles - kun dritt. De aller, aller færreste samtaler i livet er seriøse. Ærlige, men ikke seriøse.

Men er du negativt innstilt, så blir vanlig chitchat kun mæl. Det er her du bør endre holdningen din dersom du skal komme på riktig sti. Tenk positivt, mann deg opp og snakk med folk. Ikke snakk bare for å snakke, men interesser deg. Ikke vær overfladisk, men fatt genuin interesse i andre mennesker. Finner du ikke på noe å snakke om, gå i lytterrollen. Still spørsmål. Ikke random spørsmål, det blir som et intervju. Bygg heller videre på samtalen. Interesser deg for hva andre snakker om.

Bøker du kan vurdere å lese er "How to win friends and influence people" eller "7 habits of highly effective people" (kanskje litt vel modne bøker for en 16åring, men uansett...). NB! Den første tittelen er ikke ironisk ment. Dette er to av verdens fremste bøker innen selvhjelp. Forøvrig - den førstnevnte er noe mer overfladisk enn den sistnevnte.


Edit: Ser jeg skrev 16åring. Etter å ha lest innlegget ditt endrer jeg det til tenåring. Ok?

I forhold til drømmedama er, slik klisjeen alltid går, innsiden alltid viktigere enn utsiden.

Selvfølgelig, hun må være pen. Pen er derimot så mangt, og jeg sikter ikke til modellstandarden.
Jeg forbinder pen med proporsjonal. For eksempel: D-cup på ei 1,5m høy jente synes jeg ikke er spesielt pent, på samme måte som A-cup på ei jente med 1,9m på strømpene blir feil.

Hun kan være så deilig hun bare vil, så god i sengen hun bare vil, så ubeskrivelig søt hun bare vil - men er det kun sagflis mellom øra dumper jeg henne raskere enn et ONS. Jeg er svært kravstor i forhold til sinnet, og drømmedama må som minstekrav ha samme humor (ok, kanskje ikke vaskeekte synkronisert humor, men det må være et snitt mellom hva jeg synes og hva hun synes er morsomt), være selvstendig, ha selvinnsikt og ikke minst generelt smart - ikke som i vet og kan mye, men hun må være intellektuell. Hun må kunne forstå vitser. Hun må kunne ta poenger. Hun må ha såpass mellom øra at det er et 50-50 forhold mellom hvor mye hun lærer/forklarer meg og hvor mye jeg lærer/forklarer hun.

Det aller, aller, aller viktigste er uansett tre følgende punkt:
- Hun skal ikke være needy.
- Hun skal akseptere meg for den jeg er.
- Ha høyere utdannelse selv eller akseptere at jeg ønsker å gjøre karriere.

Needy jenter er turn off. Det er ok med litt bekreftelsesbehov - alle ønsker bekreftelse -, men forventer jenta at jeg skal være en smiskende, romantisk gentleman 24/7 kan hun bare gtfo. Det henger sammen med punkt to - aksepter meg for den jeg er. Ikke prøv å endre meg.

Foruten det kan hun være eldre enn meg, yngre enn meg, blond, rød eller brunette, brune, grønne eller blå øyne, høy, lav eller min høyde (selvfølgelig innenfor et praktisk rom), religiøs, ateist eller agnostiker etc. Den åpne listen ruller og går ut i evigheten så lenge de overnevnte punkt er oppfylt.

Hei!

Etter et brudd i foten begynner jeg virkelig å gå på veggen. Jeg er absolutt ingen styrketrener da jeg helst liker meg med løpeskoene, så jeg har virkelig ikke greie på dette (så noen vil nok finne dette spørsmålet dumt). Uansett, nybegynnerforum er vel ikke akkurat helt feil..

Jeg vurderer å bestille meg en sånn her doortrap, fordi jeg ikke orker å tenke tanken på å gå inn på et treningsenter haltende/med krykker. Har sett på følgende:
http://gymgrossisten.no/6/no/artiklar/-30/styrketrening-6/iron-gym-xtreme-platinum
http://gymgrossisten.no/6/no/artiklar/drtrapes-multi-2
http://gymgrossisten.no/6/no/artiklar/-30/styrketrening-6/drtrapes

Og jeg lurer derfor på:
1. Hvilken burde jeg velge? Er det overhodet nødvendig med alle de duppedittene som den dyreste har?
2. Har dere opplevd skader på dør/dørkarm forårsaket av dette? Jeg er student - derav grisefattig - og har et ganske godt forhold til utleier som jeg absolutt ikke har lyst til å ødelegge... 86+ kg.

[Beskrivelse av smerte]

Brudd, steng tråd.




Hei

På lørdag løp jeg meg en lengre tur på asfalt, og alt var greit. Så kjente jeg litt småsmerter under foten på søndag og i går, før det i dag var helt normalt igjen. Så jeg bestemte meg for å ta en ny løpetur - denne gangen inne på møllen. Kjente ingenting til noen plager, og gikk i garderoben og satt meg ned for å roe pulsen før dusjen. Så, når jeg reiser meg opp får jeg de største smertene jeg noengang har hatt under foten. Jeg måtte videre halte til bussen, og er ikke i nærheten av normal gange. Jeg må vri foten og gå på "yttersiden"/selve fotbladet for at jeg skal i det hele tatt komme framover. Og fy så vondt det gjør.

Beskrivelse av smerte:
Ca nede i roten/evt andre ledd midt på foten/mellom "ringtåa" og "langetåa" kanskje. Klarer ikke helt å finne ut hvor alt kommer fra, for det er et rent h****** der nede akkurat nå. Jeg klarer å bøye tærne litt opp og ned uten at smerten forandres, men bøyer jeg de for langt opp så stikker det i hele foten. Så jeg tror ikke det sitter i de fremste leddene i alle fall. Venstre fot, så smerten sitter rett til venstre av (den store) tåballen under foten.

Når sitter jeg på stolen og legger null press på foten. Det er faktisk verre dersom foten ligger løst i luften enn dersom den "sitter" uten press på gulvet med belastningen rettet mot hælen. Jeg kjenner at det er en slags hevelse også.

Noen som har vært borte i noe slikt før? Jeg har hørt skumle historier om stressbrudd og nerver-i-klem før men klarer ikke riktig å forestille meg at noe slikt skal skje så plutselig!

Hvordan bli bedre i skulderpress? Hoho!

Balanse og tyngdepunkt + styrke i kroppen som helhet + tilfredsstillende kroppsvekt = suksess.
Som tilleggsinformasjon er det førstnevnte leddet i likningen viktigst.

[bevist.]

fikk meg til å tenke det samme.

Nettopp der har du forskjellen også. En ting er å fundere, en annen ting er å presentere en mening - som atpåtil er fullstendig ubegrunnet. Ser ingen grunn til å roe meg ned, for slike kommentarer som fra Mr. M er direkte usmakelige og gjør meg rett og slett forbanna.
Ja, sprintere tas for doping.
Ja, han nærmest jogget de siste meterene.
Men dette er ikke ensbetydende med at han er en juksefant - hannes fysikk er jo ganske utradisjonell i sprintersammenheng. Livevel betyr dette ikke at en mann med lange bein jukser fordi han en av de få som også kan bevege dem ganske fort.
Genetikk er forskjellig, vet du. Nå har Bolt presentert sin variant, så er han uskyldig inntil (evt.) det motsatte er bevist.