For det første så bruker de ikke Karbon-14-metoden for å datere fossiler, da disse inneholder for lite karbon 14. De bruker radiometrisk datering for å datere f.eks. steiner som ligger nær fossilet, da de antar at disse har samme alder som fossilet (ligger i samme geologiske lag). De avgjør altså vanligvis fossilets alder ut ifra stedet det ble funnet. Et problem er at de må velge steiner som er av vulkansk opprinnelse (eller metamorfe bergarter) for best mulig datering, da sedimentære bergarter (som f.eks. dinosaurfossiler ofte er funnet i) er et "blandingsprodukt" som gjør det vanskelig å måle, (og de ulike partiklene er gjerne eldre enn selve fossilet). Hvis de ikke finner de nevnte steinene i nærheten av fossilet, må de gjette alderen basert på hvor dypt nedi bakken fossilet ligger, i hva slags type geologisk lag det ligger i, ut ifra andre fossiler og annet. Sedimentære steiner eller geologiske lag blir ofte datert ut ifra såkalte ”indeksfossiler” som finnes i nærheten, fossiler de ”vet” alderen på. Det er vel dette som har ført til vitsen blant kreasjonister at ”fossilet daterer steinen, og steinen daterer fossilet”, og så ler de og kaller det ”circular reasoning” – sirkelargumentasjon.

Radiometrisk datering er basert på uniformitarianisme og ulike antagelser. Det er ulike former for radiometrisk datering. Dette inkluderer også Karbon-14-metoden, samt andre metoder for å måle yngre materiale. For å datere eldre gjenstander som er mange millioner år, er det best å måle vulkanske steinarter. Metoden baserer seg på at man måler at ulike stoffer i steinen er ustabile og omgjøres til et annet (stabilt) stoff i en gitt hastighet. (Moderstoff blir til datterstoff). En antagelse som gjelder på flere måleformer er hvordan stoffsammensetningen var når steinen var ”ny”, at det ikke var noen datterstoffer i steinen. Deretter regner man ut tiden som har gått. De må også anta at stoffene har omdannet seg i en bestemt rate hele tiden, at ikke spesielle hendelser i historien har påvirket dette nevneverdig. Vi kreasjonister som hevder at jorda er ung, må dermed tro at det skjuler seg en eller annen feil antagelse i dette. Bl.a. har man funnet datterelementer i ny lavastein som dermed ble målt mye eldre enn det de i virkeligheten var, selv om dette neppe er hele forklaringen: http://www.icr.org/index.php?module=articles&action=view&ID=436 F.eks. kan skapelsesuken og tildels storflommen være begivenheter som har påvirket steinene på en måte som evolusjonister ikke tar høyde for.

For det første så bruker de ikke Karbon-14-metoden for å datere fossiler, da disse inneholder for lite karbon 14. De bruker radiometrisk datering for å datere f.eks. steiner som ligger nær fossilet, da de antar at disse har samme alder som fossilet (ligger i samme geologiske lag). De avgjør altså vanligvis fossilets alder ut ifra stedet det ble funnet. Et problem er at de må velge steiner som er av vulkansk opprinnelse (eller metamorfe bergarter) for best mulig datering, da sedimentære bergarter (som f.eks. dinosaurfossiler ofte er funnet i) er et "blandingsprodukt" som gjør det vanskelig å måle, (og de ulike partiklene er gjerne eldre enn selve fossilet). Hvis de ikke finner de nevnte steinene i nærheten av fossilet, må de gjette alderen basert på hvor dypt nedi bakken fossilet ligger, i hva slags type geologisk lag det ligger i, ut ifra andre fossiler og annet. Sedimentære steiner eller geologiske lag blir ofte datert ut ifra såkalte ”indeksfossiler” som finnes i nærheten, fossiler de ”vet” alderen på. Det er vel dette som har ført til vitsen blant kreasjonister at ”fossilet daterer steinen, og steinen daterer fossilet”, og så ler de og kaller det ”circular reasoning” – sirkelargumentasjon.

Radiometrisk datering er basert på uniformitarianisme og ulike antagelser. Det er ulike former for radiometrisk datering. Dette inkluderer også Karbon-14-metoden, samt andre metoder for å måle yngre materiale. For å datere eldre gjenstander som er mange millioner år, er det best å måle vulkanske steinarter. Metoden baserer seg på at man måler at ulike stoffer i steinen er ustabile og omgjøres til et annet (stabilt) stoff i en gitt hastighet. (Moderstoff blir til datterstoff). En antagelse som gjelder på flere måleformer er hvordan stoffsammensetningen var når steinen var ”ny”, at det ikke var noen datterstoffer i steinen. Deretter regner man ut tiden som har gått. De må også anta at stoffene har omdannet seg i en bestemt rate hele tiden, at ikke spesielle hendelser i historien har påvirket dette nevneverdig. Vi kreasjonister som hevder at jorda er ung, må dermed tro at det skjuler seg en eller annen feil antagelse i dette. Bl.a. har man funnet datterelementer i ny lavastein som dermed ble målt mye eldre enn det de i virkeligheten var, selv om dette neppe er hele forklaringen: http://www.icr.org/index.php?module=articles&action=view&ID=436 F.eks. kan skapelsesuken og tildels storflommen være begivenheter som har påvirket steinene på en måte som evolusjonister ikke tar høyde for.

For det første så bruker de ikke Karbon-14-metoden for å datere fossiler, da disse inneholder for lite karbon 14. De bruker radiometrisk datering for å datere f.eks. steiner som ligger nær fossilet, da de antar at disse har samme alder som fossilet (ligger i samme geologiske lag). De avgjør altså vanligvis fossilets alder ut ifra stedet det ble funnet. Et problem er at de må velge steiner som er av vulkansk opprinnelse (eller metamorfe bergarter) for best mulig datering, da sedimentære bergarter (som f.eks. dinosaurfossiler ofte er funnet i) er et "blandingsprodukt" som gjør det vanskelig å måle, (og de ulike partiklene er gjerne eldre enn selve fossilet). Hvis de ikke finner de nevnte steinene i nærheten av fossilet, må de gjette alderen basert på hvor dypt nedi bakken fossilet ligger, i hva slags type geologisk lag det ligger i, ut ifra andre fossiler og annet. Sedimentære steiner eller geologiske lag blir ofte datert ut ifra såkalte ”indeksfossiler” som finnes i nærheten, fossiler de ”vet” alderen på. Det er vel dette som har ført til vitsen blant kreasjonister at ”fossilet daterer steinen, og steinen daterer fossilet”, og så ler de og kaller det ”circular reasoning” – sirkelargumentasjon.

Radiometrisk datering er basert på uniformitarianisme og ulike antagelser. Det er ulike former for radiometrisk datering. Dette inkluderer også Karbon-14-metoden, samt andre metoder for å måle yngre materiale. For å datere eldre gjenstander som er mange millioner år, er det best å måle vulkanske steinarter. Metoden baserer seg på at man måler at ulike stoffer i steinen er ustabile og omgjøres til et annet (stabilt) stoff i en gitt hastighet. (Moderstoff blir til datterstoff). En antagelse som gjelder på flere måleformer er hvordan stoffsammensetningen var når steinen var ”ny”, at det ikke var noen datterstoffer i steinen. Deretter regner man ut tiden som har gått. De må også anta at stoffene har omdannet seg i en bestemt rate hele tiden, at ikke spesielle hendelser i historien har påvirket dette nevneverdig. Vi kreasjonister som hevder at jorda er ung, må dermed tro at det skjuler seg en eller annen feil antagelse i dette. Bl.a. har man funnet datterelementer i ny lavastein som dermed ble målt mye eldre enn det de i virkeligheten var, selv om dette neppe er hele forklaringen: http://www.icr.org/index.php?module=articles&action=view&ID=436 F.eks. kan skapelsesuken og tildels storflommen være begivenheter som har påvirket steinene på en måte som evolusjonister ikke tar høyde for.