Du vil nok få mindre hypertrofi med kardio + styrke enn med styrke alene. Men det er fullt mulig å få opp begge sammtidig.

Jeg ville prøvd å få i meg noe protein rett etter kardio. Sikkert ikke dumt med litt karbo heller, siden du noen dager vil trene to dager på rad, noe som kan være kort med tanke på å få opp glykogenlagrene (avhengig av hvor mye du brukte på treningen, da).

Også ville jeg kjørt intervaller som kondistrening. Prøv å ligg på rundt 90-95% av maks hjertefrekvens i intervallene og ca 70% i pausene. Kjør noen intervaller på 4-6 min og ca 3 min pause.. eller rundt der, se hva du klarer. Du kan google 4x4 intervalltrening om du vil, det er en bra måte å trene på. Da får du opp kondisen bedre enn med standard langkjøring (ikke det at 2km er veldig langt, men det kommer til å bli det etter hvert hvis du øker i form av å løpe lengere i steden for raskere)

I det lange løp vil det nok ikke være noen stor forskjell.. du får i deg proteiner og karbo med begge, og melkeproteiner er gode proteiner. Det vil kanskje være billigere å få tilsvarende mengde protein med proteinpulver og vann enn med melk, men er litt usikker.

Menneskekroppen har bruk for nitrogen, det er nitrogengruppen som gjør en aminosyre til en aminosyre, men vi kan skille de (nitrogengruppene) ut i urinen hvis vi ikke har bruk for de (meget forenklet). Uten nitrogen blir det ingen aminosyrer.

Og myosin er vel ikke et lite transportprotein, Glucifer..? er det ikke et av de største proteinene i kroppen?

proteiner kan egentlig gå til både fett og nitrogen. Det er karbonskjelettet til aminosyren som inneholder energien. Nitrogengruppen blir spaltet av og kan da enten overføres til et annent karbonskjelett slik at du lager en ny aminosyre, eller så går det til urea og tisses ut, eventuelt amoniakk og går ut gjennom svetten.. mulig det er noen andre måter også. Karbonskjelettet kan da gjøres om til glukose (om det er en glukogenisk aminosyre) eller så kan de brukes direkte i sitronsyresyklusen (pyruvat er for eksempel et karbonskjelett til en aminosyre) eller det kan gå til fett.

En av studiene han snakker om ser på kjernetrening og ryggsmerter i college athletes. Så det er litt vinklet til idrettsutøvere. Han sier ikke hvilke utøvere det var, og abstraktet i studien sier det heller ikke.. antageligvis mange forskjellige siden antallet subjekter er høyt.

Han snakker mye om graviditet, bla. at gravide som har ryggsmerter under graviditeten ofte blir bedre rett etter fødselen før magemusklene har fått sjansen til å forkorte seg igjen. Det blir litt feil å se på en slik tilstand, etter som det er mange grunner til at man kan få vondt i ryggen mens man er gravid som ikke nødvendigvis har noe med magemusklene å gjøre. Når du føder blir du kvitt en ganske stor vekt og det kan nok hjelpe ganske mye i seg selv, uten at magemusklene trenger å ha noe med det å gjøre.

Fedmeargumentet liker jeg heller ikke. Magemusklene vil endre sin lengde og slik under fedme siden magen kan presse de ut, osv, men fedme kommer gradvis og magemusklene kan tilpasse seg de nye mekaniske forholdene. Det er jo mye snakk om hva som skjer med musklene etter en prolaps, når ryggraden plutselig blir litt kortere og musklene da litt for lange (i motsetning til den langsome endringen av mekanikken i fedme). Måten de er vant med å aktiveres på funker ikke lengere for å stabilisere ryggen, de må læres opp til å takle de nye mekaniske forholdene.

Kritikken hans mot timeing argumentet var ganske bra syns jeg.
Samme med det med å fokusere på å stramme magemusklene når man gjør forskjellige ting. Men sammtidig så trenger i hvert fall ikke jeg å tenke på å stramme magemusklene om jeg tar tunge knebøy, det skjer helt av seg selv, og det tror jeg er en helt normal funksjon som skjer uten at man tenker over det. Men han viser også til studier hvor de har fulgt folk med svake magemuskler over tid hvor en gruppe har trent og den andre ikke uten å finne noen forskjell i ryggsmerteepisoder. Det var ganske interessant.


Han kritiserer at mange sier man skal fokusere på å aktivere TrA, osv.. men det er jo mange som mener "core" trening er bra uten at man skal fokusere på slikt. Planken vil jo f eks trene mange muskler, ikke bare spesifikke magemuskler.

Det er nok sant at det er viktigere med aktiveringsmønster enn styrke når det gjelder å stabilisere ryggraden. Og hvordan skal vi bli bedre på dette? Jeg er enig i at det nok kan være problematiskt å få overført det man lærer med å ta forskjellige øvelser til det virkelige liv hvor man skal bruke stabiliseringen i vanlige oppgaver som å gå opp en trapp. Jeg har ikke lest mange studer om opptrening etter ryggskader, så jeg vet ikke om de bruker "funksjonelle" smertemål som smerte i løpet av dagen, smerte mens man går, etc og om man ser at disse blir bedre i forhold til en kontrollgruppe. Kan hende jeg tar et søk senere for å se om jeg finner noe, men vet ikke om jeg gidder siden jeg ikke har så mye tid å bruke på dette. Han sier jo at "general exercise" er like bra som et kjernetreningsprogram, det tror jeg godt kan stemme, begge deler vil jo trene kjernemuskulaturen og få de til å venne seg til de nye mekaniske forholdene.

Det han sier om at det er ingenting som linker kirurgi som skader magemusklene til ryggsmerter, også skriver han i parantes: "(perhaps because it doesn't exist?)"
Hvis ingen har skjekket det så vet vi jo ikke.. Men han har data på smerte etter masektomi, som ødelegger rectus, som viser at de ikke får mer ryggsmerte.

Det var en veldig interessant artikkel. Det kan godt være at kjærnetrening har vært kraftig overvurdert.

Tror dette er fullteksten (gratis): http://webcache.googleusercontent.com/search?q=cache:LUglY4GBN2MJ:www.cpdo.net/myth_of_core_stability.doc+The+myth+of+core+stability.&cd=1&hl=no&ct=clnk&gl=no&client=opera

Det er diskriminering over alt, ja, men vi burde fjerne det fra lovene våre.

Nå er det jo blitt fysiske tester igjen på sesjon, er det ikke? så det er jo naturlig å skille mellom godt trente og mindre godt trente med hvor man ender opp. Men kjenner jeg systemet rett, kommer jentene til å få lavere krav en gutta..

Stakkars folk.. Skulle nesten slutta å betale skatt også da.

Det blir å gå for langt. Dette er en prinsippsak, det er per i dag lovsatt diskriminering i landet.

Det er jo ikke bare snakk om at man må "lide" i militæret, det er snakk om at man mister et år man kunne brukt på utdanning eller jobbing. Man må tenke på at man også taper økonomiskt på et år i militære i forhold til å jobbe eller å studere (studere uten militæret = 1år tidligere ut i jobb)

Det de snakker om er nitrogen, ikke protein. Om du spiser masse protein, vil du tisse ut mer nitrogen (google "nitrogen balance" om du vil lese mer). Dette er det samme om det er tilskudd eller protein fra mat. spørsmålet er hvor mye protein kroppen din trenger for ditt mål.

Din forenkling skiller ikke på maten, og frikjenner i praksis at folk kan slanke seg på godteri og brus, bare man spiser lite nok. Vi kan sikkert være enige i at et slikt opplegg kan ende nokså katastrofalt - på sikt.

Jeg gjør det faktisk ikke vanskeligere enn det er. Budskapet er at folk ikke skal spise mer karbohydrater enn de tåler, og at kosten forøvrig skal være sammensatt av reine animalske råvarer av høy kvalitet.
Hvorfor snakker du teoretisk?
Dette med slanking er da i høyeste grad en praktisk sak

Fordi når det virker som om noen sier man kan legge på seg uten å være i et kalorioverskudd så er det feil. Dessuten mener jeg at det ikke er så vanskelig å måle, men det er egentlig en annen debatt. Å telle kalorier har funka for meg og for mange andre, men du må selvsagt ta hensyn til at noe mat har høyere termisk verdi, men det vil bare si at de matvarene får kroppen til å bruke mer energi, ikke at de på et eller annet vis motbeviser at en kalori er en kalori, man må alltid følge med på begge sider av ligningen. Du kan aldri få kaloritelling perfekt, men det er ikke snakk om å tro at en forskjell på 100kcal er en forskjell på 100kcal, så nøyaktig er det ikke, det handler bare om å kontrollere om man er i underskudd eller overskudd.

Kalorimodellen kommer aldri til å bli forkastet uansett hvor mange studier du viser til og å si at den er feil er rett og slett feil. Alle som mener at en kalori ikke er en kalori sier bare at noen matvarer får kroppen til å bruke mer energi når man spiser de. Dessuten så er det å si at en kalori ikke er en kalori litt som å si at en kilo ikke er en kilo..

Det er ikke snakk om å vrake den termodynamiske loven. Den gjelder som før. Men å sette likhetstegn mellom energimengde i den maten folk har på tallerkenen, og den mengde fett som kommer eller går fra kroppen - er noe helt annet en termodynamikkens lov.

Kalorimodellen er nokså uvesentlig i slankespørsmålet, for skal kaloriene som finnes i maten tilsvare det som lagres eller tapes på cellenivå må det først og fremst forutsettes en optimal og lik fordøyelse hos alle. Dette er langt fra tilfelle. Man snakker også om en helt annen forbrenning i kroppen. Å brenne mat i et kammer for deretter å måle energiinnhold etter at dette har blitt aske, har liten relevans til vår fysiologi. Vi kan forbrenne både med og uten oksygen, og den termiske effekten varierer for alle matvarer. Igrunn er det så mange feilkilder ved telling av kalorier at svaret aldri vil bli universielt - slik de fleste går og innbiller seg.

Kalorifokuset bekjemper ikke fedme, men er snarere med på å opprettholde den og skape stadig flere jojo-slankere som til slutt blir slankeresistente.

Når jeg snakker kalorier in vs kalorier ut snakker jeg helt teoretiskt. Hvor vidt dette er enkelt å måle eller ikke er en helt annen sak.

Tror du Sofie Hexeberg lyver? Og hvorfor skulle hun det? Dette er erfaringer hun som lege, og flere andre sitter inne med. Dette er ikke magi, men noe som viser at overvekt ikke først og fremst handler om kalorier, men hormoner. Kekwick og Pawan viste det samme gjennom forskning publisert i The Lancet allerede i 1956.

Det er signalstoffer som styrer vår apetitt, om fett skal frigjøres fra vev, eller om fett skal lagres. Har man forstyrrelser i et fedme-relevant signalstoff eller hormon spiller det ingen rolle om kaloriinntaket er aldri så lavt. Vår biokjemi er rimelig mye mer avansert enn en bilmotor. Der hører kalorimodellen hjemme, men faktisk ikke i kroppen vår. Det blir altfor enkelt. Når det er sagt: Ved sult går de fleste ned, ja. Men målet er jo å bli der. Og målet er å ha et korrekt forhold mellom muskler og fett, samtidig som helsa er god og næringsbehovet tilfredsstilt. Skal disse kriteriene oppfylles er det ikke likegyldig hvilken slankekur man tar, "bare man ligger i underskudd". Da må man ganske enkelt spise det kroppen trenger - dvs. kun essensielle næringsstoffer. I så tilfelle er karbohydrater ekskludert, og høyverdige kilder til protein og fett er det man må satse på. Animalsk mat, med andre ord.

Det er disse prinsippene Hexeberg og Polezsynski jobber med, og i NRKs debatt var disse to de eneste som visste hva de snakket om. Det er ikke mindre enn tragisk at resten av panelet ikke skjønner hvor mye forstyrrelser høyglykemisk mat skaper, og at dette er den primære årsaken til overvekt.
Karbohydratene kan likevel ikke ta all skylda. En del fremmedleger i mat kan faktisk i seg selv påvirke insulinet og direkte være årsak til fedme, uavhengig av kaloriinntak. Eksempel på dette er et lektin i hvetemel; hvetekimagglutinin.
Noe som kanskje er mer kjent, er forholdet mellom overvekt og stress. Nok en gang er det ubalanser i hormonsystemet som har skylda, og det er her fokuset vårt må ligge på overvektsproblematikken, ikke på kaloriene.

Det er mulig å legge på seg eller ikke gå ned i vekt på 1000kcal dagen, det betyr bare at kroppen bruker mindre enn eller akkurat 1000kcal dagen. Du kan ikke lure termonynamikken. Alt er kalorier inn vs kalorier ut, men det blir litt feil å si at det er enkelt, slik mange gjør. Det er utrolig kompliserte prosesser som regulerer kalorier inn (appetittregulering) og kalorier ut. Hvis hormonene dine er ute å kjøre kan det være at kroppen bruker veldig lite energi, men du kan ikke gå rundt kalorier inn vs kalorier ut.
Om du legger på deg (ser bort ifra vannvekt) så legger du på deg energi, den energien må komme fra et sted. Energi kan ikke forsvinne eller bli til, bare bytte form, kroppen din kan ikke lage energi helt av seg selv.

Det du gjør nå er helt greit, ingen grunn til å vente.