hei ivar, takk for svar.

trykkbølgebehandling vil nok være et alternativ ja. men sjokkbølgebehandling skal vist være hakket kvassere..

har du fått påvist jumpers i øvre festet (quadriceps mot patella, eller standard jumpers)


anders.

[men hos 10% av pasientene er smerten lokalisert til quadricepsfestet på patella]

Patellar tendinopati
Hopperkne (Jumper’s knee)
Patellar tendinopati (fig. #.24) er en vanlig diagnose innenfor idretten. Prevalensen i volleyball er omkring 40% og også på toppnivå i fotball er lidelsen vanlig. Smertene er oftest lokalisert til distale patellarpol, men hos 10% av pasientene er smerten lokalisert til quadricepsfestet på patella. Hos enkelte pasienter debuterer smertene etter et enkelt hopp, løft eller en landing, hos andre etter en hard treningsøkt eller kamp. Andre igjen har en gradvis smertedebut. Årsaken til lidelsen er ukjent. Histologisk er det som oftest ingen tegn til inflammasjon, i stedet sees vanligvis degenerative forandringer. Mange pasienter mangler funn på MR og ultralyd.

 



 Symptomer & tegn: Pasienten beskriver aktivitetsavhengige smerter, som oftest lokalisert til proksimale deler av patellarsenen og dens utspring fra nedre patellarpol, av og til quadricepssenens feste mot øvre patellarpol. Graden av symptomer kan klassifiseres som vist i tabell #.4. Pasientene vil ofte også beskrive symptomer som ved patellofemoralt smertesyndrom – smerter ved trappegang, bilkjøring, kinositting osv.

 

Tabell #.4. Klassifisering av patellar tendinopati etter graden av symptomer under trening (Modifisert Roels)

Grad
  Symptomer
 
I
  Smerter etter trening
 
II
  Smerter ved starten av en aktivitet som gir seg etter oppvarming, men smerter igjen etter trening
 
IIIa
  Smerter under og etter aktiviteten, men utøveren kan delta i kamp og trening på samme nivå som vanlig
 
IIIb
  Smerter under og etter aktiviteten, men utøveren kan ikke delta på samme nivå som før
 
IV
  Totalruptur av senen
 

 

·      Diagnose: Diagnosen stilles på grunnlag av distinkt palpasjonsømhet over det aktuelle senefestet og aktivitetsrelaterte smerter samme sted. Det er dårlig samsvar mellom ultralyd,  MR og kliniske funn.

·      Behandling hos lege: Det er gode holdepunkter for at eksentrisk styrketrening – som regel i minst 12 uker – har god effekt på denne gruppen. Imidlertid ser det ut til at pasienter som ikke har effekt av treningen over 6 måneder ender med operasjon hvor det skadde området fjernes kirurgisk. Det er ingen holdepunkter for at injeksjon med cortison eller annen lokalbehandling (f. eks. elektroterapi) har varig effekt, men NSAIDs gir ofte midlertidig symptomlindring.

·      Behandling hos fysioterapeut: Eksentrisk styrketrening har bra effekt hos noen med denne diagnosen.. Et eksempel på øvelsestype er å skyve ut med friskt ben i et benpress apparat og holde igjen tilbake med affisert ben. Øvelsene gjennomføres 3-5 ganger per uke, gjerne daglig. Vektbelastningen justeres slik at treningen kan gjennomføres innenfor smertegrensen. I starten legges det vekt på et høyt antall repetisjoner, gjerne 4-5 serier av 25-30 repetisjoner. Etter hvert som knærne tåler høyere vektbelastning, reduseres antall repetisjoner. Programmet gjennomføres med nøye kontroll av øvrig trening pasienten gjennomfører – kun alternativ trening som ikke medfører smerter tillates.

·      Prognose: God ved grad I-IIIa, hvor konservativ behandling som oftest fører frem. Kirurgisk behandling fører frem i 60-70% av tilfellene. Øvrige pasienter blir ikke friske nok til å returnere til idrett på høyt nivå, men det er viktig å vite at tilstanden ikke leder til artrose eller varige kneplager senere.



Er det noen som har erfaring med den typen skade som går fra quadricepscenen og ned i kneskålen.

behandling? opptrening alle erfaringer motas med stor takk:-)

Bump

etter telemarkjøring i vinter fikk jeg et ubehag i overkant av høyre kne, jeg antok at det var bare standard "tulleubehag" som ofte kommer da men gjør noe man ikke er så vant til å gjøre, men det gav seg ei, smerten kommer ved belastning i overkant av 90 grader..

var hos en manuellterapaut, og han mistenkte chondromalacia patella, men var usikker. det endre med at jeg tok MR av det, og fikk påvist: lett væskeansamling i kneleddet med meget lett synovitt                          ( leddhinnebetennelse?). fikk beskjed om rolig trening ( holde meg unna det som gjorde vondt) samt bruke 1-2 kurer med voltaren/ ibuks eller liknende. nå har det gått 5-6 uker siden jeg fikk mr svaret og det har ikke sluppet ennå, er kortison noe å ville anbefalle, eller har ere andre behandlingsforslag?

jeg har ingen mobilitetsproblemer i hofte eller ankel, så synovitten har kommet av en overbelastning..

anders grønnerød