Skal du oppnå skikkelig muskel masse, må du trene fullkropps program 3 ganger i uken. Og, oppi mot dette må han også spise veldig bra og mye.

Fullkroppsprogram er en fin måte å oppnå muskelvekst på, men det finnes flere veier til en muskuløs kropp. Det er korrekt at man må spise mye for å legge på seg muskler, men man bør ikke spise hva som helst. Man bør forsøke å spise sunn mat, og spesielt viktig er det å få i seg nok proteiner, men også gode fettkilder er viktig for en som løfter mye vekter. Frukt og grønt skader heller ikke.

Under volum trening lønner det seg og ligge på 4x6, 5x5, 3x8, ettersom musklene får skikkelig juling med dette, og da vil den ha virkelig behov for og vokse. Jo hardere du trener muskelen, jo bedre.

Her er det uklart hva du mener, om du mener volum som i "bygge større muskler" eller volum som i "mengdetrening". Mengdetrening er et styrkeløftbegrep og er trening hvor du bruker ganske mange sett, vanligvis på moderate treningsvekter (dvs. at du løfter ikke så tungt som mulig, men gjerne ut fra oppsatte prosenter i forhold til det du maksimalt kan løfte på en repetisjon). Det finnes ikke noe bestemt mal for hvor mange sett som kreves for at det skal kalles volum trening, ei heller er det bestemte regler for hvor mange repetisjoner man skal bruke, men generelt sett brukes det ofte en hel del sett i området 3-8 repetisjoner i programmer for mengdetrening (som er styrkeløft-rettet), på enkelte øvelser vil du også kunne ligge så høgt som 10-12 repetisjoner.

Om formålet og ønsket er maksimalt muskelvolum, så kan gjerne flere repetisjoner være hensiktsmessig. Ønsker man store volumiøse ben, uten å bry seg så mye om maksstyrke, kan man f.eks. kjøre 10 repetisjoner og mer, ja gjerne helt opp i 20 repetisjoner. Det samme for markløft. Dette gir en så tøff respons for kroppen, at den har ikke noe annet valg enn å vokse og bli større. For styrkeløftere derimot vil de fleste ikke kjøre så mange repetisjoner, da det ikke er det mest gunstige med hensyn på maksimal styrke.

Om du tenker på volum som i økning av muskelstørrelse, så vil det ikke bare være gunstig å trene så hardt som mulig, det er ikke alltid det er det lureste heller. Men fokus på teknikk, og ikke minst fokus på eksentriske faser av løft, og tid under spenning vil her være faktorer som en bygger er interessert i. En ekte bygger bryr seg ikke om hvor mange kilo han løfter, selv om han etter å ha trent en del år vil være veldig sterk. Han bryr seg mest om muskelkontakten, og ofte vil du se at byggere gjør veldig intensive treninger. Intensiv som i supersett, korte pauser mellom sett og øvelser. Poenget er å stimulere muskulaturen til å vokse, og for å gjøre dette trenger man ikke så veldig lang tid. Du vil ha eksempler på byggere som går inn og gjør kun ett sett med masse reps, og det var det de gjorde den dagen. Dette er ikke normen, men du vil finne mange ytterpunkter når det kommer til treningsfilosofi.

Det er en typisk ide for mange som trener at "jo hardere jo bedre". Jeg ville heller si at "jo mer frekvent, jo bedre". Muskelen trenger ikke anhileres for å få stimuli til å vokse og bli sterkere, men den må stimuleres tilstrekkelig. Knallhard trening ender ofte i skader. Det er ikke dermed sagt at du ikke skal ta i, og at du ikke skal trene hardt, men med erfaringen vil man etterhvert avslutte den hodeløse knallharde treningen for den knallharde treningens egen skyld. Trener man for hardt, så oppnår man kun å vise at man trener hardt, og det er en stor fare for at man overtrener og ikke får noe særlig fremgang, spesielt er dette synlig for nybegynneren som skal trene hardt hver eneste dag, og som gjerne har et dårlig kosthold i tillegg. Han har sett i Flex at Mr. X kroppsbygger trener 2 ganger seks dager i uka, og da skal han klare det og. En nybegynner uten ytterst, ytterst kunnskapsrik veiledning kan ikke komme unna med å trene 2 ganger om dagen og gå til failure på nesten samtlige sett, det er å be om problemer. Derfor kan et fullkroppsprogram 3-4 ganger i uken være perfekt for en nybegynner.

I starten kan progresjon som "legg på 2.5kg" pr. uke være en grei regel å følge, men når man begynner å bli litt mer erfaren, er det ikke dumt å følge en styrkeløftfilosofi og trene etter prosenter, eller på dagsform. Det er mange byggere som bare trener på dagsform også, det fungerer det også. Men dersom man har konkrete mål man ønsker å nå, vil det alltid være en fordel å ha systematikk i treningen, føre treningsdagbok og planlegge hva man skal gjøre. Dette vil alltid gi bedre resultater enn å "bare trene".

Jeg vil anbefale på høyt nivå og trene for og få styrke, på den måten kommer musklene også. La oss si at du trener markløft 5x5, da vil du trene tålig tungt, ettersom det er 5x5. Det er derfor det er viktig med progresjon også, DET ER DET SOM GJØR AT DU VOKSER! Skal du ha volum, må du trene tungt. På den måten blir muskelen tvunget til og vokse. Vokser den ikke, så spiser du ikke bra nok.

Det er uklart hva du i denne sammenheng mener med "høyt nivå". Dersom du mener utøvere med mye erfaring, så er som regel disse allerede godt inne i hva de driver med, og styrke som i styrkeløft-trening kan man drive med selv på lavt nivå, faktisk vil jeg si at styrkeløft for en nybegynner er noe av det lureste han kan begynne med, med rett veiledning vil han lære god teknikk helt fra starten av.

At du trener tungt når du gjør 5x5 i markløft er det ingen logikk i. Repetisjoner og sett har hverken objektive eller subjektive tunghetsrelasjoner. 5x5 i markløft kan være kjempelett, eller ufattelig tungt. Det blir hva man gjør det til. Men 5x5 blir ofte gitt som en tommelfingerregel, nesten som i "du kan ikke gå feil med 5x5 om du er nybegynner". Og dette er sant. 5 sett med 5 repetisjoner er bra i en hvilken som helst baseøvelse.

Begrepet progresjon kan være så mange, og dette trenger ikke nødvendigvis være økning i kilo på stangen, det kan også være slik ting som volumøkninger. Gjør du f.eks. 5x5 i fire uker i markløft en gang i uka, og så øker til 7x5 den femte uka, så har du en progresjon/økning i volum. På samme måte kan man ha økning i TUT (Time Under Tension), og en hel rekke andre mer eller mindre eksotiske faktorer som man kan legge inn for å få progresjon i treningen. I alle sin enkelhet er imidlertid 5x5, start på halvparten av det du er god for og øk med 2.5kg i uken et godt tips for å begynne med treningen. Om alt går etter planen vil man trolig imidlertid gå over til andre prinsipper senere. Men det finnes også folk som har trent i mange år, som ofte går tilbake til 5x5 igjen. Men hadde dette vært det eneste saliggjørende, ville du sett hver eneste vektløfter og styrkeløfter gjør det, slik er det imidlertid ikke.

Det er riktig at progressiv motstandstrening vil gi økt styrke og økt muskelvekst. Det er imidlertidig viktig å påpeke at adapsjonen skjer når kroppen hviler, dvs. at styrketreningen er en trigger for økning i styrke og økning i muskelmasse. Men treningen i seg selv er kun nedbrytende. Mesteparten av muskelveksten skjer når kroppen sover. Derfor er det viktig å få i seg en kilde med protein før man legger seg, fortrinnsvis mat man må tygge. En proteinshake er veldig lettfordøyelig og forsvinner fort inn i systemet, men det er bedre enn ingenting!

Om man ikke vokser, så er det stor sannsynlighet for at man ikke spiser nok, men det kan også være at man trener for hardt og for mye. Da vil det heller ikke skje stort, og spesielt om man kombinerer det med dårlig spising.

Det er bra at du er interessert i å lære, men her er et tips:

Det tar lang tid å sette seg inn i emnet, og selv om trening ikke er "rocket science", så er det også en vitenskap, og det finnes bøker hvor anatomi, fysiologi, treningsteori på ulike nivåer, og ulike treningsfilosifier eksisterer, det finnes også en del forskning for de som er spesielt interesserte.

Så det er bare å sette igang å lese, men det viktigste er nok å gå på gymmet, og komme seg ut av komfortsonen og bli sterk. Men vær ydmyk, tålmodig og lær av andre, der har jeg mer enn en gang feilet selv. Det er logisk at de som har trent i 15-20 år vet mer enn deg selv.

Å spørre en kroppsbygger om knebøy og markløft-teknikk er ikke alltid det lureste, da er det bedre å spørre en styrkeløfter. Men er det kun stor du skal bli, så er det ikke dumt å gå å spørre en kroppsbygger.

Forøvrig: Dette forumet skal være for viderekomne. Og da synes jeg grensen minimum burde bli satt ved fem års trening, og de som poster burde helst ha erfart styrkeløfttrening på egen kropp.

Nei, han skal ikke skånes fordi han er 18 år gammel, da er jeg misforstått bevisst eller ubevisst.

Det var snarere en generalisering av de fleste 18-19årige gutter og deres verdensbilde.

Det minner meg litt om en fyr som jeg spilte fotball sammen med i barndommen, han hadde fått seg en ny datamaskin og hatt den i omtrent 10 dager.

Jeg spurte han: "Ja, kan du noe data da?"

Stolt og bestemt, med overbevisning i stemmen sa han: "Ja, jeg kan alt!"

Fyren var vel 17-18 år på den tiden.

Missy, hør på deg selv?

Fordi "gutten" er 18 år, bla bla bla?
Du snakker som du skulle vært utøver i 20 år?
Sannheten er jo at du er 1 år eldre enn meg i helheten.

Jenter er som regel 3-4 år eldre i "modenhet" enn det gutter er, så mange jenter på 20 år er nok like modne som gutter på 16/17/18. Men det er en generalisering, og det finnes nok av jenter som ikke er hverken modne eller smarte i den alderen og, f.eks. de 4-5 russejentene som kjørte rundt i en kamuflasjebil og viftet med falske pistoler ut av vinduet når norge fikk statsbesøk nylig.

Hadde det vært i russland eller ukraina hadde de trolig blitt skutt i filler av sikkerhetspolitiet, men i norge fikk de bare en streng formanende pekefinger.

TAKK, Herico4.
Så fordi gutten er 18 år, skal vi ikke få si meningen vår? Han trenger å høre slikt, da tar det kanskje ikke så mange år på baken før man legger det av seg

Nei, han trenger å høre det, så ofte som mulig, helst flere ganger hver dag. Da synker det til slutt kanskje inn. Jeg påpekte ikun det faktum at det er normal oppførsel for en gutt på 18/19 år. Det finnes noen gutter i den alderen som er ydmyke og lydhøre, og villige til å høre på folk som er mer erfarne, men du vil nok finne flere i den motsatte enden.

Henrico4;

Tåplig av deg og samle innlegg på den måten, men ok.
Og, bare sånn at du vet det, så snakker du selv som om du skulle vært utrolig flink.
Men, det er noe du ikke er.

Du vil nok erfare etterhvert at du vil komme bedre ut av det om du er mer diplomatisk, men det kommer om noen år det.

Henrico4:

Hvilken 18-årig eller 19-årig gutt er det som ikke er verdensmester. De fleste i den alderen er verdensmester i alt. Noen mannfolk vokser det aldri av seg, og tror de kan alt og vet alt best helt til de ligger i kista.

Når de får noen år på baken, pleier de fleste å legge det av seg, utdannelse pleier å hjelpe det og.

"I'm too old to know it all", Oscar Wilde

Flotte greier og gratulerer! Herlig når alt klaffer. Ble skikkelig gira til å trene nå (bare noen dager igjen til det verste eksamensstresset gir seg og jeg kan vase på studioet).

Eksamen og trening kan finfint kombineres.

Prinsipp? Vel, etter å ha jobbet i gym i totalt syv år av mitt liv, ble det skrevet en hel del treningsprogrammer. Majoriteten av programmene ble aldri fulgt, fordi de som fikk programmet ikke skjønte viktigheten av å følge et program, og helle gjorde det de selv ville, selv om dette stred mot målene som de utbasunerte at de hadde. Enkelte synes også at det er for hardt å kjøre baseøvelser, og liker heller å bruke elipsemaskinen i moderat tempo i 30 minutter, for deretter gå å bruke magebøylen for situps og ta 200reps hvor de bruker mest armer og har en bevegelsesbane på nøyaktig 5cm, resultatet er en trening uten nok stimuli til kroppen til å trigge fysiologiske endringer.

Og så har du den varianten hvor folk får et program, og så tar de vekk en øvelse her, legger til en der, og plutselig er strake markløft erstattet med preacher curls, og alternerende hammercurl, og gjerne innlagt en ekstra wristcurl til slutt med skikkelig burn.

Majoriteten av de som trener på gym elsker å lyve for seg selv, bevisst eller ubevisst. De som derimot forviller seg inn på et forum, tilhører minoriteten som forhåpentligvis er over snittet interessert i trening, og da må vi gå ut fra at de også ønsker å lære seg noe.

Av en 18-åring, uansett om det er en jente eller gutt, så må vi gå ut fra at de fleste i denne aldersgruppen er noe vinglete og inkonsistente i hva de foretar seg, så det de sier og gjør kan de selv motsi seg på neste dag, det er ikke uvanlig. Heldigvis vokser de fleste dette av seg, mens noen har med seg dette hele livet dessverre.

Grunn nr. 1 var vel kanskje den mest gyldige grunnen du hadde.

Et tips for å sover som faktisk virker:

Legg deg ned på ryggen i sengen, og så lukker du øynene, prøver å slappe av i hele kroppen, og så teller du sakte nedover fra 100 til 1. For å telle baklengs må man tenke litt, og på en eller annen måte gjør dette at man faktisk blir mer søvning og til slutt sovner, jeg har brukt denne teknikken mange ganger,og ofte blir det slik at du kommer til 82..81..79.. og så holder du på å sovne og mister konsentrasjonen, og så begynner du å telle oppover igjen 81...82..83, men så innser du at du teller feil vei, så du teller ned igjen: 82..81..79... og så til slutt sovner du.

Hvorfor gidde å kverulere Missy. Fyren er jo tydeligvis interessert i å lære. Om han ga vekk et fullkropsprogram som det tok Bergan 3minutter å lage, så er det vel ingen krise. En som har kunnskap om trening trenger ikke tenke mye for å sette opp et 3-dagers program med baseøvelser. Det er forståelig at noen av øvelsene der kan være ukjente for en som ikke har mye erfaring med trening.

Å være litt mer vennlig med hverandre skader ikke.

"Arguing on the internet is like competing in the special olympics, even if you win, you are still retarded" - Det ordtaket oppsummerer ganske greit hvor stort poeng det er i å krangle på internett.

For meg høres det ikke ut som at du har noen svakheter, snarere tvertimot. Det med spisinga er jeg sikker på at er helt adekvat, det kan alltid bli bedre selvsagt, men man trenger ikke fortvile om det ikke er helt perfekt hele tiden, noen ekstra gainere og være oppmerksom på at man trenger nok mat og spise deretter klarer du helt fint. Om det skal bli en stressgreie derimot, så er det ikke bra. Jeg har erfart at det er ikke nødvendigvis det å spise med jevne mellomrom som er det viktigste, men det viktigste er det totalte kalori-inntaket, så om det går 6 timer en dag uten at du spiser noe så er det ingen krise, selv om det ikke er optimalt.

Når det kommer til gener, så vil jeg tro at de fleste ligger på normalen. Noen er heldige og har et bra utgangspunkt og øker veldig fort i starten, mens andre bruker år på å komme opp på samme nivå. Dette er imidlertid ikke noe som bør stoppe en.

Innen styrkeløft er det også noen kroppsporposjoner som er mer gunstige enn andre i de enkelte løft, eksempler er korte lårben i bøy, og lange armer i mark, eller stor kasse og korte armer i benk. Det er derfor vanskelig å sammenligne prestasjoner. Fordi det er så stor forskjell på individene.

Som standard blir det jo delt inn i vektklasser. Men om man f.eks. tenker på benkpress så er det overkroppen man her løfter med, og som kjent ligger 2/3 av muskelmassen i kroppen i bein og rygg, så om en person kjører enormt mye mark og bøy og er kjempesterk her, vil han også ha veldig mye muskelmasse her, kontra en som er benkspesialist men som nedprioriterer mark og bøy og har spagetthi ben. Kanskje sistnevnte veier 82.5kg og tar 180kg i benk, mens førstnevnte veier 105kg og tar det samme i benk. Hvem gjør den største prestasjonen?

Jeg mener at prestasjonen er lik for begge løftere. Beinstyrken hjelper ikke mye på benkpress-styrken. Selvsagt kan man bruke leg-drive, men det er overkroppen som utfører majoriteten av løftet, og således synes jeg ikke alltid vektklasser er det beste kriteriet for å sammenligne løft.

Likefult kan du tenke deg f.eks. 100kg klassen, hvor du har en som er 170cm høg, og en som er 190cm høg. Og begge veier akkurat 100kg. Det er grunn til å tro at han på 170cm har langt mer muskler på sin ramme enn det han på 190har, det er og grunn til å tro at han på 190 har lengre løftevei, så dersom de begge her løftet 180kg i benk, så ville jeg sagt at han med lengst løftevei og lengst armer gjorde den største prestasjonen, selv om de ifølge kroppsvekt og wilks gjorde en identisk prestasjon.

Så det å konkurrere med andre er greit det, men jeg synes det bør først og fremst være når man er i en konkurranse man deltar i. Konkurrering til enhver tid kan være morsomt, men etterhvert som man blir eldre, så har man ikke samme behov for å hevde seg eller vise seg frem, eller det er ikke så viktig å vinne en konkurranse.

Legg merke til at uansett hva en person løfter, så er det alltid noen som skal skyte inn: "X løfter mer", eller jeg kjenner en jeg gikk på skole/jobb/millitæret med som tok XXX kilo". Når noen setter en pers, så har de jobbet hardt for å klare den, og de fortjener en gratulasjon, uansett om de løfter 100kg eller 300kg.

Det der med at det er den sterkestes rett som råder, er på en måte veldig veldig primitivt. Jeg vil trekke frem Randen som et godt eksempel. En person med mye utdannelse, og som har norgesrekorden på 405kg i knebøy i 125kg klassen. Han sier at det er ikke noe slikt som småkarer og store karer, vi er alle likeverdige.

Alle har vi vel et ønske om å bli størst/sterkest osv, men vi må sette oss store mål og jobbe ydmykt mot dem, og når man når et mål etter å ha jobbet hardt over lang tid, er det en veldig stor tilfredsstillelse å nå målet.

Personlig synes jeg ytre faktorer som makt,sjalusi,misunnelse,penger,status er et tegn på svak personlighet. En løfter med intern motivasjon som løfter fordi han elsker å løfte for løftingens egen skyld, det er den løfter som jeg hyller. Og det trenger heller ikke være den sterkeste løfteren.

Her har du f.eks. en 71-åring som gjør 15 ab-rollouts. Jeg knuser han nok i en hvilken som helst annen øvelse, men jeg er slett ikke sikker på om jeg hadde slått han i dette. Dette er hva jeg vil si: Respect og power. 71 år og gjøre noe slikt.. De fleste 71åringer er enten allerede døde, eller så sitter de og klager over gikta si eller whatever. Vi hadde trengt flere eldre med tak i!

http://www.youtube.com/watch?v=_NV7kNjHV5o#noexternalembed

Etter Grizzly sine svenskebøy på trening, er det vel ikke uventet om det kommer noen 2-1, 1-2 eller 0-3 løft fra den kanten.

Vrak alt annet enn baseøvelser, skal du gjøre noe annet, så gjør det kun for rehab/prehab evt. for variasjonens skyld. Isolasjonsøvelser kan være morsomt en gang i skuddåret, men vil du som en naturlig løfter ha fremgang å snakke om, så kommer du ikke utenom baseøvelser, noe jeg regner med du vet hva er, hvis ikke er det bare å søke på "compound exercises" osv. Exrx.net kan være en god kilde til øvelser.

Hvis du ser på de beste styrkeløfterene i Norge, så er disse ofte større enn folk som skal bygge for hobbyen's skyld, årsaken til det er at de er sterke som følge av måten de har trent på. Styrken ligger i muskler, og har du mye styrke vil du også ha mye muskler.

Så enkelt, men samtidig så vanskelig å fatte:

Tren baseøvelser for å bli sterk, og du vil både få styrke og muskelmasse. Sammenlign det med han som bare trener mange sett på medium reps som blir stor, men ikke spesielt sterk, hvem vil du helst være.

Ingenting må vel være kjipere enn å se ut som at du tar 190 i benk og så tar du bare 120.

Tren for styrke, og resten kommer av seg selv.

Hadde følgende rekke i fjor (viser kun toppløftet):

Dette er high bar pausebøy med stopp i bunn, fullstendig rekke av videoer og logg finnes på youtube og i logg på et annet forum.

16.11: 225kgx1 (6 dager hvile)
23.11: 227kgx1 (3 dager hvile)
27.11: 230kgx1 (1 dag hvile)
29.11: 233kgx1 (1 dag hvile)
01.12: 235kgx1 (2 dager hvile)
04.12: 237kgx1 (2 dager hvile)
07.12: 240kgx1

Kjørte på med creatin og kalorier, men innrømmer at jeg trolig kunne vært ennå bedre på matfronten. Tror også om jeg hadde turt det kunne strukket syklusen ennå noe lengre. Den menneskelige organisme er ganske utrolig i grunn, og vi kan nok mer enn hva vi tror. For ordens skyld legger jeg til at jeg er 115kg ca nå, og har trent i ca. 10 år.


Rapport fra da jeg var ferdig med dette opplegget:

Hadde opprinnelig ikke planlagt å kjøre et slikt opplegg, men etter at jeg hadde gjort 225, og kom opp til 230 på tredje treningen, så bare fortsatte jeg. Har vært en del av treningene hvor jeg har vært i ganske stor tvil om det var lurt å kjøre så tungt (pga at jeg ikke følte meg restituert, og hadde smerter), men jeg gjorde det ihvertfall, og resultatet virker å ha blitt bra.

Av ting å rapportere kan nevnes at jeg har hatt en del vondt i knærne, spesielt dagen derpå de gangene jeg ikke har vært så flink med maten etter trening. Ryggen har det også gått litt uover, og har kjent at den har fått røynt seg, men ikke noe alvorlig der. På fjerde eller tredje siste trening (husker ikke helt), så tok jeg i så jeg kjente det både her og der, og fikk da en liten strekk i venstre brysmuskel, som trolig ikke er noe alvorlig, men heller ikke var så veldig behagelig akkurat.

Har fortsatt lyst til å gå å bøye, ja kunne tenkt meg å gjort det i skrivende stund, men får vente til kroppen har kommet seg litt, kjenner det litt i knærne. Kunne fortsatt dette løpet, men da kunne det jo hendt at jeg hadde skadet meg, og det ville jeg ikke risikere, dessuten er jeg fornøyd med å ha endt på 240, noe som virkelig var over all forventning.

Denne måten å trene på har ikke gjort meg så gjennomsliten som det smolov base-syklus gjør meg, men det har definitivt vært tøffere for knærne. Selve muskulaturen har tatt det helt fint, og bortsett fra å være litt "tung" i muskulaturen enkelte ganger, har jeg ikke vært støl. Når man trener knebøy ofte, blir kroppen vant til det, og man blir ikke støl. Men det har likevel kostet i den form av at gåturene jeg har gjort på "ikke-bøy"-dagene har noen ganger vært preget av redusert from p.g.a. jeg har vært sliten etter bøyen, og hatt vondt i knærne. Men jeg går forsiktig, så da går det greit.

Kjørte som en villmann i bøyen i hele 2009, og rundt årsskiftet betalte det seg i en menisk-skade..

Begynte forøvrig på 182cm og 71kg i 2000.

Det er ikke noe problem psykisk å kjøre tung bøy ofte, problemet ligger ofte i at restitusjonen ikke følger med i like stor grad, og da gjelder det å finne nivået man kan ligge på og fremdeles klare å restituere seg, og så gradvis øke på i dette.

Såkalte "Dark Times" som Broz har vært inne på har jeg vært borti, og det er ikke noe morro, du blir tilnærmet apatisk, du klarer knapt å gå, det er vondt å leve, du blir deppa, og du blir kortluntet, og du gidder ikke å være sosial. Fungerer for en som lever kun for å trene, men fungerer ikke om du skal delta i sosiale sammenhenger.

Jeg har massevis av erfaring med type Smolov-trening, og dette er ganske seriøs trening, men har forandret litt på hvordan jeg trener, og trener gjennomsnittlig med mindre intensitet nå enn før, og ligger på 3-4 økter i uka med bøy, men etter forrige syklus følte jeg det kunne være på tid å utvide dette noe, men det er greit å ta endringene gradvis. Det er lurt å lytte på kroppen, og å trene bare for å trene fordi man føler man skal bøye hver dag er ikke alltid det lureste.

Om det er en dag man våkner og føler seg helt jævlig, fordi man har spist for lite, sovet for lite, stresset for mye, whatever.. Altså, get my point, du føler deg ikke bare i litt dårlig form, men helt forjævelig rævva, og du vet det ikke er noe poeng i å trene, da tror jeg det er bedre å bare gå seg en rolig tur, få i seg god mat, og heller ta økta neste dag. Evt. om man skal trene at man ikke pusher det unødvendig hardt.

Uansett hva Broz måtte si, så er skader og betennelser noe som er høgst virkelighetsnært for de som pusher grensene for hva kroppen kan tåle.

Man må nok ha et veldig langsiktig perspektiv om man skal ha som målsetning å trene tungt i knebøy hver eneste dag, og dersom du bommer med maten, eller det skjer andre ting en dag, så er det slett ikke sikkert at det er formålstjenlig å trene veldig intensivt. Om kroppen er i en sårbar posisjon (stresset, sulten e.l.) og vi likevel presser den til ytterpunktet, så kan det fort komme en skade.

Personlig har jeg lært når jeg skal pushe ekstra, og når jeg skal holde igjen, tidligere pleide jeg å pushe på selv når formen ikke var der, det resulterte i mange skader, og ikke minst at man kutter så hardt inn i kroppens restitusjonsbank at det er hardt å restituere seg.

Dietmarprogrammene er vel laget med tanke på langsiktig trening og fremgang, og programmene kan synes lettere, men mange gode løftere har gjort slike programmer, og gode løftere har individuelt oppsatte programmer, og jeg vil tro de også gjør autoregulering osv. ut fra dagsform.

Alt av programmer og treningsmetoder er kun verktøy for å oppnå et mål, å bli sterk.

Det viktigste er å unngå skader. Det er nummer 1 og bør alltid være nummer 1. Er du skadefri kan du bli sterk. Er du skadet, vil dette alltid hindre deg på en eller annen måte, og du kan bli satt tilbake eller forsinket i din fremgang.

Å ha treningen som livstil er nummer 2. Er det ikke en livsstil kan du bare glemme å bli sterk, lever og ånder du ikke for det, men heller synes det er mer spennende å gå med gutta på festival enn å trene det som kreves, så blir du aldri sterk.

Nummer 3 er maten. Maten er viktig. Kanskje det aller viktigste av alt, egentlig er det vanskelig å rangere de ulike elementene i hele pakka.

Nummer 4 er søvn og restitusjon. En god knebøyer kan ikke spille løkkefotball i tide og utide eller sykle rundt i nordmarka hver torsdagskveld. Dersom man trener riktig hardt, kan søvnbehovet fort komme opp i 10-12 timer pr. dag, og man vil også være så trett at det eneste man ønsker er å trene knebøy, bli ferdig med det, spise, ligge på senga til det er på tide å sove og så sove hele natta.

Nummer 5 er treningen. Dette er katalysatoren som setter fart i hele styrkeprosessen. Uten trening, ingen resultater. Problemet er at mange setter trening som punkt nr. 1. De har misforstått totalt, og de vil aldri bli sterke. Ofte tror man også at "mye er bedre" er en sannhet når det kommer til trening. Det kan være sant, men det kan også ikke være sant. Frekvent failure-trening er noe som de fleste gode løftere holder seg unna. Det er forskjell på å virkelig pushe det på trening, og å anhilere seg fullstendig. Begge deler kan være bra, men til sin tid. Det er greit å være et dyr og trene hardt, men det er lov å bruke hodet og. Det er så mange faktorer og variabler som spiller inn, at enhver person sin treningssituasjon vil være forskjellig, og det gjelder å finne det som kommer nærmest optil maksimal treningsplanlegging for løfterindividet. Men de fleste er nok ikke engang i nærheten på å gjøre det maksimale. De som er nærmest er vel de som er i verdenseliten i styrkeløft og vektløfting. Da snakker man om å sentrere hele livet rundt treningen og legge alle faktorer til rette. Vi som er hobbyløftere må ta høgde for dette, og det er ikke realistisk å legge opp til å trene som en verdensmester i vektløfting.

Det har ingen hensikt å drive med polarisering i treningsdebatten, og å stå steilt på at en filosofi er det eneste rette, eller det korrekte. Alle programmer og filosofier er verktøy, og den avanserte løfter holder seg til hovedprinsippene, med rom for individuell variasjon.

En annen faktor som er viktig, men som jeg ikke har numerert inn i det ovennevnte er psyken. Psyken er viktig. Tøffe vekter er skummelt, og det er ikke for hvem som helst. Det vil si, hvem som helst kan i teorien bli sterk, men i praksis er det ikke alle som er "cut" til å bli det. Om man ikke er istand til å komme seg ut av komfortsonen i knebøy, ja da vil man ligge og sysle nede på 100-tallet resten av livet.

Kontinuitet er også viktig, men det går inn under punkt to som er livsstil. Du er en løfter. Du er ikke en "person som løfter". Du er en løfter med kropp, blod, hud og hår. Det definerer den du er, og du skal bli sterk. Alt annet er svakt og uaktuelt.

Mange har den innstillingen at det er et hierarki i løftemiljøet, den som er sterkest og størst fortjener mest respekt. Det er bare tull. Det handler ikke om det. Det handler om holdningen du har til din egen trening.

Jeg kan observere tidlig hvem som kommer til å bli sterk, og hvem jeg har troa på. Det tar ikke lang tid å finne ut om en person "har det som kreves", eller om han bare er en disco-løfter. Disco-løftere vil aldri nyte livsstilen på samme måte som en som er moden, internt motivert, og som går alene på trening, om det så er sent en fredagskveld eller tidlig en tirsdags morgen. Vedkommende skal bli sterk, han er der for sin egen del, for sin egen selvrealisering, ikke fordi han skal gå ut og vise at han har store biceps, eller være en umoden bråkmaker.

Forøvrig synes jeg personlig det er viktig å både studere og lese lest mulig om trening og alle andre variabler som gjør deg til en bedre løfter, samt også gå for det lille ekstra utenom treningen. Hvorfor ikke utfordre deg selv på andre kanter enn bare treningen, hvorfor bare fysisk vekst, hvorfor ikke også intellektuell og mental vekst i alle aspekter. Det kan være å lære seg et nytt språk, lære seg en ny hobby, eller ta en høgskole eller universitetsutdannelse. Å bli mer utdannet vil åpne nye horisonter og gjøre deg til et bedre menneske.

Vi er såpass heldige i dag som kan bo i et land hvor vi har anledning til å realisere oss selv, mens realiteten for de fleste mennesker i verden ikke er i nærheten av dette. Noe å tenke på neste gang du ikke klarer å få den late ræva di på gymmet for å trene (ikke ment til noen spesielt).

Ovanstående innlegg ledde til en søvnløs natt for min del. Begynte å lese, klikke på linkene, tils
jeg hadde lest alt! Fikk meg til å innse hva jeg hadde gjort feil på forrige forsøk. Er visstnok
ikke helt klar for å gi opp den type trening tror jeg, så etter at jeg er ferdig med Dietmar
så tenker jeg prøve igjen! Skam den som gir seg. Denne gangen har jeg tenkt å forbererde
meg mye bedre.

Er du fortsatt like skeptisk til den type trening mr j ? Tror det kanskje hadde passet deg og

volumtoleranse må bygges opp over tid, ellers ender det i tårer, forøvrig må det tilpasses individuelt, og seriøse skader er ikke til å spøke med.

broz tilpasser intensitet osv. etter dagsform, så de trener ikke hodeløst, men heller ikke som sveklinger.

jeg har prøvd frekvent høgintensiv trening, og fikk veldig kjapp økning med det på kort tid, så det ligger nok en del i det, men man må bruke hodet. Så lenge man klarer å holde seg unna skader kan man komme langt.

En annen ting er at de fleste av oss har skole og jobb og forholde seg til, og om man trener latterlig hardt, så fungerer man hverken sosialt eller mentalt. Det beste er nok å finne en middelvei, og så øke arbeidskapasiteten litt etter litt.

Bo er sterk, så nå blir det skikkelige surringer! 370 minst!