Visning av honnrposter for HITman
Sider:
  • 1
  • 2
  • 3
  • ...
  • 76
  • 16  Trening / Kroppsbygging og Fitness / Re:Kink i nakken på trening-hva gjør jeg nå? 08. februar 2004, 15:36
    Fikk en solid kink i nakken, på et skulderpress-apparat jeg ikke pleier bruke... For mye vekter, og spente overkroppen Doktor

    Det gjør jæ... vondt i nakken / øvre del av ryggen nå.
    Jeg spiser ibux for smertene, men hva bør jeg gjøre for å få det vekk?

    Takknemlig for svar!!
    Hvis du ikke har utstråling av smertene ut i arm/fingre (prolaps-smerter), har du mest sannsynlig forstrukket noen muskelfester i nakken. Det er da på tide å ta seg noen dager fri fra trening. Du kan begynne å trene igjen noen dager etter at smertene har gitt seg. Dette kan ta alt fra 4-5 dager til et par uker. Begynn da rolig. Det tar ikke mange øktene før du er på samme nivå styrkemessig som før skaden.

    Det du IKKE bør gjøre, er å spise smertestillende for å unngå å få smerter på trening. Dette vil bare gjøre vondt verre på sikt!!

    Hvis smertene ikke er forsvunnet etter uker, bør du oppsøke lege, evt. en naprapat.

    Mvh HITman
    Honnr gitt av : Pans, 17. juli 2009, 00:38
    17  Trening / Skader og Smerter / Sticky : Albuesmerter? Les her... 06. oktober 2005, 17:07
    Generelt

    Albuesmerter er smerter i eller i området rundt albuen. De skyldes oftest skader eller overbelastninger. Særlig hyppig forekommer smerter på utsiden av albuen - såkalt epikondylitt eller tennisalbue.

    Lokaliseringen av hvor det gjør vondt, er viktig for å stille korrekt diagnose. I en del tilfeller skyldes albuesmerter såkalte "utstrålende smerter" fra lidelser i skulder, nakke, håndledd eller hjerte.

    Forekomst
    De aller fleste albuesykdommer går over av seg selv. Det er derfor grunn til å anta at de fleste ikke oppsøker lege.
    En allmennlege kan forvente å møte om lag 10-15 personer med tennisalbue årlig, tilstanden forekommer hos 1-3% av befolkningen.
    Belastningsskader i albuen er vanlige både i arbeidslivet og i idretten og har en tendens til å bli kroniske.

    Hva kan årsaken være?

    Vanlige årsaker

    Tennisalbue (lateral epikondylitt)
    Er den vanligste årsak til albuesmerter. Det foreligger en betennelse i et senefeste på yttersiden av albuen som skyldes akutt eller langvarig overbelastning.
    Tilstanden gir moderate smerter som forverres ved bruk av hånden. Det er lokal ømhet når du trykker mot beinet på utsiden i albuen.

    Golfalbue (medial epikondylitt)
    Er mindre vanlig enn tennisalbue. Det foreligger en betennelse i et senefeste på innsiden av albuen som skyldes overbelastning.
    Tilstanden gir moderate smerter på innsiden av albuen som forverres ved bruk av hånden
    Betennelse i slimposen på baksiden av albuen (olecranon bursitt).
    Er en vanlig tilstand og skyldes som regel en skade eller langvarig trykk eller irritasjon mot baksiden av albuen.
    Gir lokal hevelse, ofte smertefri, men betennelsen kan bli hissig og gi rødhet og smerter, men det er ingen smerteøkning ved bevegelser i leddet.

    "Musesyke"
    Begrepet musesyke inkluderer alle de symptomer som kan oppstå i forbindelse med gjentatte anstrengelser av muskler, leddbånd, sener og nerver i albueområdet.
    Musesyke er en tilstand som omfatter mange ulike tilstander i skulderen, armen, håndleddet og hånden slik at både symptombildet og diagnosene vil variere.

    Sjeldnere årsaker

    En lang rekke sjeldnere tilstander kan være årsak til albuesmerter, her er noen av dem:
     
    Betennelse i festet for bøyesenen på forsiden av albuen (bicepstendinitt)
    Tilstanden skyldes overbelastning i form av aktiviteter som innebærer gjentatte bøyninger i albuen og utoverrotasjon av hånden (håndflaten opp).
    Gir fremre albuesmerter og svekket kraft ved bøyning i albuen.

    Betennelse i festet til strekkesene på baksiden av albuen (tricepstendinose)
    Skyldes gjentatte bevegelser der albuen strekkes.
    Gir bakre albuesmerter som forverres ved kraftig strekning i albuen.

    Bruskbetennelse inne i leddet
    Eventuelt med avsprengt beinbit (osteokondritt) - jfr. tilsvarende i kneleddet.

    Spolbeinet trekkes ut av leddkapselen ("pulled elbow")
    Kan oppstå hos et barn når en voksen rykker i armen til barnet.

    Nerveskader
    Radialisnerven - gir utstrålende smerter på oversiden/utsiden av underarmen og i albuen.
    Ulnarisnerven - "enkemannsstøt", utstrålende smerter langs innsiden av underarmen og ut i fingrene på lillefingersiden.
    Medianusnerven - utstrålende smerter på undersiden av armen og ut i hånden.

    Leddgikt
    Kronisk leddbetennelse særlig i fingre og tær, noen ganger også i albuen.

    Hjerteinfarkt
    Kan gi utstrålende smerter i venstre arm, også i albuen.

    Beinbrudd i albuen
    Mange ulike beinbrudd kan oppstå i albuen:
    Albuen ute av ledd
    Brudd i nedre del av overarmsbenet
    Brudd i capitellum humeri
    Brudd i olecranon
    Brudd i collum radii
    Brudd i caput radii
    Brudd i underarmen

    Hva kan du gjøre selv?

    Albueskade
    Feilstilling, sterke smerter eller raskt oppstått hevelse tyder på beinbrudd. Ikke forsøk å "ordne" bruddet. Lag en slynge som armen kan henge i. Om mulig bør armen henge høyt for å begrense hevelsen.
    Nedkjøling med is kan forsøkes ved sterke smerter.

    Belastningsskade
    Forsøk avlastning, unngå aktiviteter som utløser plager, eller endre muskelbruken i albuen.

    Når bør du søke lege?

    Albueskade
    Dersom det oppstår tydelig feilstilling i albuen, eller det er smertefullt å bevege i albuen, eller det oppstår hevelse raskt - lege må kontaktes med en gang!

    Belastningsskade
    Ved manglende effekt av avlastning
    Ved vedvarende plager

    Smerter uten forutgående skade eller overbelastning
    Ved sterke smerter
    Ved vedvarende plager

    Hva gjør legen?

    Sykehistorien
    Spørsmål legen kan stille deg:
    *Har du skadet deg? Hvordan skjedde det?
    *Har du overbelastet armen/albuen?
    *Har du andre forklaringer på hva plagene kan skyldes?
    *Kan du lokalisere smerten? Er det på forsiden, utsiden, baksiden, innsiden?
    *Hva lindrer og hva provoserer frem smerter?
    *Stråler smertene ut?
    *Forekommer plagene bare etter aktivitet, under aktivitet eller i hvile?
    *Er du svakere i armen?
    *Har du nakke- eller skuldersmerter?
    *Utsettes du for belastninger i yrke, idrett eller fritidsaktiviteter som innebærer ensidig belastning og som kan forårsake skader?
    *Har du andre revmatiske sykdommer?

    Legeundersøkelsen
    Legen vil foreta en grundig undersøkelse av albuen når det gjelder lokalisering av ømhet, bevegelighet, kraft.
    Skyldes smertene en skade, og legen mistenker brudd, vil legen unngå å utføre en grundigere undersøkelse.

    Andre undersøkelser
    *Foreligger mistanke om brudd, vil du umiddelbart bli henvist til sykehus for å få tatt røntgenbilde.
    *Andre bildeundersøkelser kan også være aktuelle, som CT, ultralyd, MR, scintigrafi
    *Henvisning til spesialist eller sykehus.
    *Beinbrudd vil i de fleste tilfeller kreve sykehusbehandling.
    *Kroniske belastningslidelser må av og til vurderes og behandles av spesialist, og ofte av fysioterapeut.


    H

    Ref: www.NHI.no
    Honnr gitt av : STR, 28. mai 2009, 16:36
    18  Trening / Forum for nybegynnere / SV: Sticky: Trenings-ABC for nybegynnere m/begreper 01. august 2005, 19:00
    Hva med "supersett"? vet egenlig ikke hvordan det fungerer ennå.... Book

    Skal få inn det også...
    Honnr gitt av : 0leMartin, 01. mai 2009, 22:34
    19  Kosthold / Kosthold og Ernæring / Sticky: Egg usunt på grunn av kolesterolet? Les her... 07. juni 2005, 22:23
    Det dukker stadig opp tråder under "Kosthold og ernæring" som dreier seg om en seiglivet myte, nemlig at "eggeplomme skal være skadelig fordi den inneholder mye kolesterol". Lager derfor en liten sticky med diskusjon og dokumentasjon i forhold til denne myten, som denne påstanden faktisk ser ut til å være:

    Oppfatningen mange har om at eggeplomme kan være skadelig for kolsesterol, hjerte og kar finnes det ikke vitenskapelig hold for, snarere tvert imot. Selv om eggeplomme inneholder mye kolesterol (1300mg/100g), fører ikke dette til økte kolesterolnivåer i blodet, dette er vist gjentatte ganger i kliniske studier (tre av dem er referert nedenfor). Kroppen regulerer kolesterolbalansen selv i et veldig finstemt system: Kroppens egenproduksjon av (skadelig) LDL-kolesterol nedreguleres ved høyt kolesterolinntak, og overskuddskolesterol omdannes og skilles ut av kroppen.

    Egg er tvert imot et veldig sunt næringsemne, med høykvalitets protein (biologisk verdi på 100), mye sunt umettet fett i eggeplommen, samt vitaminer og mineraler:

    Eggeplomme inneholder/100g:

    Protein 16,5g
    Karbs 0
    Mettet fett 8,4g
    Enumettet fett 13,5g
    Flerumettet fett 3,5g
    Kolesterol 1300mg
    Mye fettløselige vitaminer: vit A (retinol) 400mg, vit D 4ug
    Kalsium 140mg, jern 5,5mg, en rekke sporstoffer++

    Eggehvite = stort sett 10g protein/100g


    Et inntak av egg på opptil 3-4 om dagen påvirker helt sikkert ikke blodets kolesterolverdier (dette gjelder også hjertesyke, de trenger heller ikke å være redde for egg!), og det er heller ikke noe som tyder på at et høyere inntak av egg skal være skadelig, selv om man heller ikke bør overdrive det - et variert kosthold med varierte proteinkilder (fra egg, kjøtt, fisk, magre meieriprodukter, soya etc.) vil de fleste være enige om er det beste.

    WHOs anbefaling om max døgnlig kolesterolinntak på 300mg har ikke vitenskapelig fundament, og har gått ut på dato. Her er tre studieabstracts som klart viser dette (det finnes mange, mange flere!):


    Am J Clin Nutr. 1982 Oct;36(4):617-25. Related Articles, Links 


    Eggs, serum cholesterol, and coronary heart disease.

    Dawber TR, Nickerson RJ, Brand FN, Pool J.

    The Framingham Study has investigated the effect of host and environmental factors on the development of coronary heart disease since 1949. Serum cholesterol level was determined to the one of the risk factors for coronary heart disease. The nutrient intake, in a subsample of the study population, was determined in 1957. A review of this material has permitted an estimate of egg consumption on each of 912 subjects. The serum cholesterol distribution curves of the subjects according to tertile of egg intake were almost identical, and no relationship between egg intake and coronary heart disease incidence was found. It is concluded that within the range of egg intake of this population differences in egg consumption were unrelated to blood cholesterol level or to coronary heart disease incidence.


    Egg consumption and coronary heart disease: an epidemiologic overview.

    Kritchevsky SB, Kritchevsky D.

    Department of Preventive Medicine, University of Tennessee Health Sciences Center, Memphis 38105, USA.

    Serum cholesterol has been established as a modifiable risk factor for coronary heart disease. Experimental feeding studies show that saturated fat and cholesterol increase serum cholesterol levels; thus, dietary recommendations for lowering the risk of heart disease proscribe the intake of both substances. Recommendations have also included limits on the intake of eggs because of their high cholesterol content. In free-living populations, diet reflects a pattern of associated choices. Increases in one food may lead to changes in the consumption of other foods that may modulate disease risk. Epidemiologic data are helpful in assessing the importance of foods and nutrients in the context in which they are actually consumed. We review epidemiologic data relating dietary cholesterol and eggs to coronary disease risk. Cholesterol intake was associated with a modest increase in the risk of coronary events. The true magnitude of the association is difficult to estimate because most studies fail to account for potential confounding by other features of the diet. When a full-range of confounding factors was considered, the association between cholesterol intake and heart disease risk was small (6% increase in risk for 200mg/1,000kcal/day difference in cholesterol intake). Several studies have examined egg intake and its relationship with coronary outcomes. All but one failed to consider the role of other potentially confounding dietary factors. When dietary confounders were considered, no association was seen between egg consumption at levels up to 1 + egg per day and the risk of coronary heart disease in non-diabetic men and women.

    The impact of egg limitations on coronary heart disease risk: do the numbers add up?

    McNamara DJ.

    Egg Nutrition Center, Washington, DC 20036, USA. enc@enc-online.org

    For over 25 years eggs have been the icon for the fat, cholesterol and caloric excesses in the American diet, and the message to limit eggs to lower heart disease risk has been widely circulated. The "dietary cholesterol equals blood cholesterol" view is a standard of dietary recommendations, yet few consider whether the evidence justifies such restrictions. Over 50 years of cholesterol-feeding studies show that dietary cholesterol does have a small effect on plasma cholesterol concentrations. The 167 cholesterol feeding studies in over 3,500 subjects in the literature indicate that a 100 mg change in dietary cholesterol changes plasma total cholesterol by 2.2 mg/dL. Today we recognize that dietary effects on plasma cholesterol must be viewed from effects on the atherogenic LDL cholesterol as well as anti-atherogenic HDL cholesterol since the ratio of LDL:HDL cholesterol is a major determinant of heart disease risk. Cholesterol feeding studies demonstrate that dietary cholesterol increases both LDL and HDL cholesterol with little change in the LDL:HDL ratio. Addition of 100 mg cholesterol per day to the diet increases total cholesterol with a 1.9 mg/dL increase in LDL cholesterol and a 0.4 mg/dL increase in HDL cholesterol. On average, the LDL:HDL ratio change per 100 mg/day change in dietary cholesterol is from 2.60 to 2.61, which would be predicted to have little effect on heart disease risk. These data help explain the epidemiological studies showing that dietary cholesterol is not related to coronary heart disease incidence or mortality across or within populations.


    Det man skal unngå i forhold til kolesterolverdier og risiko for hjertesykdom, er først og fremst følgende:

    *Fedme/forøket midjemål (gir i seg selv forøket kolesterol, samt blodtrykk og blodsukker/insulinresistens)
    *Fysisk inaktivitet
    *Røyking
    *Uheldig kosthold (for mye junk-food og annen høyprosessert fett- og karbohydratrik mat, for lite grønnsaker, frukt og umettet fett, for ensidig kosthold)
    *Stress og mistrivsel


    PS: Den eneste gruppen så vidt meg bekjent som med fordel bør begrense egginntaket, er personer med gallesteinsproblemer med tendens til utfelling av kolesterolsteiner. Her er det vist en sammenheng mellom kolesterolinntak og hyppighet av gallesteinsanfall. De fleste av disse personene vil imidlertid kvitte seg helt med problemet ved å operere bort galleblæren.  Smiley


    H
    Honnr gitt av : MarreLom, 18. mars 2009, 17:47
    20  Helse & Velvære / Helse og Livsstil / Sticky: Hvorfor fedme er skadelig 11. desember 2005, 19:08
    Hvorfor fedme er skadelig

    Det er mange som spør meg om hvorfor det er uheldig, ja til og med direkte skadelig for kroppen å bære på mye overskuddsfett, særlig i/rundt magen. Her har jeg forsøkt å formulere et slags svar på dette interessante spørsmålet:

    Fedme er ikke noen naturlig tilstand for kroppen sett fra et urtids- eller jegerperspektiv, akkurat som heller ikke det å være svært muskuløs med en svært lav fettprosent er det.

    Ulempen med å være svært muskuløs på en svært lav fettprosent er at du ikke holder særlig lenge i en sultsituasjon med lite tilgang på byttedyr, på grunn av lite energirike fettreserver på kroppen.

    Ulempen med å være en feit jeger, er imidlertid at du er for treig og klumsete til å fange deg noe bytte i første omgang, selv med god tilgang på byttedyr: De løper rett og slett fra deg.  Wink Tiltrekningskraften på det motsatte kjønn er heller ikke videre stor hvis du ser ut som en hvalross, og når fete mennesker attpåtil har lavere befruktningsevne enn slanke mennesker og dessuten større risiko for forsterdød, legger ikke naturen akkurat til rette for spredning av deres gener.

    Fedme disponerer helt klart for en rekke tilstander og sykdommer: Høyt blodtrykk, høyt kolesterol, insulinresistens og diabetes type 2, hjertesykdommer som angina, hjerteinfarkt og hjertesvikt, karsykdommer som hjerneslag, lungesykdommer, redusert form/kondisjon/kardiorespiratorisk fitness, nyresvikt, ulike former for kreft (særlig brystkreft, livmorkreft, tarmkreft), slitasjegikt osv. osv.

    Mekanismene bak fedmens innvirkning på disse sykdommene er flere, og til dels uavklarte, men noen av dem er:

    *Ødeleggelse av kroppens finstemte hormonelle samspill: Fedme forårsaker insulinresistens, dvs. at insulinet ikke virker som det skal. Bukspyttkjertelen forsøker å kompensere ved å skille ut stadig mer insulin, men etter hvert slites den ut, og man utvikler diabetes. Aromatisering av testosteron til østrogen i fettvev er heller ikke videre heldig. Ren fettinfiltrasjon i endokrine kjertler gjør at disse responderer dårligere på signalstoffer, og hormonproduskjonen avtar.

    *Fettvev produserer ulike identifisete og uidentifiserte toksiske (les: giftige) substanser som innvirker på ulike reguleringssystemer i kroppen, som blant annet fører til dårlig regulering av blodtrykk (som stiger) og kolesterolomsetning (som stiger). Dette disponerer for tette blodkar i bl. a. hjerte og hjerne, bl. a. via akkumulering av oksidert LDL-kolesterol i karveggen, som kalsifiseres, eser ut, tettes til og sprekker. (Aterosklerose = "kalkholdig grøt i blodårene").

    *Fettvev hemmer av ulike grunner immunforsvaret, både direkte og indirekte, via hemming av signalveiene mellom immuncellene. Da immunforsvaret er viktig for å bekjempe kreftceller, øker risikoen for kreft med økende fedme. Dessuten øker risikoen for betennelsestilstander.

    *Det er ikke slik at fettet kun lagres i underhuden og "i magen": Blir du tilstrekkelig feit, vil fettet så å si "flyte ut" og lagres i organer som lever og hjerte, hormonkjertler, i tarmen, ja til og med musklene i kroppen infiltreres av fettvev. Dette fører til dårlig kvalitet på organvevet og redusert organfunksjon.

    *Alt fettet tar dessuten stor plass, og mye fett i f. eks. magen vil presse mellomgulvet oppover og gi redusert pustevolum og lungekapasitet.

    *Feite personer veier ofte svært mye, mens slike ting som knokler, ledd, muskler og sener ofte er dårlig trent og ikke tåler så mye. Dette disponerer for slitasjegikt og andre muskel- skjelettilstander, altså på grunn av kroppsvekten i seg selv.

    Det er noe i utsagnet: Excess body fat is ugly and dangerous! 

    Vi står foran en farlig fedmeepidemi, som vil føre til mye sykelighet og økt dødelighet i befolkningen og stille store krav til helsevesen og økonomi.

    Etter min mening er det nå også på tide å stille større krav til folk flest om å gjøre mer for å forhindre at de eser ut slik: Vær stolt av deg selv og kroppen din, vis den respekt ved å spise variert og sunt, beveg deg mye og ofte, tren utholdenhetstrening og tren styrke for å legge på deg muskler og øke forbrenningen og dermed bedre oddsene for å lykkes med å bli slankere!

    H
    Honnr gitt av : Refs, 18. mars 2009, 17:33
    21  Kosthold / Vektnedgang og Diett / SV: Grunn definisjoner av Høy, lav og moderat protein, karbohydrat, fett % 11. april 2005, 01:37
    Men hva er definisjon på høy, middels og lave mengder for de ulike næringstoffene dvs proteiner, karbohydrater og fett

    Er disse prosentangivelsene energiprosent eller gramprosent? (I forhold til totalinntaket.) Hvis det er energiprosent, som jeg antar det er, så ville jeg kanskje oppjustert grensene for fettinntak noe. 40 energi%+ fra fett er jo et ganske "vanlig" nivå å ligge på for ikke-trenende, og enkelte dietter som Atkins-dietten anbefaler langt høyere fettinntak, helt opp mot 80% av total energi. Hvor har du funnet disse prosentangivelsene forresten?

    For ordens skyld:
    1 g protein = 4 kcal
    1 g karbohydrat = 4 kcal
    1 g fett = 9 kcal

    H
    Honnr gitt av : STR, 27. januar 2009, 16:59
    22  Kosthold / Kosthold og Ernæring / Sticky: Bulking 12. august 2005, 16:31
    - Hva er bulking?

    Bulking = bevisst vektøkning (hos personer som driver med vekttrening). De fleste legger i bulke-begrepet at denne vektøkningen skal være forholdsvis betydelig og over en ikke altfor lang tidsperiode, f. eks. 10kg opp på 6 måneder. De fleste foretrekker imidlertid "små-bulking". Nøkkelpunkt: For å øke i vekt, må du innta flere kalorier enn du forbruker over tid.

    Formålet er selvfølgelig å øke styrken og legge på seg mer muskler. Ulempen (hvis man overdriver) er at man får en god del ekstra fett å drasse på i samme slengen, som det kan være vanskelig å kvitte seg med etterpå.

    - Hva skjer med kroppen når man legger på seg / går i overskudd av kalorier?

    Nivåene av lagringshormoner, særlig insulin, øker. Nitrogenbalansen blir mer positiv, proteinsyntesen øker, og muskelmassen øker. Samtidig øker fettinnlagringen. Man legger altså på seg både muskler og fett. Bulker man over for kort tid og/eller treningsprogrammet ikke er godt nok, blir det mye fett og lite muskler. Med et fornuftig trening og mer tålmodighet, blir det mer muskler og mindre fett.

    - Hva som kan være lurt å spise på bulk?

    Samme egentlig, bare du spiser nok til å legge på deg. Et proteininntak på 2-3g/kg kroppsvekt er passe (fra kjøtt, fisk, egg, meieriprodukter m.m.) Kildene til karbs og fett er ikke så nøye på bulk som på deff, men man må spise mer. Gode karbs-kilder på bulk kan være havregryn, brød, pasta, poteter og ris. Gode fett-kilder er tran, fet fisk, nøtter, frø og olivenolje.

    Vektøkningspulver (gainere) som mellommåltider med protein og karbs tilsatt olivenolje er et godt alternativ for de (få) som virkelig sliter med å legge på deg.

    - Et eksempel på hvordan et kosthold kan se ut på bulk

    Hvis f. eks. dette er hva du spiser i dag og som du ikke legger på deg av:

    *Måltid 1: Fire brødskiver med proteinrikt pålegg, et glass melk, et eple, tran, multivitamin
    *Måltid 2: 200g kylling, 75g ris, litt salat uten dressing
    *Måltid 3: 40g prot og 60g karbs-shake rett etter trening
    *Måltid 4: Grei porsjon karbonadedeiglasagne med salat
    *Måltid 5: Eggehviteomelett (5 eggehviter)

    ...så endrer vi f. eks. til:

    *Måltid 1: Seks brødskiver med proteinrikt pålegg, to glass melk, et eple, tran, multivitamin
    *Måltid 2: 300g kylling, 100g ris, litt salat med olivenoljedressing
    *Måltid 3: 30g prot og 50g karbs-shake 30 min før trening
    *Måltid 4: 60g prot og 100g karbs-shake rett etter trening
    *Måltid 5: To greie porsjoner karbonadedeiglasagne med salat
    *Måltid 6: Omelett (5 hele egg)
    *Måltid 7: 50g prot-shake (kasein) + 5ss olivenolje rett før leggetid

    ...og jeg lover deg at du legger på deg!!! 

    (...hvis mot formodning ikke: Spe på med enda mer olivenolje!)

    - Tips og triks for hvordan legge på seg lettere

    I prioritert rekkefølge:
    *Spis oftere og mer
    *Vektøknings-shaker med ekstra olivenolje
    *Olivenolje-dressing på salater
    *En håndfull nøtter her og der

    - Mat som kan hjelpe mot dårlig matlyst

    Veldig individuelt - man må nesten prøve seg fram! Prøv å unngå for mye kaffe og te, som kan dempe matlysten.

    - Hvordan trene under bulk? kardio?

    Bulke-perioden kan man bruke til å sprenge gamle styrkeplatåer: Man har mer energi i kroppen, og kan trene tyngre enn på deff (litt individuelt dette og, selvfølgelig). Mange sett med få reps (f. eks. styrkeløftprogram) er det mange som får bra resultater på. Det samme gjelder HST, DC og tradisjonell splitt-trening.

    Til slutt:

    Overdreven bulking er ikke bra for helsa: Betydelig forøket midjemål øker risikoen for høyt blodtrykk, høyt kolesterol, metabolsk syndrom, sukkersyke, hjerteinfarkt og hjerneslag, for å nevne noe...

    H

    PS: Diskuter gjerne generelt om bulking i denne tråden.   Smiley
    Honnr gitt av : TURTLE~, 21. januar 2009, 16:06
    23  Trening / Skader og Smerter / Sticky: Knesmerter? Les her... 19. oktober 2005, 14:35
    Knesmerter kan ha mange årsaker. Knærne er store ledd som utsettes for store belastninger. I kneleddet finnes ben og brusk, dessuten leddhinner, menisker, leddbånd og slimposer. Rundt kneleddet er det dessuten sener og muskler. Alle disse strukturene kan gi opphav til smerter i kneet.

    Forekomst
    Forekomsten av knesmerter er økende, noe som kan ha sammenheng med flere idrettsskader (håndball, fotball, alpint) og ensidig belastning.
    I en undersøkelse oppga 30% av alle kvinner og 25% av alle menn at de hadde hatt knesmerter i løpet av de siste 12 måneder.
    80% av alle barn i ungdomsskolen har hatt knesmerter, og 15% av dem søker lege for det.
    Eldre kvinner har oftere knesmerter enn eldre menn.
    I allmennpraksis klager 1-2% av pasientene over knesmerter.

    Hvordan oppstår knesmerter?
    Overbelastninger kan føre til senebetennelser, betennelser i senefester og slimposer. Også ben og brusk kan overbelastes.
    Slitasjeforandringer kan føre til forkalkninger i benet og betennelser i brusk og ben.
    Giktsykdommer kan ødelegge selve leddstrukturene: leddhinner, ben og brusk.
    Skader i form av leddbåndsskader, meniskskader og brudd er også vanlig

    Hva kan årsaken være?

    Vanlige årsaker til generelle knesmerter:

    Slitasjegikt (gonartrose)
    Forekommer helst hos eldre eller hos personer som har hatt en alvorlig kneskade tidligere.
    Tilstanden gir smerter i kneet ved og etter belastning. Startsmerter kan være fremtredende, hvilesmerter og nattlige smerter foreligger ved langtkommen sykdom.

    Slitasje i kneskjell (patellofemoral artrose)
    Er vanlig ved alder over 40 år.
    Tilstanden gir smerter fortil i kneet som fremprovoseres ved gange oppover og nedover bakker, samt ved å sitte med kneet bøyd.

    Kneleddsbetennelse (artritt)
    Kan skyldes en lang rekke forskjellige underliggende sykdommer.
    Det oppstår smerter, hevelse, økt varme og nedsatt bevegelighet i leddet.

    Betennelse i brusk og ben (osteokondritt)
    En beinbit kan løsne fra leddflaten og danner et fritt legeme i leddhulen som kan kile seg fast.
    Pasientene er vanligvis mellom 15 og 20 år.
    Typisk har det vært en eller flere tidligere skader mot leddet. Du kan oppleve låsning av leddet, knesmerter, sviktfølelse, hevelse.

    Fremre korsbåndskade
    Alvorlig kneskade som ofte oppstår ved at kneet roterer mens foten står i ro. Ofte hos idrettsutøvere.
    Gir smerte og sviktfølelse i kneet.

    Bakre korsbåndskade
    Alvorlig kneskade som ofte oppstår ved at kneet roterer mens foten står i ro. Ofte hos idrettsutøvere.
    Gir smerte og sviktfølelse i kneet.

    Skade av ytre sideleddbånd
    Kneskade som ofte oppstår ved at leggen bøyes innover, og yttersiden av kneleddet settes på strekk. Ofte hos idrettsutøvere.
    Gir smerte og sviktfølelse i kneet.

    Skade av indre sideleddbånd
    Kneskade som oppstår ved at leggen bøyes utover og innsiden av kneleddet settes på strekk. Ofte hos idrettsutøvere.
    Gir smerte og sviktfølelse i kneet.

    Vanlige årsaker til smerter i fremre del av kneet

    Betennelse i kneskål-senen (patellartendinitt)
    Relativt vanlig hos idrettsfolk, spesielt i idretter der hopping er vanlig, som friidrett, fotball, basketball, volleyball og alpint.
    Gradvis tiltakende smerter lokalisert til nedre del av kneskålen. Blir verre ved fysisk aktivitet, gange opp trapp, oppreising fra stol og huksitting. Ubehaget forsvinner i hvile.

    Smerter i kneskål/lårbein (patellofemoralt smertesyndrom)
    Meget vanlig tilstand, spesielt blant idrettsaktiv ungdom og mosjonsjoggere i 40-årsalderen.
    Tilstanden er karakterisert ved fremre knesmerter, stivhet, låsningstendens og sviktfølelse. Smertene er verst ved gange opp og ned trapper og bakker, ved huksitting og ved oppreisning etter langvarig sitting (kinosyndrom).

    Slimposebetennelser (knebursitt)
    Betennelse i slimpose (bursitt) på forsiden av eller nedenfor kneskålen.
    Årsaken er ofte langvarig knestående arbeid, som pussing eller skuring av gulv, eller eventuelt en skade.
    Det foreligger hevelse, ømhet, varme og rødhet foran eller nedenfor kneskålen. Bøyningsevnen til kneet er nedsatt grunnet smerter.

    Schlatters sykdom
    Opptrer i 10-15 årsalderen, oftest hos gutter. Er en irritasjon, lett betennelse, ved festet for knesenen på leggbeinet.
    Smertefullt etter at barnet har vært i fysisk aktivitet, f.eks. etter fotballspill. Senefestet er ømt og hovent.

    Sinding Larsens sykdom
    Opptrer gjerne før 10-årsalderen, oftest hos gutter. Er en irritasjon, lett betennelse, ved festet for knesenen på kneskåle.n
    Smertefullt etter at barnet har vært i fysisk aktivitet, f.eks. etter fotballspill. Senefestet er ømt.

    Vanlige årsaker til smerter på sidene eller bak i kneet

    Meniskskader
    Skade av menisken hos unge disponerer for meniskslitasje i voksen alder, oftest 30-50 år.
    En meniskskade gir akutte eller raskt innsettende smerter, sviktfølelse i kneet, tendens til låsninger og hevelse i kneet.

    Senebetennelse i anserinus-senen
    Forekommer hyppigst hos middelaldrende og eldre, men opptrer også hos idrettsfolk.
    Ofte en skade eller uvant langvarig belastning som er foranledningen til plagene.
    Det oppstår raskt eller akutt, intense verkende smerter baktil og på innsiden av kneet. Det er ømt å ta på og noen ganger hovent.

    Langdistansekne
    Betennelse i sene/slimpose ved utsiden av kneleddet på lårbeinet.
    Tilstanden er vanligst hos langdistanseløpere og gir smerter på utsiden av kneleddet etter kort tids løping.

    Senebetennelse i popliteusenen
    Årsaken er usikker, men kan muligens skyldes at foten er rotert utover (hyperpronert) ved løping.
    Tilstanden gir bakre knesmerter og ømhet over senen på utsiden av leddet.

    Utposning i knehasen (Baker cyste)
    Forstørret slimpose (bursa) baktil i kneleddet. Kan hovne opp ved betennelser i selve kneleddet.
    Dersom cysten sprekker, kan det gir plutselige sterke smerter i knehasen.

    Isjias og hoftesykdommer kan også føre til knesmerter

    Hva kan du gjøre selv?
    *Avlasting er som regel nødvendig. Du bør skåne kneet mot belastning hvis det er smertefullt. Ofte er det nok til at plagene går tilbake av seg selv.
    *Du kan likevel drive med quadricepsøvelser, det vil si du strammer lårmuskelen mange ganger om dagen uten å bøye kneet.
    *Du kan eventuelt ta et mildt smertestillende middel, f.eks. ibuprofen eller paracetamol.
    *Vektreduksjon kan være gunstig hvis du er overvektig.
    *Vurder om du bør skifte treningssko.

    Når bør du søke lege?
    *Ved akutte skader som nokså umiddelbart gir sterke knesmerter, bør du til snarlig legeundersøkelse.
    *Mildere og mer langtrukne knesmerter bør undersøkes av lege.

    Hva gjør legen?

    Sykehistorien
    Spørsmål legen kan stille deg etter kneskade:
    *Når skjedde uhellet?
    *Hvor gjør det vondt?
    *Hvordan skjedde uhellet?
    *I hvilken stilling sto kneet og hvordan ble det vridd?
    *Var det en kontaktskade? Hvordan?
    *Har du hatt hevelse i kneet? Hvor raskt kom hevelsen?
    *Følte eller hørte du et smell da skaden skjedde?
    *Har kneet låst seg? (Du klarer ikke å strekke ut i kneleddet)
    *Er det vanskelig å sitte på huk?

    Spørsmål legen kan stille deg hvis det ikke har vært en kneskade:
    *Hvor lenge har du hatt plagene?
    *Hvor gjør det vondt?
    *Har du knestående arbeid?
    *Driver du med aktiviteter som belaster kneet ekstra?
    Eks. jogging, vektløfting, sykling etc.
    *Er det vanskelig å gå opp og ned trapper?
    *Er det vanskelig å hoppe?
    *Forekommer smertene hos et barn etter at det har vært i fysisk aktivitet?
    *Forsvinner smertene i hvile
    *Har du smerter i andre ledd enn i kneet?
    *Er det noen i slekten din som har revmatiske sykdommer (leddgikt)?
    *Har du selv hatt revmatiske sykdommer eller andre sykdommer?

    Legeundersøkelsen

    *Kneleddsundersøkelsen kan bestå av inspeksjon, klemming på strukturer rundt leddet, tester på kraft og bevegelighet, tester for påvisning av korsbåndskader, meniskskader, andre leddbåndskader.
    *Noen ganger er det aktuelt for legen å tappe ut leddvæske - ved sterk hevelse eller ved behov for å undersøke leddvæsken.

    Andre undersøkelser
    *Ved mistanke om underliggende sykdom er det aktuelt å ta blodprøver.
    *Røntgen, CT, MR og eventuelt artroskopi er aktuelle undersøkelser ved utredning av skader i kneet.

    Henvisning til spesialist eller sykehus
    Ved skader er det som regel aktuelt å henvise deg til sykehuset for bildeundersøkelser og eventuell vurdering av ortoped (beinkirurg).
    Belastningslidelser kan i de fleste tilfeller håndteres av fastlegen.

    H

    Ref: www.NHI.no
    Honnr gitt av : Geir M, 29. oktober 2008, 01:30
    24  Helse & Velvære / Helse og Livsstil / Sticky: Helseskader ved røyking 28. oktober 2005, 21:26
    Hørt det før ja, hehe...skader ikke å gjenta: Wink

    Helseskader ved røyking

    *I Norge er det hvert år omkring 7 500 dødsfall som skyldes røyking. Det dør over dobbelt så mange nordmenn av tobakksskader som av narkotika, alkohol, mord, selvmord, branner, aids og trafikkulykker til sammen.

    *Hvert år dør det mellom 350 og 550 nordmenn på grunn av passiv røyking.

    *På verdensbasis dør det årlig over 3 millioner mennesker på grunn av tobakksbruk. Antallet tobakksofre øker dramatisk. Om 20-30 år vil det årlig dø 10 millioner mennesker som følge av røyking. 70 prosent av disse vil være fra utviklingsland. Det er i disse landene tobakksbruken øker mest.

    *Hjerte- og karsykdommer, kreft og luftveissykdommer er de viktigste dødsårsaker ved røyking. I dag får stadig flere kvinner den dødelige diagnosen lungekreft.

    *Tobakksrøyk består av en kompleks blanding av mer enn 4 000 forskjellige kjemiske stoffer. Minst 40 av disse stoffene er kjent for å være kreftfremkallende.

    *Beregninger viser at livslengden i gjennomsnitt forkortes med 7-10 minutter for hver sigarett som røykes.

    *Røyking fører til økt hyppighet av luftveisinfeksjoner, tungpustethet og hoste.

    *Røyking under svangerskapet øker risikoen for spontanabort, komplikasjoner i svangerskapet, dødfødsler og for tidlig fødsel. Barn av røykende mødre har gjennomsnittlig lavere fødselsvekt, større risiko for krybbedød og økt risiko for å utvikle astma og allergi.

    *Passiv røyking er spesielt farlig for barn. Forekomsten av luftveisinfeksjoner, astma og kroniske lungelidelser øker. Det er anslått at 17 prosent av lungekrefttilfellene blant ikke-røykere skyldes passiv røyking i barndom og ungdom.

    *Røyking gir økt rynkedannelse i huden, nedsatt lukt- og smaksevne, misfarging av tenner, vond lukt av hår og hud, samt dårlig ånde.

    *Røyking påvirker kjønnshormonene og menstruasjonens rytme. Evnen til å bli befruktet reduseres. For kvinner kan hormonendringene gi seg utslag i mannlig behåring, grovere røst og en fettfordeling som gir en mer mannlig "epleformet" kroppsfasong. Dette utgjør en risikofaktor for utvikling av hjerte- og karsykdommer.

    *Kvinner som røyker kommer tidligere i overgangsalderen enn ikke-røykere. For menn kan røyking føre til impotens.

    H
    Honnr gitt av : Mr Melk, 24. oktober 2008, 01:16
    25  Trening / Forum for nybegynnere / Sticky: Trenings-ABC for nybegynnere m/begreper 10. februar 2005, 00:32
    Innen treningslære er det mye nytt og mange begreper for en nybegynner å sette seg inn i. Kjennskap til disse begrepene samt helt grunnleggende treningslære er en forutsetning for å kunne forstå innholdet i mange av postene på dette forumet. Her kommer derfor en kort (og forenklet) innføring i det helt grunnleggende når det gjelder vekttrening, samt forklaring av en del viktige begreper:

    Grunnleggende om muskler og vekttrening

    Vi skiller mellom glatt muskulatur (som vi f. eks. har i tarm og blodårer) og såkalt tverrstripet muskulatur, som er den muskulaturen vi trener opp med vekttrening. Kroppen har mange muskler, faktisk flere hundre. En muskel er en kroppsstruktur som kjennetegnes av at den har evne til å forkorte seg. En muskel springer ut fra en knokkel og fester i en annen knokkel, og fører knoklene nærmere hverandre. Dette kan skje fordi det er et ledd mellom knoklene, som muskelen virker på. For eksempel springer bicepsen ut fra overarmsbeinet og fester på underarmsbeinet, og virker over albuleddet slik at albuleddet bøyes og hånden nærmer seg skulderen.

    Litt mer avansert: En muskel består av en fascie og mange bunter med muskelfibre. Fascien ligger rundt muskelen og beskytter denne og gir den form. Det er muskelfibrene som trekker seg sammen når du bruker muskelen, og dette skjer ved at små aktin- og myosintråder, som er hovedbestanddelen i muskelfibrene (= "proteinet" i muskelen), trekker i hverandre. For at dette skal skje, må det sendes signal fra nervesystemet. Dette skjer gjennom en nervecelle som kalles motorisk nervecelle. En motorisk nervecelle går til mange muskelfibre og får dem til å trekke seg sammen samtidig. En motorisk nervecelle og deres muskelfibre kalles en motorisk enhet.

    Det finnes flere typer muskelfibre:
    *Type 1-fibre, som er utholdende eller "røde" muskelfibre.
    *Type 2 (a og b)-fibre, som er eksplosive eller "hvite" muskelfibre.
    Hver muskel inneholder begge typer fibre. Type 1-fibre trenes ved utholdenhetstrening som løping, sykling, svømming osv. Type 2-fibrene trenes med styrketrening, som gjør disse fibrene og muskelen som helhet større.

    Når du trener med vekter, påfører du muskelen "småskader" (mikrotrauma). Dette er et signal til kroppen om å reparere disse "småskadene", og denne reparasjonen gjør muskelen større. For at dette skal skje, må kroppen og dermed musklene få tilført nok mat, spesielt viktig er det med nok protein. Proteinet i maten består av aminosyrer, og aminosyrene taes opp av musklene og bygger opp muskelfibrene igjen og gjør dem enda større. Mesteparten av muskelveksten er gjort unna de første 48 timene etter en økt. For mer informasjon om mat, protein, karbohydrat og fett, les om dette i sticky under "Kosthold og ernæring"-forumet.

    For at muskelen skal vokse, trengs altså:
    *Signal til muskelen om å vokse - trening med vekter
    *Byggesteiner for å vokse - mat/protein
    *Tilstrekkelig hvile og søvn

    Det er viktig å øke vektene og/eller antall repetisjoner jevnlig for at musklene skal fortsette å vokse. Dette kalles progresjon. Det er også viktig å gjøre forandringer i treningsprogrammet hvis du ikke har framgang. Dette kalles variasjon. Det er dessuten viktig å ikke pøse på med altfor mange harde økter, øvelser og sett. Da kan du bli overtrent, som er kroppens måte å si ifra om at "nok er nok" på.

    Forklaring av en del begreper innen vekttrening og trening generelt

    *2-1-2 o.l. - en måte å skrive opp antall treningsdager og treningsfrie dager i en splitt, vanligvis over en uke. 2-1-2 betyr en 4-splitt med trening dag 1 og 2, fri dag 3, trening dag 4 og 5 (og underforstått fri dag 6 og 7. Mer korrekt skrivemåte: 2-1-2-2).

    *Atrofi - skrumping av muskel. Dette inntreffer hos trente fra ca. 2-3 ukers treningsfri. 7-12 dagers treningsfri er imidlertid bare bra å ta innimellom, og gir ikke atrofi.

    *Bulking - betyr å øke fettprosent, gjennom å innta flere kalorier enn du forbrenner over tid. Dette fører vanligvis til vektopppgang og bredere midje, samt mindre markerte muskler. Samtidig blir du sterkere. Å gå rundt med altfor høy fettprosent over lengre tid er imidertid helseskadelig.

    *Cardio = kardiovaskulær trening - trening av hjerte, kretsløp og lungefunksjon, f. eks. løping, svømming, skigåing. Cardio av lav til middels intensitet ar effektiv fettforbrenningstrening, mens cardio av middels til høy intensitet er effektiv utholdenhetstrening. To hovedtyper: Langkjøring og intervalltrening.

    *Compound-øvelse = basisøvelse = flerleddsøvelse - altså en øvelse hvor du bruker muskler over flere ledd, og derfor aktiverer mange muskler. Dette er de mest effektive øvelsene for muskelvekst. Benkpress f. eks. er en slik øvelse, som fører til bevegelse i både skulder- og albuleddet, og som aktiverer både bryst, skuldre og triceps. Andre basisøvelser er knebøy, markløft, nedtrekk, chins, skulderpress, dips. Basér treningsprogrammet hovedsakelig på slike øvelser!

    *Deffing - betyr å redusere fettprosent, gjennom å forbrenne flere kalorier enn du spiser over tid. Dette fører vanligvis til vektnedgang og slankere midje, samt mer markerte muskler.

    *DOMS = Delayed Onset Muscular Soreness = muskelstølhet, en form for smerte/stivhet i musklene som du vanligvis har fra 1 til 3-4 dager etter en hard treningsøkt.

    *Drop-sett - du tar først et visst antall repetisjoner på en gitt vekt, f. eks. 50kg. Uten nevneverdig pause tar du så av noen kg slik at det f. eks. bare er 40kg på stanga, og tar noen reps til osv. Intensitetsøkende teknikk som ikke er egnet for nybegynnere.

    *Eksentrisk fase = negativ fase = løfte (senke) en vekt mens muskelen forlenges, f. eks. i benkpress: Holde igjen stanga mens den er på vei ned mot brystet. Du bruker akkurat samme muskler som i konsentrisk fase.

    *Failure - ta så mange repetisjoner i et sett at du ikke klarer én repetisjon til, og så prøve på denne siste repetisjonen som du ikke klarer.

    *Forced reps - når du har tatt et sett til total utmattelse (failure) og får "hjelp" på ytterligere repetisjoner.

    *Giant-sett - fire forskjellige øvelser på samme muskelgruppe etter hverandre uten pause.

    *Hypertrofi - det samme som muskelvekst. Prosessen som fører til hypertrofi kalles proteinsyntese, som betyr å "sette sammen protein", dvs. muskelprotein.

    *Intervalltrening - cardio hvor du veksler mellom høy (ofte ekstremt høy) og lav intensitet, f. eks. 4-5 vekslinger mellom sprint og lett jogg i til sammen 15 minutter. Dette er den mest effektive formen for utholdenhetstrening.

    *Isolasjonsøvelse = enleddsøvelse - altså en øvelse som kun går over et enkelt ledd, og ofte kun aktiverer en muskel. Eksempler: bicepscurl, franskpress, sidehev, flyes, kneekstensjon og lårcurl. Du trenger ikke så mange av disse øvelsene, iallfall ikke i starten. Bruk heller flere basisøvelser!

    *Kalori - egentlig kilokalori (=kcal) - et begrep som brukes om energiinnhold i f. eks. mat. 1 kcal er den energien som skal til for å varme opp 1 kg vann med 1 grad Celcius.

    *Ketose - tilstand kroppen kommer i etter et par dager uten særlig inntak av karbohydrater. Glykogenlagrene vil være tømt, blodsukkeret lavere enn vanlig, fettforbrenningen vil være på topp og organene i kroppen vil bruke såkalte ketonlegemer (fettnedbrytingsprodukt) som energi istedenfor glukose, derav navnet ketose.

    *Konsentrisk fase = positiv fase = løfte en vekt mens muskelen trekker seg sammen, f. eks. i benkpress: Presse stanga opp fra brystet.

    *Kontraksjon - muskelen trekker seg sammen/blir kortere

    *Langkjøring - cardio hvor du holder samme intensitet over en lengre tidsperiode, f. eks. løping i samme tempo i 30 minutter. Formålet kan være bedre utholdenhet (høy intensitet/høyt tempo) og/eller fettforbrenning (lavere intensitet/lavere tempo).

    *Mikrotrauma - den "skaden" du påfører muskelen under trening som et signal for å få muskelen til å reparere seg og vokse.

    *Motorisk enhet - en motorisk nerve og dens tilhørende muskelfibre. Når det går signal gjennom nerven, vil alle muskelfibrene i den motoriske enheten trekke seg sammen samtidig.

    *Overtrening - Det som skjer med kroppen hvis du trener for hardt, spiser for dårlig og/eller hviler for lite: Motivasjonen daler, kroppen kjennes i ulage, og aller viktigst: Resultatene uteblir.

    *Pump - Når du har trent en muskel, f. eks. biceps med bicepscurl, får du av og til i minuttene etterpå følelsen av at muskelen "eser ut"/sprenger/kjennes større. Dette kommer av at muskelen er fylt med blod, og kallse pump. Pump har ingenting med hypertrofi/muskelvekst å gjøre, og er ikke viktig for at muskelen skal vokse seg større.

    *Pyramide - start med "lette" vekter og bygg deg oppover (i kg) mot max, for så å gå samme veien tilbake. Det finnes mange måter å gjøre dette på.

    *Repetisjon - å senke og heve vekten (tilbake til utgangspunktet) én gang.

    *Restitusjon - det samme som hvile, dvs. tiden mellom øktene der musklene og nervesystemet reparerer seg og bygger seg sterkere. Hard trening krever lang restitusjonstid, lett trening trenger ikke så lang restitusjonstid.

    *Rippet - "ribba for fett", dvs. ha en svært lav fettprosent for å få fram detaljer i muskulaturen, som en kroppsbygger under en konkurranse.

    *RP-sett = RestPause-sett - du tar et visst antall reps på en gitt vekt, f, eks. 50kg, gjerne til failure. Så tar du en kort pause på f. eks. 20 sek og tyner ut noen reps til, ny pause på 20 sek og et par reps til.

    *RM = Repetition Maximum. Det står alltid et tall foran RM, f. eks. 8RM, som betyr den vekten du akkurat klarer åtte repetisjoner med (failer på den niende). Greier du akkurat åtte repetisjoner med 80kg i en øvelse, er din 8RM i den øvelsen dermed 80kg. Hvis du akkurat greier en eneste repetisjon på 100kg ("maxløft"), er 100kg din 1RM i den øvelsen.

    *Sett - Flere repetisjoner etter hverandre. Tar du 10 repetisjoner etter hverandre, har du tatt 1 sett med 10 repetisjoner, som benevnes 1*10.

    *Splitt - betyr å dele (splitte) kroppen i ulike muskelgrupper som trenes på hver sine dager, vanligvis slik at hele kroppen trenes igjennom i løpet av en uke. Eksempel på en 3-splitt: Mandag - rygg og biceps. Onsdag - bryst, skuldre og triceps. Fredag - bein og mage.

    *Statisk fase = isometrisk fase = holde vekten helt i ro i en tung posisjon.

    *Supersett - en intensitetsøkende teknikk der man trener et sett av to øvelser rett etter hverandre uten pause, f. eks. rett fra benkpress 1*10 til chins 1*10. Ikke for nybegynnere.

    *Tri-sett - tre forskjellige øvelser på samme muskelgruppe etter hverandre uten pause.

    *Widowmaker - en måte å trene knebøy på (kreditert Doggcrapp/DC), og man gjør slik: Finn en vekt som du maksimalt greier 12-13 repetisjoner med uten pause. Når du har tatt 12-13 reps, legger du ikke fra deg stanga, men står med den på skuldrene og puster dypt noen ganger, tar 2-3 reps til, puster, tar 1-2-3 reps til, helt til du kommer til 20 reps. Resultatet over tid: Treningsviljestyrke og lår av stål.

    Vil redigere denne stickyen fortløpende. Send gjerne forslag til meg via PM hvis det er forklaringer eller begreper dere savner. HITman
    Honnr gitt av : SaiKoPaTT, 01. oktober 2008, 20:38
    26  Trening / Forum for nybegynnere / SV: Sticky: Trenings-ABC for nybegynnere m/begreper 10. juli 2005, 13:00
    Hva med å sortere de alfabetisk?

    Godt forslag.  Smiley Skal gjøre det, så blir det mer oversiktlig.

    H

    Edit: Det er gjort! Vi ser starten på et skikkelig treningsleksikon, så det er bare å komme med flere forslag til ord/begreper som dere vil ha inn i leksikonet.  Smiley
    Honnr gitt av : gewgwefwed31d31d, 05. juli 2008, 21:16
    27  Trening / Kroppsbygging og Fitness / Sticky: Overtrening 11. desember 2005, 18:54
    Overtrening

    Er mange som lager tråder på "om dette eller dette programmet vil føre til overtrening". Her har jeg problematisert overtreningsbegrepet, slik jeg oppfatter det:

    Stuart McRobert, forfatter av bøkene Brawn og Beyond Brawn, som har hjulpet svært mange overtrente og frustrerte mennesker verden over med å legge på seg muskelmasse, har uttalt følgende: "If every bodybuilder in the world was to add an extra two days of rest between workouts, there would be a lot more muscle in the world within weeks."

    Begrepet "overtrening" blir både brukt og misbrukt i mange sammenhenger, og burde egentlig vært kalt for noe helt annet (f. eks. "kronisk katabolt treningsresponssyndrom"), da det syndromet som de vi kaller overtrening faktisk er, kan ha svært ulike årsaker:

    *"Underspising"
    *Lite søvn
    *Mye stress, f. eks. krevende jobb og barnepass
    *Dårlig (konstitusjonell/genetisk) restitusjonsevne
    *Motivasjonssvikt
    *For høyt volum og/eller for høy intensitet i treningen over for lang tid

    Alle disse faktorene virker sammen og påvirker hverandre, og det er av og til vanskelig å si "hva som kommer først". Spiser man f. eks. for lite (protein, kalorier), kan løsningen være å spise mer uten nødvendigvis å redusere på treningen for å få ny framgang, men det er ingen tvil om at det også ofte vil hjelpe å redusere på treningsmengden. (Det er tross alt grunner til at f. eks. Dante/Doggcrapp anbefaler kun 1 arbeidssett per muskelgruppe per økt for best resultater - ikke 20!)

    Det syndromet som går under navnet "overtrening" indikerer at kroppen er i en katabol/muskelnedbrytende fase istedenfor i en anabol/muskeloppbyggende fase. Det er en skjevbalanse mellom treningsmengde/intensitet på den ene siden og kosthold, hvile og søvn og "stressfaktorer" på den andre siden, som over tid kan føre til flere av disse symptomene på overtrening:

    *Dårlig framgang/stagnasjon/tilbakegang: Vekter som før var lette, kjennes tunge ut.
    *Det blir mindre lystbetont å trene.
    *Du føler deg generelt sliten og utmattet.
    *Humørendringer, ofte til det mer irritable.
    *Smerter og verking i ledd og senefester.
    *Økt søvnbehov og/eller redusert søvnkvalitet.
    *Dårlig matlyst.
    *Nedsatt immunforsvar, økt hyppighet av infeksjoner som forkjølelse, influensa, halsbetennelser m. m.
    *Parakliniske parametre: Økt blodtrykk og puls, økt kortisolutskillelse (= tegn på kroppslig stress/sympatikusaktivering).


    "Behandling": Treningsfri, gjerne flere uker, starte rolig og med lav belastning på nytt program. Det nye programmet bør være bedre tilpasset ditt faktiske matinntak, muligheter for ordentlig hvile og søvn og hverdagslige "stressfaktorer". Hvis du ikke kan optimalisere alt dette, bør du søke å redusere treningsvolumet og/eller intensiteten.  

    NB! Husk at manglende framgang også kan skyldes mangel på variasjon i treningen (viktig å tenke på hvis du ikke føler deg overtrent/ikke har flere av de ovenfor nevnte symptomene!) Et periodisert treningsprogram kan da være en god løsning.  

    H
    Honnr gitt av : Lerg, 19. juni 2008, 17:27
    28  Trening / Skader og Smerter / Sticky : Skuldersmerter? Les her... 06. oktober 2005, 13:31
    Her er en fin oversikt over utredning og behandling av skuldersmerter:

    Generelt
    Med skuldersmerter menes smerter utgående fra strukturer i og omkring selve skulderleddet, eller leddet mellom krageben og skulder (AC-leddet)
    Dette er svært utbredte plager. I en vanlig allmennpraksis ser allmennlegen ca 40-50 pasienter årlig med skulderlidelse
    ¼ av eldre mennesker har vondt i skulderen mer eller mindre hele tiden

    Hva er smertemekanismene?
    Skulderleddet er et komplisert ledd hvor bevegelser kan foregå i alle retninger. Leddet omgis av leddkapsel, av leddbånd og mange sener. Til sammen utgjør dette en kappe rundt skulderen som er viktig både som støtte for leddet og for normal funksjon og bevegelighet

    I tillegg finnes også en rekke slimposer som skal sikre at senene glir smidig i forhold til hverandre. Ved skuldersmerter kan det være sykdom i selve leddet, det kan være betennelser i sener eller leddkapsel, og det kan være slimposebetennelser

    De aller fleste tilfeller av skuldersmerter skyldes overbelastning eller feilbelastning. Vanligst er senebetennelser, som vi regner står for 75% av alle tilfeller med skuldersmerter.

    Hva kan årsaken være?

    Vanlige årsaker

    Senebetennelse (tendinose)
    Utgjør 75% av alle skulderlidelser og ca 4 av 5 skyldes betennelse i supraspinatussenen
    Gir smerter i skulderen som forverres når du utfører bevegelser som belaster senen

    Akutt slimposebetennelse (bursitt)
    Utgjør ca 3% av alle skulderlidelser og kan forekomme sammen med senebetennelse
    Akutt bursitt i skulderen starter ofte med akutt innsettende smerter som kan frata deg nattesøvnen. Tilstanden gir smerter ved de fleste bevegelser

    Kronisk slimposebetennelse (bursitt)
    Utgjør vel 10% av alle skulderlidelser
    Ofte et langvarig forløp der bestemte bevegelser og belastninger forsterker smertene

    Leddkapselbetennelse (kapsulitt, "frozen shoulder")
    Utgjør ca 10% av alle skulderlidelser og halvparten skyldes en tidligere skade
    Tilstanden er karakterisert ved smerter og nedsatt aktiv og passiv bevegelighet, skulderstivhet ("frozen shoulder")

    Skader ved idrett eller fall
    Kan gi blødninger i og rundt senene, noe som i sin tur kan forårsake betennelsesreaksjoner
    Det er viktig å utelukke bruddskader

    Smerter som følge av gjentatte episoder med skulderen ute av ledd (skulderluksasjon)
    Skyldes skader på ledd og leddbånd

    Sjeldnere årsaker
    AC-ledd overbelastning
    Skyldes ofte en skade som kan gi slakke leddbånd, betennelsesreaksjon, slitasjeforandringer på sikt
    Tilstanden er karakterisert ved smerter over AC-leddet og smerter som går opp i nakken

    Seneavrivning (rotatorcuffsyndrom)
    Etter gjentatte skader på supraspinatussenen kan det oppstå smårifter, slitasjeforandringer og til sist hel avrivning av senen (ruptur)
    Pasienten er ofte over 40 år og kan berette om gjentatte skader eller belastninger. Du kan tidligere være behandlet med lokale kortisonsprøyter
    Tilstanden behandles som en senebetennelse, ved manglende bedring vurderes operasjon

    Nerveinnklemming
    En nerve (n. suprascapularis) kan komme i klem ved skulderleddet. Forekommer helst hos idrettsutøvere, f.eks. volleyballspillere, svømmere, kastere, tennisspillere
    Gir nedsatt kraft ved visse bevegelser og smerter baktil i skulderen
    Behandlingen er avlastning og opptrening med øvelser du instrueres i. Dersom ingen effekt i løpet av 6-12 måneder, vurderes operasjon

    Revmatisk sykdom
    F.eks. leddgikt eller polymyalgia reumatika

    Andre sjeldne årsaker
    F.eks. infeksjon, svulst, blodkreft

    Hva kan du gjøre selv?
    De fleste skulderlidelser blir bra av seg selv med tiden, dog kan det ta både måneder og år.
    Plages du med den ene eller begge skuldrene, kan du begrense plagene ved å gjøre følgende:
    *Unngå ensidig arbeid, se om du kan bedre arbeidsstillingen din
    *Ta pauser
    *Utfør øvelser etter instruksjon fra lege eller fysioterapeut
    *I mange tilfeller bør bedriftslegen orienteres om tilstanden

    Når bør du søke lege?
    *Ved sterke smerter
    *Ved vedvarende plager
    *Ved skader mot skulderen og etterfølgende smerter

    Hva gjør legen?

    Sykehistorien
    Spørsmål du kan stille legen:
    *Hvor lenge har du hatt plagene?
    *Hvordan startet det hele?
    *Har du vært utsatt for skulderskade? Hva skjedde?
    *Har du et arbeid eller driver du med aktiviteter som er belastende for skulderen?
    *Kan du beskrive nøyaktig hvor smertene er?
    *Stråler smerten ut i armen? Hvor?
    *Er smertene tilstede i hvile? Om natten?
    *Kan du angi hvilke bevegelser i skulderen som utløser smerter?
    *Kan du angi hvilke belastninger på skulderen som utløser smerter?
    *Har skulderen noen gang vært ute av ledd?
    *Hvilke konsekvenser har skulderplagene for din arbeidssituasjon eller andre daglige aktiviteter?

    Legeundersøkelsen
    Legen vil foreta en grundig skulderundersøkelse:
    *Se etter skjevheter eller andre synlige forandringer
    *Kjenne på skulderen for å finne hvor smertene sitter
    *Utføre ulike tester med passive og aktive bevegelser, og teste om bestemte belastninger utløser smerte eller om muskulaturen er svekket
    *Det kan hende at legen setter en sprøyte med lokalbedøvelse for å få bekreftet årsaken til lidelsen (forsvinner smertene etter bedøvelsen?)

    Andre undersøkelser
    *Blodprøver og røntgen gir vanligvis lite tilleggsinformasjon ved skuldersmerter, men i noen tilfeller kan MR være til nytte
    *Ved mistanke om revmatisk lidelse tas blodsenkning
    *Henvisning til spesialist eller sykehus
    *De fleste behandles av allmennlege og eventuelt fysioterapeut, men i noen tilfeller kan henvisning til spesialist være nødvendig


    H

    Ref: www.NHI.no
    Honnr gitt av : Prodigy92, 03. mai 2008, 13:17
    29  Kosthold / Kosthold og Ernæring / Sticky: Egg usunt på grunn av kolesterolet? Les her... 07. juni 2005, 22:23
    Det dukker stadig opp tråder under "Kosthold og ernæring" som dreier seg om en seiglivet myte, nemlig at "eggeplomme skal være skadelig fordi den inneholder mye kolesterol". Lager derfor en liten sticky med diskusjon og dokumentasjon i forhold til denne myten, som denne påstanden faktisk ser ut til å være:

    Oppfatningen mange har om at eggeplomme kan være skadelig for kolsesterol, hjerte og kar finnes det ikke vitenskapelig hold for, snarere tvert imot. Selv om eggeplomme inneholder mye kolesterol (1300mg/100g), fører ikke dette til økte kolesterolnivåer i blodet, dette er vist gjentatte ganger i kliniske studier (tre av dem er referert nedenfor). Kroppen regulerer kolesterolbalansen selv i et veldig finstemt system: Kroppens egenproduksjon av (skadelig) LDL-kolesterol nedreguleres ved høyt kolesterolinntak, og overskuddskolesterol omdannes og skilles ut av kroppen.

    Egg er tvert imot et veldig sunt næringsemne, med høykvalitets protein (biologisk verdi på 100), mye sunt umettet fett i eggeplommen, samt vitaminer og mineraler:

    Eggeplomme inneholder/100g:

    Protein 16,5g
    Karbs 0
    Mettet fett 8,4g
    Enumettet fett 13,5g
    Flerumettet fett 3,5g
    Kolesterol 1300mg
    Mye fettløselige vitaminer: vit A (retinol) 400mg, vit D 4ug
    Kalsium 140mg, jern 5,5mg, en rekke sporstoffer++

    Eggehvite = stort sett 10g protein/100g


    Et inntak av egg på opptil 3-4 om dagen påvirker helt sikkert ikke blodets kolesterolverdier (dette gjelder også hjertesyke, de trenger heller ikke å være redde for egg!), og det er heller ikke noe som tyder på at et høyere inntak av egg skal være skadelig, selv om man heller ikke bør overdrive det - et variert kosthold med varierte proteinkilder (fra egg, kjøtt, fisk, magre meieriprodukter, soya etc.) vil de fleste være enige om er det beste.

    WHOs anbefaling om max døgnlig kolesterolinntak på 300mg har ikke vitenskapelig fundament, og har gått ut på dato. Her er tre studieabstracts som klart viser dette (det finnes mange, mange flere!):


    Am J Clin Nutr. 1982 Oct;36(4):617-25. Related Articles, Links 


    Eggs, serum cholesterol, and coronary heart disease.

    Dawber TR, Nickerson RJ, Brand FN, Pool J.

    The Framingham Study has investigated the effect of host and environmental factors on the development of coronary heart disease since 1949. Serum cholesterol level was determined to the one of the risk factors for coronary heart disease. The nutrient intake, in a subsample of the study population, was determined in 1957. A review of this material has permitted an estimate of egg consumption on each of 912 subjects. The serum cholesterol distribution curves of the subjects according to tertile of egg intake were almost identical, and no relationship between egg intake and coronary heart disease incidence was found. It is concluded that within the range of egg intake of this population differences in egg consumption were unrelated to blood cholesterol level or to coronary heart disease incidence.


    Egg consumption and coronary heart disease: an epidemiologic overview.

    Kritchevsky SB, Kritchevsky D.

    Department of Preventive Medicine, University of Tennessee Health Sciences Center, Memphis 38105, USA.

    Serum cholesterol has been established as a modifiable risk factor for coronary heart disease. Experimental feeding studies show that saturated fat and cholesterol increase serum cholesterol levels; thus, dietary recommendations for lowering the risk of heart disease proscribe the intake of both substances. Recommendations have also included limits on the intake of eggs because of their high cholesterol content. In free-living populations, diet reflects a pattern of associated choices. Increases in one food may lead to changes in the consumption of other foods that may modulate disease risk. Epidemiologic data are helpful in assessing the importance of foods and nutrients in the context in which they are actually consumed. We review epidemiologic data relating dietary cholesterol and eggs to coronary disease risk. Cholesterol intake was associated with a modest increase in the risk of coronary events. The true magnitude of the association is difficult to estimate because most studies fail to account for potential confounding by other features of the diet. When a full-range of confounding factors was considered, the association between cholesterol intake and heart disease risk was small (6% increase in risk for 200mg/1,000kcal/day difference in cholesterol intake). Several studies have examined egg intake and its relationship with coronary outcomes. All but one failed to consider the role of other potentially confounding dietary factors. When dietary confounders were considered, no association was seen between egg consumption at levels up to 1 + egg per day and the risk of coronary heart disease in non-diabetic men and women.

    The impact of egg limitations on coronary heart disease risk: do the numbers add up?

    McNamara DJ.

    Egg Nutrition Center, Washington, DC 20036, USA. enc@enc-online.org

    For over 25 years eggs have been the icon for the fat, cholesterol and caloric excesses in the American diet, and the message to limit eggs to lower heart disease risk has been widely circulated. The "dietary cholesterol equals blood cholesterol" view is a standard of dietary recommendations, yet few consider whether the evidence justifies such restrictions. Over 50 years of cholesterol-feeding studies show that dietary cholesterol does have a small effect on plasma cholesterol concentrations. The 167 cholesterol feeding studies in over 3,500 subjects in the literature indicate that a 100 mg change in dietary cholesterol changes plasma total cholesterol by 2.2 mg/dL. Today we recognize that dietary effects on plasma cholesterol must be viewed from effects on the atherogenic LDL cholesterol as well as anti-atherogenic HDL cholesterol since the ratio of LDL:HDL cholesterol is a major determinant of heart disease risk. Cholesterol feeding studies demonstrate that dietary cholesterol increases both LDL and HDL cholesterol with little change in the LDL:HDL ratio. Addition of 100 mg cholesterol per day to the diet increases total cholesterol with a 1.9 mg/dL increase in LDL cholesterol and a 0.4 mg/dL increase in HDL cholesterol. On average, the LDL:HDL ratio change per 100 mg/day change in dietary cholesterol is from 2.60 to 2.61, which would be predicted to have little effect on heart disease risk. These data help explain the epidemiological studies showing that dietary cholesterol is not related to coronary heart disease incidence or mortality across or within populations.


    Det man skal unngå i forhold til kolesterolverdier og risiko for hjertesykdom, er først og fremst følgende:

    *Fedme/forøket midjemål (gir i seg selv forøket kolesterol, samt blodtrykk og blodsukker/insulinresistens)
    *Fysisk inaktivitet
    *Røyking
    *Uheldig kosthold (for mye junk-food og annen høyprosessert fett- og karbohydratrik mat, for lite grønnsaker, frukt og umettet fett, for ensidig kosthold)
    *Stress og mistrivsel


    PS: Den eneste gruppen så vidt meg bekjent som med fordel bør begrense egginntaket, er personer med gallesteinsproblemer med tendens til utfelling av kolesterolsteiner. Her er det vist en sammenheng mellom kolesterolinntak og hyppighet av gallesteinsanfall. De fleste av disse personene vil imidlertid kvitte seg helt med problemet ved å operere bort galleblæren.  Smiley


    H
    Honnr gitt av : Fatamorgana, 09. april 2008, 13:37
    30  Kosthold / Kosthold og Ernæring / Sticky: Egg usunt på grunn av kolesterolet? Les her... 07. juni 2005, 22:23
    Det dukker stadig opp tråder under "Kosthold og ernæring" som dreier seg om en seiglivet myte, nemlig at "eggeplomme skal være skadelig fordi den inneholder mye kolesterol". Lager derfor en liten sticky med diskusjon og dokumentasjon i forhold til denne myten, som denne påstanden faktisk ser ut til å være:

    Oppfatningen mange har om at eggeplomme kan være skadelig for kolsesterol, hjerte og kar finnes det ikke vitenskapelig hold for, snarere tvert imot. Selv om eggeplomme inneholder mye kolesterol (1300mg/100g), fører ikke dette til økte kolesterolnivåer i blodet, dette er vist gjentatte ganger i kliniske studier (tre av dem er referert nedenfor). Kroppen regulerer kolesterolbalansen selv i et veldig finstemt system: Kroppens egenproduksjon av (skadelig) LDL-kolesterol nedreguleres ved høyt kolesterolinntak, og overskuddskolesterol omdannes og skilles ut av kroppen.

    Egg er tvert imot et veldig sunt næringsemne, med høykvalitets protein (biologisk verdi på 100), mye sunt umettet fett i eggeplommen, samt vitaminer og mineraler:

    Eggeplomme inneholder/100g:

    Protein 16,5g
    Karbs 0
    Mettet fett 8,4g
    Enumettet fett 13,5g
    Flerumettet fett 3,5g
    Kolesterol 1300mg
    Mye fettløselige vitaminer: vit A (retinol) 400mg, vit D 4ug
    Kalsium 140mg, jern 5,5mg, en rekke sporstoffer++

    Eggehvite = stort sett 10g protein/100g


    Et inntak av egg på opptil 3-4 om dagen påvirker helt sikkert ikke blodets kolesterolverdier (dette gjelder også hjertesyke, de trenger heller ikke å være redde for egg!), og det er heller ikke noe som tyder på at et høyere inntak av egg skal være skadelig, selv om man heller ikke bør overdrive det - et variert kosthold med varierte proteinkilder (fra egg, kjøtt, fisk, magre meieriprodukter, soya etc.) vil de fleste være enige om er det beste.

    WHOs anbefaling om max døgnlig kolesterolinntak på 300mg har ikke vitenskapelig fundament, og har gått ut på dato. Her er tre studieabstracts som klart viser dette (det finnes mange, mange flere!):


    Am J Clin Nutr. 1982 Oct;36(4):617-25. Related Articles, Links 


    Eggs, serum cholesterol, and coronary heart disease.

    Dawber TR, Nickerson RJ, Brand FN, Pool J.

    The Framingham Study has investigated the effect of host and environmental factors on the development of coronary heart disease since 1949. Serum cholesterol level was determined to the one of the risk factors for coronary heart disease. The nutrient intake, in a subsample of the study population, was determined in 1957. A review of this material has permitted an estimate of egg consumption on each of 912 subjects. The serum cholesterol distribution curves of the subjects according to tertile of egg intake were almost identical, and no relationship between egg intake and coronary heart disease incidence was found. It is concluded that within the range of egg intake of this population differences in egg consumption were unrelated to blood cholesterol level or to coronary heart disease incidence.


    Egg consumption and coronary heart disease: an epidemiologic overview.

    Kritchevsky SB, Kritchevsky D.

    Department of Preventive Medicine, University of Tennessee Health Sciences Center, Memphis 38105, USA.

    Serum cholesterol has been established as a modifiable risk factor for coronary heart disease. Experimental feeding studies show that saturated fat and cholesterol increase serum cholesterol levels; thus, dietary recommendations for lowering the risk of heart disease proscribe the intake of both substances. Recommendations have also included limits on the intake of eggs because of their high cholesterol content. In free-living populations, diet reflects a pattern of associated choices. Increases in one food may lead to changes in the consumption of other foods that may modulate disease risk. Epidemiologic data are helpful in assessing the importance of foods and nutrients in the context in which they are actually consumed. We review epidemiologic data relating dietary cholesterol and eggs to coronary disease risk. Cholesterol intake was associated with a modest increase in the risk of coronary events. The true magnitude of the association is difficult to estimate because most studies fail to account for potential confounding by other features of the diet. When a full-range of confounding factors was considered, the association between cholesterol intake and heart disease risk was small (6% increase in risk for 200mg/1,000kcal/day difference in cholesterol intake). Several studies have examined egg intake and its relationship with coronary outcomes. All but one failed to consider the role of other potentially confounding dietary factors. When dietary confounders were considered, no association was seen between egg consumption at levels up to 1 + egg per day and the risk of coronary heart disease in non-diabetic men and women.

    The impact of egg limitations on coronary heart disease risk: do the numbers add up?

    McNamara DJ.

    Egg Nutrition Center, Washington, DC 20036, USA. enc@enc-online.org

    For over 25 years eggs have been the icon for the fat, cholesterol and caloric excesses in the American diet, and the message to limit eggs to lower heart disease risk has been widely circulated. The "dietary cholesterol equals blood cholesterol" view is a standard of dietary recommendations, yet few consider whether the evidence justifies such restrictions. Over 50 years of cholesterol-feeding studies show that dietary cholesterol does have a small effect on plasma cholesterol concentrations. The 167 cholesterol feeding studies in over 3,500 subjects in the literature indicate that a 100 mg change in dietary cholesterol changes plasma total cholesterol by 2.2 mg/dL. Today we recognize that dietary effects on plasma cholesterol must be viewed from effects on the atherogenic LDL cholesterol as well as anti-atherogenic HDL cholesterol since the ratio of LDL:HDL cholesterol is a major determinant of heart disease risk. Cholesterol feeding studies demonstrate that dietary cholesterol increases both LDL and HDL cholesterol with little change in the LDL:HDL ratio. Addition of 100 mg cholesterol per day to the diet increases total cholesterol with a 1.9 mg/dL increase in LDL cholesterol and a 0.4 mg/dL increase in HDL cholesterol. On average, the LDL:HDL ratio change per 100 mg/day change in dietary cholesterol is from 2.60 to 2.61, which would be predicted to have little effect on heart disease risk. These data help explain the epidemiological studies showing that dietary cholesterol is not related to coronary heart disease incidence or mortality across or within populations.


    Det man skal unngå i forhold til kolesterolverdier og risiko for hjertesykdom, er først og fremst følgende:

    *Fedme/forøket midjemål (gir i seg selv forøket kolesterol, samt blodtrykk og blodsukker/insulinresistens)
    *Fysisk inaktivitet
    *Røyking
    *Uheldig kosthold (for mye junk-food og annen høyprosessert fett- og karbohydratrik mat, for lite grønnsaker, frukt og umettet fett, for ensidig kosthold)
    *Stress og mistrivsel


    PS: Den eneste gruppen så vidt meg bekjent som med fordel bør begrense egginntaket, er personer med gallesteinsproblemer med tendens til utfelling av kolesterolsteiner. Her er det vist en sammenheng mellom kolesterolinntak og hyppighet av gallesteinsanfall. De fleste av disse personene vil imidlertid kvitte seg helt med problemet ved å operere bort galleblæren.  Smiley


    H
    Honnr gitt av : teknikolas, 19. mars 2008, 03:05
    Sider:
  • 1
  • 2
  • 3
  • ...
  • 76
  • Disse kosttilskuddene er glemt for mange, men som alle bør ta.

    5 digge middager med cottage cheese

    Kosthold09.08.2021270

    Cottage cheese er blitt en svært populær matvare!
    Det er en risiko forbundet med treningen og løftene man utfører
    Det finnes så mange gode varianter av middagskaker enn bare karbonadekaker.

    5 fordeler med stående leggpress

    Trening28.06.202153

    Det er mange fordeler med å trene leggene dine. Se her!