 Visning av honnørposter for Geelmuyden
|
|
Sider: 12
|
|
1
|
Generelt / Ã…pent forum / SV: Norsk skole
|
01. april 2006, 09:24
|
Et lite spørsmål som kan være relevant:
- Skal man ha en skole med større frihet, eller skal man gå tilbake til den "gamle" skolen med høy disiplin?
Har selv vært innom begge deler, og mine erfaringer er blandede. Kjørte også en omfattende spørreundersøkelse angående dette i samfunnskunnskap. Mine år frem til GK var preget av disiplin og lite frihet. Læreren underviste, elevene stilte spørsmål og svarte læreren så god som råd. Avskriving fra tavle, individuelt arbeid i klasserommet og utspørring. Samtidig begynte man å eksperimentere med gruppearbeid og friere tøyler, men ikke i noen særlig grad. Ikke at noen noensinne fikk gjort noe særlig når læreren var i andre enden av skolen.
På vgs begynte vi med såkalte "studietimer", et resultat av Clemets "høyreskole". Det var herlige, de 4 timene vi kunne stikke på byen, eller bare slappe av i kantina. Lærerenes forsøk på å holde orden på elevmassen mislyktes gang på gang. De eneste gangene noen gjorde noe, var hvis vi hadde prøve i noe samme dagen. Det var jo genialt, spesielt om man lærer kjapt. Man kan slappe av når man er hjemme, å gjøre arbeidet når man kommer på skolen, like før man skal ha prøven. Selvfølgelig bare for å glemme det når prøven er unnagjort.
Motstanden i mot studietimene kom i slutten av VK1 fra mitt kull. Folk begynte å kjenne på kroppen av vi hadde surra bort 4 timer i uka som kunne ha blitt brukt til å forberede oss på eksamen. På VK2 startet vi en underskriftskampanje mot disse timene, og jammen ble det slutt på de.
Spørreundersøkelsen som jeg gjennomførte viste følgende tendenser:
- 8. 9. og 10. klassinger var generelt positivt innstilte til studietimer, og mente at de jobbet effektivt. Disse elevene hadde tidlig startet med friere tøyler og var antakeligvis vane med å jobbe på denne måten.
- GK og VK1 var generelt glade i studietimene, men kun halvparten følte at de fikk gjort noe konstruktivt. Hovedgrunnen til omfavnelsen av timene var nok frihet til å stikke på bakeren.
- VK2 (mitt kull) var negative til studietimene og kun et fåtall (1/5 ca) av elevene hadde lyst til å fortsette med disse timene.
For min egen del hadde jeg ingen problemer med studietimene, men jeg var generelt negativt innstilt. Hvorfor? Svake elever, elever med manglende disiplin og lærevansker fikk ikke gjort en eneste ting. De flittige elevene (som nødvendigvis ikke er flinke elever) jobbet som gale, men fikk aldri gjennomgått noen slags dialog med lærer/medelever om stoffet, dermed ble det til at man "kunne" stoffet, uten at man forstod det. De elevene som lærer lett ble nektet å utvikle potensialet sitt, fordi det aldri ble gjort noe.
Ja, jeg er glad i disiplinen som jeg ble tillært fra barneskolen, men av læreren skal ha en monolog med klassen mener jeg blir feil. Man burde oppfordre til _diskusjon_ om relevante problemstillinger/temaer, rollespill (simulering av rettsak feks) og dialog mellom elevene. Utspørring og tavleundervisning burde selvsagt også inkluderes. |
| Honnør gitt av : PÃ¥ltergeist, 01. april 2006, 10:11
|
|
|
2
|
Generelt / Ã…pent forum / SV: Norsk skole
|
30. mars 2006, 20:29
|
"Puggeskolen" har blitt et skjellsord, og det er ikke helt uten grunn. Likevel må man innse at pugging har sin nødvendige og nyttige plass i forbindelse med læring - folk lærte faktisk en hel del i norsk skole før i tiden.
Synes egentlig dette er et av mest interessante områdene i denne debatten. Pugging har selvsagt en viktig funksjon i skolen, men allikevel må man kunne formidle at det i mange fag er vel så viktig med _forståelse_. Det er forskjell på å "kunne" noe, og på å "forstå" noe. Dette gjelder spesielt i samfunnsrettede fag, men også i realfag. Jeg husker at problemet for mange i for eksempel samfunnskunnskap "kunne" det som stod i boken, men om man spurte dem om de kunne forklare hva det de sa betød eller hva deres mening om saken var, viste det seg at mange ikke hadde forstått en døyt av det de nettopp sa.
Merker det godt på universitetet nå, vi er et lite studium og "alle kjenner alle". Selv om det er et samfunnsrettet studium, er det flere som kun har realfag fra vgs. Merker at flere av disse, driver å pugger hver eneste lille detalj, hvert eneste årstall osv. Om man spør dem om å fortelle om for eksempel valgsystemet i Storbritannia kan de fortelle deg når hver enkelt statsminister ble innsatt, hvor mange prosent av stemmene og hvor mange representanter hvert parti har i parlamentet, men om de skal forklare prinsippet bak et topartisystem får de straks problemer.
Her kommer man også inn på karakterer. Man kan fint få gode karakterer på for eksempel jus, uten å ha forstått hvorfor rettsystemet er som det er.
Jeg skal ikke si at karakterjaget er bortkastet, for det er det slettes ikke, men at det mennesket man for eksempel skal ansette har andre meritter og erfaringer enn 80 timer på lesesal i uken spiller en stor rolle.
Ble en hel del selvfølgeligheter i dette innlegget, men det får så være. |
| Honnør gitt av : Espen Leon, 31. mars 2006, 06:05
|
|
|
3
|
Generelt / Ã…pent forum / SV: Norsk skole
|
30. mars 2006, 20:29
|
"Puggeskolen" har blitt et skjellsord, og det er ikke helt uten grunn. Likevel må man innse at pugging har sin nødvendige og nyttige plass i forbindelse med læring - folk lærte faktisk en hel del i norsk skole før i tiden.
Synes egentlig dette er et av mest interessante områdene i denne debatten. Pugging har selvsagt en viktig funksjon i skolen, men allikevel må man kunne formidle at det i mange fag er vel så viktig med _forståelse_. Det er forskjell på å "kunne" noe, og på å "forstå" noe. Dette gjelder spesielt i samfunnsrettede fag, men også i realfag. Jeg husker at problemet for mange i for eksempel samfunnskunnskap "kunne" det som stod i boken, men om man spurte dem om de kunne forklare hva det de sa betød eller hva deres mening om saken var, viste det seg at mange ikke hadde forstått en døyt av det de nettopp sa.
Merker det godt på universitetet nå, vi er et lite studium og "alle kjenner alle". Selv om det er et samfunnsrettet studium, er det flere som kun har realfag fra vgs. Merker at flere av disse, driver å pugger hver eneste lille detalj, hvert eneste årstall osv. Om man spør dem om å fortelle om for eksempel valgsystemet i Storbritannia kan de fortelle deg når hver enkelt statsminister ble innsatt, hvor mange prosent av stemmene og hvor mange representanter hvert parti har i parlamentet, men om de skal forklare prinsippet bak et topartisystem får de straks problemer.
Her kommer man også inn på karakterer. Man kan fint få gode karakterer på for eksempel jus, uten å ha forstått hvorfor rettsystemet er som det er.
Jeg skal ikke si at karakterjaget er bortkastet, for det er det slettes ikke, men at det mennesket man for eksempel skal ansette har andre meritter og erfaringer enn 80 timer på lesesal i uken spiller en stor rolle.
Ble en hel del selvfølgeligheter i dette innlegget, men det får så være. |
| Honnør gitt av : kennyo, 30. mars 2006, 23:26
|
|
|
6
|
Kosthold / Oppskrifter / SV: Tunfisk
|
14. mars 2006, 11:15
|
Jeg har hørt flere steder at stekt tunfisk er absolutt det minst verste. Stemmer dette? 
Dette er som alt annet en smakssak. Prøv deg frem. Jeg synes for min del at tunfisken er god både tilberedt og rett fra boksen. |
| Honnør gitt av : superduper, 14. mars 2006, 16:48
|
|
|
7
|
Generelt / Ã…pent forum / SV: "Bli STOR" - hva er poenget?
|
13. mars 2006, 15:00
|
Synes egentlig det er ganske overraskende at man synes man er for stor.
Problemet pleier som regel å være omvendt. Man føler at man aldri blir stor nok. Det er helt naturlig at grensene flyttes etter hvert som man utvikler seg, samme hva det gjelder. En som nylig har begynt å trene synes selvfølgelig det er mye med tresifret antall vekter, men når man først kommer dit virker det det like puslete som det stadiet man begynte på. Om man løper 60 meteren på 13 i 6. klasse og hører om de som løper den på under 8 sekunder på videregående, høres det helt vilt ut. Om man trener sprint og faktisk kommer under 8 sekunder er det helt hverdagslig.
Det er denne "driven" om å hele tiden bli bedre som gjør at mennesker skyver grensene foran seg. Det er den som gjør fremskritt mulig. Hvem hadde trodd at man skulle ha en flytrafikk som den man har idag når man først fikk flyet i lufta?
Ganske interessant at EUP har tatt den vendingen som han har. |
| Honnør gitt av : Caepp, 14. mars 2006, 01:47
|
|
|
8
|
Trening / Kroppsbygging og Fitness / SV: Biceps før eller etter rygg på rygg/rygg dag?
|
09. mars 2006, 08:28
|
Å ha vanskeligheter med å bruke ryggmuskulatur på trekkøvelser er et vanlig problem. Allikevel er det noe man enkelt kan gjøre noe med ved kyndig veiledning og litt teknikktrening.
Synes dette blir litt i samme gaten som "før-utmattelse", noe jeg heller ikke er særlig fan av.
Flerleddsøvelsene synes jeg skal være hovedfokuset i et treningsprogram, deretter isolasjonsøvelsene. Hvis man i det hele tatt "trenger" sistnevnte. |
| Honnør gitt av : CYC, 09. mars 2006, 08:31
|
|
|
9
|
Generelt / Åpent forum / SV: Kan gutter/menn bruke tights på trening?
|
27. februar 2006, 08:47
|
| Min erfaring er at hvis du lurer på om du tør å bruke et plagg, så er det beste å la være. Man vil aldri føle seg komfortabel hvis man er usikker på seg selv/det man har på seg. Hvis du ikke bryr deg om hva folk mener er det jo ikke noe problem, men i og med at du faktisk spør så får jeg inntrykk av at du bryr deg. Derfor ville jeg droppa tightsen og trent i noe du føler deg komfortabel i. Dette gjelder forsåvidt ikke bare på treningssenter, men i alle situasjoner. |
| Honnør gitt av : Caepp, 28. februar 2006, 11:06
|
|
|
10
|
Treningsforum Crew / Recycle Bin / SV: Damer?
|
24. februar 2006, 16:46
|
Er helt og holdent enig med deg i alt du sier i det innlegget Hitman, og bøyer meg i støvet for din evne til å uttrykke deg, men har selvsagt et par nyanserende kommentarer 
Vi mennesker er forskjellige, også på det seksuelle plan, og det blir derfor feil å snakke om et en bestemt type seksuell relasjon er "bedre" enn en annen på rent generelt grunnlag. For mange vil et stabilt forhold være det eneste aktuelle, mens andre organiserer seg på litt mer varierte eller kompliserte måter, med f. eks. en "favorittvenninne" + et par andre pulevenner + noe tilfeldig i ny og ne. Dette er etter min mening greit, så lenge alle involverte er med på notene og vet hva de går til, og tar hensyn til beskyttelse mot kjønnssykdommer og uplanlagt graviditet og slike ting, som alle har et felles ansvar for.
Å snakke om "bedre" og "dårligere" seksuelle relasjoner blir selvsagt feil. De aller fleste vil være enige i at et langvarig forhold har mange klare fordeler som stabilitet, kjærlighet, trygghet, en man kan betro seg alt til og en mengde andre uhyre viktige følelser. En rent seksuelt forhold har derimot andre egenskaper som mange i perioder setter pris på: Sex (selvsagt), intimitet (også sosial intimitet), lite ansvar og forpliktelser, ren morro osv. Et sånt forhold toucher selvsagt også innpå en langvarig forholds egenskaper, og omvendt (forhåpentligvis).
At nordmenn er dårlige til å beskytte seg både mot kjønnssykdommer og uønsket graviditet ser jeg på som en tragedie, og dette burde alle uansett promillenivå eller lidenskap kunne klare å ta ansvar for.
Jeg tenker slik: Med tanke på et varig forhold, vil jeg helst styre unna "flyfiller" av typen som er ute på byen nesten hver helg og har hatt mange seksualpartnere av den tilfeldige typen. Faktisk er jeg så "streng" at hvis jeg skulle sjekke opp ei jente en kveld, og hun (på min forespørsel) vil bli med meg hjem samme kvelden, så har hun nesten helt sikkert utelukket muligheten for et varig forhold. Det jeg vil høre på tampen av kvelden er noe sånt som "Jeg liker deg, men jeg blir ikke med gutter hjem første kvelden. Treffes til uka?"
Hvorfor tenker jeg slik? Selv om jeg selvsagt tar hensyn til andre faktorer og helhetsinntrykket av jenta (som må være meget bra), så er mitt soleklare inntrykk at jenter som har en tilbøyelighet til ONS i alkoholpåvirket tilstand ofte er av den utrotilbøyelige typen. Ofte er dette jenter som lett lar seg sjarmere (selvsagt av de sleipeste drittsekkene som kun er ute etter å øke bodycounten), og når de i tillegg får på seg ølbrillene så kan man lett tenke seg hvordan det kan gå.
Jeg er enig med det at om man er ute etter et seriøst langvarig forhold er sex første kvelden en dårlig idè. Det er selvsagt flere grunner til dette, der jeg synes den viktigste er at den viser hvilket forhold den andre parten har til tilfeldig sex. Dette poengterer jo du også. Det jeg i tillegg vil nevne er at mennesker ikke nødvendigvis er det du kaller "flyfiller" hele livet. Forholdspreferanser forandrer seg for de fleste hele tiden. Om man har vært i et langvarig forhold er man gjerne ikke lysten på å hive seg rett inn i et nytt. Mange foretrekker å nyte singellivet. Det er mange måter å nyte dette på (rent seksuelt sett, med fokus på uteliv):
1) Man kan ha det gøy på byen, dra ut, prate med folk, danse og kose seg med venner uten noen som helst seksuell aktivitet under singelperioden.
2) Man kan gjøre alt det overnevnte, med unntak av sølibatet.
3) Man kan gå på byen (evt generelt leve) for å sjekke opp mennesker for så å ha sex med den. Du kaller de treffende "yrkessjekkere".
Det finnes selvsagt også mange som opplever å bli forelsket med en gang igjen. Poenget mitt er at disse preferansene hele tiden forandrer seg. Noen perioder har man lyst å leve livet, kanskje opprette noen alternative seksuelle relasjoner, mens i andre perioder har lyst å treffe en man kan være virkelig glad i og leve sammen med over en lengre periode (kanskje også ut livet).
Dette er den åpenbare grunnen jeg ser til å ikke starte et forhold med sex første kvelden. Da er gjerne den personen man møter i en periode der den personen foretrekker singellivet (med ønskede modifikasjoner). Om man går inn i et forhold med en person som kanskje ikke er helt klar for dette øker sjansene for at utroskap vil finne sted. Dette handler selvsagt om åpenhet og ærlighet, som du sier er grunnstenen i alle menneskelige relasjoner.
Jeg er derimot ikke enig i at en person som tidligere har dratt mye på byen og hatt mangfoldige seksualpartnere er mer utro enn andre. Jeg er av den oppfatning at det er holdningen til livet man har som styrer handlingene. Ingen har "anlegg" for utroskap. Det kan like gjerne tippe andre veien: Jeg mener at de aller fleste på et eller punkt vil ha et behov for å prøve seg litt, "go crazy". Om man aldri har prøvd noe annet enn den man har tilbrakt de siste 2-3-4-5-20 årene sammen med vil kanskje behovet bli sluppet løs i et eller annet lidenskapelig eller forferdelig alkoholpåvirket øyeblikk. Man kan aldri gardere seg mot utroskap.
Det er en myte at jenter på byen er mer "kresne" enn menn, eller at de har den "seksuelle makten" i en sjekkesituasjon
Dette er det vel bare Pornopungforfatteren som menerÂ
For å oppsummere mine "teorier":
- Behov for ulike seksuelle relasjoner er periodevis.
- Ingen er dømt til utroskap (Vi er dømt til frihet, som Sartre sa)
Dette er selvsagt ikke absolutte regler, men generelle retningslinjer. |
| Honnør gitt av : HITman, 24. februar 2006, 17:27
|
|
|
11
|
Treningsforum Crew / Recycle Bin / SV: Damer?
|
24. februar 2006, 16:46
|
Er helt og holdent enig med deg i alt du sier i det innlegget Hitman, og bøyer meg i støvet for din evne til Ã¥ uttrykke deg, men har selvsagt et par nyanserende kommentarerÂ
Vi mennesker er forskjellige, også på det seksuelle plan, og det blir derfor feil å snakke om et en bestemt type seksuell relasjon er "bedre" enn en annen på rent generelt grunnlag. For mange vil et stabilt forhold være det eneste aktuelle, mens andre organiserer seg på litt mer varierte eller kompliserte måter, med f. eks. en "favorittvenninne" + et par andre pulevenner + noe tilfeldig i ny og ne. Dette er etter min mening greit, så lenge alle involverte er med på notene og vet hva de går til, og tar hensyn til beskyttelse mot kjønnssykdommer og uplanlagt graviditet og slike ting, som alle har et felles ansvar for.
Å snakke om "bedre" og "dårligere" seksuelle relasjoner blir selvsagt feil. De aller fleste vil være enige i at et langvarig forhold har mange klare fordeler som stabilitet, kjærlighet, trygghet, en man kan betro seg alt til og en mengde andre uhyre viktige følelser. En rent seksuelt forhold har derimot andre egenskaper som mange i perioder setter pris på: Sex (selvsagt), intimitet (også sosial intimitet), lite ansvar og forpliktelser, ren morro osv. Et sånt forhold toucher selvsagt også innpå en langvarig forholds egenskaper, og omvendt (forhåpentligvis).
At nordmenn er dårlige til å beskytte seg både mot kjønnssykdommer og uønsket graviditet ser jeg på som en tragedie, og dette burde alle uansett promillenivå eller lidenskap kunne klare å ta ansvar for.
Jeg tenker slik: Med tanke på et varig forhold, vil jeg helst styre unna "flyfiller" av typen som er ute på byen nesten hver helg og har hatt mange seksualpartnere av den tilfeldige typen. Faktisk er jeg så "streng" at hvis jeg skulle sjekke opp ei jente en kveld, og hun (på min forespørsel) vil bli med meg hjem samme kvelden, så har hun nesten helt sikkert utelukket muligheten for et varig forhold. Det jeg vil høre på tampen av kvelden er noe sånt som "Jeg liker deg, men jeg blir ikke med gutter hjem første kvelden. Treffes til uka?"
Hvorfor tenker jeg slik? Selv om jeg selvsagt tar hensyn til andre faktorer og helhetsinntrykket av jenta (som må være meget bra), så er mitt soleklare inntrykk at jenter som har en tilbøyelighet til ONS i alkoholpåvirket tilstand ofte er av den utrotilbøyelige typen. Ofte er dette jenter som lett lar seg sjarmere (selvsagt av de sleipeste drittsekkene som kun er ute etter å øke bodycounten), og når de i tillegg får på seg ølbrillene så kan man lett tenke seg hvordan det kan gå.
Jeg er enig med det at om man er ute etter et seriøst langvarig forhold er sex første kvelden en dårlig idè. Det er selvsagt flere grunner til dette, der jeg synes den viktigste er at den viser hvilket forhold den andre parten har til tilfeldig sex. Dette poengterer jo du også. Det jeg i tillegg vil nevne er at mennesker ikke nødvendigvis er det du kaller "flyfiller" hele livet. Forholdspreferanser forandrer seg for de fleste hele tiden. Om man har vært i et langvarig forhold er man gjerne ikke lysten på å hive seg rett inn i et nytt. Mange foretrekker å nyte singellivet. Det er mange måter å nyte dette på (rent seksuelt sett, med fokus på uteliv):
1) Man kan ha det gøy på byen, dra ut, prate med folk, danse og kose seg med venner uten noen som helst seksuell aktivitet under singelperioden.
2) Man kan gjøre alt det overnevnte, med unntak av sølibatet.
3) Man kan gå på byen (evt generelt leve) for å sjekke opp mennesker for så å ha sex med den. Du kaller de treffende "yrkessjekkere".
Det finnes selvsagt også mange som opplever å bli forelsket med en gang igjen. Poenget mitt er at disse preferansene hele tiden forandrer seg. Noen perioder har man lyst å leve livet, kanskje opprette noen alternative seksuelle relasjoner, mens i andre perioder har lyst å treffe en man kan være virkelig glad i og leve sammen med over en lengre periode (kanskje også ut livet).
Dette er den åpenbare grunnen jeg ser til å ikke starte et forhold med sex første kvelden. Da er gjerne den personen man møter i en periode der den personen foretrekker singellivet (med ønskede modifikasjoner). Om man går inn i et forhold med en person som kanskje ikke er helt klar for dette øker sjansene for at utroskap vil finne sted. Dette handler selvsagt om åpenhet og ærlighet, som du sier er grunnstenen i alle menneskelige relasjoner.
Jeg er derimot ikke enig i at en person som tidligere har dratt mye på byen og hatt mangfoldige seksualpartnere er mer utro enn andre. Jeg er av den oppfatning at det er holdningen til livet man har som styrer handlingene. Ingen har "anlegg" for utroskap. Det kan like gjerne tippe andre veien: Jeg mener at de aller fleste på et eller punkt vil ha et behov for å prøve seg litt, "go crazy". Om man aldri har prøvd noe annet enn den man har tilbrakt de siste 2-3-4-5-20 årene sammen med vil kanskje behovet bli sluppet løs i et eller annet lidenskapelig eller forferdelig alkoholpåvirket øyeblikk. Man kan aldri gardere seg mot utroskap.
Det er en myte at jenter på byen er mer "kresne" enn menn, eller at de har den "seksuelle makten" i en sjekkesituasjon
Dette er det vel bare Pornopungforfatteren som menerÂ
For å oppsummere mine "teorier":
- Behov for ulike seksuelle relasjoner er periodevis.
- Ingen er dømt til utroskap (Vi er dømt til frihet, som Sartre sa)
Dette er selvsagt ikke absolutte regler, men generelle retningslinjer. |
| Honnør gitt av : Caepp, 24. februar 2006, 17:16
|
|
|
12
|
Treningsforum Crew / Recycle Bin / SV: Damer?
|
24. februar 2006, 16:46
|
Er helt og holdent enig med deg i alt du sier i det innlegget Hitman, og bøyer meg i støvet for din evne til Ã¥ uttrykke deg, men har selvsagt et par nyanserende kommentarerÂ
Vi mennesker er forskjellige, også på det seksuelle plan, og det blir derfor feil å snakke om et en bestemt type seksuell relasjon er "bedre" enn en annen på rent generelt grunnlag. For mange vil et stabilt forhold være det eneste aktuelle, mens andre organiserer seg på litt mer varierte eller kompliserte måter, med f. eks. en "favorittvenninne" + et par andre pulevenner + noe tilfeldig i ny og ne. Dette er etter min mening greit, så lenge alle involverte er med på notene og vet hva de går til, og tar hensyn til beskyttelse mot kjønnssykdommer og uplanlagt graviditet og slike ting, som alle har et felles ansvar for.
Å snakke om "bedre" og "dårligere" seksuelle relasjoner blir selvsagt feil. De aller fleste vil være enige i at et langvarig forhold har mange klare fordeler som stabilitet, kjærlighet, trygghet, en man kan betro seg alt til og en mengde andre uhyre viktige følelser. En rent seksuelt forhold har derimot andre egenskaper som mange i perioder setter pris på: Sex (selvsagt), intimitet (også sosial intimitet), lite ansvar og forpliktelser, ren morro osv. Et sånt forhold toucher selvsagt også innpå en langvarig forholds egenskaper, og omvendt (forhåpentligvis).
At nordmenn er dårlige til å beskytte seg både mot kjønnssykdommer og uønsket graviditet ser jeg på som en tragedie, og dette burde alle uansett promillenivå eller lidenskap kunne klare å ta ansvar for.
Jeg tenker slik: Med tanke på et varig forhold, vil jeg helst styre unna "flyfiller" av typen som er ute på byen nesten hver helg og har hatt mange seksualpartnere av den tilfeldige typen. Faktisk er jeg så "streng" at hvis jeg skulle sjekke opp ei jente en kveld, og hun (på min forespørsel) vil bli med meg hjem samme kvelden, så har hun nesten helt sikkert utelukket muligheten for et varig forhold. Det jeg vil høre på tampen av kvelden er noe sånt som "Jeg liker deg, men jeg blir ikke med gutter hjem første kvelden. Treffes til uka?"
Hvorfor tenker jeg slik? Selv om jeg selvsagt tar hensyn til andre faktorer og helhetsinntrykket av jenta (som må være meget bra), så er mitt soleklare inntrykk at jenter som har en tilbøyelighet til ONS i alkoholpåvirket tilstand ofte er av den utrotilbøyelige typen. Ofte er dette jenter som lett lar seg sjarmere (selvsagt av de sleipeste drittsekkene som kun er ute etter å øke bodycounten), og når de i tillegg får på seg ølbrillene så kan man lett tenke seg hvordan det kan gå.
Jeg er enig med det at om man er ute etter et seriøst langvarig forhold er sex første kvelden en dårlig idè. Det er selvsagt flere grunner til dette, der jeg synes den viktigste er at den viser hvilket forhold den andre parten har til tilfeldig sex. Dette poengterer jo du også. Det jeg i tillegg vil nevne er at mennesker ikke nødvendigvis er det du kaller "flyfiller" hele livet. Forholdspreferanser forandrer seg for de fleste hele tiden. Om man har vært i et langvarig forhold er man gjerne ikke lysten på å hive seg rett inn i et nytt. Mange foretrekker å nyte singellivet. Det er mange måter å nyte dette på (rent seksuelt sett, med fokus på uteliv):
1) Man kan ha det gøy på byen, dra ut, prate med folk, danse og kose seg med venner uten noen som helst seksuell aktivitet under singelperioden.
2) Man kan gjøre alt det overnevnte, med unntak av sølibatet.
3) Man kan gå på byen (evt generelt leve) for å sjekke opp mennesker for så å ha sex med den. Du kaller de treffende "yrkessjekkere".
Det finnes selvsagt også mange som opplever å bli forelsket med en gang igjen. Poenget mitt er at disse preferansene hele tiden forandrer seg. Noen perioder har man lyst å leve livet, kanskje opprette noen alternative seksuelle relasjoner, mens i andre perioder har lyst å treffe en man kan være virkelig glad i og leve sammen med over en lengre periode (kanskje også ut livet).
Dette er den åpenbare grunnen jeg ser til å ikke starte et forhold med sex første kvelden. Da er gjerne den personen man møter i en periode der den personen foretrekker singellivet (med ønskede modifikasjoner). Om man går inn i et forhold med en person som kanskje ikke er helt klar for dette øker sjansene for at utroskap vil finne sted. Dette handler selvsagt om åpenhet og ærlighet, som du sier er grunnstenen i alle menneskelige relasjoner.
Jeg er derimot ikke enig i at en person som tidligere har dratt mye på byen og hatt mangfoldige seksualpartnere er mer utro enn andre. Jeg er av den oppfatning at det er holdningen til livet man har som styrer handlingene. Ingen har "anlegg" for utroskap. Det kan like gjerne tippe andre veien: Jeg mener at de aller fleste på et eller punkt vil ha et behov for å prøve seg litt, "go crazy". Om man aldri har prøvd noe annet enn den man har tilbrakt de siste 2-3-4-5-20 årene sammen med vil kanskje behovet bli sluppet løs i et eller annet lidenskapelig eller forferdelig alkoholpåvirket øyeblikk. Man kan aldri gardere seg mot utroskap.
Det er en myte at jenter på byen er mer "kresne" enn menn, eller at de har den "seksuelle makten" i en sjekkesituasjon
Dette er det vel bare Pornopungforfatteren som menerÂ
For å oppsummere mine "teorier":
- Behov for ulike seksuelle relasjoner er periodevis.
- Ingen er dømt til utroskap (Vi er dømt til frihet, som Sartre sa)
Dette er selvsagt ikke absolutte regler, men generelle retningslinjer. |
| Honnør gitt av : Lasse Christoffersen, 24. februar 2006, 17:03
|
|
|
13
|
Helse & Velvære / Helse og Livsstil / SV: "Feit av genene"
|
23. februar 2006, 14:26
|
Som er liten digresjon til dette kan man jo nevne det faktum at man er "ut" i de alle fleste miljøer dersom man er nøye på hva man putter i seg. Jeg holder for tiden til på universitet og blir stadig spurt om hvorfor jeg spiser ditt og datt. Vi lager ofte middager ilag en hel gjeng, og om man da ikke er interessert i å drikke cola blir man liksom den sunne freaken. Uten at det spiller noen trille for meg, jeg kan godt ta den rollen. Det som irriterer er at "den sunne bølgen" ikke synes å eksistere, den er hvertfall utrolig falsk. Det er for meg paradoksalt at alle vil være slanke/muskuløse, hvertfall føle at en ser bra ut, men ingen vil ofre noe mer enn en halvhjertet innsats for å få resultater.
Det hele ender i en orgy av raske karbohydrater og diverse tilsetningsstoffer med noen krampetrekninger av en tur på mølla eller noen løft på apparatene på det fasjonable treningssenteret man er medlem av.
Denne mainstream tankegangen gjør det heller ikke enklere for de som virkelig trenger å legge om til en sunn livsstil. Klart at det er enkelt å legge seg ned å begynne å grine om man er lei av hvor livet tar en, men det løser ingen problemer. Å mase om genetisk fedme blir som å legge seg ned å grine, mens aktive tiltak for faktisk å opplyse folk om hva som må til blir å ta kontroll over sitt eget liv.
I mitt hode blir det som å tro på skjebnen: Man har ingen kontroll på sitt eget liv og får en resignert holdning til livet. Determinisme må være en av de skumleste idèene noensinne... |
| Honnør gitt av : Caepp, 23. februar 2006, 17:33
|
|
|
14
|
Helse & Velvære / Helse og Livsstil / SV: "Feit av genene"
|
23. februar 2006, 14:26
|
Som er liten digresjon til dette kan man jo nevne det faktum at man er "ut" i de alle fleste miljøer dersom man er nøye på hva man putter i seg. Jeg holder for tiden til på universitet og blir stadig spurt om hvorfor jeg spiser ditt og datt. Vi lager ofte middager ilag en hel gjeng, og om man da ikke er interessert i å drikke cola blir man liksom den sunne freaken. Uten at det spiller noen trille for meg, jeg kan godt ta den rollen. Det som irriterer er at "den sunne bølgen" ikke synes å eksistere, den er hvertfall utrolig falsk. Det er for meg paradoksalt at alle vil være slanke/muskuløse, hvertfall føle at en ser bra ut, men ingen vil ofre noe mer enn en halvhjertet innsats for å få resultater.
Det hele ender i en orgy av raske karbohydrater og diverse tilsetningsstoffer med noen krampetrekninger av en tur på mølla eller noen løft på apparatene på det fasjonable treningssenteret man er medlem av.
Denne mainstream tankegangen gjør det heller ikke enklere for de som virkelig trenger å legge om til en sunn livsstil. Klart at det er enkelt å legge seg ned å begynne å grine om man er lei av hvor livet tar en, men det løser ingen problemer. Å mase om genetisk fedme blir som å legge seg ned å grine, mens aktive tiltak for faktisk å opplyse folk om hva som må til blir å ta kontroll over sitt eget liv.
I mitt hode blir det som å tro på skjebnen: Man har ingen kontroll på sitt eget liv og får en resignert holdning til livet. Determinisme må være en av de skumleste idèene noensinne... |
| Honnør gitt av : HotWheels, 23. februar 2006, 15:10
|
|
|
15
|
Helse & Velvære / Helse og Livsstil / SV: "Feit av genene"
|
23. februar 2006, 14:26
|
Som er liten digresjon til dette kan man jo nevne det faktum at man er "ut" i de alle fleste miljøer dersom man er nøye på hva man putter i seg. Jeg holder for tiden til på universitet og blir stadig spurt om hvorfor jeg spiser ditt og datt. Vi lager ofte middager ilag en hel gjeng, og om man da ikke er interessert i å drikke cola blir man liksom den sunne freaken. Uten at det spiller noen trille for meg, jeg kan godt ta den rollen. Det som irriterer er at "den sunne bølgen" ikke synes å eksistere, den er hvertfall utrolig falsk. Det er for meg paradoksalt at alle vil være slanke/muskuløse, hvertfall føle at en ser bra ut, men ingen vil ofre noe mer enn en halvhjertet innsats for å få resultater.
Det hele ender i en orgy av raske karbohydrater og diverse tilsetningsstoffer med noen krampetrekninger av en tur på mølla eller noen løft på apparatene på det fasjonable treningssenteret man er medlem av.
Denne mainstream tankegangen gjør det heller ikke enklere for de som virkelig trenger å legge om til en sunn livsstil. Klart at det er enkelt å legge seg ned å begynne å grine om man er lei av hvor livet tar en, men det løser ingen problemer. Å mase om genetisk fedme blir som å legge seg ned å grine, mens aktive tiltak for faktisk å opplyse folk om hva som må til blir å ta kontroll over sitt eget liv.
I mitt hode blir det som å tro på skjebnen: Man har ingen kontroll på sitt eget liv og får en resignert holdning til livet. Determinisme må være en av de skumleste idèene noensinne... |
| Honnør gitt av : proteingutn, 23. februar 2006, 14:36
|
|
|
