for Jaa
  Visning av honnørposter for Jaa
Sider:
  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • 31  Trening / Skader og Smerter / SV: smerter i korsryggen 31. oktober 2005, 22:19
    Dessuten,visst du seier at naprapater ikkje har nokken dokumentasjon på behandlingsformene sine og i tillegg seier at dei kopierer andres behandlingsformer...Då må jo behandlingsformene hos en naprapat og den kopierte yrkesgruppa vere like dårlig da.....akkurat der motseier jo du deg sjølv.

    Nix. dette står også i rapporten, så det er ikke mine påstander.
    Problemet er at de ukritisk tar til seg andres metoder, og tror at disse metodene automatisk gjelder for dem. Det lar seg ikke uproblematisk gjøre.
    La meg ta et eksempel.

    En kiropraktorteknikk er f.eks å knekke opp en nakke. De har visse undersøkelser som de har gjort på forhånd, og oppknekkingen(manipulasjonen) er gjort av en person som har 5år på en kvalitetssikret universitetsutdannelse. Både teori og praktisk utøvelse er særegent for kiropraktikken, men selve teknikken lar seg beskrive i litteraturen.

    Så ser naprapatene denne teknikken, og tenker "JA, det der vil vi også gjøre!!!" De har en utdannelse som ikke ligner på kiropraktorutdannelsen, og det teoretiske utgangspunktet og den medisinske forståelsen er en helt annen. Dette både pga en utdanning som av laber kvalitetet og pga at det rett og slett IKKE er kiropraktikk.
    Dermed kan naprapatene bruke en teknikk til feil tid og på feil sted, fordi de ikke har den forståelsen og ferdigheten som skal til for å utføre den forsvarlig og riktig.

    Skjønte du nå, hva jeg og de svenske og norske helsemyndigheter mener??
    Honnør gitt av : Egil Skallagrimsson, 31. oktober 2005, 22:26
    32  Kosthold / Kosttilskudd / SV: ZMA, tidenes sjukeste tilskudd..? 16. august 2005, 15:07
    Studier viser at idrettsutøvere som ikke tar zink-tilskudd får "underskudd" av dette mineralet. Dette er ikke farlig, men er uheldig for serum testosteron-nivå. Selvom det er demonstrert at testosteron-nivået synker ved bevisst diettmanipulasjon som gir lite zink i kosten, viser studier at også relativt godt trente, unge utøvere uten slik diettmanipulasjon over tid får zink-mangel ved tung trening. Dette er debattert utallige ganger her på forumet, og ja, selvsagt er det lite forskning på dette. Hvorfor skulle kosttilskuddsbransjen være interessert i å sponse forskning på noe så simpelt som to mineraler og et vitamin som faktisk fungerer?

    Jo, men de som trener seriøst spiser jo som regel litt mer enn vanlige folk, i tillegg til at de er mye mer nøye med kostholdet. Kan hende de derfor får i seg det ekstra som trengs uten å ta kosttilskudd, selv om de får et økt behov når de trener. Dette vet jeg ikke nok om om, så det blir bare litt spekulasjoner fra min side.

    Forskning er jo ikke bare til for å bekrefte virkninger, de er også til for å avkrefte. I tillegg burde kosttilskuddbransjen absolutt sponse forskning på egne tilskudd som mange opplever å få søvnforstyrrelser av. Dette er jo ganske viktig å finne ut av, da bivirkninger er noe forbrukerne absolutt burde ha tilgang til å vite noe om.

    Zink er det viktigste for test.-nivået ser det ut til. Magnesium kan ha en anti-katabol effekt. Jeg kjenner ikke til, og tviler på at det eksisterer, studier som sammenlikner ZMA vs zink.


    At magnesium har anti-katabol effekt kan ha sammenheng med at man i et forsøk fra 1993  fant lavere nattlige nivå av kortisol blant de som brukte magnesium. At man dermed bruker dette til å forfekte at magnesiumtilskudd har anabol effekt er litt drøyt. Kortisolnivået i kroppen varierer i løpet av døgnets tider, og er lavest rundt midnatt og natt. Dette hormonet har flere viktige funksjoner, og virker ikke nedbrytende på muskelvev under normale omstendigheter. Det skulle dermed ikke være noen vits i å få det allerede lave kortisolnivået om natta enda lavere. Det er også antydet at det at man ved skader opplever å få større smerter om natta kan ha sammenheng med et lavere kortisol-nivå på denne tida av døgnet. Dette taler jo også for at man ikke bør streve etter å få nivået enda lavere enn normalt.
    Honnør gitt av : candbury, 28. august 2005, 19:45
    33  Trening / Skader og Smerter / SV: Skulderskade nok en gang 30. juni 2005, 00:07
    og du ser skikkelig håven ut rundt det området... jeg har hatt senebetennelse i skuldra pga alt for stor belastning og jeg så ikke slik ut... jeg hadde smerter, med de kom og gikk, til meg gikk det over med bruk av fatle og oppvarming av området med gohett vann i dusjen etterfulgt av litt tøying...(og tigerbalsam + en krem som heter oridus eller noe).. prøv deg fram, men vær forsiktig da det der ikke ser helt bra ut...

    Den er nok ikke så hoven, den har bare en annen stilling enn den andre skuldra slik at den ser større/mer hoven ut. Det man ser på bildet er et fint eksempel på en forstyrret scapulohumeral rytme/funksjon. Dette skjer pga at man vil unngå smerter når man har armen ut (smerter pga impingement). Det skjer her ved at han utadroterer venstre skuldra litt, slik at front delta blir mer synlig og skuldra ser større ut. Utadrotasjon i skuldra i denne stillingen (arma ut til siden)gir mer plass i det subacromielle rom (der supraspinatussenen ligger), og senen klemmes ikke så mye, ergo klarer han å løfte den så langt opp som han gjør. I tillegg kompenserer han med å løfte hele skulderbuen i stedet for bare i skulderleddet, og dermed sparer han enda en gang senen fra å klemmes i det subacromielle rom.

    Bør uansett komme seg til fysioterapi med den skuldra der, spesielt siden det har vart så lenge. Ingen tid å miste!
    Honnør gitt av : onakosano, 01. juli 2005, 11:36
    34  Trening / Skader og Smerter / SV: Au Au Au!!!!! 18. juni 2005, 18:45
    Strekkskader som repareres har en tendens til å etterlate "cross-links" i skadestedet. Dvs at arrvevet/fibrene i skadestedet ikke funker helt som de skal pga at de fibrene som har vært utsatt for skade har grodd på kryss og tvers, og ikke bare i den retningen som de burde. Dette er en svakhet ved kroppens reperasjonsprosess. Derfor blir skadestedet svakt, og utsettes lett for skade => det blir lett å slå opp en skade om man først har fått den.

    Løsningen er å progrediere treningen gradvis slik at "cross-links'ene" kan stimuleres til en mer hensiktsmessig retning. Treningen må hele tiden holdes innenfor tålegrensen til det skadde vevet.

    I konkurranser og ellers der sprintern gir max, så er det knallviktig med tilstrekkelig og god oppvarming.

    Tverrfriksjoner på skadestedet kan være med på å få de "cross-linkede" fibrene i rett retning etter skade.
    Honnør gitt av : Ingar87, 18. juni 2005, 22:23
    35  Trening / Skader og Smerter / SV: rumpe til kne 10. juni 2005, 13:12
    Akkurat. Da kan det altså være noe i hoften også. Men du får jo også en tensjon og en liten sidebøy i ryggen når du gjør denne bevegelsen. Du kan jo ha både et hofte- og et ryggproblem..Hvem vet? Det er vanskelig å si uten å ha undersøkt deg .

    Siden det blir ganske umulig å stille noen mer nøyaktig diagnose på dette forumet, og selv om det sikkert ikke er noe alvorlig, så anbefaler jeg at du får undersøkt det hos fagfolk. Det er det mest fornuftige.
    Honnør gitt av : Cheeky Monkey, 10. juni 2005, 13:14
    36  Trening / Skader og Smerter / SV: Vondt i venstre side av nakken 03. mai 2005, 23:53
    Ja, det er jo opp til hver enkelt hvem de vil gå til.
    Fysioterapeuter er jo offentlig godkjente, og det blir ofte billigere pga trygderefusjon.
    Det samme er kiropraktorer, som har litt trygderefusjon men allikevel blir litt dyrere for den enkelte.
    Sosial- og helsedirektoratet har jo nettopp utredet naprapatenes søknad om offentlig godkjenning og autorisasjon, men den ble ikke godkjent. Naprapater defineres fortsatt som "alternative behandlere", og omfattes derfor ikke av helsepersonelloven. Pasientene får derfor heller ikke trygderefusjon, og det blir ofte litt dyrere enn hos de andre to respektive faggruppene. Men prisene varierer jo, så man kan oppleve å betale både mer eller mindre alt etter hvor man søker hjelp.

    Men jeg vet likevel at naprapatene kan hjelpe en del, og folk må derfor ta kontakt med akkurat den behandleren de ønsker. Bare de får hjelp, så spiller det ingen rolle hvor de får det ifra!

    Jeg har kopiert følgende link fra Sosial- og helsedirektoratets rapport/utredning om manuelle terapiformer (8.mars 2005), så kan hver enkelt gjøre opp sin egen mening om hvorfor naprapater dessverre ikke ble godkjent og fikk autorisasjon i denne omgang: http://www.shdir.no/publikasjoner/rapporter/rapport_om_manuelle_behandlingsformer_9710 (på denne siden kan du laste ned hele rapporten i pdf-format)

    Og her er et lite utklipp fra samme rapport som omhandler beskrivelsen av naprapatutdannelsen:

    "Utdanning for naprapater skjer over fire år, heltid, ved en ikke-akkreditert skole i Sverige og opptakskravet er allmenn studiekompetanse. Studenter ved skolen har rett til studielån, men skolen har ikke eksamensrett. En utredning foretatt av det svenske Högskoleverket konkluderer med at den svenske naprapatskolen ikke holder et ønskelige akademiske nivå for en helseprofesjonsutdanning. Högskoleverkets utredningskomité skriver at studenter forlater utdanningen med en tydelig yrkesidentitet og klare oppfatninger om hvilke oppgaver de er i stand til å utføre, til tross for at utdanningen mangler nødvendig integrasjon mellom teori og praksis. De påpeker også at lærerne etter deres vurdering ikke har tilstrekkelig grad av formell kompetanse. Eksempler på eksamensoppgaver viser ifølge den svenske utredningskomiteen at studentene får mangelfull kunnskap om blant annet gjeldende regelverk. Det vektlegges også at det ikke finnes noe forskningstilknytning ved naprapatskolen. De samme konklusjoner gjelder den svenske kiropraktorskolen. "

    Føgende er utklipp fra Kunnskapssenterets (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten) vurdering av de forskjellige manuelle terapiformers dokumentasjon og virkning (http://www.kunnskapssenteret.no/filer/05_Manuelle_terapier.pdf):

    "Det kan konkluderes at osteopati kan hjelpe ved korsryggsmerter, for andre
    diagnoser er det ikke mulig å vite hva effektene er.

    For naprapatene er bildet komplisert. De benytter metoder som overlappes av andre
    manuelle terapeuter og de kan sies å utnytte deres forskning i stor grad. Det er
    imidlertid ikke uproblematisk å overføre forskningsresultatene fra en gruppe
    behandlere (f.eks. manuellterapeuter, osteopater, fysioterapeuter) til naprapater og
    hevde at denne forskningen gjelder også for dem.

    Manuellterapeuter har en del forskningslitteratur å bygge på. Mange
    behandlingsmetoder benyttet av manuellterapeuter og fysioterapeuter er
    veldokumenterte og har positiv effekt overfor en rekke lidelser og plager i
    muskelskjelettapparat.

    Det må anses vitenskapelig dokumentert at manipulasjon har en liten, men klinisk
    betydningsfull effekt for ryggplager. Hovedvekten av behandlere i primærstudiene
    som viser dette er kiropraktorer."
    Honnør gitt av : Rookietrainee, 05. mai 2005, 14:41
    37  Trening / Skader og Smerter / SV: Ømhet 05. april 2005, 15:21
    UAC: Vel, det er jo endel kunnskaper som er såpass godt begrunnet at man kan våge å påstå de. F.eks at det finnes forskjellige muskelfibertyper. Men skjønte ikke helt hvorfor du spurte egentlig, da jeg regnet med at du sikkert visste dette.

    De forskjellige muskelfibertypene har forskjellig funksjonelle egenskaper som gjør at man ganske sikkert kan avgjøre hvilken type muskelfibre som er best egnet til hva. Men det er en glidende overgang ved aktivitet selvfølgelig. Type I er f.eks mindre egnet når det trengs høy forkortningshastighet, men den er mer utholdende og mer energiøkonomisk enn type II fibre. Derfor vil kroppen og nervesystemet velge å bruke mest av type I til løping.

    Angående det jeg ser på som selvmotsigende utsagn fra din side:

    *Du sier at muskelvev ikke trenger hvile , det er bare nervesystemet som trenger det.
    *Du sier videre at AAS  gjør at man kan trene med mer volum og høyere treningsfrekvens.
    *Samtidig sier du at AAS ikke påvirker nervesystemet, men gir økt proteinsyntese. Proteinsyntesen skjer i musklene, og er en del av muskelens restitusjonsprosesser.
    *AAS påvirker altså ikke nervesystemet, men bedrer og framskynder musklenes restitusjon. Du sier at dette gjør at man kan trene lenger og med større frekvens.

    Da kan jeg trekke den slutning at det faktisk er restitusjonen i selve muskelen som har ganske så stor betydning for hvor mye og ofte man kan klare å trene likevel!

    Synes du dette bli en feiltolkning? Eller hva mente du egentlig med virkningen av AAS?

    Honnør gitt av : Caepp, 05. april 2005, 16:57
    38  Trening / Skader og Smerter / SV: Ømhet 04. april 2005, 12:25


    Ja, 30 sett X 10 eksentriske reps med maksimal belastning er jeg enig i at vil virke destruktivt. Men her kommer vi inn på dette med rasjonell trening igjen, igjen smart person ville gjort dette hver trening. Jeg tror vi er akkurat enige her.



    Ditto, men som sagt, med den mikrotrauma rasjonell treningen gir, ville man kunne trent muskelen hver dag, om det ikke hadde vært for nervesystemet. Her gir jeg meg ikke. biggrin

    Hehe..nei du skal få lov til å være uenig.

    Men vi er jo enig i at en balansegang mellom nedbrytning og restitusjon er viktig uansett treningsmetode. Og jeg vil påstå at det ikke bare gjelder for nervesystemet, men også musklene. Musklene er jo tett knyttet sammen med nervesystemet, og de to systemene er jo ikke noe som jobber uavhengig av hverandre under trening. Men det har du jo allerede sagt...

    Nervesystemet er ikke spesielt følsomt for belastninger med vekter som ligger i 8-12 reps området. Øvelsene er ganske enkle for nervesystemet å utføre, og ofte vil musklene utmattes før nervesystemet under selve treningen. Her vil tyngre trening gi mye mer belastning på nervesystemet, da det settes ekstreme krav til effektiv mobilisering av motoriske enheter (styrketrening,ca 1-5 reps, går mye på å trene opp nervesystemet sin evne til å "fyre" effektivt, mens hypertrofitrening,ca 8-12 reps, går mer på å slite ut selve muskelen med bla. laktatdannelse og mikrotraumer). Dette er det ikke jeg som har funnet opp, og innebærer sikkert ikke noen ny eller sensasjonell opplysning på dette forumet...

    Men, i følge dine teorier, så er det altså kun nevesystemet som trenger hvile.
    Da skulle man teoretisk tro at en styrkeløfter, som har mye større belastning på nervesystemet, trenger mye mer hvile enn en bodybuilder! Det tror jeg ikke er tilfelle, i hvert fall ikke med dopingfri trening... (Med doping blir jo saken en annen)...

    Hadde jo vært interessant å få noen innspill fra erfarne styrkeløftere og dopingfrie bodybuildere på dette!
    Honnør gitt av : 25Ã¥rstrening, 05. april 2005, 09:21
    39  Trening / Skader og Smerter / SV: Ømhet 04. april 2005, 16:05
    Jeg er nok ferdig utdanna, jeg.
    Enn du, Baahh?

    Ser forresten av dine tidligere innlegg om HST trening etc, at du egentlig ikke mener at en muskel kan trenes hvor mye som helst. Slik jeg tolker dine innlegg, så ser det ut til at det du virkelig mener, er at en muskel kan trenes flere ganger per uke dersom man følger HST-programmet, noe som innebærer en lav intensitet hvor man ikke tar seg helt ut.  Dermed mener jeg det blir galt å overføre filosofien om at en muskel ikke trenger hvile til alle treningsprogram og treningsrutiner. Det var jo ikke en gang noen som spurte "robo" hvordan han trente før det ble konkludert med at han kunne trene muskelen så mye som helst.

    Har også lest om HST, og det virker som et mer eller mindre helhjertet forsøk på å lage et treningsopplegg forankret i et lite utvalg studier. I tillegg har det jo veldig nær forbindelse med kommersielle produkter. Det bør man kanskje være oppmerksom på før man tar det for god fisk! Det finnes jo så uendelig mange flere studier på trening enn de som er tatt opp i HST-systemet, så det er jo praktisk talt umulig å være helt sikker på at det er kun HST som er sannheten. Ikke dermed sagt at ikke HST trening virker, for det gjør det sikkert til en viss grad. Men det er jo bare et av mange hundre flotte forslag til treningsprogram som vi trenende kan prøve ut, med eller uten hell.

    Man må huske på at det fantes trening før HST! Og det er jo mange bevis for at denne treninga også virket utmerket! Se bare på Arnold, Mike Mentzer, Dorian Yates, Paul Dillett, Chris Cormier etc etc...Nå stappa nok de hodet fullt av doping, men poenget er at de alle trente ganske så forskjellig, men allikevel fikk enorme resultater.
    Honnør gitt av : HITman, 04. april 2005, 16:16
    40  Trening / Skader og Smerter / SV: Ømhet 04. april 2005, 12:25


    Ja, 30 sett X 10 eksentriske reps med maksimal belastning er jeg enig i at vil virke destruktivt. Men her kommer vi inn på dette med rasjonell trening igjen, igjen smart person ville gjort dette hver trening. Jeg tror vi er akkurat enige her.



    Ditto, men som sagt, med den mikrotrauma rasjonell treningen gir, ville man kunne trent muskelen hver dag, om det ikke hadde vært for nervesystemet. Her gir jeg meg ikke. biggrin

    Hehe..nei du skal få lov til å være uenig.

    Men vi er jo enig i at en balansegang mellom nedbrytning og restitusjon er viktig uansett treningsmetode. Og jeg vil påstå at det ikke bare gjelder for nervesystemet, men også musklene. Musklene er jo tett knyttet sammen med nervesystemet, og de to systemene er jo ikke noe som jobber uavhengig av hverandre under trening. Men det har du jo allerede sagt...

    Nervesystemet er ikke spesielt følsomt for belastninger med vekter som ligger i 8-12 reps området. Øvelsene er ganske enkle for nervesystemet å utføre, og ofte vil musklene utmattes før nervesystemet under selve treningen. Her vil tyngre trening gi mye mer belastning på nervesystemet, da det settes ekstreme krav til effektiv mobilisering av motoriske enheter (styrketrening,ca 1-5 reps, går mye på å trene opp nervesystemet sin evne til å "fyre" effektivt, mens hypertrofitrening,ca 8-12 reps, går mer på å slite ut selve muskelen med bla. laktatdannelse og mikrotraumer). Dette er det ikke jeg som har funnet opp, og innebærer sikkert ikke noen ny eller sensasjonell opplysning på dette forumet...

    Men, i følge dine teorier, så er det altså kun nevesystemet som trenger hvile.
    Da skulle man teoretisk tro at en styrkeløfter, som har mye større belastning på nervesystemet, trenger mye mer hvile enn en bodybuilder! Det tror jeg ikke er tilfelle, i hvert fall ikke med dopingfri trening... (Med doping blir jo saken en annen)...

    Hadde jo vært interessant å få noen innspill fra erfarne styrkeløftere og dopingfrie bodybuildere på dette!
    Honnør gitt av : Einar B. Gilberg, 04. april 2005, 16:00
    41  Trening / Skader og Smerter / SV: Vondt i albuen? 25. februar 2005, 14:16
    Støtter Mystique med tanke på ligamentskader. Kan også være litt bruskdefekt i selve albuleddet.
    Bør kanskje skifte lege, evt be lege om å henvise videre til annet fagpersonell, eksempelvis fysioterapeut eller ortoped.

    Lykke til. Er jo ikke din feil at albuen verker, det må jo enhver lege skjønne.
    Honnør gitt av : Lunah, 25. februar 2005, 18:02
    42  Trening / Skader og Smerter / SV: Vondt i høyre underarm 22. februar 2005, 21:36
    Du bør jo absolutt begynne å trene snart, all forskning viser at moderat og rett gradert tilrettelagt trening korter helingstiden. Men du bør ikke sette igang på egen hånd, da går det som regel "galt". ta kontakt med en lege og så en fysioterapeut, så får du vite hva plagene er, samt at du får påbegynt den nødvendige rehabiliteringen/opptreningen!!
    Honnør gitt av : Germ, 23. februar 2005, 20:41
    43  Trening / Skader og Smerter / SV: Vondt i albuen? 23. februar 2005, 09:43
    Det med å kjenne etter potetmel er ingen god måte å avgjøre om det er en betennelse! Skjønner ikke hvor du har det ifra, det kan i hvert fall ikke være fra noe faglitteratur i hverfall. Dersom det var en betennelse, vil jo denne ikke være særlig påvirket av vær og vind, kanskje ville den tilogmed bli bedre ved kaldt vær!

    Knitring kan komme av inkongruens i selve albueleddet, evt kan det være krepitasjon i en sene, noe som indikerer degenerativ senepatologi.

    Ville oppsøkt en fysioterapeut med videreutdannelse eller interesse for enten OMI eller manuellterapi. Ikke så lett å finne ut av selv, nemlig!
    Honnør gitt av : Lunah, 23. februar 2005, 17:33
    44  Trening / Skader og Smerter / SV: Dyp knebøy farlig for korsrygg? 06. februar 2005, 15:14


    Jeg skjønner ikke nøyaktig hvordan en økning i buktrykket vil kunne flytte "den indre omdreiningsaksen" lenger fram for ryggvirvlene, som du beskriver. Dessuten ser jeg for meg flere indre omdreiningsakser, siden vi har flere ryggvirvler og dermed ledd mellom disse. At disse leddene stives mer av i nedre lumbalavsnitt med et belte og på en måte avlaster erectormuskulaturen, skjønner jeg rent intuitivt, men den ytre vektarmen er slik jeg forstår biomekanikken fremdeles den samme (starter i L5/S1-nivå og ender i stangen på skuldrene), men relativt sett "mer effektiv" i lumbalavsnittet enn i thorakal- og cervicalavsnittet, som gjør at du kan løfte noe mer vekt...

    H

    Det er bare å sette seg inn i biomekanikken det, HITman, så skjønner du hva det dreier seg om!
    Erector virker vanligvis pÃ¥ virvlene, og omdreiningsaksen er selvfølgelig hver enkelt virvel, det sier jo seg selv. Dette er da forankringspunktet, og det stiveste punktet i ryggen. Hvis man stiver av nedre del av ryggen med et belte, vil man til en viss grad øke buktrykket, noe som gjør HELE buken "stivere". Med andre ord flytter man omdreiningsaksen lenger framover pÃ¥ eller foran virvlene, slik at musklene kan klare av større ytre belasning.  Den loddrette "tyngdekraftlinjen" fra stanga/vektene vil være pÃ¥ samme sted som før, men siden omdreiningsaksen for bevegelsen i ryggen har flyttet seg FRAMOVER, vil vektarmen, altsÃ¥ avstanden fra omdreiningsaksen til den loddrette "tyngdekraftlinjen" til vektene, bli KORTERE! Ergo vil det bli mindre belastning pÃ¥ ryggen samtidig som man har fÃ¥tt et bedre utgangspunkt for musklene!

    Men vekten du har på skuldrene vil selvfølgelig alltid være den samme, men kreftene som VIRKER på ryggen vil være endret med bruk av belte!

    Nå må det da være forståelig??
    Honnør gitt av : HITman, 06. februar 2005, 16:04
    45  Trening / Skader og Smerter / SV: Dyp knebøy farlig for korsrygg? 05. februar 2005, 16:46

    Skjønner ikkje kva du meiner med at vektarma blir lenger. Løftet skal vere heilt likt enten du løfter med eller uten belte så sant du har god teknikk da.


    Det er ren biomekanikk. Det er ryggmusklene, fortrinnsvis den sterkeste som heter m.erector spinae, som holder ryggen oppreist og strekker i ryggen i både markløft og knebøy. Ryggmusklene virker på RYGGVIRVLENE, dermed blir omdreiningsaksen ryggvirvlene. Den indre vektarmen som musklene arbeider med går fra musklene til ryggvirvlene, mens den ytre vektarmen for de 200 kiloene(eller hva man løfter i knebøy..) man har på skuldrene vil falle foran dette(man forholder seg til tyngdekraften som faller loddrett ned mot bakken/jorden). Jo lenger foran de 200 kiloene ligger, jo lenger vil den ytre vektarmen være og dess tyngre vil det være for ryggmusklene å holde ryggen oppreist mot disse 200 kiloene.

    Men dersom man øker buktrykket, vil man kunne flytte den indre omdreiningsaksen lenger fram for ryggvirvlene, ergo blir den indre vektarmen som musklene jobber med lenger og det blir lettere for musklene å arbeide. Dette medfører samtidig at man flytter omdreiningsaksen nærmere den loddrette kraftlinjen for de 200 kiloene, og den ytre vektarmen for de 200 kiloene blir relativt sett kortere, og dermed blir de 200 kiloene lettere rent biomekanisk!

    Man kan sammenligne dette med bicepsfestet; Et bicepsfeste som fester helt oppe på radius(underarmen), altså nært albuleddet,  vil ha et dårligere "styrkemessig" utgangspunkt enn et bicepsfeste som fester lenger ut på radius(lenger fra albuleddet)!
    Dersom man fester en vekt midt på underarmen, vil den ytre vektamren være kortere og vekten være lettere enn hvis man holder den samme vekten helt ute i hendene!

    Var det forståelig?

    Honnør gitt av : guggen, 05. februar 2005, 20:09
    Sider:
  • 1
  • 2
  • 3
  • 4
  • Disse kosttilskuddene er glemt for mange, men som alle bør ta.

    5 digge middager med cottage cheese

    Kosthold09.08.2021270

    Cottage cheese er blitt en svært populær matvare!
    Det er en risiko forbundet med treningen og løftene man utfører
    Det finnes så mange gode varianter av middagskaker enn bare karbonadekaker.
    Det er mange fordeler med å trene leggene dine. Se her!