Visning av honnrposter for stallion
Sider:
  • 1
  • ...
  • 68
  • 69
  • 1021  Generelt / Antidoping / SV: Dobbeltmoral og steroider 03. mars 2006, 02:00
    Blir ikke den lengste kommentaren fra meg, men har noen små innspill:

    1. Når det gjelder "juks" i konkurranser. Når mer eller mindre alle doper seg i toppen i kroppsbygging, kan det ikke i mine øyne kalles juks (man tilegner seg ingen fordel som ikke også andre utøvere kan dra nytte av), selv om reglene egentlig sier at utøverne skal være rene. Det er selvfølgelig synd for de som ønsker å konkurrere i toppen uten dop, og for de mange unge som lett får urealistiske mål for egen fremgang på trening. Likevel vil jo det å fjerne dopingen fra bygging være veldig problematisk, da utøverne hele tiden vil være ute etter å forbedre seg så mye som mulig (med de midler som er tilgjengelig). I tillegg er jo kroppsbygging en idrett som for publikum går mye på det å se størst mulig ut, kanskje mest mulig "freaky". En kan jo stille seg spørsmålet hvor populært kroppsbygging ville vært om utøverne hadde vært rene alle mann, og kanskje mindre enn mange gymrotter rundt omkring i landet, som jo lovlig kan bruke så mye steroider de vil...

    2. Når det gjelder dobbeltmoralen her på forumet ved mange av de punktene du nevner, er jeg helt enig. Jeg skulle veldig gjerne sett av vi hadde profilert utøvere vi _vet_ er rene foran dem som veldig sannsynlig ikke er det, blant annet fordi folk flest på forumet da ville fått en mer naturlig forståelse av hva som er oppnåelig med ren trening. I praksis vil man jo få problemer med å finne folk med oppsiktsvekkende bra fysikk som man med 100% sikkerhet vet er rene, men ideen er jeg som sagt helt med på...

    å fjerne dop i bygging er utopi. men hva med å starte med moralen ? om alle doper seg, hvorfor vifte med mye anti-doping regelverk ? hvorfor ikke si det som det er?

    dette har jeg aldri skjønt. om noen kan forklare meg hvorfor det er slik hadde det vært fint.

    er det for å beskytte den jomfruelige almenhet? å la den vanlige mann og kvinne leve i troen på at superfysikken er oppnålig med mange års trening og skikkelig kosthold?

    er man redd for at det vil skade sporten om man ikke la skjul på hva som egentlig foregikk?

    hva er i veien for at ditt forslag nr. 2 kan gjennomføres? er det passiv dobbeltmoralisme?

    kan tenke meg at utøvere som ble flagget som "chemical enhanced" ikke ville være spesielt fornøyd med dette, spesielt de som er svært ivrige på å fortelle nettopp det motsatte!

    men svært interessant kunne det blitt ja. man kan jo se på bilder av gamle strong-men for å se gode fysikker som ikke var dopet.

    Eugen Sandow, Louis Cyr, Bernarr Macfadden, Arthur Saxon m.fl. var vel ikke akkurat de som hadde mest tilgang til steroider. Likevel må jeg si at de har en fysikk som er svært tiltalende.

    Sjekk denne linken for å se hvordan de så ut!

    http://www.sandowplus.co.uk/Competition/compindex.htm
    Honnr gitt av : HITman, 03. mars 2006, 16:27
    1022  Generelt / Antidoping / Dobbeltmoral og steroider 03. mars 2006, 00:50
    Jeg er ikke naiv, har jobbet på et hardcore gym en stund, og kjenner til forholdene i fitness/bygger bransjen i norge. Det er svært mye juks ute og går, heldigvis er styrkeløft etter min oppfatning renere enn de to forannevnte. Jeg skal ikke dømme noen mennesker, vi lever i et fritt land, og alle har sine grunner til å velge hva de ønsker å gjøre med sitt liv, og sin kropp.

    Uansett er det viktig å ha et langsiktig perspektiv på helsen sin, og her har vi som jobber som treningsveiledere, personlige trenere og personell forøvrig på helsestudio rundt omkring en viktig rolle som forbilder for unge mennesker som begynner å trene.

    Det er trist når en ung håpefull 18-åring peker på et bilde i et blad og sier - wow - sånn vil jeg bli ! Kan jeg bli sånn ? Da får man være diplomatisk og svare på en måte som gjør at man ikke tar motet fra den som spør. Ofte får jeg også spørsmål som, "du bruker han/hun steroider?", jeg pleier å svare at man kan spørre vedkommende selv. Jeg ønsker ikke å gå rundt å henge ut folk.

    Her kommer dobbeltmoralen inn igjen.

    La oss begynne på toppen:

    IFBB (international federation of bodybuilding)

    IFBB Constitution - IFBB Code of Ethics:

    We, the athletes, realizing that our conduct reflects on the god name of the sport, and realizing the responsibility thereby placed upon us, pledge ourselves:

    12. to oppose the use of banned substances and methods to compete drugfree.

    og det samme for the judges:

    12. to oppose the use of banned substances and methods and to take reasonable measures  to ensure that all athletes are competing drug-free.

    før man går videre burde man bruke litt tid på å lese denne artikkelen:

    http://www.trim.no/pub/art.php?id=605

    noen utdrag følger her:

    Hvor utbredt er doping?
    Stort omfang
    Det er ikke sikre opplysninger som forteller hvor mange nordmenn som bruker dopingmiddel for å fremme sine prestasjoner, men det er helt klart at doping er utbredt, helt fra mosjonister til toppidrettsutøvere.
    [...]
    Det finnes folk på innsiden av idretten som sier at dersom en skulle ha dopingfrie tider innenfor friidrett på toppnivå, måtte alle gjeldende rekorder slettes helt tilbake til 60tallet.

    Hvem kan beskrive idretten bedre enn utøverne selv? Ingen. Og det er det jeg her tar utgangspunkt i når det gjelder beskrivelsen av bruk, utbredelse, og på hvilken måte dagens idrettsmiljø forholder seg til problematikken.

    nn, senior, norgesmester i kroppsbygging
    - Alle toppidrettsfolk har brukt doping. Alle hykler om det, og Norges Kroppsbyggerforbund er den største hykleren av alle! Dette sier nn i en reportasje i Alle Menn, nr.8/1994. Mannen som selv ble tatt etter NM i -93. Samtidig testet man 12 andre, hvorav 6 stykker, som alle var vinnere innen sine klasser, testet positivt på bruk av dopingpreparater. Han kom også på 7. plass i VM, hvor det ikke utføres dopingtester av utøverne. Han kan fortelle at kroppsbyggere som blir tatt for doping i hjemme i Norge og utestengt for 18 måneder, likevel kan delta i internasjonale konkurranser, hvis Norges kroppsbyggerforbund plukker dem ut som særlig sterke kandidater og gir dem såkalte \"white cards\", som fritar dem for dopingtester. nn er knallhard i sine uttalelser når han videre forteller om flere ledere innen idretten som brukte doping på sine yngre dager, da kontrollen var mye mindre. Selv har nn etter flere års bruk ikke hatt andre bivirkninger enn mye kviser en stund, og den økede aggressiviteten som er vanlig ved anabol-doping. Han har regelmessig gått til lege og sjekket sin helsetilstand, og mener utfra egne erfaringer at anabole steroider ikke er farlig når det skjer kontrollert. Avsluttningsvis sier han om kroppsbyggerforbundets opptakssøknad i Norges idrettsforbund: \"At kroppsbyggerforbundet i det hele tatt søkte opptak i NIF, er til å le seg ihjel av\".

    nn, tidligere president i Kroppsbyggingsforbundet, sa at 90% av kroppsbyggerne brukte doping, men dette sa hun først da hun forlot sin stilling. Da hun hadde jobben, gikk hun ut i media imot pressens svartmaling av kroppsbyggingsmiljøet

    nn, profesjonell norsk kroppsbygger
    For noen år siden sto en av Norges profesjonelle kroppsbyggere, nn, fram på frokost-tv og formante at han aldri hadde tatt noe, samtidig som han gikk ut og advarte alle mot å bruke doping. Noen få dager senere ble han selv tatt.



    Andre norske utøvere
    Spydkaster nn, kulestøter nn og supertungvekteren nn, de avla alle tre positive prøver og ble tatt, men hevdet likevel sin uskyld og fornektet at de hadde brukt noe som helst. En hel idrettsverden fornekter virkeligheten.


    orginal-artikkelen har ikke sensurert navnene til utøverene.


    i alle kroppsbyggerblader har vi store byggere som reklamerer for alle mulige kosttilskudd. illusjonen de forsøker å promotere er at dersom man tar det og det tilskuddet, vil man kunne komme til å se ut som de på bildene, dette er selvsagt bare løgn.

    fra treningsforums retningslinjer:


    Treningsforum tar avstand fra doping, og posting her som kan bidra til undergraving av det viktige holdningsskapende antidopingarbeidet, inkludert bagatellisering av dopingproblemet, kan medføre utestengelse


    flott - flott på papiret nok en gang. hvordan kan man da forsvare at man har link til intervjuer med utøvere på forsiden som garantert bruker steroider. og hva med banner-annonser på forsiden med steroidbrukere som reklamepersoner for diverse kosttilskudd/klær? for ikke lenge siden fikk jeg en mail fra en av moderatorene med henvisning til et intervju med en kvinnelig kroppsbygger.

    "treningsforum tar avstand fra doping" ? likevel ønsker de tydeligvis at medlemmene skal lese om en utøver som etter all sansynlighet er full av steroider.

    dette kjøper jeg ikke.

    jeg er oppmerksom på at dette kan være som å banne i kjerka - og det er sikkert en del mennesker på treningsforum som bruker/har brukt/er positive til steroidbruk. nå er heller ikke dette et svart/hvit felt heller, og mange har nok sine grunner - til syvende og sist ender det opp i hvilken moral man selv har.

    dersom man vinner en tittel i nm, eller en annen konkurranse og man er dopet, så er det juks. men i kroppsbygging jukser alle, så da kan man kanskje forsvare det? hva mener folket?

    men jeg mener at enten burde treningsforum endre sine retningslinjer, eller så burde de stå inne for det de skriver. man kan ikke smatte på sneipen og fortelle sin lille nevø at røyking er farlig. signaleffekten er heller uheldig.

    håper på konstruktive innlegg.

    - stallion



    Honnr gitt av : HITman, 03. mars 2006, 16:25
    1023  Generelt / Antidoping / Dobbeltmoral og steroider 03. mars 2006, 00:50
    Jeg er ikke naiv, har jobbet på et hardcore gym en stund, og kjenner til forholdene i fitness/bygger bransjen i norge. Det er svært mye juks ute og går, heldigvis er styrkeløft etter min oppfatning renere enn de to forannevnte. Jeg skal ikke dømme noen mennesker, vi lever i et fritt land, og alle har sine grunner til å velge hva de ønsker å gjøre med sitt liv, og sin kropp.

    Uansett er det viktig å ha et langsiktig perspektiv på helsen sin, og her har vi som jobber som treningsveiledere, personlige trenere og personell forøvrig på helsestudio rundt omkring en viktig rolle som forbilder for unge mennesker som begynner å trene.

    Det er trist når en ung håpefull 18-åring peker på et bilde i et blad og sier - wow - sånn vil jeg bli ! Kan jeg bli sånn ? Da får man være diplomatisk og svare på en måte som gjør at man ikke tar motet fra den som spør. Ofte får jeg også spørsmål som, "du bruker han/hun steroider?", jeg pleier å svare at man kan spørre vedkommende selv. Jeg ønsker ikke å gå rundt å henge ut folk.

    Her kommer dobbeltmoralen inn igjen.

    La oss begynne på toppen:

    IFBB (international federation of bodybuilding)

    IFBB Constitution - IFBB Code of Ethics:

    We, the athletes, realizing that our conduct reflects on the god name of the sport, and realizing the responsibility thereby placed upon us, pledge ourselves:

    12. to oppose the use of banned substances and methods to compete drugfree.

    og det samme for the judges:

    12. to oppose the use of banned substances and methods and to take reasonable measures  to ensure that all athletes are competing drug-free.

    før man går videre burde man bruke litt tid på å lese denne artikkelen:

    http://www.trim.no/pub/art.php?id=605

    noen utdrag følger her:

    Hvor utbredt er doping?
    Stort omfang
    Det er ikke sikre opplysninger som forteller hvor mange nordmenn som bruker dopingmiddel for å fremme sine prestasjoner, men det er helt klart at doping er utbredt, helt fra mosjonister til toppidrettsutøvere.
    [...]
    Det finnes folk på innsiden av idretten som sier at dersom en skulle ha dopingfrie tider innenfor friidrett på toppnivå, måtte alle gjeldende rekorder slettes helt tilbake til 60tallet.

    Hvem kan beskrive idretten bedre enn utøverne selv? Ingen. Og det er det jeg her tar utgangspunkt i når det gjelder beskrivelsen av bruk, utbredelse, og på hvilken måte dagens idrettsmiljø forholder seg til problematikken.

    nn, senior, norgesmester i kroppsbygging
    - Alle toppidrettsfolk har brukt doping. Alle hykler om det, og Norges Kroppsbyggerforbund er den største hykleren av alle! Dette sier nn i en reportasje i Alle Menn, nr.8/1994. Mannen som selv ble tatt etter NM i -93. Samtidig testet man 12 andre, hvorav 6 stykker, som alle var vinnere innen sine klasser, testet positivt på bruk av dopingpreparater. Han kom også på 7. plass i VM, hvor det ikke utføres dopingtester av utøverne. Han kan fortelle at kroppsbyggere som blir tatt for doping i hjemme i Norge og utestengt for 18 måneder, likevel kan delta i internasjonale konkurranser, hvis Norges kroppsbyggerforbund plukker dem ut som særlig sterke kandidater og gir dem såkalte \"white cards\", som fritar dem for dopingtester. nn er knallhard i sine uttalelser når han videre forteller om flere ledere innen idretten som brukte doping på sine yngre dager, da kontrollen var mye mindre. Selv har nn etter flere års bruk ikke hatt andre bivirkninger enn mye kviser en stund, og den økede aggressiviteten som er vanlig ved anabol-doping. Han har regelmessig gått til lege og sjekket sin helsetilstand, og mener utfra egne erfaringer at anabole steroider ikke er farlig når det skjer kontrollert. Avsluttningsvis sier han om kroppsbyggerforbundets opptakssøknad i Norges idrettsforbund: \"At kroppsbyggerforbundet i det hele tatt søkte opptak i NIF, er til å le seg ihjel av\".

    nn, tidligere president i Kroppsbyggingsforbundet, sa at 90% av kroppsbyggerne brukte doping, men dette sa hun først da hun forlot sin stilling. Da hun hadde jobben, gikk hun ut i media imot pressens svartmaling av kroppsbyggingsmiljøet

    nn, profesjonell norsk kroppsbygger
    For noen år siden sto en av Norges profesjonelle kroppsbyggere, nn, fram på frokost-tv og formante at han aldri hadde tatt noe, samtidig som han gikk ut og advarte alle mot å bruke doping. Noen få dager senere ble han selv tatt.



    Andre norske utøvere
    Spydkaster nn, kulestøter nn og supertungvekteren nn, de avla alle tre positive prøver og ble tatt, men hevdet likevel sin uskyld og fornektet at de hadde brukt noe som helst. En hel idrettsverden fornekter virkeligheten.


    orginal-artikkelen har ikke sensurert navnene til utøverene.


    i alle kroppsbyggerblader har vi store byggere som reklamerer for alle mulige kosttilskudd. illusjonen de forsøker å promotere er at dersom man tar det og det tilskuddet, vil man kunne komme til å se ut som de på bildene, dette er selvsagt bare løgn.

    fra treningsforums retningslinjer:


    Treningsforum tar avstand fra doping, og posting her som kan bidra til undergraving av det viktige holdningsskapende antidopingarbeidet, inkludert bagatellisering av dopingproblemet, kan medføre utestengelse


    flott - flott på papiret nok en gang. hvordan kan man da forsvare at man har link til intervjuer med utøvere på forsiden som garantert bruker steroider. og hva med banner-annonser på forsiden med steroidbrukere som reklamepersoner for diverse kosttilskudd/klær? for ikke lenge siden fikk jeg en mail fra en av moderatorene med henvisning til et intervju med en kvinnelig kroppsbygger.

    "treningsforum tar avstand fra doping" ? likevel ønsker de tydeligvis at medlemmene skal lese om en utøver som etter all sansynlighet er full av steroider.

    dette kjøper jeg ikke.

    jeg er oppmerksom på at dette kan være som å banne i kjerka - og det er sikkert en del mennesker på treningsforum som bruker/har brukt/er positive til steroidbruk. nå er heller ikke dette et svart/hvit felt heller, og mange har nok sine grunner - til syvende og sist ender det opp i hvilken moral man selv har.

    dersom man vinner en tittel i nm, eller en annen konkurranse og man er dopet, så er det juks. men i kroppsbygging jukser alle, så da kan man kanskje forsvare det? hva mener folket?

    men jeg mener at enten burde treningsforum endre sine retningslinjer, eller så burde de stå inne for det de skriver. man kan ikke smatte på sneipen og fortelle sin lille nevø at røyking er farlig. signaleffekten er heller uheldig.

    håper på konstruktive innlegg.

    - stallion



    Honnr gitt av : Einar B. Gilberg, 03. mars 2006, 03:31
    1024  Generelt / Antidoping / Dobbeltmoral og steroider 03. mars 2006, 00:50
    Jeg er ikke naiv, har jobbet på et hardcore gym en stund, og kjenner til forholdene i fitness/bygger bransjen i norge. Det er svært mye juks ute og går, heldigvis er styrkeløft etter min oppfatning renere enn de to forannevnte. Jeg skal ikke dømme noen mennesker, vi lever i et fritt land, og alle har sine grunner til å velge hva de ønsker å gjøre med sitt liv, og sin kropp.

    Uansett er det viktig å ha et langsiktig perspektiv på helsen sin, og her har vi som jobber som treningsveiledere, personlige trenere og personell forøvrig på helsestudio rundt omkring en viktig rolle som forbilder for unge mennesker som begynner å trene.

    Det er trist når en ung håpefull 18-åring peker på et bilde i et blad og sier - wow - sånn vil jeg bli ! Kan jeg bli sånn ? Da får man være diplomatisk og svare på en måte som gjør at man ikke tar motet fra den som spør. Ofte får jeg også spørsmål som, "du bruker han/hun steroider?", jeg pleier å svare at man kan spørre vedkommende selv. Jeg ønsker ikke å gå rundt å henge ut folk.

    Her kommer dobbeltmoralen inn igjen.

    La oss begynne på toppen:

    IFBB (international federation of bodybuilding)

    IFBB Constitution - IFBB Code of Ethics:

    We, the athletes, realizing that our conduct reflects on the god name of the sport, and realizing the responsibility thereby placed upon us, pledge ourselves:

    12. to oppose the use of banned substances and methods to compete drugfree.

    og det samme for the judges:

    12. to oppose the use of banned substances and methods and to take reasonable measures  to ensure that all athletes are competing drug-free.

    før man går videre burde man bruke litt tid på å lese denne artikkelen:

    http://www.trim.no/pub/art.php?id=605

    noen utdrag følger her:

    Hvor utbredt er doping?
    Stort omfang
    Det er ikke sikre opplysninger som forteller hvor mange nordmenn som bruker dopingmiddel for å fremme sine prestasjoner, men det er helt klart at doping er utbredt, helt fra mosjonister til toppidrettsutøvere.
    [...]
    Det finnes folk på innsiden av idretten som sier at dersom en skulle ha dopingfrie tider innenfor friidrett på toppnivå, måtte alle gjeldende rekorder slettes helt tilbake til 60tallet.

    Hvem kan beskrive idretten bedre enn utøverne selv? Ingen. Og det er det jeg her tar utgangspunkt i når det gjelder beskrivelsen av bruk, utbredelse, og på hvilken måte dagens idrettsmiljø forholder seg til problematikken.

    nn, senior, norgesmester i kroppsbygging
    - Alle toppidrettsfolk har brukt doping. Alle hykler om det, og Norges Kroppsbyggerforbund er den største hykleren av alle! Dette sier nn i en reportasje i Alle Menn, nr.8/1994. Mannen som selv ble tatt etter NM i -93. Samtidig testet man 12 andre, hvorav 6 stykker, som alle var vinnere innen sine klasser, testet positivt på bruk av dopingpreparater. Han kom også på 7. plass i VM, hvor det ikke utføres dopingtester av utøverne. Han kan fortelle at kroppsbyggere som blir tatt for doping i hjemme i Norge og utestengt for 18 måneder, likevel kan delta i internasjonale konkurranser, hvis Norges kroppsbyggerforbund plukker dem ut som særlig sterke kandidater og gir dem såkalte \"white cards\", som fritar dem for dopingtester. nn er knallhard i sine uttalelser når han videre forteller om flere ledere innen idretten som brukte doping på sine yngre dager, da kontrollen var mye mindre. Selv har nn etter flere års bruk ikke hatt andre bivirkninger enn mye kviser en stund, og den økede aggressiviteten som er vanlig ved anabol-doping. Han har regelmessig gått til lege og sjekket sin helsetilstand, og mener utfra egne erfaringer at anabole steroider ikke er farlig når det skjer kontrollert. Avsluttningsvis sier han om kroppsbyggerforbundets opptakssøknad i Norges idrettsforbund: \"At kroppsbyggerforbundet i det hele tatt søkte opptak i NIF, er til å le seg ihjel av\".

    nn, tidligere president i Kroppsbyggingsforbundet, sa at 90% av kroppsbyggerne brukte doping, men dette sa hun først da hun forlot sin stilling. Da hun hadde jobben, gikk hun ut i media imot pressens svartmaling av kroppsbyggingsmiljøet

    nn, profesjonell norsk kroppsbygger
    For noen år siden sto en av Norges profesjonelle kroppsbyggere, nn, fram på frokost-tv og formante at han aldri hadde tatt noe, samtidig som han gikk ut og advarte alle mot å bruke doping. Noen få dager senere ble han selv tatt.



    Andre norske utøvere
    Spydkaster nn, kulestøter nn og supertungvekteren nn, de avla alle tre positive prøver og ble tatt, men hevdet likevel sin uskyld og fornektet at de hadde brukt noe som helst. En hel idrettsverden fornekter virkeligheten.


    orginal-artikkelen har ikke sensurert navnene til utøverene.


    i alle kroppsbyggerblader har vi store byggere som reklamerer for alle mulige kosttilskudd. illusjonen de forsøker å promotere er at dersom man tar det og det tilskuddet, vil man kunne komme til å se ut som de på bildene, dette er selvsagt bare løgn.

    fra treningsforums retningslinjer:


    Treningsforum tar avstand fra doping, og posting her som kan bidra til undergraving av det viktige holdningsskapende antidopingarbeidet, inkludert bagatellisering av dopingproblemet, kan medføre utestengelse


    flott - flott på papiret nok en gang. hvordan kan man da forsvare at man har link til intervjuer med utøvere på forsiden som garantert bruker steroider. og hva med banner-annonser på forsiden med steroidbrukere som reklamepersoner for diverse kosttilskudd/klær? for ikke lenge siden fikk jeg en mail fra en av moderatorene med henvisning til et intervju med en kvinnelig kroppsbygger.

    "treningsforum tar avstand fra doping" ? likevel ønsker de tydeligvis at medlemmene skal lese om en utøver som etter all sansynlighet er full av steroider.

    dette kjøper jeg ikke.

    jeg er oppmerksom på at dette kan være som å banne i kjerka - og det er sikkert en del mennesker på treningsforum som bruker/har brukt/er positive til steroidbruk. nå er heller ikke dette et svart/hvit felt heller, og mange har nok sine grunner - til syvende og sist ender det opp i hvilken moral man selv har.

    dersom man vinner en tittel i nm, eller en annen konkurranse og man er dopet, så er det juks. men i kroppsbygging jukser alle, så da kan man kanskje forsvare det? hva mener folket?

    men jeg mener at enten burde treningsforum endre sine retningslinjer, eller så burde de stå inne for det de skriver. man kan ikke smatte på sneipen og fortelle sin lille nevø at røyking er farlig. signaleffekten er heller uheldig.

    håper på konstruktive innlegg.

    - stallion



    Honnr gitt av : Caepp, 03. mars 2006, 01:19
    1025  Generelt / Antidoping / Dobbeltmoral og steroider 03. mars 2006, 00:50
    Jeg er ikke naiv, har jobbet på et hardcore gym en stund, og kjenner til forholdene i fitness/bygger bransjen i norge. Det er svært mye juks ute og går, heldigvis er styrkeløft etter min oppfatning renere enn de to forannevnte. Jeg skal ikke dømme noen mennesker, vi lever i et fritt land, og alle har sine grunner til å velge hva de ønsker å gjøre med sitt liv, og sin kropp.

    Uansett er det viktig å ha et langsiktig perspektiv på helsen sin, og her har vi som jobber som treningsveiledere, personlige trenere og personell forøvrig på helsestudio rundt omkring en viktig rolle som forbilder for unge mennesker som begynner å trene.

    Det er trist når en ung håpefull 18-åring peker på et bilde i et blad og sier - wow - sånn vil jeg bli ! Kan jeg bli sånn ? Da får man være diplomatisk og svare på en måte som gjør at man ikke tar motet fra den som spør. Ofte får jeg også spørsmål som, "du bruker han/hun steroider?", jeg pleier å svare at man kan spørre vedkommende selv. Jeg ønsker ikke å gå rundt å henge ut folk.

    Her kommer dobbeltmoralen inn igjen.

    La oss begynne på toppen:

    IFBB (international federation of bodybuilding)

    IFBB Constitution - IFBB Code of Ethics:

    We, the athletes, realizing that our conduct reflects on the god name of the sport, and realizing the responsibility thereby placed upon us, pledge ourselves:

    12. to oppose the use of banned substances and methods to compete drugfree.

    og det samme for the judges:

    12. to oppose the use of banned substances and methods and to take reasonable measures  to ensure that all athletes are competing drug-free.

    før man går videre burde man bruke litt tid på å lese denne artikkelen:

    http://www.trim.no/pub/art.php?id=605

    noen utdrag følger her:

    Hvor utbredt er doping?
    Stort omfang
    Det er ikke sikre opplysninger som forteller hvor mange nordmenn som bruker dopingmiddel for å fremme sine prestasjoner, men det er helt klart at doping er utbredt, helt fra mosjonister til toppidrettsutøvere.
    [...]
    Det finnes folk på innsiden av idretten som sier at dersom en skulle ha dopingfrie tider innenfor friidrett på toppnivå, måtte alle gjeldende rekorder slettes helt tilbake til 60tallet.

    Hvem kan beskrive idretten bedre enn utøverne selv? Ingen. Og det er det jeg her tar utgangspunkt i når det gjelder beskrivelsen av bruk, utbredelse, og på hvilken måte dagens idrettsmiljø forholder seg til problematikken.

    nn, senior, norgesmester i kroppsbygging
    - Alle toppidrettsfolk har brukt doping. Alle hykler om det, og Norges Kroppsbyggerforbund er den største hykleren av alle! Dette sier nn i en reportasje i Alle Menn, nr.8/1994. Mannen som selv ble tatt etter NM i -93. Samtidig testet man 12 andre, hvorav 6 stykker, som alle var vinnere innen sine klasser, testet positivt på bruk av dopingpreparater. Han kom også på 7. plass i VM, hvor det ikke utføres dopingtester av utøverne. Han kan fortelle at kroppsbyggere som blir tatt for doping i hjemme i Norge og utestengt for 18 måneder, likevel kan delta i internasjonale konkurranser, hvis Norges kroppsbyggerforbund plukker dem ut som særlig sterke kandidater og gir dem såkalte \"white cards\", som fritar dem for dopingtester. nn er knallhard i sine uttalelser når han videre forteller om flere ledere innen idretten som brukte doping på sine yngre dager, da kontrollen var mye mindre. Selv har nn etter flere års bruk ikke hatt andre bivirkninger enn mye kviser en stund, og den økede aggressiviteten som er vanlig ved anabol-doping. Han har regelmessig gått til lege og sjekket sin helsetilstand, og mener utfra egne erfaringer at anabole steroider ikke er farlig når det skjer kontrollert. Avsluttningsvis sier han om kroppsbyggerforbundets opptakssøknad i Norges idrettsforbund: \"At kroppsbyggerforbundet i det hele tatt søkte opptak i NIF, er til å le seg ihjel av\".

    nn, tidligere president i Kroppsbyggingsforbundet, sa at 90% av kroppsbyggerne brukte doping, men dette sa hun først da hun forlot sin stilling. Da hun hadde jobben, gikk hun ut i media imot pressens svartmaling av kroppsbyggingsmiljøet

    nn, profesjonell norsk kroppsbygger
    For noen år siden sto en av Norges profesjonelle kroppsbyggere, nn, fram på frokost-tv og formante at han aldri hadde tatt noe, samtidig som han gikk ut og advarte alle mot å bruke doping. Noen få dager senere ble han selv tatt.



    Andre norske utøvere
    Spydkaster nn, kulestøter nn og supertungvekteren nn, de avla alle tre positive prøver og ble tatt, men hevdet likevel sin uskyld og fornektet at de hadde brukt noe som helst. En hel idrettsverden fornekter virkeligheten.


    orginal-artikkelen har ikke sensurert navnene til utøverene.


    i alle kroppsbyggerblader har vi store byggere som reklamerer for alle mulige kosttilskudd. illusjonen de forsøker å promotere er at dersom man tar det og det tilskuddet, vil man kunne komme til å se ut som de på bildene, dette er selvsagt bare løgn.

    fra treningsforums retningslinjer:


    Treningsforum tar avstand fra doping, og posting her som kan bidra til undergraving av det viktige holdningsskapende antidopingarbeidet, inkludert bagatellisering av dopingproblemet, kan medføre utestengelse


    flott - flott på papiret nok en gang. hvordan kan man da forsvare at man har link til intervjuer med utøvere på forsiden som garantert bruker steroider. og hva med banner-annonser på forsiden med steroidbrukere som reklamepersoner for diverse kosttilskudd/klær? for ikke lenge siden fikk jeg en mail fra en av moderatorene med henvisning til et intervju med en kvinnelig kroppsbygger.

    "treningsforum tar avstand fra doping" ? likevel ønsker de tydeligvis at medlemmene skal lese om en utøver som etter all sansynlighet er full av steroider.

    dette kjøper jeg ikke.

    jeg er oppmerksom på at dette kan være som å banne i kjerka - og det er sikkert en del mennesker på treningsforum som bruker/har brukt/er positive til steroidbruk. nå er heller ikke dette et svart/hvit felt heller, og mange har nok sine grunner - til syvende og sist ender det opp i hvilken moral man selv har.

    dersom man vinner en tittel i nm, eller en annen konkurranse og man er dopet, så er det juks. men i kroppsbygging jukser alle, så da kan man kanskje forsvare det? hva mener folket?

    men jeg mener at enten burde treningsforum endre sine retningslinjer, eller så burde de stå inne for det de skriver. man kan ikke smatte på sneipen og fortelle sin lille nevø at røyking er farlig. signaleffekten er heller uheldig.

    håper på konstruktive innlegg.

    - stallion



    Honnr gitt av : aiwass, 03. mars 2006, 01:02
    1026  Generelt / Antidoping / Dobbeltmoral og steroider 03. mars 2006, 00:50
    Jeg er ikke naiv, har jobbet på et hardcore gym en stund, og kjenner til forholdene i fitness/bygger bransjen i norge. Det er svært mye juks ute og går, heldigvis er styrkeløft etter min oppfatning renere enn de to forannevnte. Jeg skal ikke dømme noen mennesker, vi lever i et fritt land, og alle har sine grunner til å velge hva de ønsker å gjøre med sitt liv, og sin kropp.

    Uansett er det viktig å ha et langsiktig perspektiv på helsen sin, og her har vi som jobber som treningsveiledere, personlige trenere og personell forøvrig på helsestudio rundt omkring en viktig rolle som forbilder for unge mennesker som begynner å trene.

    Det er trist når en ung håpefull 18-åring peker på et bilde i et blad og sier - wow - sånn vil jeg bli ! Kan jeg bli sånn ? Da får man være diplomatisk og svare på en måte som gjør at man ikke tar motet fra den som spør. Ofte får jeg også spørsmål som, "du bruker han/hun steroider?", jeg pleier å svare at man kan spørre vedkommende selv. Jeg ønsker ikke å gå rundt å henge ut folk.

    Her kommer dobbeltmoralen inn igjen.

    La oss begynne på toppen:

    IFBB (international federation of bodybuilding)

    IFBB Constitution - IFBB Code of Ethics:

    We, the athletes, realizing that our conduct reflects on the god name of the sport, and realizing the responsibility thereby placed upon us, pledge ourselves:

    12. to oppose the use of banned substances and methods to compete drugfree.

    og det samme for the judges:

    12. to oppose the use of banned substances and methods and to take reasonable measures  to ensure that all athletes are competing drug-free.

    før man går videre burde man bruke litt tid på å lese denne artikkelen:

    http://www.trim.no/pub/art.php?id=605

    noen utdrag følger her:

    Hvor utbredt er doping?
    Stort omfang
    Det er ikke sikre opplysninger som forteller hvor mange nordmenn som bruker dopingmiddel for å fremme sine prestasjoner, men det er helt klart at doping er utbredt, helt fra mosjonister til toppidrettsutøvere.
    [...]
    Det finnes folk på innsiden av idretten som sier at dersom en skulle ha dopingfrie tider innenfor friidrett på toppnivå, måtte alle gjeldende rekorder slettes helt tilbake til 60tallet.

    Hvem kan beskrive idretten bedre enn utøverne selv? Ingen. Og det er det jeg her tar utgangspunkt i når det gjelder beskrivelsen av bruk, utbredelse, og på hvilken måte dagens idrettsmiljø forholder seg til problematikken.

    nn, senior, norgesmester i kroppsbygging
    - Alle toppidrettsfolk har brukt doping. Alle hykler om det, og Norges Kroppsbyggerforbund er den største hykleren av alle! Dette sier nn i en reportasje i Alle Menn, nr.8/1994. Mannen som selv ble tatt etter NM i -93. Samtidig testet man 12 andre, hvorav 6 stykker, som alle var vinnere innen sine klasser, testet positivt på bruk av dopingpreparater. Han kom også på 7. plass i VM, hvor det ikke utføres dopingtester av utøverne. Han kan fortelle at kroppsbyggere som blir tatt for doping i hjemme i Norge og utestengt for 18 måneder, likevel kan delta i internasjonale konkurranser, hvis Norges kroppsbyggerforbund plukker dem ut som særlig sterke kandidater og gir dem såkalte \"white cards\", som fritar dem for dopingtester. nn er knallhard i sine uttalelser når han videre forteller om flere ledere innen idretten som brukte doping på sine yngre dager, da kontrollen var mye mindre. Selv har nn etter flere års bruk ikke hatt andre bivirkninger enn mye kviser en stund, og den økede aggressiviteten som er vanlig ved anabol-doping. Han har regelmessig gått til lege og sjekket sin helsetilstand, og mener utfra egne erfaringer at anabole steroider ikke er farlig når det skjer kontrollert. Avsluttningsvis sier han om kroppsbyggerforbundets opptakssøknad i Norges idrettsforbund: \"At kroppsbyggerforbundet i det hele tatt søkte opptak i NIF, er til å le seg ihjel av\".

    nn, tidligere president i Kroppsbyggingsforbundet, sa at 90% av kroppsbyggerne brukte doping, men dette sa hun først da hun forlot sin stilling. Da hun hadde jobben, gikk hun ut i media imot pressens svartmaling av kroppsbyggingsmiljøet

    nn, profesjonell norsk kroppsbygger
    For noen år siden sto en av Norges profesjonelle kroppsbyggere, nn, fram på frokost-tv og formante at han aldri hadde tatt noe, samtidig som han gikk ut og advarte alle mot å bruke doping. Noen få dager senere ble han selv tatt.



    Andre norske utøvere
    Spydkaster nn, kulestøter nn og supertungvekteren nn, de avla alle tre positive prøver og ble tatt, men hevdet likevel sin uskyld og fornektet at de hadde brukt noe som helst. En hel idrettsverden fornekter virkeligheten.


    orginal-artikkelen har ikke sensurert navnene til utøverene.


    i alle kroppsbyggerblader har vi store byggere som reklamerer for alle mulige kosttilskudd. illusjonen de forsøker å promotere er at dersom man tar det og det tilskuddet, vil man kunne komme til å se ut som de på bildene, dette er selvsagt bare løgn.

    fra treningsforums retningslinjer:


    Treningsforum tar avstand fra doping, og posting her som kan bidra til undergraving av det viktige holdningsskapende antidopingarbeidet, inkludert bagatellisering av dopingproblemet, kan medføre utestengelse


    flott - flott på papiret nok en gang. hvordan kan man da forsvare at man har link til intervjuer med utøvere på forsiden som garantert bruker steroider. og hva med banner-annonser på forsiden med steroidbrukere som reklamepersoner for diverse kosttilskudd/klær? for ikke lenge siden fikk jeg en mail fra en av moderatorene med henvisning til et intervju med en kvinnelig kroppsbygger.

    "treningsforum tar avstand fra doping" ? likevel ønsker de tydeligvis at medlemmene skal lese om en utøver som etter all sansynlighet er full av steroider.

    dette kjøper jeg ikke.

    jeg er oppmerksom på at dette kan være som å banne i kjerka - og det er sikkert en del mennesker på treningsforum som bruker/har brukt/er positive til steroidbruk. nå er heller ikke dette et svart/hvit felt heller, og mange har nok sine grunner - til syvende og sist ender det opp i hvilken moral man selv har.

    dersom man vinner en tittel i nm, eller en annen konkurranse og man er dopet, så er det juks. men i kroppsbygging jukser alle, så da kan man kanskje forsvare det? hva mener folket?

    men jeg mener at enten burde treningsforum endre sine retningslinjer, eller så burde de stå inne for det de skriver. man kan ikke smatte på sneipen og fortelle sin lille nevø at røyking er farlig. signaleffekten er heller uheldig.

    håper på konstruktive innlegg.

    - stallion



    Honnr gitt av : Advocatus Diaboli, 03. mars 2006, 00:54
    1027  Generelt / Saker fra media / PT-UTDANNELSE - AFPT vs. NIH 14. februar 2006, 17:34
    edit 05.01.07

    Rapporten er laget på oppdrag fra AFPT. Jeg har gjort mitt beste for at rapporten skal være objektiv. Ta forbehold om at enkelte ting som står i rapporten vedrørende de enkelte utdannelser nå kan være endret. Rapporten ble laget nettopp med tanke på at man skulle kunne se på hvilke området man kunne endre utdannelsen til AFPT.

    -- stallion


    Etter å ha deltatt på begge disse utdannelsene har jeg skrevet en evalueringsrapport til afpt:

    Akademiet For Personlig Trening
    http://www.afpt.no

    Norges IdrettsHøgskole Fitness Deltid
    http://www.nih.no/templates/PageTwoColumns____9.aspx



    EVALUERINGSRAPPORT PERSONLIG TRENING UTDANNELSE AFPT VS. NIH FITNESS DELTID


    Denne rapporten vil måle de to utdannelsene opp mot hverandre, med en punktvis gjennomgang av alle elementer i utdannelsen ved begge læresteder, og kommentere relevante problemstillinger forøvrig.



    AFPT KONTRA NIH FITNESS DELTID

    AFPT har et kurs som fører til tittelen personlig trener. NIH har delt opp utdannelsen i flere moduler (grunnkurs, treningsveileder og personlig trener I & II), som man kan ta ettefølgende eller enkeltvis. Ved å gjennomføre grunnkurs, treningsveileder og minst personlig trener I, blir man PT.

    AFPT har obligatoriske studieoppgaver til hver fullført blokk (blokk = en studiehelg), samt en avsluttende eksaminasjon med teoretisk og praktisk gjennomføring.

    Totalkostnad for AFPT er kr. 18.900,- mens personlig trener utdannelsen ved NIH (eks. pensumliteratur) ligger på ca. kr. 30.000,-.

    Økonomisk sett kommer man billigere fra en PT utdannelse ved AFPT enn NIH. Studiemateriell er inkludert i prisen hos AFPT, mens man ved NIH må kjøpe pensumbøker i tillegg. Man sparer omtrent 12.000 kr på å ta utdannelsen ved AFPT kontra NIH. Begge lærestedene leverer ut opptrykket studiemateriell til flere av kurshelgene, som dermed inngår i kurspensum.

    Opptak til AFPT har ingen andre krav enn en egenbekreftelse på at man er frisk og uten skader/tilstander som kan eller vil påvirkes av utdannelsen. For å bli student ved deltidsstudiene på NIH må du normalt ha generell studiekompetanse. Søkere som er 25 år eller eldre, og som ikke har generell studiekompetanse, kan få vurdert om de er kvalifisert for opptak på bakgrunn av realkompetanse.


    Varigheten av utdannelsen er 3 mnd for  AFPT og 3 mnd for NIH  (evt. 5 mnd om man tar personling trening II).
    For begge gjelder det at utdannelsen går over totalt 5 helgesamlinger (fre-søn) med eksamen i helg nr. 6.

    Både NIH sitt studium og AFPT's er lagt opp som helgestudier (fre, lør, søn), slik at man kan følge studiene selv om man er i full jobb.

    Begge lærestedene har høyt kvalifiserte forelesere med nær tilknytning til praksisfeltet. AFPT har flere forelesere som har sitt daglige virke ved Olympiatoppen, og som jobber med toppidrettsutøvere.

    Ved begge læresteder gjelder regelen om 80% fremmøte for å få bestått utdannelsen.

    AFPT sin utdannelse foregår ved toppidrettsenteret, mens NIH har egne lokaler på Sognsvann.

    Begge lærestedene har egne nettsteder hvor man til enhver tid får oppdatert informasjon om studiene, og kan laste ned studieoppgaver, forelesningspresentasjoner osv.



    ANATOMI OG FYSIOLOGI

    Lærebøker ved AFPT: "Klar, ferdig, gå" av Hans A. Dahl og "The concise book of muscles" av Chris Jarvey. NIH bruker "Treningslære" av Gjerset, Haugen og Holmstad (2001) og  ?Anbefalinger for fysisk aktivitet ? kortversjonen? samt ?Prester bedre med riktig kost ? en praktisk veiledning i kosthold for idrettsutøvere? fra Sosial- og helsedirektoratet avd. for fysisk aktivitet. I tillegg brukes "Atlas of skeletal muscles", av Stone og Stone.

    Selve undervisningen er nokså lik på de to forskjellige lærestedene, ved AFPT er det forelesninger og studieoppgaver. NIH har kun forelesninger. Ved begge studiesteder er det lagt opp til at man må jobbe godt på egenhånd.

    NIH har en multiple choice-eksamen etter endt grunnkurs, man må bestå denne for å kunne gå videre med utdannelsen. AFPT har studieoppgaver med spørsmål fra forelesningene, man må få bestått på dette for å få lov til å gjennomføre kurset.

    Hans A. Dahl hadde forelesning i anatomi og fysiologi ved AFPT, han er dansk og har skrevet flere bøker om emnene. Svært dyktig, entusiastisk og god foreleser. Det er mulig enkelte kursdeltakere kan ha problemer med å forstå dansk godt.

    Ved NIH underviste fysioterapeuten Rustaden Anne Mette i anatomi og fysioterapeuten Svein Ove Husnes i fysiologi.

    Selve undervisningen i anatomi og fysiologi ved begge læresteder var svært god. Viktigheten av å lese på egenhånd kan ikke undervurderes.

    Ved NIH ble det dog lagt mye vekt på funksjonell anatomi, og detaljfokuseringen var mindre enn ved AFPT.

    For å forbedre undervisningen ved AFPT kan man om mulig endre foreleser fra dansk til norsk, slik at alle elevene skjønner alt som blir sagt.




    TRENINGSLÆRE OG BEVEGELSESLÆRE

    AFPT stilte med Per Egil Refstad (Pella - Olympiatoppens autoritet på styrketrening) og assistenten John Aase (fagkonsulent, massør) som forelesere/veiledere innen styrketrening. Innenfor basistrening og koordinasjon var det Morten Braaten, fagansvarlig fra Olympiatoppen som hadde komandoen. Utholdenhetstrening  tok Tore Øvrebø (Olaf Tufte sin trener) seg av.

    NIH sine veiledere/forelesere innenfor samme fagfelt er fysioterapeut Svein Ove Husnes, PT Jørn Stian Dahl, Elisabeth Rustad Edvardsen (helse- og treningsrådgiver), lege Lars Lohne Eftang, faglærer i idrett Arne Gjulem, Gøran Paulsen (fysioterapeut, doktogradsstipendiat innen styrketrening), Annet Mette Rustaden (fysioterapeut), Alf Inge Stiansen(master i NLP), Tor Torgersen(hovedfag spesialpedagogikk/psykologisk rådgivning), Sigmund Bjarte Aasen (Olympiatoppen, utholdenhetslaboratoriumet).

    Begge læresteder har svært dyktige forelesere/veiledere både innen teori og praksis. NIH er mer tradisjonelle/restriktive når det gjelder styrketrening, og er ikke like åpne for alternative øvelser og alternative treningsmetoder som det AFPT promoterer. Spesielt innenfor rygg/mage trening, balanse og koordinasjon hadde AFPT mye interessant å by på. Olympiske øvelser som rykk og støt ble også undervist på AFPT, men ikke på NIH.

    Morten Braaten hadde også mange interessante øvelser som var nye for langt de fleste på AFPT sitt kurs. Svært interessant og lærerikt.

    Mye tid ble brukt på gjennomgang av elementære øvelser som alle som har trent en stund burde kjenne til. eks, benkpress, bicepscurl, benpress, knebøy osv... Dette gjaldt begge utdannelsene.

    Begge læresteder hadde obligatoriske praktiske tester/øvelser innenfor styrketrening og/eller utholdenhetstrening.

    NIH hadde også to timer hvor en profesjonell PT kjørte en godt trent utøver gjennom en overkroppstrening på 45 minutter, og en annen gjennom en beintrening. Dette var svært interessant, og dette er også noe som AFPT kunne vurdert å ta inn. Hensikten med dette var å vise hvordan samarbeidet, PT og utøver kan fungere, og hvordan det ser ut når en utøver får kjørt seg skikkelig på en PT-time.

    NIH brukte i tillegg en hel dag på kampsport i Personlig Trener 1 modulen. Dette ble svært langtekkelig.



    ERNÆRINGSLÆRE

    AFPT sin foreleser var Karin Hvoslef  som har 25 års erfaring fra feltet. Dette er en svært dyktig foreleser som tilførte mye informasjon til deltakerene. Hun hadde et perspektiv som ikke var rettet mot toppidrettsutøvere, men snarere et mer holistisk perspektiv. Vordende personlige trenere fikk seg en del aha-opplevelser her, absolutt en foreleser som bør benyttes også på fremtidige kurs!

    Det var tidligere lovet at EAS skulle ha foredrag om kosttilskudd for AFPT, dette ble det ikke noe av, og det var heller lite informasjon om kosttilskudd. Dette var skuffende.

    NIH sin foreleser var Sundfør Tine Mejlbo (hovedfag i ernæring fra universitetet i Oslo). Kostholdsforedragene ved NIH var av svært mye dårligere kvalitet enn ved AFPT. Det var svært mye selvfølgeligheter som ble servert, og man gikk ikke spesielt dypt inn i materien. Skuffende. Man hadde blant annet ingenting om kosttilskudd. Holdningen til NIH er at kosttilskudd trenger man ikke. Dette er en svært skuffende holdning da det faktisk er en hel del kosttilskudd som fungerer bra (f.eks. whey-protein, glutamin, kreatin). NIH frarådet blant annet bruk av tilskudd av kreatin og ribose. Her hadde AFPT en langt mer edruelig holdning, og fortjener applaus for det. AFPT hadde tre dager med ernæringslære, mens NIH hadde kun en kveld med ernæring.


    FLEKSIBILILITET OG STRETCHING, BELASTNINGSLIDELSER OG IDRETSSKADER

    Naprapat Ken Johansen var foreleser ved AFPT, meget kunnskapsrik, og i tillegg har han svært mye treningserfaring og vet hvor viktig stretching er. Det må likevel tillegges at det er uheldig at en foreleser underviser når vedkommende er syk, dette gir en dårlig signaleffekt. Det var flere kursdeltakere jeg snakket med som reagerte på dette. Har man lungebetennelse og feber er det bedre å holde sengen enn å møte på jobb. Vil vi ha PT'er rundt omkring i norge som møter febersyke og reduserte når de skal ha en klient ?

    Gøran Paulsen var foreleser i stretching ved NIH. Dette var heller tamt og lite inspirerende, igjen scorer AFPT høgere her. Begge skoler hadde par-øvelser hvor man gjorde manuell tøyning på hverandre. Pluss til AFPT for å ta inn massasjebenker som man kunne bruke. Ved NIH brukte vi bare pultene i et klasserom.

    Kunnskap om skader og evnen til å se når en kunde trenger behandling er viktig. Her gjorde både NIH og AFPT en svært god jobb i å undervise om ulike skader.

    TILPASNING TIL ULIKE KUNDEGRUPPER

    Diabetikere, gravide, overvektige, eldre, m.fl.- alle grupper trenger spesialtilpasset trening. Her gjorde naprapat Espen Arntzen en god jobb. Veltalende og strukturert.

    Tilsvarende forelesere hos NIH var Pål Sandvid (fysioterapeut) og Svein Ove Husnes (fysioterapeut).

    Begge utdannelsene hadde her god undervisning. Men AFPT tok for seg flere spesielle grupper enn det NIH gjorde.


    KOMMUNIKASJON/COACHING

    Anneli Arntzen(Telenor - storkundeansvarlig) og Christian Petterson (PT)  var AFPT sine forelesere. Begge to meget dyktige og profesjonelle. Som PT er både etikk og kommunikasjon viktig, og dette formidlet Anneli Arntzen tilhørerene på fremragende vis. Christian Petterson fortalte mye fra PT-bransjen, og hva som forventes av en PT, bl.a. etikk, sosial omgang osv.


    NIH hadde valgt en annen fremgangsmåte, og hadde en egen coaching modul med Jørn Stian Dahl  og Alf Inge Stiansen, begge jobber i næringslivet med ledelse og coaching og har erfaring som personlige trenere.

    Det er vanskelig å sammenligne disse områdene mellom de to forskjellige lærestedene, da kursingen var lagt svært ulikt opp, både mht. pensum, undervisningsform og innhold.

    Men begge skolene formidlet informasjonen på en utmerket måte, med svært gode forelesere.


    EKSAMINASJON


    Ved NIH avsluttes alle studiepoenggivende moduler med en eksamen. Eksamensformen varierer fra modul til modul (bl.a. hjemmeeksamen, og teoretisk og/eller praktisk eksamen på studiested).  Modulen personlig trener 1 har en praktisk eksaminasjon på ca 45 minutter basert på et treningsopplegg man har laget istand på forhånd ut fra en gitt case.

    AFPT har en avsluttende eksamen delt på en teoretisk og praktisk del. Skriftlig 6 timer, og praktisk eksaminasjon 30 minutter pr person.


    OM DET Å VÆRE PT OG OPPTAK TIL PT-UTDANNELSE

    Å være personlig trener innebærer et stort ansvar. Man jobber med mennesker, og helsa deres. At en personlig trener derfor har tilstrekkelig kunnskap og erfaring er essensielt. En deltidsutdannelse som personlig trener er en fin start, men medmindre man har en stor egeninteresse og mye erfaring bør man etter min mening ikke jobbe som PT. NIH anbefaler at studenter har minst to års praksis som treningsveiledere før de tar  personlig trener modulen.

    Helst hadde jeg sett at en utdannelse som personlig trener var noe som tok 2 eller 3 år med fulltidsstudier. Dessverre er det mye varierende kvalitet på PT'er rundtomkring. Siden man ikke trenger en standardisert utdannelse og tittelen ikke er beskyttet kan hvem som helst kalle seg PT. Derfor er det viktig at de PTer som blir uteksaminert fra NIH og AFPT (evt. andre læresteder) holder en høg standard.

    Av denne grunn mener jeg det er viktig å ha en grundigere evaluering av de personer som blir tatt opp til et PT-kurs. Hvilke motiver har søkeren? Har søkeren en ydmyk instilling, de sosiale egenskaper som en personlig trener bør ha, samt at man formidler de rette verdier?

    At man utelukkende tar opp studenter ut fra at de betaler kursavgiften blir i mine øyne feil. Selvfølgelig har alle læreinstitusjoner et økonomisk motiv for å tilby den utdannelsen de gjør. Men jeg mener personlig at man vil være tjent med å bruke fagpersoner/psykologer til å intervjue søkere ved opptak, for å luke ut personer som er uegnede som personlige trenere. Man måtte selvfølgelig sette opp visse kriterier, samt utøve et visst skjønn, men jeg er overbevist om at både studentene og AFPT ville være tjent med dette, det ville også heve kvaliteten og eksklusiviteten på utdannelsen.

    Man trenger ikke nødvendigvis ha mye erfaring og ha en solid treningsbakgrunn for å ta PT-utdannelse, selv om det er en fordel. PT-kunder finnes i mange varianter, og en lærer med pedagogisk utdannelse, men med nesten ingen treningserfaring kan f.eks. bli en super PT.

    Det er først og fremst sosiale egenskaper, erfaring, gode basiskunnskaper om trening og kosthold og evnen til stadig å fornye seg som er viktig.





    FORBEDRINGSOMRÅDER OG ANDRE FORSLAG

    Skjerpede opptakskrav til studiene har allerede blitt nevnt. Jeg er ikke nødvendigvis overbevist om at dette blir tatt til følge, men personlig mener jeg at det er en god ide, jeg vet at det er enkelte læreinstitusjoner som praktiserer dette.

    Erfaringsmessig er det stor forskjell på studentene, dette bør bli tatt hensyn til i utdannelsen - å terpe mye på elementære øvelser i styrketrening f.eks. er unødvendig bruk av tid på et studium som dette. Det kan evt. settes som et krav i utdannelsen at man f.eks har tatt AFPT "Treningskolen" før man tar personlig trener kurset, dersom man ikke har mye erfaring fra treningsveiledning/egen trening fra før. Dette ville også være komersielt interessant for AFPT. Alternativt kunne man sette opp en tillegsmodul for de som trenger elementær opplæring i styrketrening.

    Manglende førstehjelpskurs. På et treningssenter kan det skje ulykker, og det er viktig at personalet har kompetanse om førstehjelp. Ser på kursoversikten at dette er tatt inn i det obligatoriske kurset fra nå av. Meget bra.

    Lokalisering - personlig opplevde jeg det som et stort pluss at undervisningen, både teoretisk og praktisk foregikk ved toppidrettsenteret, kvaliteten på undervisningen blir nok ikke dårligere av at man endrer lokasjon, men den atmosfære som toppidrettsenteret har er svært positivt for alle som er interesserte i trening. Synd at man ikke kan fortsette å ha undervisningen der.

    Det kunne også vært interessant om det kunne ha blitt holdt foredrag av noen fra en av de store kjedene om hva som forventes dersom man ansettes hos dem, arbeidsforhold osv. AFPT kunne også latt en selvstendig PT holde foredrag om hvordan han skaffer seg kunder, og hvordan han legger opp arbeidsdagene sine.

    I dagens samfunn er skjelett og muskellidelser en alvorlig folkesykdom. Kanskje man kunne brukt litt mer tid på undervisning rundt dette. Som PT vil man garantert møte på svært mange mennesker som sliter med muskelsmerter i rygg, nakke og skuldre. Da er det smart å være godt rustet kunnskapsmessig.

    Diskusjonsforum, e-postliste, telefonliste til deltakere på kurset på AFPT sin hjemmeside? Slik at man lettere kunne ta kontakt med hverandre utenom kurshelgene, og eventuelt avtales å møtes for å trene og/eller gjøre oppgaver.

    Legge opp linker til gode nettsteder ang. trening som f.eks (t-nation.com, treningsforum.no), forslag til litteratur, eks. "Beyond brawn", Stuart McRoberts og "Russian Strength Training Secrets", Pavel Tsatsouline. Også bøker om ernæring og oppskriftsbøker kunne være interessant.

    Studiemateriell som ble utlevert er i stor grad av høg kvalitet, men en del, spesielt det om ernæring som vi fikk utlevert i AFPT-permen er ikke spesielt velskrevet, og kunne med fordel blitt korrekturlest.

    Angående doping synes jeg det også er et viktig tema som fortjener litt mer oppmerksomhet. Dersom man jobber på et helsestudio vil man støte på kunder som bruker steroider, og man vil også bli spurt spørsmål ang. steroider. Da er det viktig at man som PT faktisk har et kunnskapsgrunnlag, slik at man kan svare kvalifisert på de spørsmålene som kommer. Her har selvsagt den enkelte PT et ansvar selv å lese seg til dette. AFPT burde likevel opplyse om hvilke anabole/fettforbrennende steroider som er de vanligste, slik at uteksaminerte kandidater kan kjenne igjen tegn på dopingbruk hos kunder og faktisk kan se hva som foregår. Opplysning er bedre enn skremselspropaganda. Når det er sagt, er det viktig at klare etiske retningslinjer blir inprentet om at doping ikke er akseptert.  Hvordan kan man f.eks. nå frem til en attenåring som har begynt å bruke steroider, og som ikke vet hva han driver med, men som ikke ønsker å stoppe? Det er slike problemstillinger man vil møte på når man jobber på et helsestudio. Skal man her lukke øynene, eller skal man innta en aktiv stilling og prøve å komme i dialog og prøve å snakke fornuft i vedkommende?

    Noen klienter vil ha en usunn innstilling til sin egen kropp, og ha ideer og/eller vaner som ikke er helsemessig forsvarlige. Her har en PT et stort ansvar. Kanskje AFPT kunne hatt en modul med psykologi/pedagogikk ang. denne problemstillingen?

    En AFPT sluttpakke. Ved fullført utdannelse kan kandidatene få utlevert en pakke som inneholder en bok om markedsføring, skjema for evaluering/konsultasjon av kunder, visittkort, mulighet for web-markedsføring, t-skjorte
    osv...

    Samarbeid med AntiDoping Norge. For å understreke at AFPT er imot doping anbefaler jeg at et samarbeid inngås med AntiDoping Norge. Kursdeltakere som mistenkes å bruke steroider bør avkreves en dopingtest, og ved en eventuell positiv prøve bør vedkommende nektes videre undervisning ved AFPT. NIH tar ingen dopingprøver av sine studenter ved fitness deltid, og jeg vet at flere uteksaminerte personlige trenere fra NIH bruker steroider. Dette gir en svært dårlig signaleffekt, og det ville være en fjær i hatten til AFPT å inngå et samarbeid med Antidoping Norge.

    KONKLUSJON

    AFPT sin utdannelse er svært solid, med dyktige forelesere En personlig trener gjør et godt valg i å starte karrieren sin med et diplom fra AFPT. Å si hvilken utdannelse som er best av AFPT og NIH er vanskelig, men AFPT legger mer vekt på detaljpugging av anatomi i forhold til NIH, og legger betydelig mer vekt på kostholdslære.  AFPT sine ansatte er mye mer tilgjengelige enn NIH sine ansatte som kun kan nås innenfor visse klokkeslett.

    NIH er en velrenomert og konservativ læreanstalt, og er nok bedre kjent enn AFPT. AFPT er antakeligvis mer fleksibel og nyskapende i og med at det er en mindre organisasjon med mindre byråkrati. NIH fitness deltid er godkjent av Statens Lånekasse for Utdannelse, AFPT er ikke dette, men kan likevel bidra til å finne ordninger dersom man trenger en finansieringsløsning.

    AFPT har inngått mange avtaler med eksterne samarbeidspartnere som uteksaminerte AFPT-kandidater kan nyte godt av. NIH fitness deltid har ingen slike avtaler. Som student ved NIH har man tilgang til alle skolens fasiliteter, deriblant et stor fagbibliotek. AFPT har ikke dette.

    AFPT har inngått ett samarbeid med NTF, og vil antakeligvis bli annerkjent på lik linje med NIH sin utdannelse når det gjelder jobbmuligheter innenfor de store kjedene som SATS og Elixia. Derfor skulle det ikke være noen grunn til ikke å velge AFPT.


    En person som allerede kan mye om trening og kosthold gjør klokt i å velge en PT-utdannelse for å få papir på kunnskapene sine. En person som ikke har mye efaring må vite at en eksamen ved AFPT eller NIH kun er en start, og at man har en lang vei å gå. Man blir aldri ferdig utlært innen trening og kosthold, det er stadig noe nytt, og det gjør også fagfeltet svært spennende.

    Både AFPT og NIH har krevende PT-kurs, og man er i svært stor grad avhengig av å lese mye på egenhånd for å lykkes. Strykprosenten på begge institusjoner er til en viss grad høg, men jeg antar dette oftere skyldes lite lesing enn manglende evner.

    AFPT har gjort en god jobb i gjennomføring av kurset, gode forelesere, gode treningsforhold - alt i alt godt gjennomført! Lykke til også med fremtidige kurs!

    Honnr gitt av : Espen Leon, 21. februar 2006, 00:01
    1028  Generelt / Saker fra media / PT-UTDANNELSE - AFPT vs. NIH 14. februar 2006, 17:34
    edit 05.01.07

    Rapporten er laget på oppdrag fra AFPT. Jeg har gjort mitt beste for at rapporten skal være objektiv. Ta forbehold om at enkelte ting som står i rapporten vedrørende de enkelte utdannelser nå kan være endret. Rapporten ble laget nettopp med tanke på at man skulle kunne se på hvilke området man kunne endre utdannelsen til AFPT.

    -- stallion


    Etter å ha deltatt på begge disse utdannelsene har jeg skrevet en evalueringsrapport til afpt:

    Akademiet For Personlig Trening
    http://www.afpt.no

    Norges IdrettsHøgskole Fitness Deltid
    http://www.nih.no/templates/PageTwoColumns____9.aspx



    EVALUERINGSRAPPORT PERSONLIG TRENING UTDANNELSE AFPT VS. NIH FITNESS DELTID


    Denne rapporten vil måle de to utdannelsene opp mot hverandre, med en punktvis gjennomgang av alle elementer i utdannelsen ved begge læresteder, og kommentere relevante problemstillinger forøvrig.



    AFPT KONTRA NIH FITNESS DELTID

    AFPT har et kurs som fører til tittelen personlig trener. NIH har delt opp utdannelsen i flere moduler (grunnkurs, treningsveileder og personlig trener I & II), som man kan ta ettefølgende eller enkeltvis. Ved å gjennomføre grunnkurs, treningsveileder og minst personlig trener I, blir man PT.

    AFPT har obligatoriske studieoppgaver til hver fullført blokk (blokk = en studiehelg), samt en avsluttende eksaminasjon med teoretisk og praktisk gjennomføring.

    Totalkostnad for AFPT er kr. 18.900,- mens personlig trener utdannelsen ved NIH (eks. pensumliteratur) ligger på ca. kr. 30.000,-.

    Økonomisk sett kommer man billigere fra en PT utdannelse ved AFPT enn NIH. Studiemateriell er inkludert i prisen hos AFPT, mens man ved NIH må kjøpe pensumbøker i tillegg. Man sparer omtrent 12.000 kr på å ta utdannelsen ved AFPT kontra NIH. Begge lærestedene leverer ut opptrykket studiemateriell til flere av kurshelgene, som dermed inngår i kurspensum.

    Opptak til AFPT har ingen andre krav enn en egenbekreftelse på at man er frisk og uten skader/tilstander som kan eller vil påvirkes av utdannelsen. For å bli student ved deltidsstudiene på NIH må du normalt ha generell studiekompetanse. Søkere som er 25 år eller eldre, og som ikke har generell studiekompetanse, kan få vurdert om de er kvalifisert for opptak på bakgrunn av realkompetanse.


    Varigheten av utdannelsen er 3 mnd for  AFPT og 3 mnd for NIH  (evt. 5 mnd om man tar personling trening II).
    For begge gjelder det at utdannelsen går over totalt 5 helgesamlinger (fre-søn) med eksamen i helg nr. 6.

    Både NIH sitt studium og AFPT's er lagt opp som helgestudier (fre, lør, søn), slik at man kan følge studiene selv om man er i full jobb.

    Begge lærestedene har høyt kvalifiserte forelesere med nær tilknytning til praksisfeltet. AFPT har flere forelesere som har sitt daglige virke ved Olympiatoppen, og som jobber med toppidrettsutøvere.

    Ved begge læresteder gjelder regelen om 80% fremmøte for å få bestått utdannelsen.

    AFPT sin utdannelse foregår ved toppidrettsenteret, mens NIH har egne lokaler på Sognsvann.

    Begge lærestedene har egne nettsteder hvor man til enhver tid får oppdatert informasjon om studiene, og kan laste ned studieoppgaver, forelesningspresentasjoner osv.



    ANATOMI OG FYSIOLOGI

    Lærebøker ved AFPT: "Klar, ferdig, gå" av Hans A. Dahl og "The concise book of muscles" av Chris Jarvey. NIH bruker "Treningslære" av Gjerset, Haugen og Holmstad (2001) og  ?Anbefalinger for fysisk aktivitet ? kortversjonen? samt ?Prester bedre med riktig kost ? en praktisk veiledning i kosthold for idrettsutøvere? fra Sosial- og helsedirektoratet avd. for fysisk aktivitet. I tillegg brukes "Atlas of skeletal muscles", av Stone og Stone.

    Selve undervisningen er nokså lik på de to forskjellige lærestedene, ved AFPT er det forelesninger og studieoppgaver. NIH har kun forelesninger. Ved begge studiesteder er det lagt opp til at man må jobbe godt på egenhånd.

    NIH har en multiple choice-eksamen etter endt grunnkurs, man må bestå denne for å kunne gå videre med utdannelsen. AFPT har studieoppgaver med spørsmål fra forelesningene, man må få bestått på dette for å få lov til å gjennomføre kurset.

    Hans A. Dahl hadde forelesning i anatomi og fysiologi ved AFPT, han er dansk og har skrevet flere bøker om emnene. Svært dyktig, entusiastisk og god foreleser. Det er mulig enkelte kursdeltakere kan ha problemer med å forstå dansk godt.

    Ved NIH underviste fysioterapeuten Rustaden Anne Mette i anatomi og fysioterapeuten Svein Ove Husnes i fysiologi.

    Selve undervisningen i anatomi og fysiologi ved begge læresteder var svært god. Viktigheten av å lese på egenhånd kan ikke undervurderes.

    Ved NIH ble det dog lagt mye vekt på funksjonell anatomi, og detaljfokuseringen var mindre enn ved AFPT.

    For å forbedre undervisningen ved AFPT kan man om mulig endre foreleser fra dansk til norsk, slik at alle elevene skjønner alt som blir sagt.




    TRENINGSLÆRE OG BEVEGELSESLÆRE

    AFPT stilte med Per Egil Refstad (Pella - Olympiatoppens autoritet på styrketrening) og assistenten John Aase (fagkonsulent, massør) som forelesere/veiledere innen styrketrening. Innenfor basistrening og koordinasjon var det Morten Braaten, fagansvarlig fra Olympiatoppen som hadde komandoen. Utholdenhetstrening  tok Tore Øvrebø (Olaf Tufte sin trener) seg av.

    NIH sine veiledere/forelesere innenfor samme fagfelt er fysioterapeut Svein Ove Husnes, PT Jørn Stian Dahl, Elisabeth Rustad Edvardsen (helse- og treningsrådgiver), lege Lars Lohne Eftang, faglærer i idrett Arne Gjulem, Gøran Paulsen (fysioterapeut, doktogradsstipendiat innen styrketrening), Annet Mette Rustaden (fysioterapeut), Alf Inge Stiansen(master i NLP), Tor Torgersen(hovedfag spesialpedagogikk/psykologisk rådgivning), Sigmund Bjarte Aasen (Olympiatoppen, utholdenhetslaboratoriumet).

    Begge læresteder har svært dyktige forelesere/veiledere både innen teori og praksis. NIH er mer tradisjonelle/restriktive når det gjelder styrketrening, og er ikke like åpne for alternative øvelser og alternative treningsmetoder som det AFPT promoterer. Spesielt innenfor rygg/mage trening, balanse og koordinasjon hadde AFPT mye interessant å by på. Olympiske øvelser som rykk og støt ble også undervist på AFPT, men ikke på NIH.

    Morten Braaten hadde også mange interessante øvelser som var nye for langt de fleste på AFPT sitt kurs. Svært interessant og lærerikt.

    Mye tid ble brukt på gjennomgang av elementære øvelser som alle som har trent en stund burde kjenne til. eks, benkpress, bicepscurl, benpress, knebøy osv... Dette gjaldt begge utdannelsene.

    Begge læresteder hadde obligatoriske praktiske tester/øvelser innenfor styrketrening og/eller utholdenhetstrening.

    NIH hadde også to timer hvor en profesjonell PT kjørte en godt trent utøver gjennom en overkroppstrening på 45 minutter, og en annen gjennom en beintrening. Dette var svært interessant, og dette er også noe som AFPT kunne vurdert å ta inn. Hensikten med dette var å vise hvordan samarbeidet, PT og utøver kan fungere, og hvordan det ser ut når en utøver får kjørt seg skikkelig på en PT-time.

    NIH brukte i tillegg en hel dag på kampsport i Personlig Trener 1 modulen. Dette ble svært langtekkelig.



    ERNÆRINGSLÆRE

    AFPT sin foreleser var Karin Hvoslef  som har 25 års erfaring fra feltet. Dette er en svært dyktig foreleser som tilførte mye informasjon til deltakerene. Hun hadde et perspektiv som ikke var rettet mot toppidrettsutøvere, men snarere et mer holistisk perspektiv. Vordende personlige trenere fikk seg en del aha-opplevelser her, absolutt en foreleser som bør benyttes også på fremtidige kurs!

    Det var tidligere lovet at EAS skulle ha foredrag om kosttilskudd for AFPT, dette ble det ikke noe av, og det var heller lite informasjon om kosttilskudd. Dette var skuffende.

    NIH sin foreleser var Sundfør Tine Mejlbo (hovedfag i ernæring fra universitetet i Oslo). Kostholdsforedragene ved NIH var av svært mye dårligere kvalitet enn ved AFPT. Det var svært mye selvfølgeligheter som ble servert, og man gikk ikke spesielt dypt inn i materien. Skuffende. Man hadde blant annet ingenting om kosttilskudd. Holdningen til NIH er at kosttilskudd trenger man ikke. Dette er en svært skuffende holdning da det faktisk er en hel del kosttilskudd som fungerer bra (f.eks. whey-protein, glutamin, kreatin). NIH frarådet blant annet bruk av tilskudd av kreatin og ribose. Her hadde AFPT en langt mer edruelig holdning, og fortjener applaus for det. AFPT hadde tre dager med ernæringslære, mens NIH hadde kun en kveld med ernæring.


    FLEKSIBILILITET OG STRETCHING, BELASTNINGSLIDELSER OG IDRETSSKADER

    Naprapat Ken Johansen var foreleser ved AFPT, meget kunnskapsrik, og i tillegg har han svært mye treningserfaring og vet hvor viktig stretching er. Det må likevel tillegges at det er uheldig at en foreleser underviser når vedkommende er syk, dette gir en dårlig signaleffekt. Det var flere kursdeltakere jeg snakket med som reagerte på dette. Har man lungebetennelse og feber er det bedre å holde sengen enn å møte på jobb. Vil vi ha PT'er rundt omkring i norge som møter febersyke og reduserte når de skal ha en klient ?

    Gøran Paulsen var foreleser i stretching ved NIH. Dette var heller tamt og lite inspirerende, igjen scorer AFPT høgere her. Begge skoler hadde par-øvelser hvor man gjorde manuell tøyning på hverandre. Pluss til AFPT for å ta inn massasjebenker som man kunne bruke. Ved NIH brukte vi bare pultene i et klasserom.

    Kunnskap om skader og evnen til å se når en kunde trenger behandling er viktig. Her gjorde både NIH og AFPT en svært god jobb i å undervise om ulike skader.

    TILPASNING TIL ULIKE KUNDEGRUPPER

    Diabetikere, gravide, overvektige, eldre, m.fl.- alle grupper trenger spesialtilpasset trening. Her gjorde naprapat Espen Arntzen en god jobb. Veltalende og strukturert.

    Tilsvarende forelesere hos NIH var Pål Sandvid (fysioterapeut) og Svein Ove Husnes (fysioterapeut).

    Begge utdannelsene hadde her god undervisning. Men AFPT tok for seg flere spesielle grupper enn det NIH gjorde.


    KOMMUNIKASJON/COACHING

    Anneli Arntzen(Telenor - storkundeansvarlig) og Christian Petterson (PT)  var AFPT sine forelesere. Begge to meget dyktige og profesjonelle. Som PT er både etikk og kommunikasjon viktig, og dette formidlet Anneli Arntzen tilhørerene på fremragende vis. Christian Petterson fortalte mye fra PT-bransjen, og hva som forventes av en PT, bl.a. etikk, sosial omgang osv.


    NIH hadde valgt en annen fremgangsmåte, og hadde en egen coaching modul med Jørn Stian Dahl  og Alf Inge Stiansen, begge jobber i næringslivet med ledelse og coaching og har erfaring som personlige trenere.

    Det er vanskelig å sammenligne disse områdene mellom de to forskjellige lærestedene, da kursingen var lagt svært ulikt opp, både mht. pensum, undervisningsform og innhold.

    Men begge skolene formidlet informasjonen på en utmerket måte, med svært gode forelesere.


    EKSAMINASJON


    Ved NIH avsluttes alle studiepoenggivende moduler med en eksamen. Eksamensformen varierer fra modul til modul (bl.a. hjemmeeksamen, og teoretisk og/eller praktisk eksamen på studiested).  Modulen personlig trener 1 har en praktisk eksaminasjon på ca 45 minutter basert på et treningsopplegg man har laget istand på forhånd ut fra en gitt case.

    AFPT har en avsluttende eksamen delt på en teoretisk og praktisk del. Skriftlig 6 timer, og praktisk eksaminasjon 30 minutter pr person.


    OM DET Å VÆRE PT OG OPPTAK TIL PT-UTDANNELSE

    Å være personlig trener innebærer et stort ansvar. Man jobber med mennesker, og helsa deres. At en personlig trener derfor har tilstrekkelig kunnskap og erfaring er essensielt. En deltidsutdannelse som personlig trener er en fin start, men medmindre man har en stor egeninteresse og mye erfaring bør man etter min mening ikke jobbe som PT. NIH anbefaler at studenter har minst to års praksis som treningsveiledere før de tar  personlig trener modulen.

    Helst hadde jeg sett at en utdannelse som personlig trener var noe som tok 2 eller 3 år med fulltidsstudier. Dessverre er det mye varierende kvalitet på PT'er rundtomkring. Siden man ikke trenger en standardisert utdannelse og tittelen ikke er beskyttet kan hvem som helst kalle seg PT. Derfor er det viktig at de PTer som blir uteksaminert fra NIH og AFPT (evt. andre læresteder) holder en høg standard.

    Av denne grunn mener jeg det er viktig å ha en grundigere evaluering av de personer som blir tatt opp til et PT-kurs. Hvilke motiver har søkeren? Har søkeren en ydmyk instilling, de sosiale egenskaper som en personlig trener bør ha, samt at man formidler de rette verdier?

    At man utelukkende tar opp studenter ut fra at de betaler kursavgiften blir i mine øyne feil. Selvfølgelig har alle læreinstitusjoner et økonomisk motiv for å tilby den utdannelsen de gjør. Men jeg mener personlig at man vil være tjent med å bruke fagpersoner/psykologer til å intervjue søkere ved opptak, for å luke ut personer som er uegnede som personlige trenere. Man måtte selvfølgelig sette opp visse kriterier, samt utøve et visst skjønn, men jeg er overbevist om at både studentene og AFPT ville være tjent med dette, det ville også heve kvaliteten og eksklusiviteten på utdannelsen.

    Man trenger ikke nødvendigvis ha mye erfaring og ha en solid treningsbakgrunn for å ta PT-utdannelse, selv om det er en fordel. PT-kunder finnes i mange varianter, og en lærer med pedagogisk utdannelse, men med nesten ingen treningserfaring kan f.eks. bli en super PT.

    Det er først og fremst sosiale egenskaper, erfaring, gode basiskunnskaper om trening og kosthold og evnen til stadig å fornye seg som er viktig.





    FORBEDRINGSOMRÅDER OG ANDRE FORSLAG

    Skjerpede opptakskrav til studiene har allerede blitt nevnt. Jeg er ikke nødvendigvis overbevist om at dette blir tatt til følge, men personlig mener jeg at det er en god ide, jeg vet at det er enkelte læreinstitusjoner som praktiserer dette.

    Erfaringsmessig er det stor forskjell på studentene, dette bør bli tatt hensyn til i utdannelsen - å terpe mye på elementære øvelser i styrketrening f.eks. er unødvendig bruk av tid på et studium som dette. Det kan evt. settes som et krav i utdannelsen at man f.eks har tatt AFPT "Treningskolen" før man tar personlig trener kurset, dersom man ikke har mye erfaring fra treningsveiledning/egen trening fra før. Dette ville også være komersielt interessant for AFPT. Alternativt kunne man sette opp en tillegsmodul for de som trenger elementær opplæring i styrketrening.

    Manglende førstehjelpskurs. På et treningssenter kan det skje ulykker, og det er viktig at personalet har kompetanse om førstehjelp. Ser på kursoversikten at dette er tatt inn i det obligatoriske kurset fra nå av. Meget bra.

    Lokalisering - personlig opplevde jeg det som et stort pluss at undervisningen, både teoretisk og praktisk foregikk ved toppidrettsenteret, kvaliteten på undervisningen blir nok ikke dårligere av at man endrer lokasjon, men den atmosfære som toppidrettsenteret har er svært positivt for alle som er interesserte i trening. Synd at man ikke kan fortsette å ha undervisningen der.

    Det kunne også vært interessant om det kunne ha blitt holdt foredrag av noen fra en av de store kjedene om hva som forventes dersom man ansettes hos dem, arbeidsforhold osv. AFPT kunne også latt en selvstendig PT holde foredrag om hvordan han skaffer seg kunder, og hvordan han legger opp arbeidsdagene sine.

    I dagens samfunn er skjelett og muskellidelser en alvorlig folkesykdom. Kanskje man kunne brukt litt mer tid på undervisning rundt dette. Som PT vil man garantert møte på svært mange mennesker som sliter med muskelsmerter i rygg, nakke og skuldre. Da er det smart å være godt rustet kunnskapsmessig.

    Diskusjonsforum, e-postliste, telefonliste til deltakere på kurset på AFPT sin hjemmeside? Slik at man lettere kunne ta kontakt med hverandre utenom kurshelgene, og eventuelt avtales å møtes for å trene og/eller gjøre oppgaver.

    Legge opp linker til gode nettsteder ang. trening som f.eks (t-nation.com, treningsforum.no), forslag til litteratur, eks. "Beyond brawn", Stuart McRoberts og "Russian Strength Training Secrets", Pavel Tsatsouline. Også bøker om ernæring og oppskriftsbøker kunne være interessant.

    Studiemateriell som ble utlevert er i stor grad av høg kvalitet, men en del, spesielt det om ernæring som vi fikk utlevert i AFPT-permen er ikke spesielt velskrevet, og kunne med fordel blitt korrekturlest.

    Angående doping synes jeg det også er et viktig tema som fortjener litt mer oppmerksomhet. Dersom man jobber på et helsestudio vil man støte på kunder som bruker steroider, og man vil også bli spurt spørsmål ang. steroider. Da er det viktig at man som PT faktisk har et kunnskapsgrunnlag, slik at man kan svare kvalifisert på de spørsmålene som kommer. Her har selvsagt den enkelte PT et ansvar selv å lese seg til dette. AFPT burde likevel opplyse om hvilke anabole/fettforbrennende steroider som er de vanligste, slik at uteksaminerte kandidater kan kjenne igjen tegn på dopingbruk hos kunder og faktisk kan se hva som foregår. Opplysning er bedre enn skremselspropaganda. Når det er sagt, er det viktig at klare etiske retningslinjer blir inprentet om at doping ikke er akseptert.  Hvordan kan man f.eks. nå frem til en attenåring som har begynt å bruke steroider, og som ikke vet hva han driver med, men som ikke ønsker å stoppe? Det er slike problemstillinger man vil møte på når man jobber på et helsestudio. Skal man her lukke øynene, eller skal man innta en aktiv stilling og prøve å komme i dialog og prøve å snakke fornuft i vedkommende?

    Noen klienter vil ha en usunn innstilling til sin egen kropp, og ha ideer og/eller vaner som ikke er helsemessig forsvarlige. Her har en PT et stort ansvar. Kanskje AFPT kunne hatt en modul med psykologi/pedagogikk ang. denne problemstillingen?

    En AFPT sluttpakke. Ved fullført utdannelse kan kandidatene få utlevert en pakke som inneholder en bok om markedsføring, skjema for evaluering/konsultasjon av kunder, visittkort, mulighet for web-markedsføring, t-skjorte
    osv...

    Samarbeid med AntiDoping Norge. For å understreke at AFPT er imot doping anbefaler jeg at et samarbeid inngås med AntiDoping Norge. Kursdeltakere som mistenkes å bruke steroider bør avkreves en dopingtest, og ved en eventuell positiv prøve bør vedkommende nektes videre undervisning ved AFPT. NIH tar ingen dopingprøver av sine studenter ved fitness deltid, og jeg vet at flere uteksaminerte personlige trenere fra NIH bruker steroider. Dette gir en svært dårlig signaleffekt, og det ville være en fjær i hatten til AFPT å inngå et samarbeid med Antidoping Norge.

    KONKLUSJON

    AFPT sin utdannelse er svært solid, med dyktige forelesere En personlig trener gjør et godt valg i å starte karrieren sin med et diplom fra AFPT. Å si hvilken utdannelse som er best av AFPT og NIH er vanskelig, men AFPT legger mer vekt på detaljpugging av anatomi i forhold til NIH, og legger betydelig mer vekt på kostholdslære.  AFPT sine ansatte er mye mer tilgjengelige enn NIH sine ansatte som kun kan nås innenfor visse klokkeslett.

    NIH er en velrenomert og konservativ læreanstalt, og er nok bedre kjent enn AFPT. AFPT er antakeligvis mer fleksibel og nyskapende i og med at det er en mindre organisasjon med mindre byråkrati. NIH fitness deltid er godkjent av Statens Lånekasse for Utdannelse, AFPT er ikke dette, men kan likevel bidra til å finne ordninger dersom man trenger en finansieringsløsning.

    AFPT har inngått mange avtaler med eksterne samarbeidspartnere som uteksaminerte AFPT-kandidater kan nyte godt av. NIH fitness deltid har ingen slike avtaler. Som student ved NIH har man tilgang til alle skolens fasiliteter, deriblant et stor fagbibliotek. AFPT har ikke dette.

    AFPT har inngått ett samarbeid med NTF, og vil antakeligvis bli annerkjent på lik linje med NIH sin utdannelse når det gjelder jobbmuligheter innenfor de store kjedene som SATS og Elixia. Derfor skulle det ikke være noen grunn til ikke å velge AFPT.


    En person som allerede kan mye om trening og kosthold gjør klokt i å velge en PT-utdannelse for å få papir på kunnskapene sine. En person som ikke har mye efaring må vite at en eksamen ved AFPT eller NIH kun er en start, og at man har en lang vei å gå. Man blir aldri ferdig utlært innen trening og kosthold, det er stadig noe nytt, og det gjør også fagfeltet svært spennende.

    Både AFPT og NIH har krevende PT-kurs, og man er i svært stor grad avhengig av å lese mye på egenhånd for å lykkes. Strykprosenten på begge institusjoner er til en viss grad høg, men jeg antar dette oftere skyldes lite lesing enn manglende evner.

    AFPT har gjort en god jobb i gjennomføring av kurset, gode forelesere, gode treningsforhold - alt i alt godt gjennomført! Lykke til også med fremtidige kurs!

    Honnr gitt av : ASDFGGHJKLLKJHGFFD, 20. februar 2006, 15:38
    1029  Generelt / Saker fra media / PT-UTDANNELSE - AFPT vs. NIH 14. februar 2006, 17:34
    edit 05.01.07

    Rapporten er laget på oppdrag fra AFPT. Jeg har gjort mitt beste for at rapporten skal være objektiv. Ta forbehold om at enkelte ting som står i rapporten vedrørende de enkelte utdannelser nå kan være endret. Rapporten ble laget nettopp med tanke på at man skulle kunne se på hvilke området man kunne endre utdannelsen til AFPT.

    -- stallion


    Etter å ha deltatt på begge disse utdannelsene har jeg skrevet en evalueringsrapport til afpt:

    Akademiet For Personlig Trening
    http://www.afpt.no

    Norges IdrettsHøgskole Fitness Deltid
    http://www.nih.no/templates/PageTwoColumns____9.aspx



    EVALUERINGSRAPPORT PERSONLIG TRENING UTDANNELSE AFPT VS. NIH FITNESS DELTID


    Denne rapporten vil måle de to utdannelsene opp mot hverandre, med en punktvis gjennomgang av alle elementer i utdannelsen ved begge læresteder, og kommentere relevante problemstillinger forøvrig.



    AFPT KONTRA NIH FITNESS DELTID

    AFPT har et kurs som fører til tittelen personlig trener. NIH har delt opp utdannelsen i flere moduler (grunnkurs, treningsveileder og personlig trener I & II), som man kan ta ettefølgende eller enkeltvis. Ved å gjennomføre grunnkurs, treningsveileder og minst personlig trener I, blir man PT.

    AFPT har obligatoriske studieoppgaver til hver fullført blokk (blokk = en studiehelg), samt en avsluttende eksaminasjon med teoretisk og praktisk gjennomføring.

    Totalkostnad for AFPT er kr. 18.900,- mens personlig trener utdannelsen ved NIH (eks. pensumliteratur) ligger på ca. kr. 30.000,-.

    Økonomisk sett kommer man billigere fra en PT utdannelse ved AFPT enn NIH. Studiemateriell er inkludert i prisen hos AFPT, mens man ved NIH må kjøpe pensumbøker i tillegg. Man sparer omtrent 12.000 kr på å ta utdannelsen ved AFPT kontra NIH. Begge lærestedene leverer ut opptrykket studiemateriell til flere av kurshelgene, som dermed inngår i kurspensum.

    Opptak til AFPT har ingen andre krav enn en egenbekreftelse på at man er frisk og uten skader/tilstander som kan eller vil påvirkes av utdannelsen. For å bli student ved deltidsstudiene på NIH må du normalt ha generell studiekompetanse. Søkere som er 25 år eller eldre, og som ikke har generell studiekompetanse, kan få vurdert om de er kvalifisert for opptak på bakgrunn av realkompetanse.


    Varigheten av utdannelsen er 3 mnd for  AFPT og 3 mnd for NIH  (evt. 5 mnd om man tar personling trening II).
    For begge gjelder det at utdannelsen går over totalt 5 helgesamlinger (fre-søn) med eksamen i helg nr. 6.

    Både NIH sitt studium og AFPT's er lagt opp som helgestudier (fre, lør, søn), slik at man kan følge studiene selv om man er i full jobb.

    Begge lærestedene har høyt kvalifiserte forelesere med nær tilknytning til praksisfeltet. AFPT har flere forelesere som har sitt daglige virke ved Olympiatoppen, og som jobber med toppidrettsutøvere.

    Ved begge læresteder gjelder regelen om 80% fremmøte for å få bestått utdannelsen.

    AFPT sin utdannelse foregår ved toppidrettsenteret, mens NIH har egne lokaler på Sognsvann.

    Begge lærestedene har egne nettsteder hvor man til enhver tid får oppdatert informasjon om studiene, og kan laste ned studieoppgaver, forelesningspresentasjoner osv.



    ANATOMI OG FYSIOLOGI

    Lærebøker ved AFPT: "Klar, ferdig, gå" av Hans A. Dahl og "The concise book of muscles" av Chris Jarvey. NIH bruker "Treningslære" av Gjerset, Haugen og Holmstad (2001) og  ?Anbefalinger for fysisk aktivitet ? kortversjonen? samt ?Prester bedre med riktig kost ? en praktisk veiledning i kosthold for idrettsutøvere? fra Sosial- og helsedirektoratet avd. for fysisk aktivitet. I tillegg brukes "Atlas of skeletal muscles", av Stone og Stone.

    Selve undervisningen er nokså lik på de to forskjellige lærestedene, ved AFPT er det forelesninger og studieoppgaver. NIH har kun forelesninger. Ved begge studiesteder er det lagt opp til at man må jobbe godt på egenhånd.

    NIH har en multiple choice-eksamen etter endt grunnkurs, man må bestå denne for å kunne gå videre med utdannelsen. AFPT har studieoppgaver med spørsmål fra forelesningene, man må få bestått på dette for å få lov til å gjennomføre kurset.

    Hans A. Dahl hadde forelesning i anatomi og fysiologi ved AFPT, han er dansk og har skrevet flere bøker om emnene. Svært dyktig, entusiastisk og god foreleser. Det er mulig enkelte kursdeltakere kan ha problemer med å forstå dansk godt.

    Ved NIH underviste fysioterapeuten Rustaden Anne Mette i anatomi og fysioterapeuten Svein Ove Husnes i fysiologi.

    Selve undervisningen i anatomi og fysiologi ved begge læresteder var svært god. Viktigheten av å lese på egenhånd kan ikke undervurderes.

    Ved NIH ble det dog lagt mye vekt på funksjonell anatomi, og detaljfokuseringen var mindre enn ved AFPT.

    For å forbedre undervisningen ved AFPT kan man om mulig endre foreleser fra dansk til norsk, slik at alle elevene skjønner alt som blir sagt.




    TRENINGSLÆRE OG BEVEGELSESLÆRE

    AFPT stilte med Per Egil Refstad (Pella - Olympiatoppens autoritet på styrketrening) og assistenten John Aase (fagkonsulent, massør) som forelesere/veiledere innen styrketrening. Innenfor basistrening og koordinasjon var det Morten Braaten, fagansvarlig fra Olympiatoppen som hadde komandoen. Utholdenhetstrening  tok Tore Øvrebø (Olaf Tufte sin trener) seg av.

    NIH sine veiledere/forelesere innenfor samme fagfelt er fysioterapeut Svein Ove Husnes, PT Jørn Stian Dahl, Elisabeth Rustad Edvardsen (helse- og treningsrådgiver), lege Lars Lohne Eftang, faglærer i idrett Arne Gjulem, Gøran Paulsen (fysioterapeut, doktogradsstipendiat innen styrketrening), Annet Mette Rustaden (fysioterapeut), Alf Inge Stiansen(master i NLP), Tor Torgersen(hovedfag spesialpedagogikk/psykologisk rådgivning), Sigmund Bjarte Aasen (Olympiatoppen, utholdenhetslaboratoriumet).

    Begge læresteder har svært dyktige forelesere/veiledere både innen teori og praksis. NIH er mer tradisjonelle/restriktive når det gjelder styrketrening, og er ikke like åpne for alternative øvelser og alternative treningsmetoder som det AFPT promoterer. Spesielt innenfor rygg/mage trening, balanse og koordinasjon hadde AFPT mye interessant å by på. Olympiske øvelser som rykk og støt ble også undervist på AFPT, men ikke på NIH.

    Morten Braaten hadde også mange interessante øvelser som var nye for langt de fleste på AFPT sitt kurs. Svært interessant og lærerikt.

    Mye tid ble brukt på gjennomgang av elementære øvelser som alle som har trent en stund burde kjenne til. eks, benkpress, bicepscurl, benpress, knebøy osv... Dette gjaldt begge utdannelsene.

    Begge læresteder hadde obligatoriske praktiske tester/øvelser innenfor styrketrening og/eller utholdenhetstrening.

    NIH hadde også to timer hvor en profesjonell PT kjørte en godt trent utøver gjennom en overkroppstrening på 45 minutter, og en annen gjennom en beintrening. Dette var svært interessant, og dette er også noe som AFPT kunne vurdert å ta inn. Hensikten med dette var å vise hvordan samarbeidet, PT og utøver kan fungere, og hvordan det ser ut når en utøver får kjørt seg skikkelig på en PT-time.

    NIH brukte i tillegg en hel dag på kampsport i Personlig Trener 1 modulen. Dette ble svært langtekkelig.



    ERNÆRINGSLÆRE

    AFPT sin foreleser var Karin Hvoslef  som har 25 års erfaring fra feltet. Dette er en svært dyktig foreleser som tilførte mye informasjon til deltakerene. Hun hadde et perspektiv som ikke var rettet mot toppidrettsutøvere, men snarere et mer holistisk perspektiv. Vordende personlige trenere fikk seg en del aha-opplevelser her, absolutt en foreleser som bør benyttes også på fremtidige kurs!

    Det var tidligere lovet at EAS skulle ha foredrag om kosttilskudd for AFPT, dette ble det ikke noe av, og det var heller lite informasjon om kosttilskudd. Dette var skuffende.

    NIH sin foreleser var Sundfør Tine Mejlbo (hovedfag i ernæring fra universitetet i Oslo). Kostholdsforedragene ved NIH var av svært mye dårligere kvalitet enn ved AFPT. Det var svært mye selvfølgeligheter som ble servert, og man gikk ikke spesielt dypt inn i materien. Skuffende. Man hadde blant annet ingenting om kosttilskudd. Holdningen til NIH er at kosttilskudd trenger man ikke. Dette er en svært skuffende holdning da det faktisk er en hel del kosttilskudd som fungerer bra (f.eks. whey-protein, glutamin, kreatin). NIH frarådet blant annet bruk av tilskudd av kreatin og ribose. Her hadde AFPT en langt mer edruelig holdning, og fortjener applaus for det. AFPT hadde tre dager med ernæringslære, mens NIH hadde kun en kveld med ernæring.


    FLEKSIBILILITET OG STRETCHING, BELASTNINGSLIDELSER OG IDRETSSKADER

    Naprapat Ken Johansen var foreleser ved AFPT, meget kunnskapsrik, og i tillegg har han svært mye treningserfaring og vet hvor viktig stretching er. Det må likevel tillegges at det er uheldig at en foreleser underviser når vedkommende er syk, dette gir en dårlig signaleffekt. Det var flere kursdeltakere jeg snakket med som reagerte på dette. Har man lungebetennelse og feber er det bedre å holde sengen enn å møte på jobb. Vil vi ha PT'er rundt omkring i norge som møter febersyke og reduserte når de skal ha en klient ?

    Gøran Paulsen var foreleser i stretching ved NIH. Dette var heller tamt og lite inspirerende, igjen scorer AFPT høgere her. Begge skoler hadde par-øvelser hvor man gjorde manuell tøyning på hverandre. Pluss til AFPT for å ta inn massasjebenker som man kunne bruke. Ved NIH brukte vi bare pultene i et klasserom.

    Kunnskap om skader og evnen til å se når en kunde trenger behandling er viktig. Her gjorde både NIH og AFPT en svært god jobb i å undervise om ulike skader.

    TILPASNING TIL ULIKE KUNDEGRUPPER

    Diabetikere, gravide, overvektige, eldre, m.fl.- alle grupper trenger spesialtilpasset trening. Her gjorde naprapat Espen Arntzen en god jobb. Veltalende og strukturert.

    Tilsvarende forelesere hos NIH var Pål Sandvid (fysioterapeut) og Svein Ove Husnes (fysioterapeut).

    Begge utdannelsene hadde her god undervisning. Men AFPT tok for seg flere spesielle grupper enn det NIH gjorde.


    KOMMUNIKASJON/COACHING

    Anneli Arntzen(Telenor - storkundeansvarlig) og Christian Petterson (PT)  var AFPT sine forelesere. Begge to meget dyktige og profesjonelle. Som PT er både etikk og kommunikasjon viktig, og dette formidlet Anneli Arntzen tilhørerene på fremragende vis. Christian Petterson fortalte mye fra PT-bransjen, og hva som forventes av en PT, bl.a. etikk, sosial omgang osv.


    NIH hadde valgt en annen fremgangsmåte, og hadde en egen coaching modul med Jørn Stian Dahl  og Alf Inge Stiansen, begge jobber i næringslivet med ledelse og coaching og har erfaring som personlige trenere.

    Det er vanskelig å sammenligne disse områdene mellom de to forskjellige lærestedene, da kursingen var lagt svært ulikt opp, både mht. pensum, undervisningsform og innhold.

    Men begge skolene formidlet informasjonen på en utmerket måte, med svært gode forelesere.


    EKSAMINASJON


    Ved NIH avsluttes alle studiepoenggivende moduler med en eksamen. Eksamensformen varierer fra modul til modul (bl.a. hjemmeeksamen, og teoretisk og/eller praktisk eksamen på studiested).  Modulen personlig trener 1 har en praktisk eksaminasjon på ca 45 minutter basert på et treningsopplegg man har laget istand på forhånd ut fra en gitt case.

    AFPT har en avsluttende eksamen delt på en teoretisk og praktisk del. Skriftlig 6 timer, og praktisk eksaminasjon 30 minutter pr person.


    OM DET Å VÆRE PT OG OPPTAK TIL PT-UTDANNELSE

    Å være personlig trener innebærer et stort ansvar. Man jobber med mennesker, og helsa deres. At en personlig trener derfor har tilstrekkelig kunnskap og erfaring er essensielt. En deltidsutdannelse som personlig trener er en fin start, men medmindre man har en stor egeninteresse og mye erfaring bør man etter min mening ikke jobbe som PT. NIH anbefaler at studenter har minst to års praksis som treningsveiledere før de tar  personlig trener modulen.

    Helst hadde jeg sett at en utdannelse som personlig trener var noe som tok 2 eller 3 år med fulltidsstudier. Dessverre er det mye varierende kvalitet på PT'er rundtomkring. Siden man ikke trenger en standardisert utdannelse og tittelen ikke er beskyttet kan hvem som helst kalle seg PT. Derfor er det viktig at de PTer som blir uteksaminert fra NIH og AFPT (evt. andre læresteder) holder en høg standard.

    Av denne grunn mener jeg det er viktig å ha en grundigere evaluering av de personer som blir tatt opp til et PT-kurs. Hvilke motiver har søkeren? Har søkeren en ydmyk instilling, de sosiale egenskaper som en personlig trener bør ha, samt at man formidler de rette verdier?

    At man utelukkende tar opp studenter ut fra at de betaler kursavgiften blir i mine øyne feil. Selvfølgelig har alle læreinstitusjoner et økonomisk motiv for å tilby den utdannelsen de gjør. Men jeg mener personlig at man vil være tjent med å bruke fagpersoner/psykologer til å intervjue søkere ved opptak, for å luke ut personer som er uegnede som personlige trenere. Man måtte selvfølgelig sette opp visse kriterier, samt utøve et visst skjønn, men jeg er overbevist om at både studentene og AFPT ville være tjent med dette, det ville også heve kvaliteten og eksklusiviteten på utdannelsen.

    Man trenger ikke nødvendigvis ha mye erfaring og ha en solid treningsbakgrunn for å ta PT-utdannelse, selv om det er en fordel. PT-kunder finnes i mange varianter, og en lærer med pedagogisk utdannelse, men med nesten ingen treningserfaring kan f.eks. bli en super PT.

    Det er først og fremst sosiale egenskaper, erfaring, gode basiskunnskaper om trening og kosthold og evnen til stadig å fornye seg som er viktig.





    FORBEDRINGSOMRÅDER OG ANDRE FORSLAG

    Skjerpede opptakskrav til studiene har allerede blitt nevnt. Jeg er ikke nødvendigvis overbevist om at dette blir tatt til følge, men personlig mener jeg at det er en god ide, jeg vet at det er enkelte læreinstitusjoner som praktiserer dette.

    Erfaringsmessig er det stor forskjell på studentene, dette bør bli tatt hensyn til i utdannelsen - å terpe mye på elementære øvelser i styrketrening f.eks. er unødvendig bruk av tid på et studium som dette. Det kan evt. settes som et krav i utdannelsen at man f.eks har tatt AFPT "Treningskolen" før man tar personlig trener kurset, dersom man ikke har mye erfaring fra treningsveiledning/egen trening fra før. Dette ville også være komersielt interessant for AFPT. Alternativt kunne man sette opp en tillegsmodul for de som trenger elementær opplæring i styrketrening.

    Manglende førstehjelpskurs. På et treningssenter kan det skje ulykker, og det er viktig at personalet har kompetanse om førstehjelp. Ser på kursoversikten at dette er tatt inn i det obligatoriske kurset fra nå av. Meget bra.

    Lokalisering - personlig opplevde jeg det som et stort pluss at undervisningen, både teoretisk og praktisk foregikk ved toppidrettsenteret, kvaliteten på undervisningen blir nok ikke dårligere av at man endrer lokasjon, men den atmosfære som toppidrettsenteret har er svært positivt for alle som er interesserte i trening. Synd at man ikke kan fortsette å ha undervisningen der.

    Det kunne også vært interessant om det kunne ha blitt holdt foredrag av noen fra en av de store kjedene om hva som forventes dersom man ansettes hos dem, arbeidsforhold osv. AFPT kunne også latt en selvstendig PT holde foredrag om hvordan han skaffer seg kunder, og hvordan han legger opp arbeidsdagene sine.

    I dagens samfunn er skjelett og muskellidelser en alvorlig folkesykdom. Kanskje man kunne brukt litt mer tid på undervisning rundt dette. Som PT vil man garantert møte på svært mange mennesker som sliter med muskelsmerter i rygg, nakke og skuldre. Da er det smart å være godt rustet kunnskapsmessig.

    Diskusjonsforum, e-postliste, telefonliste til deltakere på kurset på AFPT sin hjemmeside? Slik at man lettere kunne ta kontakt med hverandre utenom kurshelgene, og eventuelt avtales å møtes for å trene og/eller gjøre oppgaver.

    Legge opp linker til gode nettsteder ang. trening som f.eks (t-nation.com, treningsforum.no), forslag til litteratur, eks. "Beyond brawn", Stuart McRoberts og "Russian Strength Training Secrets", Pavel Tsatsouline. Også bøker om ernæring og oppskriftsbøker kunne være interessant.

    Studiemateriell som ble utlevert er i stor grad av høg kvalitet, men en del, spesielt det om ernæring som vi fikk utlevert i AFPT-permen er ikke spesielt velskrevet, og kunne med fordel blitt korrekturlest.

    Angående doping synes jeg det også er et viktig tema som fortjener litt mer oppmerksomhet. Dersom man jobber på et helsestudio vil man støte på kunder som bruker steroider, og man vil også bli spurt spørsmål ang. steroider. Da er det viktig at man som PT faktisk har et kunnskapsgrunnlag, slik at man kan svare kvalifisert på de spørsmålene som kommer. Her har selvsagt den enkelte PT et ansvar selv å lese seg til dette. AFPT burde likevel opplyse om hvilke anabole/fettforbrennende steroider som er de vanligste, slik at uteksaminerte kandidater kan kjenne igjen tegn på dopingbruk hos kunder og faktisk kan se hva som foregår. Opplysning er bedre enn skremselspropaganda. Når det er sagt, er det viktig at klare etiske retningslinjer blir inprentet om at doping ikke er akseptert.  Hvordan kan man f.eks. nå frem til en attenåring som har begynt å bruke steroider, og som ikke vet hva han driver med, men som ikke ønsker å stoppe? Det er slike problemstillinger man vil møte på når man jobber på et helsestudio. Skal man her lukke øynene, eller skal man innta en aktiv stilling og prøve å komme i dialog og prøve å snakke fornuft i vedkommende?

    Noen klienter vil ha en usunn innstilling til sin egen kropp, og ha ideer og/eller vaner som ikke er helsemessig forsvarlige. Her har en PT et stort ansvar. Kanskje AFPT kunne hatt en modul med psykologi/pedagogikk ang. denne problemstillingen?

    En AFPT sluttpakke. Ved fullført utdannelse kan kandidatene få utlevert en pakke som inneholder en bok om markedsføring, skjema for evaluering/konsultasjon av kunder, visittkort, mulighet for web-markedsføring, t-skjorte
    osv...

    Samarbeid med AntiDoping Norge. For å understreke at AFPT er imot doping anbefaler jeg at et samarbeid inngås med AntiDoping Norge. Kursdeltakere som mistenkes å bruke steroider bør avkreves en dopingtest, og ved en eventuell positiv prøve bør vedkommende nektes videre undervisning ved AFPT. NIH tar ingen dopingprøver av sine studenter ved fitness deltid, og jeg vet at flere uteksaminerte personlige trenere fra NIH bruker steroider. Dette gir en svært dårlig signaleffekt, og det ville være en fjær i hatten til AFPT å inngå et samarbeid med Antidoping Norge.

    KONKLUSJON

    AFPT sin utdannelse er svært solid, med dyktige forelesere En personlig trener gjør et godt valg i å starte karrieren sin med et diplom fra AFPT. Å si hvilken utdannelse som er best av AFPT og NIH er vanskelig, men AFPT legger mer vekt på detaljpugging av anatomi i forhold til NIH, og legger betydelig mer vekt på kostholdslære.  AFPT sine ansatte er mye mer tilgjengelige enn NIH sine ansatte som kun kan nås innenfor visse klokkeslett.

    NIH er en velrenomert og konservativ læreanstalt, og er nok bedre kjent enn AFPT. AFPT er antakeligvis mer fleksibel og nyskapende i og med at det er en mindre organisasjon med mindre byråkrati. NIH fitness deltid er godkjent av Statens Lånekasse for Utdannelse, AFPT er ikke dette, men kan likevel bidra til å finne ordninger dersom man trenger en finansieringsløsning.

    AFPT har inngått mange avtaler med eksterne samarbeidspartnere som uteksaminerte AFPT-kandidater kan nyte godt av. NIH fitness deltid har ingen slike avtaler. Som student ved NIH har man tilgang til alle skolens fasiliteter, deriblant et stor fagbibliotek. AFPT har ikke dette.

    AFPT har inngått ett samarbeid med NTF, og vil antakeligvis bli annerkjent på lik linje med NIH sin utdannelse når det gjelder jobbmuligheter innenfor de store kjedene som SATS og Elixia. Derfor skulle det ikke være noen grunn til ikke å velge AFPT.


    En person som allerede kan mye om trening og kosthold gjør klokt i å velge en PT-utdannelse for å få papir på kunnskapene sine. En person som ikke har mye efaring må vite at en eksamen ved AFPT eller NIH kun er en start, og at man har en lang vei å gå. Man blir aldri ferdig utlært innen trening og kosthold, det er stadig noe nytt, og det gjør også fagfeltet svært spennende.

    Både AFPT og NIH har krevende PT-kurs, og man er i svært stor grad avhengig av å lese mye på egenhånd for å lykkes. Strykprosenten på begge institusjoner er til en viss grad høg, men jeg antar dette oftere skyldes lite lesing enn manglende evner.

    AFPT har gjort en god jobb i gjennomføring av kurset, gode forelesere, gode treningsforhold - alt i alt godt gjennomført! Lykke til også med fremtidige kurs!

    Honnr gitt av : Hammer, 19. februar 2006, 13:50
    1030  Generelt / Saker fra media / PT-UTDANNELSE - AFPT vs. NIH 14. februar 2006, 17:34
    edit 05.01.07

    Rapporten er laget på oppdrag fra AFPT. Jeg har gjort mitt beste for at rapporten skal være objektiv. Ta forbehold om at enkelte ting som står i rapporten vedrørende de enkelte utdannelser nå kan være endret. Rapporten ble laget nettopp med tanke på at man skulle kunne se på hvilke området man kunne endre utdannelsen til AFPT.

    -- stallion


    Etter å ha deltatt på begge disse utdannelsene har jeg skrevet en evalueringsrapport til afpt:

    Akademiet For Personlig Trening
    http://www.afpt.no

    Norges IdrettsHøgskole Fitness Deltid
    http://www.nih.no/templates/PageTwoColumns____9.aspx



    EVALUERINGSRAPPORT PERSONLIG TRENING UTDANNELSE AFPT VS. NIH FITNESS DELTID


    Denne rapporten vil måle de to utdannelsene opp mot hverandre, med en punktvis gjennomgang av alle elementer i utdannelsen ved begge læresteder, og kommentere relevante problemstillinger forøvrig.



    AFPT KONTRA NIH FITNESS DELTID

    AFPT har et kurs som fører til tittelen personlig trener. NIH har delt opp utdannelsen i flere moduler (grunnkurs, treningsveileder og personlig trener I & II), som man kan ta ettefølgende eller enkeltvis. Ved å gjennomføre grunnkurs, treningsveileder og minst personlig trener I, blir man PT.

    AFPT har obligatoriske studieoppgaver til hver fullført blokk (blokk = en studiehelg), samt en avsluttende eksaminasjon med teoretisk og praktisk gjennomføring.

    Totalkostnad for AFPT er kr. 18.900,- mens personlig trener utdannelsen ved NIH (eks. pensumliteratur) ligger på ca. kr. 30.000,-.

    Økonomisk sett kommer man billigere fra en PT utdannelse ved AFPT enn NIH. Studiemateriell er inkludert i prisen hos AFPT, mens man ved NIH må kjøpe pensumbøker i tillegg. Man sparer omtrent 12.000 kr på å ta utdannelsen ved AFPT kontra NIH. Begge lærestedene leverer ut opptrykket studiemateriell til flere av kurshelgene, som dermed inngår i kurspensum.

    Opptak til AFPT har ingen andre krav enn en egenbekreftelse på at man er frisk og uten skader/tilstander som kan eller vil påvirkes av utdannelsen. For å bli student ved deltidsstudiene på NIH må du normalt ha generell studiekompetanse. Søkere som er 25 år eller eldre, og som ikke har generell studiekompetanse, kan få vurdert om de er kvalifisert for opptak på bakgrunn av realkompetanse.


    Varigheten av utdannelsen er 3 mnd for  AFPT og 3 mnd for NIH  (evt. 5 mnd om man tar personling trening II).
    For begge gjelder det at utdannelsen går over totalt 5 helgesamlinger (fre-søn) med eksamen i helg nr. 6.

    Både NIH sitt studium og AFPT's er lagt opp som helgestudier (fre, lør, søn), slik at man kan følge studiene selv om man er i full jobb.

    Begge lærestedene har høyt kvalifiserte forelesere med nær tilknytning til praksisfeltet. AFPT har flere forelesere som har sitt daglige virke ved Olympiatoppen, og som jobber med toppidrettsutøvere.

    Ved begge læresteder gjelder regelen om 80% fremmøte for å få bestått utdannelsen.

    AFPT sin utdannelse foregår ved toppidrettsenteret, mens NIH har egne lokaler på Sognsvann.

    Begge lærestedene har egne nettsteder hvor man til enhver tid får oppdatert informasjon om studiene, og kan laste ned studieoppgaver, forelesningspresentasjoner osv.



    ANATOMI OG FYSIOLOGI

    Lærebøker ved AFPT: "Klar, ferdig, gå" av Hans A. Dahl og "The concise book of muscles" av Chris Jarvey. NIH bruker "Treningslære" av Gjerset, Haugen og Holmstad (2001) og  ?Anbefalinger for fysisk aktivitet ? kortversjonen? samt ?Prester bedre med riktig kost ? en praktisk veiledning i kosthold for idrettsutøvere? fra Sosial- og helsedirektoratet avd. for fysisk aktivitet. I tillegg brukes "Atlas of skeletal muscles", av Stone og Stone.

    Selve undervisningen er nokså lik på de to forskjellige lærestedene, ved AFPT er det forelesninger og studieoppgaver. NIH har kun forelesninger. Ved begge studiesteder er det lagt opp til at man må jobbe godt på egenhånd.

    NIH har en multiple choice-eksamen etter endt grunnkurs, man må bestå denne for å kunne gå videre med utdannelsen. AFPT har studieoppgaver med spørsmål fra forelesningene, man må få bestått på dette for å få lov til å gjennomføre kurset.

    Hans A. Dahl hadde forelesning i anatomi og fysiologi ved AFPT, han er dansk og har skrevet flere bøker om emnene. Svært dyktig, entusiastisk og god foreleser. Det er mulig enkelte kursdeltakere kan ha problemer med å forstå dansk godt.

    Ved NIH underviste fysioterapeuten Rustaden Anne Mette i anatomi og fysioterapeuten Svein Ove Husnes i fysiologi.

    Selve undervisningen i anatomi og fysiologi ved begge læresteder var svært god. Viktigheten av å lese på egenhånd kan ikke undervurderes.

    Ved NIH ble det dog lagt mye vekt på funksjonell anatomi, og detaljfokuseringen var mindre enn ved AFPT.

    For å forbedre undervisningen ved AFPT kan man om mulig endre foreleser fra dansk til norsk, slik at alle elevene skjønner alt som blir sagt.




    TRENINGSLÆRE OG BEVEGELSESLÆRE

    AFPT stilte med Per Egil Refstad (Pella - Olympiatoppens autoritet på styrketrening) og assistenten John Aase (fagkonsulent, massør) som forelesere/veiledere innen styrketrening. Innenfor basistrening og koordinasjon var det Morten Braaten, fagansvarlig fra Olympiatoppen som hadde komandoen. Utholdenhetstrening  tok Tore Øvrebø (Olaf Tufte sin trener) seg av.

    NIH sine veiledere/forelesere innenfor samme fagfelt er fysioterapeut Svein Ove Husnes, PT Jørn Stian Dahl, Elisabeth Rustad Edvardsen (helse- og treningsrådgiver), lege Lars Lohne Eftang, faglærer i idrett Arne Gjulem, Gøran Paulsen (fysioterapeut, doktogradsstipendiat innen styrketrening), Annet Mette Rustaden (fysioterapeut), Alf Inge Stiansen(master i NLP), Tor Torgersen(hovedfag spesialpedagogikk/psykologisk rådgivning), Sigmund Bjarte Aasen (Olympiatoppen, utholdenhetslaboratoriumet).

    Begge læresteder har svært dyktige forelesere/veiledere både innen teori og praksis. NIH er mer tradisjonelle/restriktive når det gjelder styrketrening, og er ikke like åpne for alternative øvelser og alternative treningsmetoder som det AFPT promoterer. Spesielt innenfor rygg/mage trening, balanse og koordinasjon hadde AFPT mye interessant å by på. Olympiske øvelser som rykk og støt ble også undervist på AFPT, men ikke på NIH.

    Morten Braaten hadde også mange interessante øvelser som var nye for langt de fleste på AFPT sitt kurs. Svært interessant og lærerikt.

    Mye tid ble brukt på gjennomgang av elementære øvelser som alle som har trent en stund burde kjenne til. eks, benkpress, bicepscurl, benpress, knebøy osv... Dette gjaldt begge utdannelsene.

    Begge læresteder hadde obligatoriske praktiske tester/øvelser innenfor styrketrening og/eller utholdenhetstrening.

    NIH hadde også to timer hvor en profesjonell PT kjørte en godt trent utøver gjennom en overkroppstrening på 45 minutter, og en annen gjennom en beintrening. Dette var svært interessant, og dette er også noe som AFPT kunne vurdert å ta inn. Hensikten med dette var å vise hvordan samarbeidet, PT og utøver kan fungere, og hvordan det ser ut når en utøver får kjørt seg skikkelig på en PT-time.

    NIH brukte i tillegg en hel dag på kampsport i Personlig Trener 1 modulen. Dette ble svært langtekkelig.



    ERNÆRINGSLÆRE

    AFPT sin foreleser var Karin Hvoslef  som har 25 års erfaring fra feltet. Dette er en svært dyktig foreleser som tilførte mye informasjon til deltakerene. Hun hadde et perspektiv som ikke var rettet mot toppidrettsutøvere, men snarere et mer holistisk perspektiv. Vordende personlige trenere fikk seg en del aha-opplevelser her, absolutt en foreleser som bør benyttes også på fremtidige kurs!

    Det var tidligere lovet at EAS skulle ha foredrag om kosttilskudd for AFPT, dette ble det ikke noe av, og det var heller lite informasjon om kosttilskudd. Dette var skuffende.

    NIH sin foreleser var Sundfør Tine Mejlbo (hovedfag i ernæring fra universitetet i Oslo). Kostholdsforedragene ved NIH var av svært mye dårligere kvalitet enn ved AFPT. Det var svært mye selvfølgeligheter som ble servert, og man gikk ikke spesielt dypt inn i materien. Skuffende. Man hadde blant annet ingenting om kosttilskudd. Holdningen til NIH er at kosttilskudd trenger man ikke. Dette er en svært skuffende holdning da det faktisk er en hel del kosttilskudd som fungerer bra (f.eks. whey-protein, glutamin, kreatin). NIH frarådet blant annet bruk av tilskudd av kreatin og ribose. Her hadde AFPT en langt mer edruelig holdning, og fortjener applaus for det. AFPT hadde tre dager med ernæringslære, mens NIH hadde kun en kveld med ernæring.


    FLEKSIBILILITET OG STRETCHING, BELASTNINGSLIDELSER OG IDRETSSKADER

    Naprapat Ken Johansen var foreleser ved AFPT, meget kunnskapsrik, og i tillegg har han svært mye treningserfaring og vet hvor viktig stretching er. Det må likevel tillegges at det er uheldig at en foreleser underviser når vedkommende er syk, dette gir en dårlig signaleffekt. Det var flere kursdeltakere jeg snakket med som reagerte på dette. Har man lungebetennelse og feber er det bedre å holde sengen enn å møte på jobb. Vil vi ha PT'er rundt omkring i norge som møter febersyke og reduserte når de skal ha en klient ?

    Gøran Paulsen var foreleser i stretching ved NIH. Dette var heller tamt og lite inspirerende, igjen scorer AFPT høgere her. Begge skoler hadde par-øvelser hvor man gjorde manuell tøyning på hverandre. Pluss til AFPT for å ta inn massasjebenker som man kunne bruke. Ved NIH brukte vi bare pultene i et klasserom.

    Kunnskap om skader og evnen til å se når en kunde trenger behandling er viktig. Her gjorde både NIH og AFPT en svært god jobb i å undervise om ulike skader.

    TILPASNING TIL ULIKE KUNDEGRUPPER

    Diabetikere, gravide, overvektige, eldre, m.fl.- alle grupper trenger spesialtilpasset trening. Her gjorde naprapat Espen Arntzen en god jobb. Veltalende og strukturert.

    Tilsvarende forelesere hos NIH var Pål Sandvid (fysioterapeut) og Svein Ove Husnes (fysioterapeut).

    Begge utdannelsene hadde her god undervisning. Men AFPT tok for seg flere spesielle grupper enn det NIH gjorde.


    KOMMUNIKASJON/COACHING

    Anneli Arntzen(Telenor - storkundeansvarlig) og Christian Petterson (PT)  var AFPT sine forelesere. Begge to meget dyktige og profesjonelle. Som PT er både etikk og kommunikasjon viktig, og dette formidlet Anneli Arntzen tilhørerene på fremragende vis. Christian Petterson fortalte mye fra PT-bransjen, og hva som forventes av en PT, bl.a. etikk, sosial omgang osv.


    NIH hadde valgt en annen fremgangsmåte, og hadde en egen coaching modul med Jørn Stian Dahl  og Alf Inge Stiansen, begge jobber i næringslivet med ledelse og coaching og har erfaring som personlige trenere.

    Det er vanskelig å sammenligne disse områdene mellom de to forskjellige lærestedene, da kursingen var lagt svært ulikt opp, både mht. pensum, undervisningsform og innhold.

    Men begge skolene formidlet informasjonen på en utmerket måte, med svært gode forelesere.


    EKSAMINASJON


    Ved NIH avsluttes alle studiepoenggivende moduler med en eksamen. Eksamensformen varierer fra modul til modul (bl.a. hjemmeeksamen, og teoretisk og/eller praktisk eksamen på studiested).  Modulen personlig trener 1 har en praktisk eksaminasjon på ca 45 minutter basert på et treningsopplegg man har laget istand på forhånd ut fra en gitt case.

    AFPT har en avsluttende eksamen delt på en teoretisk og praktisk del. Skriftlig 6 timer, og praktisk eksaminasjon 30 minutter pr person.


    OM DET Å VÆRE PT OG OPPTAK TIL PT-UTDANNELSE

    Å være personlig trener innebærer et stort ansvar. Man jobber med mennesker, og helsa deres. At en personlig trener derfor har tilstrekkelig kunnskap og erfaring er essensielt. En deltidsutdannelse som personlig trener er en fin start, men medmindre man har en stor egeninteresse og mye erfaring bør man etter min mening ikke jobbe som PT. NIH anbefaler at studenter har minst to års praksis som treningsveiledere før de tar  personlig trener modulen.

    Helst hadde jeg sett at en utdannelse som personlig trener var noe som tok 2 eller 3 år med fulltidsstudier. Dessverre er det mye varierende kvalitet på PT'er rundtomkring. Siden man ikke trenger en standardisert utdannelse og tittelen ikke er beskyttet kan hvem som helst kalle seg PT. Derfor er det viktig at de PTer som blir uteksaminert fra NIH og AFPT (evt. andre læresteder) holder en høg standard.

    Av denne grunn mener jeg det er viktig å ha en grundigere evaluering av de personer som blir tatt opp til et PT-kurs. Hvilke motiver har søkeren? Har søkeren en ydmyk instilling, de sosiale egenskaper som en personlig trener bør ha, samt at man formidler de rette verdier?

    At man utelukkende tar opp studenter ut fra at de betaler kursavgiften blir i mine øyne feil. Selvfølgelig har alle læreinstitusjoner et økonomisk motiv for å tilby den utdannelsen de gjør. Men jeg mener personlig at man vil være tjent med å bruke fagpersoner/psykologer til å intervjue søkere ved opptak, for å luke ut personer som er uegnede som personlige trenere. Man måtte selvfølgelig sette opp visse kriterier, samt utøve et visst skjønn, men jeg er overbevist om at både studentene og AFPT ville være tjent med dette, det ville også heve kvaliteten og eksklusiviteten på utdannelsen.

    Man trenger ikke nødvendigvis ha mye erfaring og ha en solid treningsbakgrunn for å ta PT-utdannelse, selv om det er en fordel. PT-kunder finnes i mange varianter, og en lærer med pedagogisk utdannelse, men med nesten ingen treningserfaring kan f.eks. bli en super PT.

    Det er først og fremst sosiale egenskaper, erfaring, gode basiskunnskaper om trening og kosthold og evnen til stadig å fornye seg som er viktig.





    FORBEDRINGSOMRÅDER OG ANDRE FORSLAG

    Skjerpede opptakskrav til studiene har allerede blitt nevnt. Jeg er ikke nødvendigvis overbevist om at dette blir tatt til følge, men personlig mener jeg at det er en god ide, jeg vet at det er enkelte læreinstitusjoner som praktiserer dette.

    Erfaringsmessig er det stor forskjell på studentene, dette bør bli tatt hensyn til i utdannelsen - å terpe mye på elementære øvelser i styrketrening f.eks. er unødvendig bruk av tid på et studium som dette. Det kan evt. settes som et krav i utdannelsen at man f.eks har tatt AFPT "Treningskolen" før man tar personlig trener kurset, dersom man ikke har mye erfaring fra treningsveiledning/egen trening fra før. Dette ville også være komersielt interessant for AFPT. Alternativt kunne man sette opp en tillegsmodul for de som trenger elementær opplæring i styrketrening.

    Manglende førstehjelpskurs. På et treningssenter kan det skje ulykker, og det er viktig at personalet har kompetanse om førstehjelp. Ser på kursoversikten at dette er tatt inn i det obligatoriske kurset fra nå av. Meget bra.

    Lokalisering - personlig opplevde jeg det som et stort pluss at undervisningen, både teoretisk og praktisk foregikk ved toppidrettsenteret, kvaliteten på undervisningen blir nok ikke dårligere av at man endrer lokasjon, men den atmosfære som toppidrettsenteret har er svært positivt for alle som er interesserte i trening. Synd at man ikke kan fortsette å ha undervisningen der.

    Det kunne også vært interessant om det kunne ha blitt holdt foredrag av noen fra en av de store kjedene om hva som forventes dersom man ansettes hos dem, arbeidsforhold osv. AFPT kunne også latt en selvstendig PT holde foredrag om hvordan han skaffer seg kunder, og hvordan han legger opp arbeidsdagene sine.

    I dagens samfunn er skjelett og muskellidelser en alvorlig folkesykdom. Kanskje man kunne brukt litt mer tid på undervisning rundt dette. Som PT vil man garantert møte på svært mange mennesker som sliter med muskelsmerter i rygg, nakke og skuldre. Da er det smart å være godt rustet kunnskapsmessig.

    Diskusjonsforum, e-postliste, telefonliste til deltakere på kurset på AFPT sin hjemmeside? Slik at man lettere kunne ta kontakt med hverandre utenom kurshelgene, og eventuelt avtales å møtes for å trene og/eller gjøre oppgaver.

    Legge opp linker til gode nettsteder ang. trening som f.eks (t-nation.com, treningsforum.no), forslag til litteratur, eks. "Beyond brawn", Stuart McRoberts og "Russian Strength Training Secrets", Pavel Tsatsouline. Også bøker om ernæring og oppskriftsbøker kunne være interessant.

    Studiemateriell som ble utlevert er i stor grad av høg kvalitet, men en del, spesielt det om ernæring som vi fikk utlevert i AFPT-permen er ikke spesielt velskrevet, og kunne med fordel blitt korrekturlest.

    Angående doping synes jeg det også er et viktig tema som fortjener litt mer oppmerksomhet. Dersom man jobber på et helsestudio vil man støte på kunder som bruker steroider, og man vil også bli spurt spørsmål ang. steroider. Da er det viktig at man som PT faktisk har et kunnskapsgrunnlag, slik at man kan svare kvalifisert på de spørsmålene som kommer. Her har selvsagt den enkelte PT et ansvar selv å lese seg til dette. AFPT burde likevel opplyse om hvilke anabole/fettforbrennende steroider som er de vanligste, slik at uteksaminerte kandidater kan kjenne igjen tegn på dopingbruk hos kunder og faktisk kan se hva som foregår. Opplysning er bedre enn skremselspropaganda. Når det er sagt, er det viktig at klare etiske retningslinjer blir inprentet om at doping ikke er akseptert.  Hvordan kan man f.eks. nå frem til en attenåring som har begynt å bruke steroider, og som ikke vet hva han driver med, men som ikke ønsker å stoppe? Det er slike problemstillinger man vil møte på når man jobber på et helsestudio. Skal man her lukke øynene, eller skal man innta en aktiv stilling og prøve å komme i dialog og prøve å snakke fornuft i vedkommende?

    Noen klienter vil ha en usunn innstilling til sin egen kropp, og ha ideer og/eller vaner som ikke er helsemessig forsvarlige. Her har en PT et stort ansvar. Kanskje AFPT kunne hatt en modul med psykologi/pedagogikk ang. denne problemstillingen?

    En AFPT sluttpakke. Ved fullført utdannelse kan kandidatene få utlevert en pakke som inneholder en bok om markedsføring, skjema for evaluering/konsultasjon av kunder, visittkort, mulighet for web-markedsføring, t-skjorte
    osv...

    Samarbeid med AntiDoping Norge. For å understreke at AFPT er imot doping anbefaler jeg at et samarbeid inngås med AntiDoping Norge. Kursdeltakere som mistenkes å bruke steroider bør avkreves en dopingtest, og ved en eventuell positiv prøve bør vedkommende nektes videre undervisning ved AFPT. NIH tar ingen dopingprøver av sine studenter ved fitness deltid, og jeg vet at flere uteksaminerte personlige trenere fra NIH bruker steroider. Dette gir en svært dårlig signaleffekt, og det ville være en fjær i hatten til AFPT å inngå et samarbeid med Antidoping Norge.

    KONKLUSJON

    AFPT sin utdannelse er svært solid, med dyktige forelesere En personlig trener gjør et godt valg i å starte karrieren sin med et diplom fra AFPT. Å si hvilken utdannelse som er best av AFPT og NIH er vanskelig, men AFPT legger mer vekt på detaljpugging av anatomi i forhold til NIH, og legger betydelig mer vekt på kostholdslære.  AFPT sine ansatte er mye mer tilgjengelige enn NIH sine ansatte som kun kan nås innenfor visse klokkeslett.

    NIH er en velrenomert og konservativ læreanstalt, og er nok bedre kjent enn AFPT. AFPT er antakeligvis mer fleksibel og nyskapende i og med at det er en mindre organisasjon med mindre byråkrati. NIH fitness deltid er godkjent av Statens Lånekasse for Utdannelse, AFPT er ikke dette, men kan likevel bidra til å finne ordninger dersom man trenger en finansieringsløsning.

    AFPT har inngått mange avtaler med eksterne samarbeidspartnere som uteksaminerte AFPT-kandidater kan nyte godt av. NIH fitness deltid har ingen slike avtaler. Som student ved NIH har man tilgang til alle skolens fasiliteter, deriblant et stor fagbibliotek. AFPT har ikke dette.

    AFPT har inngått ett samarbeid med NTF, og vil antakeligvis bli annerkjent på lik linje med NIH sin utdannelse når det gjelder jobbmuligheter innenfor de store kjedene som SATS og Elixia. Derfor skulle det ikke være noen grunn til ikke å velge AFPT.


    En person som allerede kan mye om trening og kosthold gjør klokt i å velge en PT-utdannelse for å få papir på kunnskapene sine. En person som ikke har mye efaring må vite at en eksamen ved AFPT eller NIH kun er en start, og at man har en lang vei å gå. Man blir aldri ferdig utlært innen trening og kosthold, det er stadig noe nytt, og det gjør også fagfeltet svært spennende.

    Både AFPT og NIH har krevende PT-kurs, og man er i svært stor grad avhengig av å lese mye på egenhånd for å lykkes. Strykprosenten på begge institusjoner er til en viss grad høg, men jeg antar dette oftere skyldes lite lesing enn manglende evner.

    AFPT har gjort en god jobb i gjennomføring av kurset, gode forelesere, gode treningsforhold - alt i alt godt gjennomført! Lykke til også med fremtidige kurs!

    Honnr gitt av : Caepp, 16. februar 2006, 19:18
    1031  Generelt / Saker fra media / PT-UTDANNELSE - AFPT vs. NIH 14. februar 2006, 17:34
    edit 05.01.07

    Rapporten er laget på oppdrag fra AFPT. Jeg har gjort mitt beste for at rapporten skal være objektiv. Ta forbehold om at enkelte ting som står i rapporten vedrørende de enkelte utdannelser nå kan være endret. Rapporten ble laget nettopp med tanke på at man skulle kunne se på hvilke området man kunne endre utdannelsen til AFPT.

    -- stallion


    Etter å ha deltatt på begge disse utdannelsene har jeg skrevet en evalueringsrapport til afpt:

    Akademiet For Personlig Trening
    http://www.afpt.no

    Norges IdrettsHøgskole Fitness Deltid
    http://www.nih.no/templates/PageTwoColumns____9.aspx



    EVALUERINGSRAPPORT PERSONLIG TRENING UTDANNELSE AFPT VS. NIH FITNESS DELTID


    Denne rapporten vil måle de to utdannelsene opp mot hverandre, med en punktvis gjennomgang av alle elementer i utdannelsen ved begge læresteder, og kommentere relevante problemstillinger forøvrig.



    AFPT KONTRA NIH FITNESS DELTID

    AFPT har et kurs som fører til tittelen personlig trener. NIH har delt opp utdannelsen i flere moduler (grunnkurs, treningsveileder og personlig trener I & II), som man kan ta ettefølgende eller enkeltvis. Ved å gjennomføre grunnkurs, treningsveileder og minst personlig trener I, blir man PT.

    AFPT har obligatoriske studieoppgaver til hver fullført blokk (blokk = en studiehelg), samt en avsluttende eksaminasjon med teoretisk og praktisk gjennomføring.

    Totalkostnad for AFPT er kr. 18.900,- mens personlig trener utdannelsen ved NIH (eks. pensumliteratur) ligger på ca. kr. 30.000,-.

    Økonomisk sett kommer man billigere fra en PT utdannelse ved AFPT enn NIH. Studiemateriell er inkludert i prisen hos AFPT, mens man ved NIH må kjøpe pensumbøker i tillegg. Man sparer omtrent 12.000 kr på å ta utdannelsen ved AFPT kontra NIH. Begge lærestedene leverer ut opptrykket studiemateriell til flere av kurshelgene, som dermed inngår i kurspensum.

    Opptak til AFPT har ingen andre krav enn en egenbekreftelse på at man er frisk og uten skader/tilstander som kan eller vil påvirkes av utdannelsen. For å bli student ved deltidsstudiene på NIH må du normalt ha generell studiekompetanse. Søkere som er 25 år eller eldre, og som ikke har generell studiekompetanse, kan få vurdert om de er kvalifisert for opptak på bakgrunn av realkompetanse.


    Varigheten av utdannelsen er 3 mnd for  AFPT og 3 mnd for NIH  (evt. 5 mnd om man tar personling trening II).
    For begge gjelder det at utdannelsen går over totalt 5 helgesamlinger (fre-søn) med eksamen i helg nr. 6.

    Både NIH sitt studium og AFPT's er lagt opp som helgestudier (fre, lør, søn), slik at man kan følge studiene selv om man er i full jobb.

    Begge lærestedene har høyt kvalifiserte forelesere med nær tilknytning til praksisfeltet. AFPT har flere forelesere som har sitt daglige virke ved Olympiatoppen, og som jobber med toppidrettsutøvere.

    Ved begge læresteder gjelder regelen om 80% fremmøte for å få bestått utdannelsen.

    AFPT sin utdannelse foregår ved toppidrettsenteret, mens NIH har egne lokaler på Sognsvann.

    Begge lærestedene har egne nettsteder hvor man til enhver tid får oppdatert informasjon om studiene, og kan laste ned studieoppgaver, forelesningspresentasjoner osv.



    ANATOMI OG FYSIOLOGI

    Lærebøker ved AFPT: "Klar, ferdig, gå" av Hans A. Dahl og "The concise book of muscles" av Chris Jarvey. NIH bruker "Treningslære" av Gjerset, Haugen og Holmstad (2001) og  ?Anbefalinger for fysisk aktivitet ? kortversjonen? samt ?Prester bedre med riktig kost ? en praktisk veiledning i kosthold for idrettsutøvere? fra Sosial- og helsedirektoratet avd. for fysisk aktivitet. I tillegg brukes "Atlas of skeletal muscles", av Stone og Stone.

    Selve undervisningen er nokså lik på de to forskjellige lærestedene, ved AFPT er det forelesninger og studieoppgaver. NIH har kun forelesninger. Ved begge studiesteder er det lagt opp til at man må jobbe godt på egenhånd.

    NIH har en multiple choice-eksamen etter endt grunnkurs, man må bestå denne for å kunne gå videre med utdannelsen. AFPT har studieoppgaver med spørsmål fra forelesningene, man må få bestått på dette for å få lov til å gjennomføre kurset.

    Hans A. Dahl hadde forelesning i anatomi og fysiologi ved AFPT, han er dansk og har skrevet flere bøker om emnene. Svært dyktig, entusiastisk og god foreleser. Det er mulig enkelte kursdeltakere kan ha problemer med å forstå dansk godt.

    Ved NIH underviste fysioterapeuten Rustaden Anne Mette i anatomi og fysioterapeuten Svein Ove Husnes i fysiologi.

    Selve undervisningen i anatomi og fysiologi ved begge læresteder var svært god. Viktigheten av å lese på egenhånd kan ikke undervurderes.

    Ved NIH ble det dog lagt mye vekt på funksjonell anatomi, og detaljfokuseringen var mindre enn ved AFPT.

    For å forbedre undervisningen ved AFPT kan man om mulig endre foreleser fra dansk til norsk, slik at alle elevene skjønner alt som blir sagt.




    TRENINGSLÆRE OG BEVEGELSESLÆRE

    AFPT stilte med Per Egil Refstad (Pella - Olympiatoppens autoritet på styrketrening) og assistenten John Aase (fagkonsulent, massør) som forelesere/veiledere innen styrketrening. Innenfor basistrening og koordinasjon var det Morten Braaten, fagansvarlig fra Olympiatoppen som hadde komandoen. Utholdenhetstrening  tok Tore Øvrebø (Olaf Tufte sin trener) seg av.

    NIH sine veiledere/forelesere innenfor samme fagfelt er fysioterapeut Svein Ove Husnes, PT Jørn Stian Dahl, Elisabeth Rustad Edvardsen (helse- og treningsrådgiver), lege Lars Lohne Eftang, faglærer i idrett Arne Gjulem, Gøran Paulsen (fysioterapeut, doktogradsstipendiat innen styrketrening), Annet Mette Rustaden (fysioterapeut), Alf Inge Stiansen(master i NLP), Tor Torgersen(hovedfag spesialpedagogikk/psykologisk rådgivning), Sigmund Bjarte Aasen (Olympiatoppen, utholdenhetslaboratoriumet).

    Begge læresteder har svært dyktige forelesere/veiledere både innen teori og praksis. NIH er mer tradisjonelle/restriktive når det gjelder styrketrening, og er ikke like åpne for alternative øvelser og alternative treningsmetoder som det AFPT promoterer. Spesielt innenfor rygg/mage trening, balanse og koordinasjon hadde AFPT mye interessant å by på. Olympiske øvelser som rykk og støt ble også undervist på AFPT, men ikke på NIH.

    Morten Braaten hadde også mange interessante øvelser som var nye for langt de fleste på AFPT sitt kurs. Svært interessant og lærerikt.

    Mye tid ble brukt på gjennomgang av elementære øvelser som alle som har trent en stund burde kjenne til. eks, benkpress, bicepscurl, benpress, knebøy osv... Dette gjaldt begge utdannelsene.

    Begge læresteder hadde obligatoriske praktiske tester/øvelser innenfor styrketrening og/eller utholdenhetstrening.

    NIH hadde også to timer hvor en profesjonell PT kjørte en godt trent utøver gjennom en overkroppstrening på 45 minutter, og en annen gjennom en beintrening. Dette var svært interessant, og dette er også noe som AFPT kunne vurdert å ta inn. Hensikten med dette var å vise hvordan samarbeidet, PT og utøver kan fungere, og hvordan det ser ut når en utøver får kjørt seg skikkelig på en PT-time.

    NIH brukte i tillegg en hel dag på kampsport i Personlig Trener 1 modulen. Dette ble svært langtekkelig.



    ERNÆRINGSLÆRE

    AFPT sin foreleser var Karin Hvoslef  som har 25 års erfaring fra feltet. Dette er en svært dyktig foreleser som tilførte mye informasjon til deltakerene. Hun hadde et perspektiv som ikke var rettet mot toppidrettsutøvere, men snarere et mer holistisk perspektiv. Vordende personlige trenere fikk seg en del aha-opplevelser her, absolutt en foreleser som bør benyttes også på fremtidige kurs!

    Det var tidligere lovet at EAS skulle ha foredrag om kosttilskudd for AFPT, dette ble det ikke noe av, og det var heller lite informasjon om kosttilskudd. Dette var skuffende.

    NIH sin foreleser var Sundfør Tine Mejlbo (hovedfag i ernæring fra universitetet i Oslo). Kostholdsforedragene ved NIH var av svært mye dårligere kvalitet enn ved AFPT. Det var svært mye selvfølgeligheter som ble servert, og man gikk ikke spesielt dypt inn i materien. Skuffende. Man hadde blant annet ingenting om kosttilskudd. Holdningen til NIH er at kosttilskudd trenger man ikke. Dette er en svært skuffende holdning da det faktisk er en hel del kosttilskudd som fungerer bra (f.eks. whey-protein, glutamin, kreatin). NIH frarådet blant annet bruk av tilskudd av kreatin og ribose. Her hadde AFPT en langt mer edruelig holdning, og fortjener applaus for det. AFPT hadde tre dager med ernæringslære, mens NIH hadde kun en kveld med ernæring.


    FLEKSIBILILITET OG STRETCHING, BELASTNINGSLIDELSER OG IDRETSSKADER

    Naprapat Ken Johansen var foreleser ved AFPT, meget kunnskapsrik, og i tillegg har han svært mye treningserfaring og vet hvor viktig stretching er. Det må likevel tillegges at det er uheldig at en foreleser underviser når vedkommende er syk, dette gir en dårlig signaleffekt. Det var flere kursdeltakere jeg snakket med som reagerte på dette. Har man lungebetennelse og feber er det bedre å holde sengen enn å møte på jobb. Vil vi ha PT'er rundt omkring i norge som møter febersyke og reduserte når de skal ha en klient ?

    Gøran Paulsen var foreleser i stretching ved NIH. Dette var heller tamt og lite inspirerende, igjen scorer AFPT høgere her. Begge skoler hadde par-øvelser hvor man gjorde manuell tøyning på hverandre. Pluss til AFPT for å ta inn massasjebenker som man kunne bruke. Ved NIH brukte vi bare pultene i et klasserom.

    Kunnskap om skader og evnen til å se når en kunde trenger behandling er viktig. Her gjorde både NIH og AFPT en svært god jobb i å undervise om ulike skader.

    TILPASNING TIL ULIKE KUNDEGRUPPER

    Diabetikere, gravide, overvektige, eldre, m.fl.- alle grupper trenger spesialtilpasset trening. Her gjorde naprapat Espen Arntzen en god jobb. Veltalende og strukturert.

    Tilsvarende forelesere hos NIH var Pål Sandvid (fysioterapeut) og Svein Ove Husnes (fysioterapeut).

    Begge utdannelsene hadde her god undervisning. Men AFPT tok for seg flere spesielle grupper enn det NIH gjorde.


    KOMMUNIKASJON/COACHING

    Anneli Arntzen(Telenor - storkundeansvarlig) og Christian Petterson (PT)  var AFPT sine forelesere. Begge to meget dyktige og profesjonelle. Som PT er både etikk og kommunikasjon viktig, og dette formidlet Anneli Arntzen tilhørerene på fremragende vis. Christian Petterson fortalte mye fra PT-bransjen, og hva som forventes av en PT, bl.a. etikk, sosial omgang osv.


    NIH hadde valgt en annen fremgangsmåte, og hadde en egen coaching modul med Jørn Stian Dahl  og Alf Inge Stiansen, begge jobber i næringslivet med ledelse og coaching og har erfaring som personlige trenere.

    Det er vanskelig å sammenligne disse områdene mellom de to forskjellige lærestedene, da kursingen var lagt svært ulikt opp, både mht. pensum, undervisningsform og innhold.

    Men begge skolene formidlet informasjonen på en utmerket måte, med svært gode forelesere.


    EKSAMINASJON


    Ved NIH avsluttes alle studiepoenggivende moduler med en eksamen. Eksamensformen varierer fra modul til modul (bl.a. hjemmeeksamen, og teoretisk og/eller praktisk eksamen på studiested).  Modulen personlig trener 1 har en praktisk eksaminasjon på ca 45 minutter basert på et treningsopplegg man har laget istand på forhånd ut fra en gitt case.

    AFPT har en avsluttende eksamen delt på en teoretisk og praktisk del. Skriftlig 6 timer, og praktisk eksaminasjon 30 minutter pr person.


    OM DET Å VÆRE PT OG OPPTAK TIL PT-UTDANNELSE

    Å være personlig trener innebærer et stort ansvar. Man jobber med mennesker, og helsa deres. At en personlig trener derfor har tilstrekkelig kunnskap og erfaring er essensielt. En deltidsutdannelse som personlig trener er en fin start, men medmindre man har en stor egeninteresse og mye erfaring bør man etter min mening ikke jobbe som PT. NIH anbefaler at studenter har minst to års praksis som treningsveiledere før de tar  personlig trener modulen.

    Helst hadde jeg sett at en utdannelse som personlig trener var noe som tok 2 eller 3 år med fulltidsstudier. Dessverre er det mye varierende kvalitet på PT'er rundtomkring. Siden man ikke trenger en standardisert utdannelse og tittelen ikke er beskyttet kan hvem som helst kalle seg PT. Derfor er det viktig at de PTer som blir uteksaminert fra NIH og AFPT (evt. andre læresteder) holder en høg standard.

    Av denne grunn mener jeg det er viktig å ha en grundigere evaluering av de personer som blir tatt opp til et PT-kurs. Hvilke motiver har søkeren? Har søkeren en ydmyk instilling, de sosiale egenskaper som en personlig trener bør ha, samt at man formidler de rette verdier?

    At man utelukkende tar opp studenter ut fra at de betaler kursavgiften blir i mine øyne feil. Selvfølgelig har alle læreinstitusjoner et økonomisk motiv for å tilby den utdannelsen de gjør. Men jeg mener personlig at man vil være tjent med å bruke fagpersoner/psykologer til å intervjue søkere ved opptak, for å luke ut personer som er uegnede som personlige trenere. Man måtte selvfølgelig sette opp visse kriterier, samt utøve et visst skjønn, men jeg er overbevist om at både studentene og AFPT ville være tjent med dette, det ville også heve kvaliteten og eksklusiviteten på utdannelsen.

    Man trenger ikke nødvendigvis ha mye erfaring og ha en solid treningsbakgrunn for å ta PT-utdannelse, selv om det er en fordel. PT-kunder finnes i mange varianter, og en lærer med pedagogisk utdannelse, men med nesten ingen treningserfaring kan f.eks. bli en super PT.

    Det er først og fremst sosiale egenskaper, erfaring, gode basiskunnskaper om trening og kosthold og evnen til stadig å fornye seg som er viktig.





    FORBEDRINGSOMRÅDER OG ANDRE FORSLAG

    Skjerpede opptakskrav til studiene har allerede blitt nevnt. Jeg er ikke nødvendigvis overbevist om at dette blir tatt til følge, men personlig mener jeg at det er en god ide, jeg vet at det er enkelte læreinstitusjoner som praktiserer dette.

    Erfaringsmessig er det stor forskjell på studentene, dette bør bli tatt hensyn til i utdannelsen - å terpe mye på elementære øvelser i styrketrening f.eks. er unødvendig bruk av tid på et studium som dette. Det kan evt. settes som et krav i utdannelsen at man f.eks har tatt AFPT "Treningskolen" før man tar personlig trener kurset, dersom man ikke har mye erfaring fra treningsveiledning/egen trening fra før. Dette ville også være komersielt interessant for AFPT. Alternativt kunne man sette opp en tillegsmodul for de som trenger elementær opplæring i styrketrening.

    Manglende førstehjelpskurs. På et treningssenter kan det skje ulykker, og det er viktig at personalet har kompetanse om førstehjelp. Ser på kursoversikten at dette er tatt inn i det obligatoriske kurset fra nå av. Meget bra.

    Lokalisering - personlig opplevde jeg det som et stort pluss at undervisningen, både teoretisk og praktisk foregikk ved toppidrettsenteret, kvaliteten på undervisningen blir nok ikke dårligere av at man endrer lokasjon, men den atmosfære som toppidrettsenteret har er svært positivt for alle som er interesserte i trening. Synd at man ikke kan fortsette å ha undervisningen der.

    Det kunne også vært interessant om det kunne ha blitt holdt foredrag av noen fra en av de store kjedene om hva som forventes dersom man ansettes hos dem, arbeidsforhold osv. AFPT kunne også latt en selvstendig PT holde foredrag om hvordan han skaffer seg kunder, og hvordan han legger opp arbeidsdagene sine.

    I dagens samfunn er skjelett og muskellidelser en alvorlig folkesykdom. Kanskje man kunne brukt litt mer tid på undervisning rundt dette. Som PT vil man garantert møte på svært mange mennesker som sliter med muskelsmerter i rygg, nakke og skuldre. Da er det smart å være godt rustet kunnskapsmessig.

    Diskusjonsforum, e-postliste, telefonliste til deltakere på kurset på AFPT sin hjemmeside? Slik at man lettere kunne ta kontakt med hverandre utenom kurshelgene, og eventuelt avtales å møtes for å trene og/eller gjøre oppgaver.

    Legge opp linker til gode nettsteder ang. trening som f.eks (t-nation.com, treningsforum.no), forslag til litteratur, eks. "Beyond brawn", Stuart McRoberts og "Russian Strength Training Secrets", Pavel Tsatsouline. Også bøker om ernæring og oppskriftsbøker kunne være interessant.

    Studiemateriell som ble utlevert er i stor grad av høg kvalitet, men en del, spesielt det om ernæring som vi fikk utlevert i AFPT-permen er ikke spesielt velskrevet, og kunne med fordel blitt korrekturlest.

    Angående doping synes jeg det også er et viktig tema som fortjener litt mer oppmerksomhet. Dersom man jobber på et helsestudio vil man støte på kunder som bruker steroider, og man vil også bli spurt spørsmål ang. steroider. Da er det viktig at man som PT faktisk har et kunnskapsgrunnlag, slik at man kan svare kvalifisert på de spørsmålene som kommer. Her har selvsagt den enkelte PT et ansvar selv å lese seg til dette. AFPT burde likevel opplyse om hvilke anabole/fettforbrennende steroider som er de vanligste, slik at uteksaminerte kandidater kan kjenne igjen tegn på dopingbruk hos kunder og faktisk kan se hva som foregår. Opplysning er bedre enn skremselspropaganda. Når det er sagt, er det viktig at klare etiske retningslinjer blir inprentet om at doping ikke er akseptert.  Hvordan kan man f.eks. nå frem til en attenåring som har begynt å bruke steroider, og som ikke vet hva han driver med, men som ikke ønsker å stoppe? Det er slike problemstillinger man vil møte på når man jobber på et helsestudio. Skal man her lukke øynene, eller skal man innta en aktiv stilling og prøve å komme i dialog og prøve å snakke fornuft i vedkommende?

    Noen klienter vil ha en usunn innstilling til sin egen kropp, og ha ideer og/eller vaner som ikke er helsemessig forsvarlige. Her har en PT et stort ansvar. Kanskje AFPT kunne hatt en modul med psykologi/pedagogikk ang. denne problemstillingen?

    En AFPT sluttpakke. Ved fullført utdannelse kan kandidatene få utlevert en pakke som inneholder en bok om markedsføring, skjema for evaluering/konsultasjon av kunder, visittkort, mulighet for web-markedsføring, t-skjorte
    osv...

    Samarbeid med AntiDoping Norge. For å understreke at AFPT er imot doping anbefaler jeg at et samarbeid inngås med AntiDoping Norge. Kursdeltakere som mistenkes å bruke steroider bør avkreves en dopingtest, og ved en eventuell positiv prøve bør vedkommende nektes videre undervisning ved AFPT. NIH tar ingen dopingprøver av sine studenter ved fitness deltid, og jeg vet at flere uteksaminerte personlige trenere fra NIH bruker steroider. Dette gir en svært dårlig signaleffekt, og det ville være en fjær i hatten til AFPT å inngå et samarbeid med Antidoping Norge.

    KONKLUSJON

    AFPT sin utdannelse er svært solid, med dyktige forelesere En personlig trener gjør et godt valg i å starte karrieren sin med et diplom fra AFPT. Å si hvilken utdannelse som er best av AFPT og NIH er vanskelig, men AFPT legger mer vekt på detaljpugging av anatomi i forhold til NIH, og legger betydelig mer vekt på kostholdslære.  AFPT sine ansatte er mye mer tilgjengelige enn NIH sine ansatte som kun kan nås innenfor visse klokkeslett.

    NIH er en velrenomert og konservativ læreanstalt, og er nok bedre kjent enn AFPT. AFPT er antakeligvis mer fleksibel og nyskapende i og med at det er en mindre organisasjon med mindre byråkrati. NIH fitness deltid er godkjent av Statens Lånekasse for Utdannelse, AFPT er ikke dette, men kan likevel bidra til å finne ordninger dersom man trenger en finansieringsløsning.

    AFPT har inngått mange avtaler med eksterne samarbeidspartnere som uteksaminerte AFPT-kandidater kan nyte godt av. NIH fitness deltid har ingen slike avtaler. Som student ved NIH har man tilgang til alle skolens fasiliteter, deriblant et stor fagbibliotek. AFPT har ikke dette.

    AFPT har inngått ett samarbeid med NTF, og vil antakeligvis bli annerkjent på lik linje med NIH sin utdannelse når det gjelder jobbmuligheter innenfor de store kjedene som SATS og Elixia. Derfor skulle det ikke være noen grunn til ikke å velge AFPT.


    En person som allerede kan mye om trening og kosthold gjør klokt i å velge en PT-utdannelse for å få papir på kunnskapene sine. En person som ikke har mye efaring må vite at en eksamen ved AFPT eller NIH kun er en start, og at man har en lang vei å gå. Man blir aldri ferdig utlært innen trening og kosthold, det er stadig noe nytt, og det gjør også fagfeltet svært spennende.

    Både AFPT og NIH har krevende PT-kurs, og man er i svært stor grad avhengig av å lese mye på egenhånd for å lykkes. Strykprosenten på begge institusjoner er til en viss grad høg, men jeg antar dette oftere skyldes lite lesing enn manglende evner.

    AFPT har gjort en god jobb i gjennomføring av kurset, gode forelesere, gode treningsforhold - alt i alt godt gjennomført! Lykke til også med fremtidige kurs!

    Honnr gitt av : Advocatus Diaboli, 16. februar 2006, 19:09
    1032  Generelt / Saker fra media / PT-UTDANNELSE - AFPT vs. NIH 14. februar 2006, 17:34
    edit 05.01.07

    Rapporten er laget på oppdrag fra AFPT. Jeg har gjort mitt beste for at rapporten skal være objektiv. Ta forbehold om at enkelte ting som står i rapporten vedrørende de enkelte utdannelser nå kan være endret. Rapporten ble laget nettopp med tanke på at man skulle kunne se på hvilke området man kunne endre utdannelsen til AFPT.

    -- stallion


    Etter å ha deltatt på begge disse utdannelsene har jeg skrevet en evalueringsrapport til afpt:

    Akademiet For Personlig Trening
    http://www.afpt.no

    Norges IdrettsHøgskole Fitness Deltid
    http://www.nih.no/templates/PageTwoColumns____9.aspx



    EVALUERINGSRAPPORT PERSONLIG TRENING UTDANNELSE AFPT VS. NIH FITNESS DELTID


    Denne rapporten vil måle de to utdannelsene opp mot hverandre, med en punktvis gjennomgang av alle elementer i utdannelsen ved begge læresteder, og kommentere relevante problemstillinger forøvrig.



    AFPT KONTRA NIH FITNESS DELTID

    AFPT har et kurs som fører til tittelen personlig trener. NIH har delt opp utdannelsen i flere moduler (grunnkurs, treningsveileder og personlig trener I & II), som man kan ta ettefølgende eller enkeltvis. Ved å gjennomføre grunnkurs, treningsveileder og minst personlig trener I, blir man PT.

    AFPT har obligatoriske studieoppgaver til hver fullført blokk (blokk = en studiehelg), samt en avsluttende eksaminasjon med teoretisk og praktisk gjennomføring.

    Totalkostnad for AFPT er kr. 18.900,- mens personlig trener utdannelsen ved NIH (eks. pensumliteratur) ligger på ca. kr. 30.000,-.

    Økonomisk sett kommer man billigere fra en PT utdannelse ved AFPT enn NIH. Studiemateriell er inkludert i prisen hos AFPT, mens man ved NIH må kjøpe pensumbøker i tillegg. Man sparer omtrent 12.000 kr på å ta utdannelsen ved AFPT kontra NIH. Begge lærestedene leverer ut opptrykket studiemateriell til flere av kurshelgene, som dermed inngår i kurspensum.

    Opptak til AFPT har ingen andre krav enn en egenbekreftelse på at man er frisk og uten skader/tilstander som kan eller vil påvirkes av utdannelsen. For å bli student ved deltidsstudiene på NIH må du normalt ha generell studiekompetanse. Søkere som er 25 år eller eldre, og som ikke har generell studiekompetanse, kan få vurdert om de er kvalifisert for opptak på bakgrunn av realkompetanse.


    Varigheten av utdannelsen er 3 mnd for  AFPT og 3 mnd for NIH  (evt. 5 mnd om man tar personling trening II).
    For begge gjelder det at utdannelsen går over totalt 5 helgesamlinger (fre-søn) med eksamen i helg nr. 6.

    Både NIH sitt studium og AFPT's er lagt opp som helgestudier (fre, lør, søn), slik at man kan følge studiene selv om man er i full jobb.

    Begge lærestedene har høyt kvalifiserte forelesere med nær tilknytning til praksisfeltet. AFPT har flere forelesere som har sitt daglige virke ved Olympiatoppen, og som jobber med toppidrettsutøvere.

    Ved begge læresteder gjelder regelen om 80% fremmøte for å få bestått utdannelsen.

    AFPT sin utdannelse foregår ved toppidrettsenteret, mens NIH har egne lokaler på Sognsvann.

    Begge lærestedene har egne nettsteder hvor man til enhver tid får oppdatert informasjon om studiene, og kan laste ned studieoppgaver, forelesningspresentasjoner osv.



    ANATOMI OG FYSIOLOGI

    Lærebøker ved AFPT: "Klar, ferdig, gå" av Hans A. Dahl og "The concise book of muscles" av Chris Jarvey. NIH bruker "Treningslære" av Gjerset, Haugen og Holmstad (2001) og  ?Anbefalinger for fysisk aktivitet ? kortversjonen? samt ?Prester bedre med riktig kost ? en praktisk veiledning i kosthold for idrettsutøvere? fra Sosial- og helsedirektoratet avd. for fysisk aktivitet. I tillegg brukes "Atlas of skeletal muscles", av Stone og Stone.

    Selve undervisningen er nokså lik på de to forskjellige lærestedene, ved AFPT er det forelesninger og studieoppgaver. NIH har kun forelesninger. Ved begge studiesteder er det lagt opp til at man må jobbe godt på egenhånd.

    NIH har en multiple choice-eksamen etter endt grunnkurs, man må bestå denne for å kunne gå videre med utdannelsen. AFPT har studieoppgaver med spørsmål fra forelesningene, man må få bestått på dette for å få lov til å gjennomføre kurset.

    Hans A. Dahl hadde forelesning i anatomi og fysiologi ved AFPT, han er dansk og har skrevet flere bøker om emnene. Svært dyktig, entusiastisk og god foreleser. Det er mulig enkelte kursdeltakere kan ha problemer med å forstå dansk godt.

    Ved NIH underviste fysioterapeuten Rustaden Anne Mette i anatomi og fysioterapeuten Svein Ove Husnes i fysiologi.

    Selve undervisningen i anatomi og fysiologi ved begge læresteder var svært god. Viktigheten av å lese på egenhånd kan ikke undervurderes.

    Ved NIH ble det dog lagt mye vekt på funksjonell anatomi, og detaljfokuseringen var mindre enn ved AFPT.

    For å forbedre undervisningen ved AFPT kan man om mulig endre foreleser fra dansk til norsk, slik at alle elevene skjønner alt som blir sagt.




    TRENINGSLÆRE OG BEVEGELSESLÆRE

    AFPT stilte med Per Egil Refstad (Pella - Olympiatoppens autoritet på styrketrening) og assistenten John Aase (fagkonsulent, massør) som forelesere/veiledere innen styrketrening. Innenfor basistrening og koordinasjon var det Morten Braaten, fagansvarlig fra Olympiatoppen som hadde komandoen. Utholdenhetstrening  tok Tore Øvrebø (Olaf Tufte sin trener) seg av.

    NIH sine veiledere/forelesere innenfor samme fagfelt er fysioterapeut Svein Ove Husnes, PT Jørn Stian Dahl, Elisabeth Rustad Edvardsen (helse- og treningsrådgiver), lege Lars Lohne Eftang, faglærer i idrett Arne Gjulem, Gøran Paulsen (fysioterapeut, doktogradsstipendiat innen styrketrening), Annet Mette Rustaden (fysioterapeut), Alf Inge Stiansen(master i NLP), Tor Torgersen(hovedfag spesialpedagogikk/psykologisk rådgivning), Sigmund Bjarte Aasen (Olympiatoppen, utholdenhetslaboratoriumet).

    Begge læresteder har svært dyktige forelesere/veiledere både innen teori og praksis. NIH er mer tradisjonelle/restriktive når det gjelder styrketrening, og er ikke like åpne for alternative øvelser og alternative treningsmetoder som det AFPT promoterer. Spesielt innenfor rygg/mage trening, balanse og koordinasjon hadde AFPT mye interessant å by på. Olympiske øvelser som rykk og støt ble også undervist på AFPT, men ikke på NIH.

    Morten Braaten hadde også mange interessante øvelser som var nye for langt de fleste på AFPT sitt kurs. Svært interessant og lærerikt.

    Mye tid ble brukt på gjennomgang av elementære øvelser som alle som har trent en stund burde kjenne til. eks, benkpress, bicepscurl, benpress, knebøy osv... Dette gjaldt begge utdannelsene.

    Begge læresteder hadde obligatoriske praktiske tester/øvelser innenfor styrketrening og/eller utholdenhetstrening.

    NIH hadde også to timer hvor en profesjonell PT kjørte en godt trent utøver gjennom en overkroppstrening på 45 minutter, og en annen gjennom en beintrening. Dette var svært interessant, og dette er også noe som AFPT kunne vurdert å ta inn. Hensikten med dette var å vise hvordan samarbeidet, PT og utøver kan fungere, og hvordan det ser ut når en utøver får kjørt seg skikkelig på en PT-time.

    NIH brukte i tillegg en hel dag på kampsport i Personlig Trener 1 modulen. Dette ble svært langtekkelig.



    ERNÆRINGSLÆRE

    AFPT sin foreleser var Karin Hvoslef  som har 25 års erfaring fra feltet. Dette er en svært dyktig foreleser som tilførte mye informasjon til deltakerene. Hun hadde et perspektiv som ikke var rettet mot toppidrettsutøvere, men snarere et mer holistisk perspektiv. Vordende personlige trenere fikk seg en del aha-opplevelser her, absolutt en foreleser som bør benyttes også på fremtidige kurs!

    Det var tidligere lovet at EAS skulle ha foredrag om kosttilskudd for AFPT, dette ble det ikke noe av, og det var heller lite informasjon om kosttilskudd. Dette var skuffende.

    NIH sin foreleser var Sundfør Tine Mejlbo (hovedfag i ernæring fra universitetet i Oslo). Kostholdsforedragene ved NIH var av svært mye dårligere kvalitet enn ved AFPT. Det var svært mye selvfølgeligheter som ble servert, og man gikk ikke spesielt dypt inn i materien. Skuffende. Man hadde blant annet ingenting om kosttilskudd. Holdningen til NIH er at kosttilskudd trenger man ikke. Dette er en svært skuffende holdning da det faktisk er en hel del kosttilskudd som fungerer bra (f.eks. whey-protein, glutamin, kreatin). NIH frarådet blant annet bruk av tilskudd av kreatin og ribose. Her hadde AFPT en langt mer edruelig holdning, og fortjener applaus for det. AFPT hadde tre dager med ernæringslære, mens NIH hadde kun en kveld med ernæring.


    FLEKSIBILILITET OG STRETCHING, BELASTNINGSLIDELSER OG IDRETSSKADER

    Naprapat Ken Johansen var foreleser ved AFPT, meget kunnskapsrik, og i tillegg har han svært mye treningserfaring og vet hvor viktig stretching er. Det må likevel tillegges at det er uheldig at en foreleser underviser når vedkommende er syk, dette gir en dårlig signaleffekt. Det var flere kursdeltakere jeg snakket med som reagerte på dette. Har man lungebetennelse og feber er det bedre å holde sengen enn å møte på jobb. Vil vi ha PT'er rundt omkring i norge som møter febersyke og reduserte når de skal ha en klient ?

    Gøran Paulsen var foreleser i stretching ved NIH. Dette var heller tamt og lite inspirerende, igjen scorer AFPT høgere her. Begge skoler hadde par-øvelser hvor man gjorde manuell tøyning på hverandre. Pluss til AFPT for å ta inn massasjebenker som man kunne bruke. Ved NIH brukte vi bare pultene i et klasserom.

    Kunnskap om skader og evnen til å se når en kunde trenger behandling er viktig. Her gjorde både NIH og AFPT en svært god jobb i å undervise om ulike skader.

    TILPASNING TIL ULIKE KUNDEGRUPPER

    Diabetikere, gravide, overvektige, eldre, m.fl.- alle grupper trenger spesialtilpasset trening. Her gjorde naprapat Espen Arntzen en god jobb. Veltalende og strukturert.

    Tilsvarende forelesere hos NIH var Pål Sandvid (fysioterapeut) og Svein Ove Husnes (fysioterapeut).

    Begge utdannelsene hadde her god undervisning. Men AFPT tok for seg flere spesielle grupper enn det NIH gjorde.


    KOMMUNIKASJON/COACHING

    Anneli Arntzen(Telenor - storkundeansvarlig) og Christian Petterson (PT)  var AFPT sine forelesere. Begge to meget dyktige og profesjonelle. Som PT er både etikk og kommunikasjon viktig, og dette formidlet Anneli Arntzen tilhørerene på fremragende vis. Christian Petterson fortalte mye fra PT-bransjen, og hva som forventes av en PT, bl.a. etikk, sosial omgang osv.


    NIH hadde valgt en annen fremgangsmåte, og hadde en egen coaching modul med Jørn Stian Dahl  og Alf Inge Stiansen, begge jobber i næringslivet med ledelse og coaching og har erfaring som personlige trenere.

    Det er vanskelig å sammenligne disse områdene mellom de to forskjellige lærestedene, da kursingen var lagt svært ulikt opp, både mht. pensum, undervisningsform og innhold.

    Men begge skolene formidlet informasjonen på en utmerket måte, med svært gode forelesere.


    EKSAMINASJON


    Ved NIH avsluttes alle studiepoenggivende moduler med en eksamen. Eksamensformen varierer fra modul til modul (bl.a. hjemmeeksamen, og teoretisk og/eller praktisk eksamen på studiested).  Modulen personlig trener 1 har en praktisk eksaminasjon på ca 45 minutter basert på et treningsopplegg man har laget istand på forhånd ut fra en gitt case.

    AFPT har en avsluttende eksamen delt på en teoretisk og praktisk del. Skriftlig 6 timer, og praktisk eksaminasjon 30 minutter pr person.


    OM DET Å VÆRE PT OG OPPTAK TIL PT-UTDANNELSE

    Å være personlig trener innebærer et stort ansvar. Man jobber med mennesker, og helsa deres. At en personlig trener derfor har tilstrekkelig kunnskap og erfaring er essensielt. En deltidsutdannelse som personlig trener er en fin start, men medmindre man har en stor egeninteresse og mye erfaring bør man etter min mening ikke jobbe som PT. NIH anbefaler at studenter har minst to års praksis som treningsveiledere før de tar  personlig trener modulen.

    Helst hadde jeg sett at en utdannelse som personlig trener var noe som tok 2 eller 3 år med fulltidsstudier. Dessverre er det mye varierende kvalitet på PT'er rundtomkring. Siden man ikke trenger en standardisert utdannelse og tittelen ikke er beskyttet kan hvem som helst kalle seg PT. Derfor er det viktig at de PTer som blir uteksaminert fra NIH og AFPT (evt. andre læresteder) holder en høg standard.

    Av denne grunn mener jeg det er viktig å ha en grundigere evaluering av de personer som blir tatt opp til et PT-kurs. Hvilke motiver har søkeren? Har søkeren en ydmyk instilling, de sosiale egenskaper som en personlig trener bør ha, samt at man formidler de rette verdier?

    At man utelukkende tar opp studenter ut fra at de betaler kursavgiften blir i mine øyne feil. Selvfølgelig har alle læreinstitusjoner et økonomisk motiv for å tilby den utdannelsen de gjør. Men jeg mener personlig at man vil være tjent med å bruke fagpersoner/psykologer til å intervjue søkere ved opptak, for å luke ut personer som er uegnede som personlige trenere. Man måtte selvfølgelig sette opp visse kriterier, samt utøve et visst skjønn, men jeg er overbevist om at både studentene og AFPT ville være tjent med dette, det ville også heve kvaliteten og eksklusiviteten på utdannelsen.

    Man trenger ikke nødvendigvis ha mye erfaring og ha en solid treningsbakgrunn for å ta PT-utdannelse, selv om det er en fordel. PT-kunder finnes i mange varianter, og en lærer med pedagogisk utdannelse, men med nesten ingen treningserfaring kan f.eks. bli en super PT.

    Det er først og fremst sosiale egenskaper, erfaring, gode basiskunnskaper om trening og kosthold og evnen til stadig å fornye seg som er viktig.





    FORBEDRINGSOMRÅDER OG ANDRE FORSLAG

    Skjerpede opptakskrav til studiene har allerede blitt nevnt. Jeg er ikke nødvendigvis overbevist om at dette blir tatt til følge, men personlig mener jeg at det er en god ide, jeg vet at det er enkelte læreinstitusjoner som praktiserer dette.

    Erfaringsmessig er det stor forskjell på studentene, dette bør bli tatt hensyn til i utdannelsen - å terpe mye på elementære øvelser i styrketrening f.eks. er unødvendig bruk av tid på et studium som dette. Det kan evt. settes som et krav i utdannelsen at man f.eks har tatt AFPT "Treningskolen" før man tar personlig trener kurset, dersom man ikke har mye erfaring fra treningsveiledning/egen trening fra før. Dette ville også være komersielt interessant for AFPT. Alternativt kunne man sette opp en tillegsmodul for de som trenger elementær opplæring i styrketrening.

    Manglende førstehjelpskurs. På et treningssenter kan det skje ulykker, og det er viktig at personalet har kompetanse om førstehjelp. Ser på kursoversikten at dette er tatt inn i det obligatoriske kurset fra nå av. Meget bra.

    Lokalisering - personlig opplevde jeg det som et stort pluss at undervisningen, både teoretisk og praktisk foregikk ved toppidrettsenteret, kvaliteten på undervisningen blir nok ikke dårligere av at man endrer lokasjon, men den atmosfære som toppidrettsenteret har er svært positivt for alle som er interesserte i trening. Synd at man ikke kan fortsette å ha undervisningen der.

    Det kunne også vært interessant om det kunne ha blitt holdt foredrag av noen fra en av de store kjedene om hva som forventes dersom man ansettes hos dem, arbeidsforhold osv. AFPT kunne også latt en selvstendig PT holde foredrag om hvordan han skaffer seg kunder, og hvordan han legger opp arbeidsdagene sine.

    I dagens samfunn er skjelett og muskellidelser en alvorlig folkesykdom. Kanskje man kunne brukt litt mer tid på undervisning rundt dette. Som PT vil man garantert møte på svært mange mennesker som sliter med muskelsmerter i rygg, nakke og skuldre. Da er det smart å være godt rustet kunnskapsmessig.

    Diskusjonsforum, e-postliste, telefonliste til deltakere på kurset på AFPT sin hjemmeside? Slik at man lettere kunne ta kontakt med hverandre utenom kurshelgene, og eventuelt avtales å møtes for å trene og/eller gjøre oppgaver.

    Legge opp linker til gode nettsteder ang. trening som f.eks (t-nation.com, treningsforum.no), forslag til litteratur, eks. "Beyond brawn", Stuart McRoberts og "Russian Strength Training Secrets", Pavel Tsatsouline. Også bøker om ernæring og oppskriftsbøker kunne være interessant.

    Studiemateriell som ble utlevert er i stor grad av høg kvalitet, men en del, spesielt det om ernæring som vi fikk utlevert i AFPT-permen er ikke spesielt velskrevet, og kunne med fordel blitt korrekturlest.

    Angående doping synes jeg det også er et viktig tema som fortjener litt mer oppmerksomhet. Dersom man jobber på et helsestudio vil man støte på kunder som bruker steroider, og man vil også bli spurt spørsmål ang. steroider. Da er det viktig at man som PT faktisk har et kunnskapsgrunnlag, slik at man kan svare kvalifisert på de spørsmålene som kommer. Her har selvsagt den enkelte PT et ansvar selv å lese seg til dette. AFPT burde likevel opplyse om hvilke anabole/fettforbrennende steroider som er de vanligste, slik at uteksaminerte kandidater kan kjenne igjen tegn på dopingbruk hos kunder og faktisk kan se hva som foregår. Opplysning er bedre enn skremselspropaganda. Når det er sagt, er det viktig at klare etiske retningslinjer blir inprentet om at doping ikke er akseptert.  Hvordan kan man f.eks. nå frem til en attenåring som har begynt å bruke steroider, og som ikke vet hva han driver med, men som ikke ønsker å stoppe? Det er slike problemstillinger man vil møte på når man jobber på et helsestudio. Skal man her lukke øynene, eller skal man innta en aktiv stilling og prøve å komme i dialog og prøve å snakke fornuft i vedkommende?

    Noen klienter vil ha en usunn innstilling til sin egen kropp, og ha ideer og/eller vaner som ikke er helsemessig forsvarlige. Her har en PT et stort ansvar. Kanskje AFPT kunne hatt en modul med psykologi/pedagogikk ang. denne problemstillingen?

    En AFPT sluttpakke. Ved fullført utdannelse kan kandidatene få utlevert en pakke som inneholder en bok om markedsføring, skjema for evaluering/konsultasjon av kunder, visittkort, mulighet for web-markedsføring, t-skjorte
    osv...

    Samarbeid med AntiDoping Norge. For å understreke at AFPT er imot doping anbefaler jeg at et samarbeid inngås med AntiDoping Norge. Kursdeltakere som mistenkes å bruke steroider bør avkreves en dopingtest, og ved en eventuell positiv prøve bør vedkommende nektes videre undervisning ved AFPT. NIH tar ingen dopingprøver av sine studenter ved fitness deltid, og jeg vet at flere uteksaminerte personlige trenere fra NIH bruker steroider. Dette gir en svært dårlig signaleffekt, og det ville være en fjær i hatten til AFPT å inngå et samarbeid med Antidoping Norge.

    KONKLUSJON

    AFPT sin utdannelse er svært solid, med dyktige forelesere En personlig trener gjør et godt valg i å starte karrieren sin med et diplom fra AFPT. Å si hvilken utdannelse som er best av AFPT og NIH er vanskelig, men AFPT legger mer vekt på detaljpugging av anatomi i forhold til NIH, og legger betydelig mer vekt på kostholdslære.  AFPT sine ansatte er mye mer tilgjengelige enn NIH sine ansatte som kun kan nås innenfor visse klokkeslett.

    NIH er en velrenomert og konservativ læreanstalt, og er nok bedre kjent enn AFPT. AFPT er antakeligvis mer fleksibel og nyskapende i og med at det er en mindre organisasjon med mindre byråkrati. NIH fitness deltid er godkjent av Statens Lånekasse for Utdannelse, AFPT er ikke dette, men kan likevel bidra til å finne ordninger dersom man trenger en finansieringsløsning.

    AFPT har inngått mange avtaler med eksterne samarbeidspartnere som uteksaminerte AFPT-kandidater kan nyte godt av. NIH fitness deltid har ingen slike avtaler. Som student ved NIH har man tilgang til alle skolens fasiliteter, deriblant et stor fagbibliotek. AFPT har ikke dette.

    AFPT har inngått ett samarbeid med NTF, og vil antakeligvis bli annerkjent på lik linje med NIH sin utdannelse når det gjelder jobbmuligheter innenfor de store kjedene som SATS og Elixia. Derfor skulle det ikke være noen grunn til ikke å velge AFPT.


    En person som allerede kan mye om trening og kosthold gjør klokt i å velge en PT-utdannelse for å få papir på kunnskapene sine. En person som ikke har mye efaring må vite at en eksamen ved AFPT eller NIH kun er en start, og at man har en lang vei å gå. Man blir aldri ferdig utlært innen trening og kosthold, det er stadig noe nytt, og det gjør også fagfeltet svært spennende.

    Både AFPT og NIH har krevende PT-kurs, og man er i svært stor grad avhengig av å lese mye på egenhånd for å lykkes. Strykprosenten på begge institusjoner er til en viss grad høg, men jeg antar dette oftere skyldes lite lesing enn manglende evner.

    AFPT har gjort en god jobb i gjennomføring av kurset, gode forelesere, gode treningsforhold - alt i alt godt gjennomført! Lykke til også med fremtidige kurs!

    Honnr gitt av : Ivrig pingle, 16. februar 2006, 03:55
    1033  Generelt / Saker fra media / PT-UTDANNELSE - AFPT vs. NIH 14. februar 2006, 17:34
    edit 05.01.07

    Rapporten er laget på oppdrag fra AFPT. Jeg har gjort mitt beste for at rapporten skal være objektiv. Ta forbehold om at enkelte ting som står i rapporten vedrørende de enkelte utdannelser nå kan være endret. Rapporten ble laget nettopp med tanke på at man skulle kunne se på hvilke området man kunne endre utdannelsen til AFPT.

    -- stallion


    Etter å ha deltatt på begge disse utdannelsene har jeg skrevet en evalueringsrapport til afpt:

    Akademiet For Personlig Trening
    http://www.afpt.no

    Norges IdrettsHøgskole Fitness Deltid
    http://www.nih.no/templates/PageTwoColumns____9.aspx



    EVALUERINGSRAPPORT PERSONLIG TRENING UTDANNELSE AFPT VS. NIH FITNESS DELTID


    Denne rapporten vil måle de to utdannelsene opp mot hverandre, med en punktvis gjennomgang av alle elementer i utdannelsen ved begge læresteder, og kommentere relevante problemstillinger forøvrig.



    AFPT KONTRA NIH FITNESS DELTID

    AFPT har et kurs som fører til tittelen personlig trener. NIH har delt opp utdannelsen i flere moduler (grunnkurs, treningsveileder og personlig trener I & II), som man kan ta ettefølgende eller enkeltvis. Ved å gjennomføre grunnkurs, treningsveileder og minst personlig trener I, blir man PT.

    AFPT har obligatoriske studieoppgaver til hver fullført blokk (blokk = en studiehelg), samt en avsluttende eksaminasjon med teoretisk og praktisk gjennomføring.

    Totalkostnad for AFPT er kr. 18.900,- mens personlig trener utdannelsen ved NIH (eks. pensumliteratur) ligger på ca. kr. 30.000,-.

    Økonomisk sett kommer man billigere fra en PT utdannelse ved AFPT enn NIH. Studiemateriell er inkludert i prisen hos AFPT, mens man ved NIH må kjøpe pensumbøker i tillegg. Man sparer omtrent 12.000 kr på å ta utdannelsen ved AFPT kontra NIH. Begge lærestedene leverer ut opptrykket studiemateriell til flere av kurshelgene, som dermed inngår i kurspensum.

    Opptak til AFPT har ingen andre krav enn en egenbekreftelse på at man er frisk og uten skader/tilstander som kan eller vil påvirkes av utdannelsen. For å bli student ved deltidsstudiene på NIH må du normalt ha generell studiekompetanse. Søkere som er 25 år eller eldre, og som ikke har generell studiekompetanse, kan få vurdert om de er kvalifisert for opptak på bakgrunn av realkompetanse.


    Varigheten av utdannelsen er 3 mnd for  AFPT og 3 mnd for NIH  (evt. 5 mnd om man tar personling trening II).
    For begge gjelder det at utdannelsen går over totalt 5 helgesamlinger (fre-søn) med eksamen i helg nr. 6.

    Både NIH sitt studium og AFPT's er lagt opp som helgestudier (fre, lør, søn), slik at man kan følge studiene selv om man er i full jobb.

    Begge lærestedene har høyt kvalifiserte forelesere med nær tilknytning til praksisfeltet. AFPT har flere forelesere som har sitt daglige virke ved Olympiatoppen, og som jobber med toppidrettsutøvere.

    Ved begge læresteder gjelder regelen om 80% fremmøte for å få bestått utdannelsen.

    AFPT sin utdannelse foregår ved toppidrettsenteret, mens NIH har egne lokaler på Sognsvann.

    Begge lærestedene har egne nettsteder hvor man til enhver tid får oppdatert informasjon om studiene, og kan laste ned studieoppgaver, forelesningspresentasjoner osv.



    ANATOMI OG FYSIOLOGI

    Lærebøker ved AFPT: "Klar, ferdig, gå" av Hans A. Dahl og "The concise book of muscles" av Chris Jarvey. NIH bruker "Treningslære" av Gjerset, Haugen og Holmstad (2001) og  ?Anbefalinger for fysisk aktivitet ? kortversjonen? samt ?Prester bedre med riktig kost ? en praktisk veiledning i kosthold for idrettsutøvere? fra Sosial- og helsedirektoratet avd. for fysisk aktivitet. I tillegg brukes "Atlas of skeletal muscles", av Stone og Stone.

    Selve undervisningen er nokså lik på de to forskjellige lærestedene, ved AFPT er det forelesninger og studieoppgaver. NIH har kun forelesninger. Ved begge studiesteder er det lagt opp til at man må jobbe godt på egenhånd.

    NIH har en multiple choice-eksamen etter endt grunnkurs, man må bestå denne for å kunne gå videre med utdannelsen. AFPT har studieoppgaver med spørsmål fra forelesningene, man må få bestått på dette for å få lov til å gjennomføre kurset.

    Hans A. Dahl hadde forelesning i anatomi og fysiologi ved AFPT, han er dansk og har skrevet flere bøker om emnene. Svært dyktig, entusiastisk og god foreleser. Det er mulig enkelte kursdeltakere kan ha problemer med å forstå dansk godt.

    Ved NIH underviste fysioterapeuten Rustaden Anne Mette i anatomi og fysioterapeuten Svein Ove Husnes i fysiologi.

    Selve undervisningen i anatomi og fysiologi ved begge læresteder var svært god. Viktigheten av å lese på egenhånd kan ikke undervurderes.

    Ved NIH ble det dog lagt mye vekt på funksjonell anatomi, og detaljfokuseringen var mindre enn ved AFPT.

    For å forbedre undervisningen ved AFPT kan man om mulig endre foreleser fra dansk til norsk, slik at alle elevene skjønner alt som blir sagt.




    TRENINGSLÆRE OG BEVEGELSESLÆRE

    AFPT stilte med Per Egil Refstad (Pella - Olympiatoppens autoritet på styrketrening) og assistenten John Aase (fagkonsulent, massør) som forelesere/veiledere innen styrketrening. Innenfor basistrening og koordinasjon var det Morten Braaten, fagansvarlig fra Olympiatoppen som hadde komandoen. Utholdenhetstrening  tok Tore Øvrebø (Olaf Tufte sin trener) seg av.

    NIH sine veiledere/forelesere innenfor samme fagfelt er fysioterapeut Svein Ove Husnes, PT Jørn Stian Dahl, Elisabeth Rustad Edvardsen (helse- og treningsrådgiver), lege Lars Lohne Eftang, faglærer i idrett Arne Gjulem, Gøran Paulsen (fysioterapeut, doktogradsstipendiat innen styrketrening), Annet Mette Rustaden (fysioterapeut), Alf Inge Stiansen(master i NLP), Tor Torgersen(hovedfag spesialpedagogikk/psykologisk rådgivning), Sigmund Bjarte Aasen (Olympiatoppen, utholdenhetslaboratoriumet).

    Begge læresteder har svært dyktige forelesere/veiledere både innen teori og praksis. NIH er mer tradisjonelle/restriktive når det gjelder styrketrening, og er ikke like åpne for alternative øvelser og alternative treningsmetoder som det AFPT promoterer. Spesielt innenfor rygg/mage trening, balanse og koordinasjon hadde AFPT mye interessant å by på. Olympiske øvelser som rykk og støt ble også undervist på AFPT, men ikke på NIH.

    Morten Braaten hadde også mange interessante øvelser som var nye for langt de fleste på AFPT sitt kurs. Svært interessant og lærerikt.

    Mye tid ble brukt på gjennomgang av elementære øvelser som alle som har trent en stund burde kjenne til. eks, benkpress, bicepscurl, benpress, knebøy osv... Dette gjaldt begge utdannelsene.

    Begge læresteder hadde obligatoriske praktiske tester/øvelser innenfor styrketrening og/eller utholdenhetstrening.

    NIH hadde også to timer hvor en profesjonell PT kjørte en godt trent utøver gjennom en overkroppstrening på 45 minutter, og en annen gjennom en beintrening. Dette var svært interessant, og dette er også noe som AFPT kunne vurdert å ta inn. Hensikten med dette var å vise hvordan samarbeidet, PT og utøver kan fungere, og hvordan det ser ut når en utøver får kjørt seg skikkelig på en PT-time.

    NIH brukte i tillegg en hel dag på kampsport i Personlig Trener 1 modulen. Dette ble svært langtekkelig.



    ERNÆRINGSLÆRE

    AFPT sin foreleser var Karin Hvoslef  som har 25 års erfaring fra feltet. Dette er en svært dyktig foreleser som tilførte mye informasjon til deltakerene. Hun hadde et perspektiv som ikke var rettet mot toppidrettsutøvere, men snarere et mer holistisk perspektiv. Vordende personlige trenere fikk seg en del aha-opplevelser her, absolutt en foreleser som bør benyttes også på fremtidige kurs!

    Det var tidligere lovet at EAS skulle ha foredrag om kosttilskudd for AFPT, dette ble det ikke noe av, og det var heller lite informasjon om kosttilskudd. Dette var skuffende.

    NIH sin foreleser var Sundfør Tine Mejlbo (hovedfag i ernæring fra universitetet i Oslo). Kostholdsforedragene ved NIH var av svært mye dårligere kvalitet enn ved AFPT. Det var svært mye selvfølgeligheter som ble servert, og man gikk ikke spesielt dypt inn i materien. Skuffende. Man hadde blant annet ingenting om kosttilskudd. Holdningen til NIH er at kosttilskudd trenger man ikke. Dette er en svært skuffende holdning da det faktisk er en hel del kosttilskudd som fungerer bra (f.eks. whey-protein, glutamin, kreatin). NIH frarådet blant annet bruk av tilskudd av kreatin og ribose. Her hadde AFPT en langt mer edruelig holdning, og fortjener applaus for det. AFPT hadde tre dager med ernæringslære, mens NIH hadde kun en kveld med ernæring.


    FLEKSIBILILITET OG STRETCHING, BELASTNINGSLIDELSER OG IDRETSSKADER

    Naprapat Ken Johansen var foreleser ved AFPT, meget kunnskapsrik, og i tillegg har han svært mye treningserfaring og vet hvor viktig stretching er. Det må likevel tillegges at det er uheldig at en foreleser underviser når vedkommende er syk, dette gir en dårlig signaleffekt. Det var flere kursdeltakere jeg snakket med som reagerte på dette. Har man lungebetennelse og feber er det bedre å holde sengen enn å møte på jobb. Vil vi ha PT'er rundt omkring i norge som møter febersyke og reduserte når de skal ha en klient ?

    Gøran Paulsen var foreleser i stretching ved NIH. Dette var heller tamt og lite inspirerende, igjen scorer AFPT høgere her. Begge skoler hadde par-øvelser hvor man gjorde manuell tøyning på hverandre. Pluss til AFPT for å ta inn massasjebenker som man kunne bruke. Ved NIH brukte vi bare pultene i et klasserom.

    Kunnskap om skader og evnen til å se når en kunde trenger behandling er viktig. Her gjorde både NIH og AFPT en svært god jobb i å undervise om ulike skader.

    TILPASNING TIL ULIKE KUNDEGRUPPER

    Diabetikere, gravide, overvektige, eldre, m.fl.- alle grupper trenger spesialtilpasset trening. Her gjorde naprapat Espen Arntzen en god jobb. Veltalende og strukturert.

    Tilsvarende forelesere hos NIH var Pål Sandvid (fysioterapeut) og Svein Ove Husnes (fysioterapeut).

    Begge utdannelsene hadde her god undervisning. Men AFPT tok for seg flere spesielle grupper enn det NIH gjorde.


    KOMMUNIKASJON/COACHING

    Anneli Arntzen(Telenor - storkundeansvarlig) og Christian Petterson (PT)  var AFPT sine forelesere. Begge to meget dyktige og profesjonelle. Som PT er både etikk og kommunikasjon viktig, og dette formidlet Anneli Arntzen tilhørerene på fremragende vis. Christian Petterson fortalte mye fra PT-bransjen, og hva som forventes av en PT, bl.a. etikk, sosial omgang osv.


    NIH hadde valgt en annen fremgangsmåte, og hadde en egen coaching modul med Jørn Stian Dahl  og Alf Inge Stiansen, begge jobber i næringslivet med ledelse og coaching og har erfaring som personlige trenere.

    Det er vanskelig å sammenligne disse områdene mellom de to forskjellige lærestedene, da kursingen var lagt svært ulikt opp, både mht. pensum, undervisningsform og innhold.

    Men begge skolene formidlet informasjonen på en utmerket måte, med svært gode forelesere.


    EKSAMINASJON


    Ved NIH avsluttes alle studiepoenggivende moduler med en eksamen. Eksamensformen varierer fra modul til modul (bl.a. hjemmeeksamen, og teoretisk og/eller praktisk eksamen på studiested).  Modulen personlig trener 1 har en praktisk eksaminasjon på ca 45 minutter basert på et treningsopplegg man har laget istand på forhånd ut fra en gitt case.

    AFPT har en avsluttende eksamen delt på en teoretisk og praktisk del. Skriftlig 6 timer, og praktisk eksaminasjon 30 minutter pr person.


    OM DET Å VÆRE PT OG OPPTAK TIL PT-UTDANNELSE

    Å være personlig trener innebærer et stort ansvar. Man jobber med mennesker, og helsa deres. At en personlig trener derfor har tilstrekkelig kunnskap og erfaring er essensielt. En deltidsutdannelse som personlig trener er en fin start, men medmindre man har en stor egeninteresse og mye erfaring bør man etter min mening ikke jobbe som PT. NIH anbefaler at studenter har minst to års praksis som treningsveiledere før de tar  personlig trener modulen.

    Helst hadde jeg sett at en utdannelse som personlig trener var noe som tok 2 eller 3 år med fulltidsstudier. Dessverre er det mye varierende kvalitet på PT'er rundtomkring. Siden man ikke trenger en standardisert utdannelse og tittelen ikke er beskyttet kan hvem som helst kalle seg PT. Derfor er det viktig at de PTer som blir uteksaminert fra NIH og AFPT (evt. andre læresteder) holder en høg standard.

    Av denne grunn mener jeg det er viktig å ha en grundigere evaluering av de personer som blir tatt opp til et PT-kurs. Hvilke motiver har søkeren? Har søkeren en ydmyk instilling, de sosiale egenskaper som en personlig trener bør ha, samt at man formidler de rette verdier?

    At man utelukkende tar opp studenter ut fra at de betaler kursavgiften blir i mine øyne feil. Selvfølgelig har alle læreinstitusjoner et økonomisk motiv for å tilby den utdannelsen de gjør. Men jeg mener personlig at man vil være tjent med å bruke fagpersoner/psykologer til å intervjue søkere ved opptak, for å luke ut personer som er uegnede som personlige trenere. Man måtte selvfølgelig sette opp visse kriterier, samt utøve et visst skjønn, men jeg er overbevist om at både studentene og AFPT ville være tjent med dette, det ville også heve kvaliteten og eksklusiviteten på utdannelsen.

    Man trenger ikke nødvendigvis ha mye erfaring og ha en solid treningsbakgrunn for å ta PT-utdannelse, selv om det er en fordel. PT-kunder finnes i mange varianter, og en lærer med pedagogisk utdannelse, men med nesten ingen treningserfaring kan f.eks. bli en super PT.

    Det er først og fremst sosiale egenskaper, erfaring, gode basiskunnskaper om trening og kosthold og evnen til stadig å fornye seg som er viktig.





    FORBEDRINGSOMRÅDER OG ANDRE FORSLAG

    Skjerpede opptakskrav til studiene har allerede blitt nevnt. Jeg er ikke nødvendigvis overbevist om at dette blir tatt til følge, men personlig mener jeg at det er en god ide, jeg vet at det er enkelte læreinstitusjoner som praktiserer dette.

    Erfaringsmessig er det stor forskjell på studentene, dette bør bli tatt hensyn til i utdannelsen - å terpe mye på elementære øvelser i styrketrening f.eks. er unødvendig bruk av tid på et studium som dette. Det kan evt. settes som et krav i utdannelsen at man f.eks har tatt AFPT "Treningskolen" før man tar personlig trener kurset, dersom man ikke har mye erfaring fra treningsveiledning/egen trening fra før. Dette ville også være komersielt interessant for AFPT. Alternativt kunne man sette opp en tillegsmodul for de som trenger elementær opplæring i styrketrening.

    Manglende førstehjelpskurs. På et treningssenter kan det skje ulykker, og det er viktig at personalet har kompetanse om førstehjelp. Ser på kursoversikten at dette er tatt inn i det obligatoriske kurset fra nå av. Meget bra.

    Lokalisering - personlig opplevde jeg det som et stort pluss at undervisningen, både teoretisk og praktisk foregikk ved toppidrettsenteret, kvaliteten på undervisningen blir nok ikke dårligere av at man endrer lokasjon, men den atmosfære som toppidrettsenteret har er svært positivt for alle som er interesserte i trening. Synd at man ikke kan fortsette å ha undervisningen der.

    Det kunne også vært interessant om det kunne ha blitt holdt foredrag av noen fra en av de store kjedene om hva som forventes dersom man ansettes hos dem, arbeidsforhold osv. AFPT kunne også latt en selvstendig PT holde foredrag om hvordan han skaffer seg kunder, og hvordan han legger opp arbeidsdagene sine.

    I dagens samfunn er skjelett og muskellidelser en alvorlig folkesykdom. Kanskje man kunne brukt litt mer tid på undervisning rundt dette. Som PT vil man garantert møte på svært mange mennesker som sliter med muskelsmerter i rygg, nakke og skuldre. Da er det smart å være godt rustet kunnskapsmessig.

    Diskusjonsforum, e-postliste, telefonliste til deltakere på kurset på AFPT sin hjemmeside? Slik at man lettere kunne ta kontakt med hverandre utenom kurshelgene, og eventuelt avtales å møtes for å trene og/eller gjøre oppgaver.

    Legge opp linker til gode nettsteder ang. trening som f.eks (t-nation.com, treningsforum.no), forslag til litteratur, eks. "Beyond brawn", Stuart McRoberts og "Russian Strength Training Secrets", Pavel Tsatsouline. Også bøker om ernæring og oppskriftsbøker kunne være interessant.

    Studiemateriell som ble utlevert er i stor grad av høg kvalitet, men en del, spesielt det om ernæring som vi fikk utlevert i AFPT-permen er ikke spesielt velskrevet, og kunne med fordel blitt korrekturlest.

    Angående doping synes jeg det også er et viktig tema som fortjener litt mer oppmerksomhet. Dersom man jobber på et helsestudio vil man støte på kunder som bruker steroider, og man vil også bli spurt spørsmål ang. steroider. Da er det viktig at man som PT faktisk har et kunnskapsgrunnlag, slik at man kan svare kvalifisert på de spørsmålene som kommer. Her har selvsagt den enkelte PT et ansvar selv å lese seg til dette. AFPT burde likevel opplyse om hvilke anabole/fettforbrennende steroider som er de vanligste, slik at uteksaminerte kandidater kan kjenne igjen tegn på dopingbruk hos kunder og faktisk kan se hva som foregår. Opplysning er bedre enn skremselspropaganda. Når det er sagt, er det viktig at klare etiske retningslinjer blir inprentet om at doping ikke er akseptert.  Hvordan kan man f.eks. nå frem til en attenåring som har begynt å bruke steroider, og som ikke vet hva han driver med, men som ikke ønsker å stoppe? Det er slike problemstillinger man vil møte på når man jobber på et helsestudio. Skal man her lukke øynene, eller skal man innta en aktiv stilling og prøve å komme i dialog og prøve å snakke fornuft i vedkommende?

    Noen klienter vil ha en usunn innstilling til sin egen kropp, og ha ideer og/eller vaner som ikke er helsemessig forsvarlige. Her har en PT et stort ansvar. Kanskje AFPT kunne hatt en modul med psykologi/pedagogikk ang. denne problemstillingen?

    En AFPT sluttpakke. Ved fullført utdannelse kan kandidatene få utlevert en pakke som inneholder en bok om markedsføring, skjema for evaluering/konsultasjon av kunder, visittkort, mulighet for web-markedsføring, t-skjorte
    osv...

    Samarbeid med AntiDoping Norge. For å understreke at AFPT er imot doping anbefaler jeg at et samarbeid inngås med AntiDoping Norge. Kursdeltakere som mistenkes å bruke steroider bør avkreves en dopingtest, og ved en eventuell positiv prøve bør vedkommende nektes videre undervisning ved AFPT. NIH tar ingen dopingprøver av sine studenter ved fitness deltid, og jeg vet at flere uteksaminerte personlige trenere fra NIH bruker steroider. Dette gir en svært dårlig signaleffekt, og det ville være en fjær i hatten til AFPT å inngå et samarbeid med Antidoping Norge.

    KONKLUSJON

    AFPT sin utdannelse er svært solid, med dyktige forelesere En personlig trener gjør et godt valg i å starte karrieren sin med et diplom fra AFPT. Å si hvilken utdannelse som er best av AFPT og NIH er vanskelig, men AFPT legger mer vekt på detaljpugging av anatomi i forhold til NIH, og legger betydelig mer vekt på kostholdslære.  AFPT sine ansatte er mye mer tilgjengelige enn NIH sine ansatte som kun kan nås innenfor visse klokkeslett.

    NIH er en velrenomert og konservativ læreanstalt, og er nok bedre kjent enn AFPT. AFPT er antakeligvis mer fleksibel og nyskapende i og med at det er en mindre organisasjon med mindre byråkrati. NIH fitness deltid er godkjent av Statens Lånekasse for Utdannelse, AFPT er ikke dette, men kan likevel bidra til å finne ordninger dersom man trenger en finansieringsløsning.

    AFPT har inngått mange avtaler med eksterne samarbeidspartnere som uteksaminerte AFPT-kandidater kan nyte godt av. NIH fitness deltid har ingen slike avtaler. Som student ved NIH har man tilgang til alle skolens fasiliteter, deriblant et stor fagbibliotek. AFPT har ikke dette.

    AFPT har inngått ett samarbeid med NTF, og vil antakeligvis bli annerkjent på lik linje med NIH sin utdannelse når det gjelder jobbmuligheter innenfor de store kjedene som SATS og Elixia. Derfor skulle det ikke være noen grunn til ikke å velge AFPT.


    En person som allerede kan mye om trening og kosthold gjør klokt i å velge en PT-utdannelse for å få papir på kunnskapene sine. En person som ikke har mye efaring må vite at en eksamen ved AFPT eller NIH kun er en start, og at man har en lang vei å gå. Man blir aldri ferdig utlært innen trening og kosthold, det er stadig noe nytt, og det gjør også fagfeltet svært spennende.

    Både AFPT og NIH har krevende PT-kurs, og man er i svært stor grad avhengig av å lese mye på egenhånd for å lykkes. Strykprosenten på begge institusjoner er til en viss grad høg, men jeg antar dette oftere skyldes lite lesing enn manglende evner.

    AFPT har gjort en god jobb i gjennomføring av kurset, gode forelesere, gode treningsforhold - alt i alt godt gjennomført! Lykke til også med fremtidige kurs!

    Honnr gitt av : Udrugn, 15. februar 2006, 01:34
    1034  Generelt / Saker fra media / PT-UTDANNELSE - AFPT vs. NIH 14. februar 2006, 17:34
    edit 05.01.07

    Rapporten er laget på oppdrag fra AFPT. Jeg har gjort mitt beste for at rapporten skal være objektiv. Ta forbehold om at enkelte ting som står i rapporten vedrørende de enkelte utdannelser nå kan være endret. Rapporten ble laget nettopp med tanke på at man skulle kunne se på hvilke området man kunne endre utdannelsen til AFPT.

    -- stallion


    Etter å ha deltatt på begge disse utdannelsene har jeg skrevet en evalueringsrapport til afpt:

    Akademiet For Personlig Trening
    http://www.afpt.no

    Norges IdrettsHøgskole Fitness Deltid
    http://www.nih.no/templates/PageTwoColumns____9.aspx



    EVALUERINGSRAPPORT PERSONLIG TRENING UTDANNELSE AFPT VS. NIH FITNESS DELTID


    Denne rapporten vil måle de to utdannelsene opp mot hverandre, med en punktvis gjennomgang av alle elementer i utdannelsen ved begge læresteder, og kommentere relevante problemstillinger forøvrig.



    AFPT KONTRA NIH FITNESS DELTID

    AFPT har et kurs som fører til tittelen personlig trener. NIH har delt opp utdannelsen i flere moduler (grunnkurs, treningsveileder og personlig trener I & II), som man kan ta ettefølgende eller enkeltvis. Ved å gjennomføre grunnkurs, treningsveileder og minst personlig trener I, blir man PT.

    AFPT har obligatoriske studieoppgaver til hver fullført blokk (blokk = en studiehelg), samt en avsluttende eksaminasjon med teoretisk og praktisk gjennomføring.

    Totalkostnad for AFPT er kr. 18.900,- mens personlig trener utdannelsen ved NIH (eks. pensumliteratur) ligger på ca. kr. 30.000,-.

    Økonomisk sett kommer man billigere fra en PT utdannelse ved AFPT enn NIH. Studiemateriell er inkludert i prisen hos AFPT, mens man ved NIH må kjøpe pensumbøker i tillegg. Man sparer omtrent 12.000 kr på å ta utdannelsen ved AFPT kontra NIH. Begge lærestedene leverer ut opptrykket studiemateriell til flere av kurshelgene, som dermed inngår i kurspensum.

    Opptak til AFPT har ingen andre krav enn en egenbekreftelse på at man er frisk og uten skader/tilstander som kan eller vil påvirkes av utdannelsen. For å bli student ved deltidsstudiene på NIH må du normalt ha generell studiekompetanse. Søkere som er 25 år eller eldre, og som ikke har generell studiekompetanse, kan få vurdert om de er kvalifisert for opptak på bakgrunn av realkompetanse.


    Varigheten av utdannelsen er 3 mnd for  AFPT og 3 mnd for NIH  (evt. 5 mnd om man tar personling trening II).
    For begge gjelder det at utdannelsen går over totalt 5 helgesamlinger (fre-søn) med eksamen i helg nr. 6.

    Både NIH sitt studium og AFPT's er lagt opp som helgestudier (fre, lør, søn), slik at man kan følge studiene selv om man er i full jobb.

    Begge lærestedene har høyt kvalifiserte forelesere med nær tilknytning til praksisfeltet. AFPT har flere forelesere som har sitt daglige virke ved Olympiatoppen, og som jobber med toppidrettsutøvere.

    Ved begge læresteder gjelder regelen om 80% fremmøte for å få bestått utdannelsen.

    AFPT sin utdannelse foregår ved toppidrettsenteret, mens NIH har egne lokaler på Sognsvann.

    Begge lærestedene har egne nettsteder hvor man til enhver tid får oppdatert informasjon om studiene, og kan laste ned studieoppgaver, forelesningspresentasjoner osv.



    ANATOMI OG FYSIOLOGI

    Lærebøker ved AFPT: "Klar, ferdig, gå" av Hans A. Dahl og "The concise book of muscles" av Chris Jarvey. NIH bruker "Treningslære" av Gjerset, Haugen og Holmstad (2001) og  ?Anbefalinger for fysisk aktivitet ? kortversjonen? samt ?Prester bedre med riktig kost ? en praktisk veiledning i kosthold for idrettsutøvere? fra Sosial- og helsedirektoratet avd. for fysisk aktivitet. I tillegg brukes "Atlas of skeletal muscles", av Stone og Stone.

    Selve undervisningen er nokså lik på de to forskjellige lærestedene, ved AFPT er det forelesninger og studieoppgaver. NIH har kun forelesninger. Ved begge studiesteder er det lagt opp til at man må jobbe godt på egenhånd.

    NIH har en multiple choice-eksamen etter endt grunnkurs, man må bestå denne for å kunne gå videre med utdannelsen. AFPT har studieoppgaver med spørsmål fra forelesningene, man må få bestått på dette for å få lov til å gjennomføre kurset.

    Hans A. Dahl hadde forelesning i anatomi og fysiologi ved AFPT, han er dansk og har skrevet flere bøker om emnene. Svært dyktig, entusiastisk og god foreleser. Det er mulig enkelte kursdeltakere kan ha problemer med å forstå dansk godt.

    Ved NIH underviste fysioterapeuten Rustaden Anne Mette i anatomi og fysioterapeuten Svein Ove Husnes i fysiologi.

    Selve undervisningen i anatomi og fysiologi ved begge læresteder var svært god. Viktigheten av å lese på egenhånd kan ikke undervurderes.

    Ved NIH ble det dog lagt mye vekt på funksjonell anatomi, og detaljfokuseringen var mindre enn ved AFPT.

    For å forbedre undervisningen ved AFPT kan man om mulig endre foreleser fra dansk til norsk, slik at alle elevene skjønner alt som blir sagt.




    TRENINGSLÆRE OG BEVEGELSESLÆRE

    AFPT stilte med Per Egil Refstad (Pella - Olympiatoppens autoritet på styrketrening) og assistenten John Aase (fagkonsulent, massør) som forelesere/veiledere innen styrketrening. Innenfor basistrening og koordinasjon var det Morten Braaten, fagansvarlig fra Olympiatoppen som hadde komandoen. Utholdenhetstrening  tok Tore Øvrebø (Olaf Tufte sin trener) seg av.

    NIH sine veiledere/forelesere innenfor samme fagfelt er fysioterapeut Svein Ove Husnes, PT Jørn Stian Dahl, Elisabeth Rustad Edvardsen (helse- og treningsrådgiver), lege Lars Lohne Eftang, faglærer i idrett Arne Gjulem, Gøran Paulsen (fysioterapeut, doktogradsstipendiat innen styrketrening), Annet Mette Rustaden (fysioterapeut), Alf Inge Stiansen(master i NLP), Tor Torgersen(hovedfag spesialpedagogikk/psykologisk rådgivning), Sigmund Bjarte Aasen (Olympiatoppen, utholdenhetslaboratoriumet).

    Begge læresteder har svært dyktige forelesere/veiledere både innen teori og praksis. NIH er mer tradisjonelle/restriktive når det gjelder styrketrening, og er ikke like åpne for alternative øvelser og alternative treningsmetoder som det AFPT promoterer. Spesielt innenfor rygg/mage trening, balanse og koordinasjon hadde AFPT mye interessant å by på. Olympiske øvelser som rykk og støt ble også undervist på AFPT, men ikke på NIH.

    Morten Braaten hadde også mange interessante øvelser som var nye for langt de fleste på AFPT sitt kurs. Svært interessant og lærerikt.

    Mye tid ble brukt på gjennomgang av elementære øvelser som alle som har trent en stund burde kjenne til. eks, benkpress, bicepscurl, benpress, knebøy osv... Dette gjaldt begge utdannelsene.

    Begge læresteder hadde obligatoriske praktiske tester/øvelser innenfor styrketrening og/eller utholdenhetstrening.

    NIH hadde også to timer hvor en profesjonell PT kjørte en godt trent utøver gjennom en overkroppstrening på 45 minutter, og en annen gjennom en beintrening. Dette var svært interessant, og dette er også noe som AFPT kunne vurdert å ta inn. Hensikten med dette var å vise hvordan samarbeidet, PT og utøver kan fungere, og hvordan det ser ut når en utøver får kjørt seg skikkelig på en PT-time.

    NIH brukte i tillegg en hel dag på kampsport i Personlig Trener 1 modulen. Dette ble svært langtekkelig.



    ERNÆRINGSLÆRE

    AFPT sin foreleser var Karin Hvoslef  som har 25 års erfaring fra feltet. Dette er en svært dyktig foreleser som tilførte mye informasjon til deltakerene. Hun hadde et perspektiv som ikke var rettet mot toppidrettsutøvere, men snarere et mer holistisk perspektiv. Vordende personlige trenere fikk seg en del aha-opplevelser her, absolutt en foreleser som bør benyttes også på fremtidige kurs!

    Det var tidligere lovet at EAS skulle ha foredrag om kosttilskudd for AFPT, dette ble det ikke noe av, og det var heller lite informasjon om kosttilskudd. Dette var skuffende.

    NIH sin foreleser var Sundfør Tine Mejlbo (hovedfag i ernæring fra universitetet i Oslo). Kostholdsforedragene ved NIH var av svært mye dårligere kvalitet enn ved AFPT. Det var svært mye selvfølgeligheter som ble servert, og man gikk ikke spesielt dypt inn i materien. Skuffende. Man hadde blant annet ingenting om kosttilskudd. Holdningen til NIH er at kosttilskudd trenger man ikke. Dette er en svært skuffende holdning da det faktisk er en hel del kosttilskudd som fungerer bra (f.eks. whey-protein, glutamin, kreatin). NIH frarådet blant annet bruk av tilskudd av kreatin og ribose. Her hadde AFPT en langt mer edruelig holdning, og fortjener applaus for det. AFPT hadde tre dager med ernæringslære, mens NIH hadde kun en kveld med ernæring.


    FLEKSIBILILITET OG STRETCHING, BELASTNINGSLIDELSER OG IDRETSSKADER

    Naprapat Ken Johansen var foreleser ved AFPT, meget kunnskapsrik, og i tillegg har han svært mye treningserfaring og vet hvor viktig stretching er. Det må likevel tillegges at det er uheldig at en foreleser underviser når vedkommende er syk, dette gir en dårlig signaleffekt. Det var flere kursdeltakere jeg snakket med som reagerte på dette. Har man lungebetennelse og feber er det bedre å holde sengen enn å møte på jobb. Vil vi ha PT'er rundt omkring i norge som møter febersyke og reduserte når de skal ha en klient ?

    Gøran Paulsen var foreleser i stretching ved NIH. Dette var heller tamt og lite inspirerende, igjen scorer AFPT høgere her. Begge skoler hadde par-øvelser hvor man gjorde manuell tøyning på hverandre. Pluss til AFPT for å ta inn massasjebenker som man kunne bruke. Ved NIH brukte vi bare pultene i et klasserom.

    Kunnskap om skader og evnen til å se når en kunde trenger behandling er viktig. Her gjorde både NIH og AFPT en svært god jobb i å undervise om ulike skader.

    TILPASNING TIL ULIKE KUNDEGRUPPER

    Diabetikere, gravide, overvektige, eldre, m.fl.- alle grupper trenger spesialtilpasset trening. Her gjorde naprapat Espen Arntzen en god jobb. Veltalende og strukturert.

    Tilsvarende forelesere hos NIH var Pål Sandvid (fysioterapeut) og Svein Ove Husnes (fysioterapeut).

    Begge utdannelsene hadde her god undervisning. Men AFPT tok for seg flere spesielle grupper enn det NIH gjorde.


    KOMMUNIKASJON/COACHING

    Anneli Arntzen(Telenor - storkundeansvarlig) og Christian Petterson (PT)  var AFPT sine forelesere. Begge to meget dyktige og profesjonelle. Som PT er både etikk og kommunikasjon viktig, og dette formidlet Anneli Arntzen tilhørerene på fremragende vis. Christian Petterson fortalte mye fra PT-bransjen, og hva som forventes av en PT, bl.a. etikk, sosial omgang osv.


    NIH hadde valgt en annen fremgangsmåte, og hadde en egen coaching modul med Jørn Stian Dahl  og Alf Inge Stiansen, begge jobber i næringslivet med ledelse og coaching og har erfaring som personlige trenere.

    Det er vanskelig å sammenligne disse områdene mellom de to forskjellige lærestedene, da kursingen var lagt svært ulikt opp, både mht. pensum, undervisningsform og innhold.

    Men begge skolene formidlet informasjonen på en utmerket måte, med svært gode forelesere.


    EKSAMINASJON


    Ved NIH avsluttes alle studiepoenggivende moduler med en eksamen. Eksamensformen varierer fra modul til modul (bl.a. hjemmeeksamen, og teoretisk og/eller praktisk eksamen på studiested).  Modulen personlig trener 1 har en praktisk eksaminasjon på ca 45 minutter basert på et treningsopplegg man har laget istand på forhånd ut fra en gitt case.

    AFPT har en avsluttende eksamen delt på en teoretisk og praktisk del. Skriftlig 6 timer, og praktisk eksaminasjon 30 minutter pr person.


    OM DET Å VÆRE PT OG OPPTAK TIL PT-UTDANNELSE

    Å være personlig trener innebærer et stort ansvar. Man jobber med mennesker, og helsa deres. At en personlig trener derfor har tilstrekkelig kunnskap og erfaring er essensielt. En deltidsutdannelse som personlig trener er en fin start, men medmindre man har en stor egeninteresse og mye erfaring bør man etter min mening ikke jobbe som PT. NIH anbefaler at studenter har minst to års praksis som treningsveiledere før de tar  personlig trener modulen.

    Helst hadde jeg sett at en utdannelse som personlig trener var noe som tok 2 eller 3 år med fulltidsstudier. Dessverre er det mye varierende kvalitet på PT'er rundtomkring. Siden man ikke trenger en standardisert utdannelse og tittelen ikke er beskyttet kan hvem som helst kalle seg PT. Derfor er det viktig at de PTer som blir uteksaminert fra NIH og AFPT (evt. andre læresteder) holder en høg standard.

    Av denne grunn mener jeg det er viktig å ha en grundigere evaluering av de personer som blir tatt opp til et PT-kurs. Hvilke motiver har søkeren? Har søkeren en ydmyk instilling, de sosiale egenskaper som en personlig trener bør ha, samt at man formidler de rette verdier?

    At man utelukkende tar opp studenter ut fra at de betaler kursavgiften blir i mine øyne feil. Selvfølgelig har alle læreinstitusjoner et økonomisk motiv for å tilby den utdannelsen de gjør. Men jeg mener personlig at man vil være tjent med å bruke fagpersoner/psykologer til å intervjue søkere ved opptak, for å luke ut personer som er uegnede som personlige trenere. Man måtte selvfølgelig sette opp visse kriterier, samt utøve et visst skjønn, men jeg er overbevist om at både studentene og AFPT ville være tjent med dette, det ville også heve kvaliteten og eksklusiviteten på utdannelsen.

    Man trenger ikke nødvendigvis ha mye erfaring og ha en solid treningsbakgrunn for å ta PT-utdannelse, selv om det er en fordel. PT-kunder finnes i mange varianter, og en lærer med pedagogisk utdannelse, men med nesten ingen treningserfaring kan f.eks. bli en super PT.

    Det er først og fremst sosiale egenskaper, erfaring, gode basiskunnskaper om trening og kosthold og evnen til stadig å fornye seg som er viktig.





    FORBEDRINGSOMRÅDER OG ANDRE FORSLAG

    Skjerpede opptakskrav til studiene har allerede blitt nevnt. Jeg er ikke nødvendigvis overbevist om at dette blir tatt til følge, men personlig mener jeg at det er en god ide, jeg vet at det er enkelte læreinstitusjoner som praktiserer dette.

    Erfaringsmessig er det stor forskjell på studentene, dette bør bli tatt hensyn til i utdannelsen - å terpe mye på elementære øvelser i styrketrening f.eks. er unødvendig bruk av tid på et studium som dette. Det kan evt. settes som et krav i utdannelsen at man f.eks har tatt AFPT "Treningskolen" før man tar personlig trener kurset, dersom man ikke har mye erfaring fra treningsveiledning/egen trening fra før. Dette ville også være komersielt interessant for AFPT. Alternativt kunne man sette opp en tillegsmodul for de som trenger elementær opplæring i styrketrening.

    Manglende førstehjelpskurs. På et treningssenter kan det skje ulykker, og det er viktig at personalet har kompetanse om førstehjelp. Ser på kursoversikten at dette er tatt inn i det obligatoriske kurset fra nå av. Meget bra.

    Lokalisering - personlig opplevde jeg det som et stort pluss at undervisningen, både teoretisk og praktisk foregikk ved toppidrettsenteret, kvaliteten på undervisningen blir nok ikke dårligere av at man endrer lokasjon, men den atmosfære som toppidrettsenteret har er svært positivt for alle som er interesserte i trening. Synd at man ikke kan fortsette å ha undervisningen der.

    Det kunne også vært interessant om det kunne ha blitt holdt foredrag av noen fra en av de store kjedene om hva som forventes dersom man ansettes hos dem, arbeidsforhold osv. AFPT kunne også latt en selvstendig PT holde foredrag om hvordan han skaffer seg kunder, og hvordan han legger opp arbeidsdagene sine.

    I dagens samfunn er skjelett og muskellidelser en alvorlig folkesykdom. Kanskje man kunne brukt litt mer tid på undervisning rundt dette. Som PT vil man garantert møte på svært mange mennesker som sliter med muskelsmerter i rygg, nakke og skuldre. Da er det smart å være godt rustet kunnskapsmessig.

    Diskusjonsforum, e-postliste, telefonliste til deltakere på kurset på AFPT sin hjemmeside? Slik at man lettere kunne ta kontakt med hverandre utenom kurshelgene, og eventuelt avtales å møtes for å trene og/eller gjøre oppgaver.

    Legge opp linker til gode nettsteder ang. trening som f.eks (t-nation.com, treningsforum.no), forslag til litteratur, eks. "Beyond brawn", Stuart McRoberts og "Russian Strength Training Secrets", Pavel Tsatsouline. Også bøker om ernæring og oppskriftsbøker kunne være interessant.

    Studiemateriell som ble utlevert er i stor grad av høg kvalitet, men en del, spesielt det om ernæring som vi fikk utlevert i AFPT-permen er ikke spesielt velskrevet, og kunne med fordel blitt korrekturlest.

    Angående doping synes jeg det også er et viktig tema som fortjener litt mer oppmerksomhet. Dersom man jobber på et helsestudio vil man støte på kunder som bruker steroider, og man vil også bli spurt spørsmål ang. steroider. Da er det viktig at man som PT faktisk har et kunnskapsgrunnlag, slik at man kan svare kvalifisert på de spørsmålene som kommer. Her har selvsagt den enkelte PT et ansvar selv å lese seg til dette. AFPT burde likevel opplyse om hvilke anabole/fettforbrennende steroider som er de vanligste, slik at uteksaminerte kandidater kan kjenne igjen tegn på dopingbruk hos kunder og faktisk kan se hva som foregår. Opplysning er bedre enn skremselspropaganda. Når det er sagt, er det viktig at klare etiske retningslinjer blir inprentet om at doping ikke er akseptert.  Hvordan kan man f.eks. nå frem til en attenåring som har begynt å bruke steroider, og som ikke vet hva han driver med, men som ikke ønsker å stoppe? Det er slike problemstillinger man vil møte på når man jobber på et helsestudio. Skal man her lukke øynene, eller skal man innta en aktiv stilling og prøve å komme i dialog og prøve å snakke fornuft i vedkommende?

    Noen klienter vil ha en usunn innstilling til sin egen kropp, og ha ideer og/eller vaner som ikke er helsemessig forsvarlige. Her har en PT et stort ansvar. Kanskje AFPT kunne hatt en modul med psykologi/pedagogikk ang. denne problemstillingen?

    En AFPT sluttpakke. Ved fullført utdannelse kan kandidatene få utlevert en pakke som inneholder en bok om markedsføring, skjema for evaluering/konsultasjon av kunder, visittkort, mulighet for web-markedsføring, t-skjorte
    osv...

    Samarbeid med AntiDoping Norge. For å understreke at AFPT er imot doping anbefaler jeg at et samarbeid inngås med AntiDoping Norge. Kursdeltakere som mistenkes å bruke steroider bør avkreves en dopingtest, og ved en eventuell positiv prøve bør vedkommende nektes videre undervisning ved AFPT. NIH tar ingen dopingprøver av sine studenter ved fitness deltid, og jeg vet at flere uteksaminerte personlige trenere fra NIH bruker steroider. Dette gir en svært dårlig signaleffekt, og det ville være en fjær i hatten til AFPT å inngå et samarbeid med Antidoping Norge.

    KONKLUSJON

    AFPT sin utdannelse er svært solid, med dyktige forelesere En personlig trener gjør et godt valg i å starte karrieren sin med et diplom fra AFPT. Å si hvilken utdannelse som er best av AFPT og NIH er vanskelig, men AFPT legger mer vekt på detaljpugging av anatomi i forhold til NIH, og legger betydelig mer vekt på kostholdslære.  AFPT sine ansatte er mye mer tilgjengelige enn NIH sine ansatte som kun kan nås innenfor visse klokkeslett.

    NIH er en velrenomert og konservativ læreanstalt, og er nok bedre kjent enn AFPT. AFPT er antakeligvis mer fleksibel og nyskapende i og med at det er en mindre organisasjon med mindre byråkrati. NIH fitness deltid er godkjent av Statens Lånekasse for Utdannelse, AFPT er ikke dette, men kan likevel bidra til å finne ordninger dersom man trenger en finansieringsløsning.

    AFPT har inngått mange avtaler med eksterne samarbeidspartnere som uteksaminerte AFPT-kandidater kan nyte godt av. NIH fitness deltid har ingen slike avtaler. Som student ved NIH har man tilgang til alle skolens fasiliteter, deriblant et stor fagbibliotek. AFPT har ikke dette.

    AFPT har inngått ett samarbeid med NTF, og vil antakeligvis bli annerkjent på lik linje med NIH sin utdannelse når det gjelder jobbmuligheter innenfor de store kjedene som SATS og Elixia. Derfor skulle det ikke være noen grunn til ikke å velge AFPT.


    En person som allerede kan mye om trening og kosthold gjør klokt i å velge en PT-utdannelse for å få papir på kunnskapene sine. En person som ikke har mye efaring må vite at en eksamen ved AFPT eller NIH kun er en start, og at man har en lang vei å gå. Man blir aldri ferdig utlært innen trening og kosthold, det er stadig noe nytt, og det gjør også fagfeltet svært spennende.

    Både AFPT og NIH har krevende PT-kurs, og man er i svært stor grad avhengig av å lese mye på egenhånd for å lykkes. Strykprosenten på begge institusjoner er til en viss grad høg, men jeg antar dette oftere skyldes lite lesing enn manglende evner.

    AFPT har gjort en god jobb i gjennomføring av kurset, gode forelesere, gode treningsforhold - alt i alt godt gjennomført! Lykke til også med fremtidige kurs!

    Honnr gitt av : Egil Skallagrimsson, 14. februar 2006, 17:38
    1035  Kosthold / Kosttilskudd / SV: Etter 1 uke på ZMA..... 10. november 2005, 00:30
    min oppriktige mening: bruk heller penga på skikkelig kost!
    Honnr gitt av : Binais, 10. november 2005, 01:05
    Sider:
  • 1
  • ...
  • 68
  • 69
  • Ønsker du å bli litt sunnere? Da bør disse matvarene stå på handlelisten.

    Effektiv beintrening

    Trening30.07.202069

    Ikke skipp unna beintreningen. Dette er øvelsene du bør gjøre.
    Disse kraftplantene og grønnsakene har mest proteiner i seg.
    Det er viktig med riktig påfyll av protein og energi. Se hva du bør spise til lunsj!
    Kan du spise sent på kvelden og hvor mye?