Til PT Andreas: Du snakker om forholdet mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer, og at mye omega-6 kan skape betennelsesreaksjoner i kroppen. Dette er helt riktig. Du tar imidlertid feil når du sier at planteoljer inneholder så mye omega-6 og at man heller bør spise animalske produkter, smør osv. Det er jo animalske fettyper som har høyt innhold av omega-6 fettsyrer, mens blant annet olivenolje som jeg først og fremst anbefaler har lavt omega-6 innhold og inneholder primært omega-9 og enumettede fettsyrer. Det er varierende innhold av fettsyrer i nøtter og mandler.
Fettinntaket for en mann på denne dietten kan være over 100g avhengig av sammensetning og antall måltider, og det er da alldeles ikke noe som kan ansees for å være lavt.
Til slutt dette med at syreinnholdet i frukt er høyt. Fruktene jeg nevner er meget basiske - til og med de mest sure tropiske fruktene inneholder citric acid (sitronsyre er vel det norske ordet) som gjør dem basiske i kroppen, og dermed nøytraliserende hvis man har noia for ph-verdien av et høyt proteininntak.
Sultskalaen er faktisk et veldig nyttig og effektivt verktøy, og er brukt både innenfor NLP (Nevrolingvistisk Programmering), behavioural psychology/terapi, og sist jeg så det brukt var på Paul McKenna's diettprogram.
Forøvrig:
- Druer kan meget fint spises. De har ca 17g karbohydrater per 100g. Ta utgangspunkt i det som listes opp som EKSEMPLER, ikke som en Ja-liste der alt som ikke er med er fyfy... Skulle jeg listet opp all verdens frukt, bær og grønnsaker ville artikkelen blitt temmelig mye lengre, så jeg gir herved tillatelse til å ta egne valg. Som jeg pleier å si når jeg får ulike spørsmål fra folk som vil ha validering på valgene de tar: Det er DIN diett, jeg gir bare retningslinjer, det er opp til hver enkelt hvor nøye de vil følge disse retningslinjene. Jeg setter opp spesifikke retningslinjer basert på ulike vurderinger av hver enkelt, det kan være kjønn, alder, aktivitetsnivå, kroppstype og fettprosent, treningsmål, treningserfaring, intoleranser, fenotype, personlighetstype (som blant annet henger sammen med nevrotransmitterne dopamin, serotonin og noradrenalin - kosthold og trening har stor innvirkning på disse og vice versa)...
- GI er ikke relevant med mindre du er diabetiker, og enda mindre relevant siden alle måltider er balanserte med både fett, protein og fiber.
- Studier indikerer at proteinsyntese og FSR er meget kortvarig etter ei treningsøkt, kun 24-48 timer før nivåene er omtrent tilbake til baseline. Hos avanserte utøvere kan det se ut som dette er enda mer kortvarig, helt ned mot 16 timer -
les mer her.... Det er altså mulig å oppnå en recomp-effekt (mindre fett mer muskler) ved å fokusere næringsinntaket i perioden etter hver treningsøkt. Det du vil oppdage når du prøver ut konseptet er at du faktisk er oftere og mer sulten etter hver treningsøkt, såfremt den er vekststimulerende nok (belastningsprogresjon, tilstrekkelig høyt volum osv osv). Kroppen er ganske smart i så måte. Jeg kan gå inn på en lengre utredning rundt leptin, de ulike sultsignalene ghrelin, NPY, CCK, PPY osv...men det er tema for andre artikler (publisert her tidligere), men poenget er at økt proteinsyntese + kaloriforbruk vil øke sultfølelse. Når du har mer fett på kroppen til å bufre et kaloriunderskudd, vil dette i seg selv dempe sultfølelse. Du vil altså havne i et moderat netto kaloriunderskudd på uka, med et litt høyere næringsinntak rundt hver treningsøkt. Har du lite fett på kroppen vil du være mer sulten, og det blir automatisk mer kalorier for oppbygging - og her er det mange som faller i fella med "bulk" på 1000-2000kcal over vedlikeholdsnivå, og legger på seg mer fett enn muskler. Det er tross alt en fysiologisk grense for hvor raskt kroppen kan bygge muskelmasse, og brutt ned til daglig kalorioverskudd har det i flere studier blitt estimerat at man kun trenger mellom 50-150kcal over vedlikeholdsnivå. Siden det er vanskelig å forutse variasjoner i forbruk og inntak er det vanlig å gi retningslinjen +500kcal for å "safe" litt. Med dette konseptet vil dette imidlertid bli temmelig automatisk, og dynamisk fra dag til dag (med netto pluss på uka, måneden osv). Dette har jeg også nevnt i artikkelen. Vi kan jo også "hjelpe på" prosessen ved å manipulere måltidssammensetningen - mer fett og protein gir som regel mer metthetsfølelse, mindre fett og mer karbohydrater mer sultfølelse osv.
Etter mine erfaringer har dette fungert langt bedre for alle som har testet dette ut, inkludert meg selv. Mer våken og energisk, bedre økninger på gymmet med mer fyldig muskulatur, mindre væskeretensjon...og når man i tillegg slipper å gå rundt og se på klokka hele tida, være sulten og/eller stappmett og oppblåst, så er jo den største fordelen at det bare er
behagelig.
Håper dette var oppklarende. Forøvrig vil jeg ikke ha kapasitet til å følge denne diskusjonen på daglig basis, så rett gjerne spørsmålene til meg direkte på mail, eller til tråden vi har på vårt eget diskusjonsforum.
Mvh Børge A. Fagerli
Coach MyRevolution Team