 Visning av honnørposter for eirikNe
|
|
Sider: 12
|
|
1
|
Trening / Skader og Smerter / Sv: Knebøysforskning?
|
04. november 2007, 21:14
|
Escamilla RF, Fleisig GS, Zheng N, Lander JE, Barrentine SW, Andrews JR, Bergemann BW, Moorman CT 3rd.
Michael W. Krzyzewski Human Performance Laboratory, Division of Orthopaedic Surgery and Duke Sports Medicine, Duke University Medical Center, Durham, NC 27710, USA. rescamil@duke.edu
PURPOSE: The specific aim of this project was to quantify knee forces and muscle activity while performing squat and leg press exercises with technique variations. METHODS: Ten experienced male lifters performed the squat, a high foot placement leg press (LPH), and a low foot placement leg press (LPL) employing a wide stance (WS), narrow stance (NS), and two foot angle positions (feet straight and feet turned out 30 degrees ). RESULTS: No differences were found in muscle activity or knee forces between foot angle variations. The squat generated greater quadriceps and hamstrings activity than the LPH and LPL, the WS-LPH generated greater hamstrings activity than the NS-LPH, whereas the NS squat produced greater gastrocnemius activity than the WS squat. No ACL forces were produced for any exercise variation. Tibiofemoral (TF) compressive forces, PCL tensile forces, and patellofemoral (PF) compressive forces were generally greater in the squat than the LPH and LPL, and there were no differences in knee forces between the LPH and LPL. For all exercises, the WS generated greater PCL tensile forces than the NS, the NS produced greater TF and PF compressive forces than the WS during the LPH and LPL, whereas the WS generated greater TF and PF compressive forces than the NS during the squat. For all exercises, muscle activity and knee forces were generally greater in the knee extending phase than the knee flexing phase.
CONCLUSIONS: The greater muscle activity and knee forces in the squat compared with the LPL and LPH implies the squat may be more effective in muscle development but should be used cautiously in those with PCL and PF disorders, especially at greater knee flexion angles. Because all forces increased with knee flexion, training within the functional 0-50 degrees range may be efficacious for those whose goal is to minimize knee forces. The lack of ACL forces implies that all exercises may be effective during ACL rehabilitation.
PMID: 11528346 [PubMed - indexed for MEDLINE]
|
| Honnør gitt av : Beefcake, 04. november 2007, 21:24
|
|
|
2
|
Kosthold / Vektnedgang og Diett / Sv: Sykling for å forbrenne fett
|
19. juni 2007, 11:04
|
Det som avgjer kor mykje energi ein forbrenn, er det totale oksygenopptaket, under og etter aktivitet.
Etter høgintensiv trening vil oksygenopptaket halda seg høgare over lengre tid,samanlikna med lågintensiv trening.
Eit anna viktig poeng når det gjeld forbrenning og sykling:
Dersom ein har ein god arbeidsøkonomi(god teknikk/nevromuskulære forhald og tilpassa styrke til aktivitet) vil ein kunne klare å tilbakeleggje ei strekning med eit lågare oksygenopptak totalt sett, enn ein med dårleg arbeidsøkonomi.
Med andre ord: Det er gunstig å prøve nye treningsformer for å forbrenne mest mogleg. Det er sjølvsagt ein nødvendigheit at dette er ein aktivitet som kan definerast som uthaldande, samt at den aktiviserar dei store muskelgruppene.
Dersom ein har sykla mykje, kan det vera gunstig å jogge, har ein jogga masse, kan det kanskje vera gunstig å sykle.
Eit tips til alle: Jogging i vatn er ein fantastisk god variasjon til all anna uthaldstrening, og vert mykje nytta av idrettsutøvarar med skadeavbrekk. Kan anbefalast både til harde kortintervallar og langkøyring! |
| Honnør gitt av : Nick95, 19. juni 2007, 12:17
|
|
|
3
|
Trening / Kroppsbygging og Fitness / Sv: Hva styrer genene?
|
12. mai 2007, 17:52
|
| muskelen er delt opp i buntar, som igjen er delt opp i fibrane. Fibrane er igjen delt opp i myofibrillar som igjen er delt opp i sarkomerar. Z bånd er bindinga som bitt myofibrillane saman. Når ein trenar eller påfører kroppen anna mekanisk stress, ryk z bindingane enkelte stader, slik at ein får fleire sarkomerar. Desse sarkomerane adderar igjen kontratile proteinar gjennom proteinsyntese, og slik veks muskelen i tverrsnitt. |
| Honnør gitt av : anon30, 13. mai 2007, 18:02
|
|
|
4
|
Trening / Kroppsbygging og Fitness / Sv: Hva styrer genene?
|
12. mai 2007, 13:44
|
| Eg kan jo anta, utan at eg veit dette, at enkelte kan ha ein svakheit i Z-bånda mellom sarkomerane, og så leis ha ein betre evne/forutsetning til å auke antal myofibrillar og såleis oppnå større tverrsnitt. |
| Honnør gitt av : anon30, 12. mai 2007, 17:12
|
|
|
5
|
Trening / Kroppsbygging og Fitness / Sv: Hva styrer genene?
|
12. mai 2007, 13:17
|
Men hva GJØR de gode genene?  Er det det maksimalet antallet muskelfiber som gjør de så spesielle? Er det at de legger på seg muskler så lett (i så fall, hva er det som gjør at de gjør det..?)? At de har så mange raske muskelfiber? Opplys meg. ^^ Du vil nok ikke kunne øke IQ-en din betraktelig ved å lese alle bøkene i verden. Selv om du vil kunne bli "smartere", og tilegne deg mer kunnskap. På samme måte vil du nok heller ikke kunne bli verdens største eller sterkeste mann, hvis du ikke har de rette forutsetningene for dette. Du kan allikevel komme langt på vei, ved riktig trening og kosthold. Men det er altså her genene kommer inn. Akkurat det å slå tiden til Vebjørn er nok lettere å oppnå ved å dope seg, enn å danke ut en utøver i en idrett der alle doper seg? (les: Coleman) Forutsatt at Rodal ikke var dopet selv da? Hva genene angår så går det, etter min viten i alle fall, på type muskelfiber kroppen innehar. Det finnes såkalte raske og seine muskelfiber. Disse deles inn i gruppe 1 og 2. Gruppe 2b er en såkalt rask type muskelfiber, dette er muskelfiberene for powerfolket. Raske muskelfibre har en høy anaerob kapasitet, noe som igjen gjør at de tåler trening der musklene ikke får oksygen. Så har man de seine, gruppe 1. Disse er for sånne som Vebjørn Rodal, og fungerer best med tilgang på oksygen ved en såkalt aerob trening. Dette vil si den form for trening der musklene hele tiden får nok oksygen. Noe som også påvirkes av blodets tykkelse og evne til å transportere røde blodlegemer (som inneholder oksygen?). Menn har f. eks. tykkere blod enn kvinner, noe som igjen gir bedre transport av disse røde blodlegemene som vi liker så godt, ut til musklene, fra hjertet, som også er av betydning. Hvor mye blod hjertet klarer å transportere per slag osv. Derav lav hvilepuls hos bra trente kondisjonsutøvere? De fleste organene spiller vel inn på en eller annen måte, og disse er forskjellige fra person til person. Det finnes også en gruppe 2a, som er en slags blanding. Det sies at disse muskelfiberene kan går over fra en rask-sein kombo, til en permanent rask eller sein. Fibrene i gruppe 1 og gruppe 2b kan ikke forandre tilstand. Disse er permanente. Men begge typene fungerer ved anaerob og aerob trening, den ene er bare dårligere enn den andre, osv.. Betegnelsen rask og sein kan man ta som en indikator på hvor lang tid fibrene tar på å bli utmattet. Raske blir fort trøtte, mens de seine holder en stund. En sprinter vil også har god nytte av de raske, som kan kalles den eksplosive typen. Der påser man ut poweren med en gang, mens de seine gjerne holder noen runder rundt vannet. Det er altså kombinasjon og sammensetning av disse, kombinert med alt annet tenkelig og utenkelig som skiller en genetisk "perfekt" bodybuilder, sprinter etc, fra en slappfisk.. Det er bare å rette på meg. Dette gikk litt fort, og inneholder sikkert flere vesentlige feil. En del gikk også på sunn fornuft, i den grad det finne. Men håper det kan gi et visst intrykk av hva som spiller inn.. 
Mykje rett i det du seier. Men er viktig å påpeike at alle personar har innslag av alle typar muskelfibrar. Forskning på muskelfibertypar blei i byrjinga gjort på rotter. Der fann ein tre hovudtypar (1 2a og 2b). I seinare tid har det vist seg at 2b hos rotter, ikkje tilsvarar dei raskaste/sterkaste/minst uthaldande muskelfibrane hos menneske. Derfor kallar ein desse fibrane 2x hos menneske, som har eigenskapar som ligg ein plass mellom 2a og 2b. Desse 2x fibrane har paradoksalt nok ein tendens til å endre eigenskap dersom dei vert belasta over tid, og endar opp med eigenskapane som 2a har. I tillegg trur ein type 1 ved varig styrkettrening også endrar seg slik at ogsp desse får eigenskapar som 2a har. Fibertypane samlar seg paradoksalt nok ved 2a, og ikkje 2x ved styrktrening. Dersom ein har avbrekk i treninga, kan desse endringane reversera seg.
Det er heller usikkert om ein ved uthaldstrening, kan utvikle eit større innslag av type 1, ved konvertering frå 2a og 2x.
Antal muskelfibrar
Ein anntek at kan oppnå hyperplasi(fleire fibrar) dersom ein har klart å oppnå det maksimale tverrsnittet ein kan få pr. muskelfiber. Ved dette stadiet er det sannsynleg at fibrane kan dela seg i to. Ein kan moglegeins også oppnå hyperplasi ved at satelittcellene deler seg og smeltar saman til nye muskelfibrar, eks vis ved skade på muskulaturen.
Genane styrer jo også i stor grad kvar muskelutspring og muskelfeste vil havne på knoklane. Dette er med å avgjere kor mykje dreiemoment ein kan skape over eit ledd som akse. Eit eksempel kan vere: dess lengre nede på underarmen biceps er festa, dess betre forusetningar har du for å løfte tungt i bicepscurl.
Vidare kan ein tenkje seg at naturleg høg produksjon av veksthormona(testoteron, GH(styrer tilstrauminga av aminosyrer og til muskulatur og aukar hastigheita på proteinsyntesen),IGF-1 og IGF2 |
| Honnør gitt av : anon30, 12. mai 2007, 13:22
|
|
|
6
|
Kosthold / Kosthold og Ernæring / Sv: Maksimalt opptak på 40 g protein pr dag?
|
25. mars 2007, 17:14
|
hehe  Er litt usikker på desse lærerene, en gut som jeg har kjent omtrent siden barndommen som begynnte på idretslinja i år hadde vist fått beskjed fra læreren sin at tunfisk var det værste man kunne spise for å bygge muskler og at kroppen ikke tok opp proteinene i det  så dette kom han og forklarte meg grundig Har du noen kilder til det der ? Påstanden din strider mot mye annet av artikkler og det som står rundt omkring på forumet!
|
| Honnør gitt av : Zoria, 21. april 2007, 12:46
|
|
|
7
|
Trening / Forum for nybegynnere / Sv: Pingle Legger
|
17. april 2007, 17:31
|
Finnes det en anbefalt styrketrening av leggene der man "beholder" utholdenheten? Jeg liker å jogge, og skal fortsette med det,... men om 5 år, når låra mine er på størrelsen med Piza-tårnet etter all knebøyen og leggene ser ut som halmstrå, vil det ikke se så harmoniskt ut... ( kanskje litt overdrevet)  |
| Honnør gitt av : H.M, 18. april 2007, 19:10
|
|
|
8
|
Trening / Forum for nybegynnere / Sv: Pingle Legger
|
17. april 2007, 17:31
|
Finnes det en anbefalt styrketrening av leggene der man "beholder" utholdenheten? Jeg liker å jogge, og skal fortsette med det,... men om 5 år, når låra mine er på størrelsen med Piza-tårnet etter all knebøyen og leggene ser ut som halmstrå, vil det ikke se så harmoniskt ut... ( kanskje litt overdrevet) |
| Honnør gitt av : Hugenott, 17. april 2007, 23:17
|
|
|
9
|
Trening / Forum for nybegynnere / Sv: Proteiner og Karbohydrater sammen
|
16. mars 2007, 21:13
|
Jo er einig i pulver kan vera eit bra alternativ. Men er i mot at folk som byrjar å trene, då ofte gutar i 16 årsalderen, trur at ein må gå til innkjøp av all slags pulver, tablettar og tilskot generelt for at ein skal få framgong av treninga i si.
Det meste av det ein stappar i seg, kan ein få tilført gjennom kroppen.
Det heiter jo tross alt kostTILSKOT. |
| Honnør gitt av : Fant, 04. april 2007, 01:20
|
|
|
10
|
Trening / Forum for ungdom / Sv: Trene aa jogge!
|
26. mars 2007, 20:24
|
Når du trenar uthald(les:jogging) blir ikkje muskulaturen på langt nær brote så langt ned som ved styrketrening. Du forbetrar heilt andre faktorar i muskulaturen enn ved styrketrening, og det er hovudsakleg hjartets slagvolum, blodårenes elastisitet som vert forbetra. samt at du over tid vil ta i bruk fleire kappilærårer som forsyner muskulaturen med blod.
Derfor skal ikkje moderat uthaldstrening påverke restitusjonen etter styrketreninga i nokon særleg grad. Men er sjølvsagt forskjell på knallharde intervallar og langkøyring.
Vil anbefale deg å køyre uthaldstreninga dei dagane du ikkje trenar styrke.
Feittprosenten kan du enkelt måle ved å kjøpe deg ei feittklype, anten på internett, eller på ein helsekost/apotek forretning. |
| Honnør gitt av : Kcalguy, 26. mars 2007, 21:26
|
|
|
11
|
Trening / Forum for ungdom / Sv: Trene aa jogge!
|
26. mars 2007, 20:24
|
Når du trenar uthald(les:jogging) blir ikkje muskulaturen på langt nær brote så langt ned som ved styrketrening. Du forbetrar heilt andre faktorar i muskulaturen enn ved styrketrening, og det er hovudsakleg hjartets slagvolum, blodårenes elastisitet som vert forbetra. samt at du over tid vil ta i bruk fleire kappilærårer som forsyner muskulaturen med blod.
Derfor skal ikkje moderat uthaldstrening påverke restitusjonen etter styrketreninga i nokon særleg grad. Men er sjølvsagt forskjell på knallharde intervallar og langkøyring.
Vil anbefale deg å køyre uthaldstreninga dei dagane du ikkje trenar styrke.
Feittprosenten kan du enkelt måle ved å kjøpe deg ei feittklype, anten på internett, eller på ein helsekost/apotek forretning. |
| Honnør gitt av : Babelfish, 26. mars 2007, 21:25
|
|
|
12
|
Kosthold / Vektnedgang og Diett / Sv: Roing,sprining osv
|
25. mars 2007, 16:47
|
| Jepp, poenget er at du går i kaloriunderskot totalt sett over foreks. ei veke. Dersom du gjer det, kan du tillate deg karbohydratar etter treningsøktene. Det er betre å kutte ned på andre måltid enn måltidet rett etter trening. Dette har med restitusjon å gjere. |
| Honnør gitt av : eh, 25. mars 2007, 22:36
|
|
|
13
|
Trening / Forum for ungdom / Sv: morgen trening
|
25. mars 2007, 17:20
|
Du forbrenn ikkje meir om morgonen, men hentar meir energi frå feittet, sidan glykogenlagera ikkje er fulle etter ei natt med søvn.
Har høyrt det same sjølv. Kan vel kategoriserast som ei myte. Produsentar av produkt hevdar gjerne ting for å skape blest om produkta sine.
Når ein hoppar på trampoline, har ein eit mykje større innslag av anaerob energifrigjering(som ikkje forbrenn feit)enn ved vanleg jogging.
Ergo forbrukar ein ikkje like mykje energi som ved jogging, som hovudsakleg hentar energien frå aerob energifrigjering(der ein kan nytte feitt som energi). |
| Honnør gitt av : simenL, 25. mars 2007, 17:30
|
|
|
15
|
Trening / Forum for nybegynnere / Sv: Proteiner og Karbohydrater sammen
|
16. mars 2007, 21:13
|
Jo er einig i pulver kan vera eit bra alternativ. Men er i mot at folk som byrjar å trene, då ofte gutar i 16 årsalderen, trur at ein må gå til innkjøp av all slags pulver, tablettar og tilskot generelt for at ein skal få framgong av treninga i si.
Det meste av det ein stappar i seg, kan ein få tilført gjennom kroppen.
Det heiter jo tross alt kostTILSKOT. |
| Honnør gitt av : ark, 16. mars 2007, 22:16
|
|
|
