Diverse rapportar antydar at belastninga for meniskane er noko mindre ved kvartbøy/90 grader enn knebøy 0-50 grader. Men det ser då ut til at belastninga då er noko høgre for diverse ligament.
Har inntrykk av at det er vanleg praksis av fysioterapeutar å anbefale knebøy til 90 grader ved meniskrehabilitering.

Start på lette vekter og fokuser på rett stilling av kneledd ein periode før du aukar vektene.
 Kan også vera lurt å legge inn litt ekstra stabilitetstrening for kneledda i etterkant av knebøy.

Escamilla RF, Fleisig GS, Zheng N, Lander JE, Barrentine SW, Andrews JR, Bergemann BW, Moorman CT 3rd.
Michael W. Krzyzewski Human Performance Laboratory, Division of Orthopaedic Surgery and Duke Sports Medicine, Duke University Medical Center, Durham, NC 27710, USA. rescamil@duke.edu

PURPOSE: The specific aim of this project was to quantify knee forces and muscle activity while performing squat and leg press exercises with technique variations. METHODS: Ten experienced male lifters performed the squat, a high foot placement leg press (LPH), and a low foot placement leg press (LPL) employing a wide stance (WS), narrow stance (NS), and two foot angle positions (feet straight and feet turned out 30 degrees ). RESULTS: No differences were found in muscle activity or knee forces between foot angle variations. The squat generated greater quadriceps and hamstrings activity than the LPH and LPL, the WS-LPH generated greater hamstrings activity than the NS-LPH, whereas the NS squat produced greater gastrocnemius activity than the WS squat. No ACL forces were produced for any exercise variation. Tibiofemoral (TF) compressive forces, PCL tensile forces, and patellofemoral (PF) compressive forces were generally greater in the squat than the LPH and LPL, and there were no differences in knee forces between the LPH and LPL. For all exercises, the WS generated greater PCL tensile forces than the NS, the NS produced greater TF and PF compressive forces than the WS during the LPH and LPL, whereas the WS generated greater TF and PF compressive forces than the NS during the squat. For all exercises, muscle activity and knee forces were generally greater in the knee extending phase than the knee flexing phase.

CONCLUSIONS: The greater muscle activity and knee forces in the squat compared with the LPL and LPH implies the squat may be more effective in muscle development but should be used cautiously in those with PCL and PF disorders, especially at greater knee flexion angles. Because all forces increased with knee flexion, training within the functional 0-50 degrees range may be efficacious for those whose goal is to minimize knee forces. The lack of ACL forces implies that all exercises may be effective during ACL rehabilitation.

PMID: 11528346 [PubMed - indexed for MEDLINE]

Her har du Norges feitaste kjellergym:

http://www.youtube.com/watch?v=D8EyzgxgylU

Eg skla aldri meir være svett når eg annkommer trening, sykkelen og joggeskoa er lagt på hylla, no er det kun dårlig kondis og tung knebøy som står i høgsete

Park hotel? Har du penthouseleil?

Hehe, konge, er læraren min som har skreve boka.
Utnyttingsgrad er ein ikkje trenbar faktor, og seier kun kor store andelar av oksygenet ein tek inn ein klarer å nytte til aerob energifrigjering. Mens arbeidsøkonomi, som forøvrig er like viktig som Vo2 max. Ved god arbeidsøkonomi(god teknikk) utnyttar ein energien som vert frigjort til mest mogleg hensiktsmessige rørsleoppgåver. Ergo kan god arbeidsøkonomi kompensera for dårleg oksygenopptak.

Har eit spm. ang. dropsett. Korleis gjennomfører du dette reint praktisk eks.vis i knebøy for å unngå for lang pause?

Forstår da ikke hva du mener med tverrsnitt. Jeg bare målte omkretsen rundt armen og magen osv. Er det ikke slik man gjør?

Jojo, men poenget er at det er mogleg å oppnå styrkeauke utan noko særleg grad av auke i omkrets, sidan auke i det totale volumet på ein muskel også kan medføre til styrkeauke(altså kor mange kubikkcentimer muskelen består av).

Har jeg oppnådd en viss auke i volum? Har skrevet alle mine mål oppfor, i første innlegg.

Vanskeleg å seia utan i det minste bilete å samanlikne mellom. Måla du sette opp i fyrste innlegg er tverrsnitt, ikkje volum/masse.

For det fyrste: Muskelvolum og muskeltverrsnitt er to ulike faktorar. Måla du la ut vil då vera muskeltverrsnittet, altså muskelens tjukkaste punkt under kontraksjon.
Muskelvolum derimot er det totale volumet den spesifikke muskelen inneheld frå utrpinget til festet. Det er fult mogleg å auke i volum utan å auke nevneverdig tverrsnitt.
Så svaret er ja, det går an å auke i styrke utan at TVERRSNITTET, som du har målt aukar nevneverdig,men ein må då ha oppnådd ein viss auke i volum.

Very good!

Einaste poenget eg ville fram til var at sentralt feittvev, lettare vert metabolsk aktivt pga. den korte avstanden til leveren, og at dette var eit eksempel på at forbrenning/frigjering av feittsyrer ikkje føregår under like forhald alle stader i kroppen.

Poenget var langt i frå å "disse ned" poenga bak hovudinnlegget

Sentral fedme er ein av hovudelementa ved utvikling av metabolsk syndrom(som kan innebere bl.a sentral fedme, høgt blodtrykk). Ein karakterisear gjerne dette som forstadiet som til Dia2, men er under denne tilstanden like utsett for hjerte og karsjukdommar som ved diagnostisert Dia2.

Faren ved den sentral fedme er at dei indre organa og blodomløpet rundt får ein dårlegare lipidprofil, som bl.anna kan føre til aterosklerose, hypertensjon osv osv.

Dette er jo forsåvidt sjølvsagt. Går under same prinsippet som at sentral fedme er negativt i eit helseperspektiv, sidan dette fettet ligg nermare indre organ og derfor vert meir metabolsk aktivt.

Eg brukar dette produktet:
http://www.barefootscience.com/us/products-therapeutic.html

Kjøpte gjennom kiropraktor.

Har delvis eit liknande problem sjølv. Var ikkje klar over problemet sjølv, men vart påpeika av kiropraktor då eg var til av ein okleskade eg har.

For låg bue kan gi deg dårleg stabilitet i okle, og kneledd, og kan over tid også føre til feilstillingar og slitasjeskadar.

Slik løyste eg problemet: Kjøpte meg eit par innleggsolar, som gradvis skal byggjast opp under buen, slik at muskulatur gradvis tilpassar seg den nye stillinga(Kjøpte sålane hjå kiropraktor).
Solane nyttar eg i treningsskoa mine, sidan eg tilbring mykje tid i desse. Men solane kan brukast i dei skoa du nyttar til dagleg.
I tillegg køyrer eg ein øving, som skal opparbeide høgare bue.

Beskriving: Sitt i ein stol med heile fotbladet i golvet, med omlag 90 grader i kneledd. Prøv å sprik med tærne, og press dei ned i golvet, heile fotbladet skal framleis vera i golvet. Forsøk så å "dra framre del av fotblad og tærne bakover i retning hælbeinet" utan at desse delane av foten forlet underlaget.
Gjenta gjerne 15 gonger.
På denne måten får ein styrka muskulatur som opprettheld "bogen" på foten din.

Dette er ein typisk sofaøving, som ikkje krev for mykje å gjennomføra.
Kan med fordel gjennomførast kvar dag.

Maxpulsen har absolutt ingenting å sei for oksygenopptaket. Kvilepulsen kan vera eit mål for betra form, men kun dersom du samanliknar med deg sjølv.
Dersom naboen din har ein kvilepuls på 50, betyr det ikkje at du er i betre form enn naboen.

Senka kvilepuls er symptom på bl.a. større slagvolum i hjartet, og kan på denne måten vera eit mål på betra form.