Visning av honnørposter for Mystique
|
Sider: 1 23 ... 6
|
16
|
Helse & Velvære / Helse og Livsstil / SV: Blodsukkermåler
|
26. september 2005, 19:32
|
Det er nok mange som irriterer seg over dette her på forumet, noe annet ville vært merkelig. "Valg" kan defineres på mange måter. Det var ingen som tvingte dem til å spise de ekstra pizzastykkene. Jeg er enig i at man skal være forsiktig i å dømme, men man kommer heller ingen vei ved å forstå seg i hjel på folks situasjon. Hva om man trives med ekstremisme? Dette faller jo på egen urimelighet. Skal vi ignorere egen helse kun fordi vi kan bli overkjørt av en buss i morgen? Lureper: Jeg har ALDRI påstått at man skal ignorere helse! Men god helse er langt mer enn fravær av sykdom - noe dessverre verken media eller store deler av helsenorge tar høyde for.
Det er veldig mye sykdomsfokusering både i media og helse norge, og det er det sammen med et "helsehysteri" jeg føler er nært knyttet opp til et syn på helse der man skal ta vare på helsen sin for å unngå å bli syk, jeg vil ha bukt med. Ikke at folk velger å bruke mye tid på å trene, få en bra kropp ( selv om det nødvendigvis ikke er slik at en kropp som ser bra ut er så sunn). "Slank deg slik, og tren sånn så blir du sunn slank og får en god helse." - Jeg tror ikke nødvendigvis at det er slik.
Det biopsykosoisale perspektivet og det å se på folks behov, ressurser og hverdagkrav som jeg mener det er svært viktig å ta med i beregningen, blir galant oversett oppi all denne overfokuseringen på helse/ forebygging av sykdom - hysteriet. Den mentale helse er vel vel så viktig som den fysiske? Og jeg tror ikke det er mentalt sunnt for folk å stadig få slengt i trynet at litt ekstra fett rundt magen er så og så farlig, hvis du er "slik eller sånn", og ikke gjør ditt og datt så har du dårrlig helse osv osv. Senest i går så jeg et oppslag i avsien om hvor farlig det var med litt ekstra fett rundt magen. "Er du farlig feit? " eller noe i den duren der lød overskriften . Og da var man altså feit og stod i fare for å utvikle diabetes 2 +++ hvis man hadde et midjemål på over 80cm for kvinner og 95 for menn. Det var ikke tatt høyde for en persons høyde, alder, beinbygning, gener eller muskelmasse.
På radio i dag hørte jeg at visstnok rundt 50000 barn gikk rundt med alvorlige psykiske problemer uten at det ble oppdaget - hvordan i H**** kan de vite at 50000 barn sliter med psykiske problemer hvis det ikke oppdages?
Så et eksempel fra min egen hverdag. Hadde pasientdag på skolen for noen uker siden. Pasienten var en faktisk ganske så sprek eldre mann, men etterhvert som undersøkelsen skred fremover oppdaget vi det at vi måtte vekte våre ord med omhu, for denne mannen var veldig opptat av om han gikk bra nok, om han burde egentlig gå fortere, om leddutslagene hans var god nok om styren var bra og normal, om han burde stå mer sånn eller slik osvosv. Altså - med andre ord - han var veldig opptatt av å få bekreftelse/ godkjenning fra oss om at han var "bra nok". Skulle vi sett på hva som er helt ideellt på alle de tingene der, var det jo så klart hauger av ting vi kunne ta tak i og pirke på og med et slikt syn så var han langt i fra bra nok. Men hallo! - mannen var supersprek tatt alder og det han var "henvist" til oss for tatt i betraktning ( kneprotese begge knær) - han syklet hjemme hver dag, kunne gå 3-4km hver dag uten å få vondt og han klarte hverdagen sin ellers bra ut fra hans behov - han var fornøyd selv med alle sine skavanker sett fra et "ideellt" perspektiv. Hvis jeg da skulle rådet / behandlet ham til en "bedre helse" - skulle jeg da brukt masse ressurser og tid på å rette på alle skavankene eller burde jeg jobbe for å få ham til å utnytte sine ressurser og hjelpe ham med de problemene han måtte ha for å klare/ trives i hverdagen sin? Slik jeg ser det - helt klart det siste.
Så hvis folk ikke har lyst til å pese på trening ørten ganger i uken, klarer hverdagen og de krav den stiller til mestring, ikke har noen nevneverdige plage - hvorfor skal de da bli hetset/ gå å bekymre seg over sykdommer, og gå ned så og så mye i vekt for å ha en god helse?
Jeg vil heller snu litt på det siden du er så opptatt av at folk ikke tar godt nok vare på helsen sin:
Hva mener du er å ta godt nok vare på helsen sin?
- At man har et midjemål som ikke overskrider anbefalingene fra folkehelsen - 80/95 cm - At Bmi er under 25 - At man tilbringer flere dager i uken flere timer hver gang - at man har synlig definerte muskler - at man har en fett% under 20 eller hva som nå er bar nok i dine øyne. - at man spiser 5-6 nøye balanserte måltid hver enese dag og holder seg laangt unna fy fy mat. - at man stadig kontrollerer midjemål, blodsukker, bryst for kuler, vekten, osv osv for å forsikre seg om at man er utenfor faresonen.
Er det dette som innebærer å ta godt nok vare på helsen sin? Selv om det kanskje innebærer at man syns det hele er mas og jag, man ikke trives, man stadig er stresset og har dårlig samvittighet for alt det man skulle ha gjort ,men ikke alltid for tid til og at man får helt panikk eller blir dårlig av skyldfølelse de gangene man mot formodning skulle unne seg noe godt men ikke særlig sunt?
Eller
- at man prøver å spise noenlunde ok, men unner seg noe godt selv om det ikke er sunnt en gan i blant. - at man prøver å drive med noe fysisk aktivitet som man trives med. - at man trives i hverdagne og mestrer den. - at man ikke sliter med nevneverdige plager. - at man ikke kontrollerer seg selv hele tiden for sykdommer.
Til tross for at man kanskje har noen kg for mye og kanskje ikke klarer å kvitte seg med det heller, men holder seg unna/ Begrenser inntak av snop, røyk og alkohol og heller liker å gjøre andre ting enn å bruke masse tid på trening.
Jeg f.eks har kanskje langt i fra god helse etter ditt syn - jeg har noen kg for mye, trening er ikke alltid min første prioritet og kostholdet mitt er langt i fra perfekt og i tillegg har jeg astma, og står sikkert i faresonen rent teoretisk sett for både diabtetes 2 ( med et midjemål på 93) og hjerteinfarkt - fysj og fy! Og jeg flyr ikke rundt å sjekker blodsukker nivået mitt hele tiden ( tar sjekker hos lege innimellom), sjekker brystene mine for kreftkuler, eller sjekker blodtrykk og puls titt og ofte. Endel av kg mine har jeg også " valgt" å drasse rundt på, gjennom for dårlige, gjerne forholdsvis ubevisste vaner. Men jeg har ikke valgt genene mine og et medfødt større antall fettceller enn andre, og jeg har ikke valgt hvilke vaner og forhold til trening / kosthold mine foreldre har lært meg i oppveksten.
Men betyr det nødigvis at jeg ikke tar vare på / prøver å ta vare på helsen min?
Jeg trener 2-4 ganger i uken, jeg prøver å spise noenlunde sunnt og jevnt , selv om jeg er veldig dårlig til dette og er alt for glad i søte saker ( men prøver å begrense meg der også til 1-2 ganger i uken), går jevnlig til lege for å kontrollere astmaen, blodtrykk ( som faktisk er ganske lavt 110/ 60) og innimellom blodsukker, er - iallefall i perioder- flink å ta astmamedisinen min og andre medisiner, og holder meg langt unna røyk og drikke alkohol ytterst sjelden. I tillegg tar jeg meg også tid til å gjøre andre ting som jeg føler er viktig for min helse og trivsel - som f.eks kreative interesser, det å lese e god bok, se et tv- program jeg liker og å gå ut med venner enten på kino eller kafe / resturant - altså ting som jeg mener er viktig for min trivsel og mentale helse og dermed også for min generelle helse. Jeg burde kanskje trent litt mer kondis for denne er ikke så bra og sammen med astma og noen kg for mye, så blir jeg fort andpusten ved fysisk anstrengelse som å gå fort og gå opp tunge bakker. Men jeg HATER å jogge, og er ikke spesiellt glad i å gå tur heller, så jeg hadde bare blitt sur og grinete, sett det som et evig mas og rett og slett ikke trivdes med det om jeg skulle fyke avgårde på tur i all slags vær hver morgen før frokost eller hver kveld før leggetid- og da kan det umulig være spesiellt bra for helsen min.
Nei, lureper - JEG tror nå fremdeles det at dette helsehysteriet, sammen med et et alt for snevert syn på hva helse er og for mye sykdomsfokusering er til mer skade enn gavn og faktisk kan bidra til å skape helseproblemer og hypokonderibland folk, enn å bedre deres helse. Alt med måte.... Men for å understreke det nok en gang - jeg er IKKE motstander av at man skal ta vare på sin egen helse og at man selv har ansvar for dette - men da må man se ting i litt større perspektiv |
Honnør gitt av : HITman, 26. september 2005, 23:53
|
|
17
|
Helse & Velvære / Helse og Livsstil / SV: Snart uvenner (trenger svar på treningsspørsmål)
|
24. september 2005, 13:49
|
Ikke tøye hypermobile ledd nei....skal sjekke for sikkerhets skyld i notatene mmine, men mobilisering og tøying av hupermobile ledd mener jeg sterkt er fy fy
Som sakt du bør drive med styrke - og stabiliseringstrening. Dette også for å forebygge skader. Er man hypermobil gjør ligamenter og sener nemlig gjerne ikke jobben sin for de er for slakke og det er da lettere å få skader når det ikke er noe som holder ordentlig igjen for uønskede bevegelser. |
Honnør gitt av : Ponine, 25. september 2005, 19:02
|
|
18
|
Helse & Velvære / Helse og Livsstil / SV: Blodsukkermåler
|
24. september 2005, 19:07
|
Lureper: greit nok at man har ansvar for sin egen helse, men det er ikke nødvendig å bli overbekymret/overhysterisk heller. Å bli så helsefiksert er og skal ha alt under kontroll til enhver tid er heller ikke sunnt. Da går man gjerne å bekymrer seg unødig - noe som også kan medføre helseproblemer.
Nå er det nå heller ikke alle som utvikler diabetes som nødvendigvis trenger å gå ned i vekt / har så mye " ekstra" heller da. Det er veldig mye fokus på at de som er litt overvektig må trene og gå ned i vekt og er i fare for så og så mange helseplager. Mye av dette tror jeg bare er overdreven "helsepropaganda" fra slankeindustrien og andre industrier som tjener massevis av penger på folks komplekser. Det er faktisk endel tynne folk som også utvikler diabetes. Men uansett - tykk eller tynn - føler man seg frisk og rask og ikke opplever noen av de symptomene som er tilknyttet diabetes/ nedsatt glukosetåleranse ( munntørrhet, hyppig vannlating, tørst hele tiden, trøtt og energiløs som eksempel) så finnes det nok av andre ting å bekymre seg over!
Som kvinne er det sikkert en viss risko for at jeg kan utvikle brystkreft, men ettersom ingen kvinner i min familie har fått brystkreft i ung alder og jeg trener, holder meg unna røyk og alkohol og prøver å spise noenlunde sunnt, så gidder jeg liksom ikke å gå rundt å knipe meg selv på brystene for å sjekke etter kuler og bekymre meg for den slags hele tiden. Skulle jeg gjort det hadde jeg garantert blitt redd og sikkert overnervøs - noe som iallefall ikke bidrar til bedre helse.
Vel og bra å ta vare på seg selv og strebe etter god helse, men god helse er mer enn bare fravær av sykdom og å forebygge for alle mulige sykdommer som kan ramme en. Det å ha en hverdag man trives i og ikke gå å bekymre seg for alt mulig er også en veldig viktig faktor.
Å oppfordre folk til god helse er en ting, men jeg tror at all denne overforkuseringen faktisk kan gjøre med skade enn gavn fordi folk som gjerne er ganske sunne i utgangspunketet etterhvert føler at de ikke er bar nok, ikke klarer å føle opp alle råd og tips om hvordan man kan bli sunnere osv osv og dermed bare bekymrer seg mer og blir mer stresset. Det går an å finne en gylden middelvei. Nytter ikke å si at alle må gjøre sånn og slik så blir de ikke syke. Da glemmer man et veldig viktig aspekt ved mange helseplager og folkshverdag - nemlig det biopsykososiale aspektet. Det vil si at både fysiologien vår, psyken vår og det sosialesettingene vi lever i har innvirkning på vår helse og trivsel.
Mange her inne ( meg selv inkludert ofte dessverre) er veldig flinke til å kritisere og si at folk med helseplager ( kols, diabetes, kreft etc etc) kan takke seg selv, og at det kunne vært unngåt om de bare hadde gjort sånn og slik, men slike holdninger vil garantert ikke virke i positiv retning for den som først er blitt syk- tror nemlig at mange som rammes av skydom er sin egen strengeste kritiker og sliter nok med skyldfølelse som det er.
Og ALLE kan bli rammet av sykdom om de er aldri så frik i utgangspunktet og om man er aldri så påpasselig med helsen sin- ikke glem det!
|
Honnør gitt av : Charro, 25. september 2005, 17:28
|
|
19
|
Helse & Velvære / Helse og Livsstil / SV: Mageknipe
|
24. september 2005, 13:53
|
Fordi musklene i "magen " ( indre organene) da aktiviseres til å jobbe mer aktivt Kanskje holdt magen din akkurat på med å fordøye noe mat og var altså i aktivitet da denne "ekstra" påvirkningen kom slik at det knep litt ekstra til?
Vi har iallefall lært at har man treg mage så kan det hjelpe å kjøle ned mageregionen for da jobber de indre organene bedre |
Honnør gitt av : Grungern, 24. september 2005, 21:59
|
|
20
|
Generelt / Ã…pent forum / DYREBESKYTTELSEN I HORDALAND
|
24. september 2005, 12:19
|
Som de mange her sikkert har fått med seg er jeg en ekte dyreelsker - en av de tingene som gjør meg mest sint er når jeg hører om folk som er slemme med dyr eller ikke lenger gidder å ta vare på kjæledyrene eller kommer på de mest innhumane måtene å bli kvitt "avdankede" kjæledyr. En av hjertesakene mine er derfor dyrebeskyttelse. Det er mange tragiske dyreskjebner der ute, men heldigvis så finnes det mennesker rundt omkring som gjør alt de kan for å redusere/ rette opp i alle de problemene og smertene endel idiotiske mennesker har påfrørt skjønne uskyldige husdyr. De menneskene som påfører disse kjæledyrene så mye smrete burde, satt på spissen, vært skutt - eller iallefall fått smake noe av sin egen medisin, men det går dessverre ikke an å gjøre ting på den måten.
Det er så utrolig mange tragiske skjebner der ute som sagt, og jeg kunne ramset opp i evigheter, men skal prøve å begrense meg med noen eksempler;
For noen dager siden plukket politiet opp en katt i fløyfjellstunnellen. Ingen katter går inn i en tunnel fullt av biler som suser forbi i rasende fart, så denne katten var nok bevisst dumpet der inne, for den hadde et stort sår på haken og hadde ikke lenger klør.
En annen søt liten pusejente som jeg fikk kose litt med i går, ble plukket opp fra et sted der den hadde blitt skambanket.
På nettsidene til dyrebeskyttelsen har de bildeutstilling av alle kattene som trenger et hjem. Deriblant to kattungekull som begge har blitt funnet dumpet i gjennlukkede bossekker og som da heldigvis er blitt reddet fra en pinefull og langsom kvelningsdød! Hallo !? - hva slags mennesker gjør noe sånnt da?!
Heldigvis heldigvis finnes det som sagt mennesker som kjemper en tapper kamp for å få gjort noe med dette skammelige og stadig økende problemet. En av dem er en utrolig skjønn og tøff dame, ved navn Inger Johanne Graff, hun står på dag og natt for de hjemmløse, misshandlede eller ville kattene i Bergen. Hun har for tiden 14 katter hjemme hos seg som hun har reddet fra diverse skjebner rundt omkring og som hun leter etter nye hjem for. I mange tilfeller har hun betalt både for kastrering/ sterilisering og hiv- tesiting av katter av egen lomme. Hun har sammen med gode medhjelpere ( for de finnes heldigvis - men jeg kjenner hun best) klart å finne rundt 40 katter et permanenthjem de siste ukene. De gjør med andre ord en helt fantastisk jobb! Og både trenger og fortjener all den hjelp de kan få!
Min mor har stillt opp som fosterhjem for to nydelige puser - lillepus og lillegutt- for øyeblikket, selv om hun har 6 katter fra før Men Ikke alle kan være fosterhjem for katter eller andre dyr - spesiellt ikke for 14 stk , eller har mulighet til å ta til seg et dyr på permanent basis /( jeg skulle gjerne gjort begge deler!), MEN ALLE KAN GJØRE NOE for å hjelpe.
Jeg vil derfor oppfordre alle til å melde seg inn i sin nærmeste dyrebeskyttelsesorganisasjon. Det koster ikke spesiellt mye å gi et lite bidrag til denne kampen.
I dyrebeskyttelsen Hordaland er prisene følgende per år: Hovedmedlem: kr 250,- Familiemedlem: kr 200,- Ungdom: kr 200,- Barnemedlem: kr 100,- (<- fin mulighet for de som har barn å lære dem at også dyr har en verdi og bør bli tatt vare på )
Her er tre linker som de som vil hjelpe kan se nærmere på:
http://www.dyrebeskyttelsenhordaland.org/?regmedlem
http://www.dyrebeskyttelsen.no/publikum/medlemskap.shtml
http://dyrenett.no/no/
Og jeg VET at det er mange flotte mennesker som bryr seg om dyrene våre og som har en stor giverglede når noen trenger hjelp. Det fikk jeg iallefall inntrykk av under tsunamiulykken i Asia. Og har man råd til å bidra med 1000- vis av kroner til en slik sak, så har man råd til å bidra med 250kr for å bedre levevilkårene til kjæledyrene i Norges langstrakte land også
Så sett i kang - slå et slag for dyrene våre og meld dere inn i en dyrebeskyttelsesorganisasjon NÅ!
Mvh
Mystique
PS!- Hvis noen velger å være fosterhjem for en katt , bidrar iallefall hordaland dyrebeskyttelse med for og f.eks dosand til dyrene så man får ingen ekstrautgifter ved å stille opp som fosterhjem. Når det gjelder å ta til seg en katt på permanent basis, koster det litt -en pris for kattunger, en for voksne ( husker ikke prisene), men dette er av to grunner: 1. For å dekke inn noe av kostnadene de har ved å sterilisere/ kastrer og hiv-teste kattene de gir fra seg. 2. For å han noe forsikring om at de som faktisk tar til seg en katt, faktisk er oppriktig i sitt valg ( må man betale for noe bryr man seg gjerne litt mer)
Og en siste oppfordring til dere som allerrede har katt: Vær så snill og ta dere bryet med å få dem sterilisert/ kastrert. Det er nok av katter der ute som trenger et hjem - "uhellskull" som lett kunne vært unngått bidrar ikke til å løse problemet! |
Honnør gitt av : Electra, 24. september 2005, 16:14
|
|
21
|
Generelt / Ã…pent forum / DYREBESKYTTELSEN I HORDALAND
|
24. september 2005, 12:19
|
Som de mange her sikkert har fått med seg er jeg en ekte dyreelsker - en av de tingene som gjør meg mest sint er når jeg hører om folk som er slemme med dyr eller ikke lenger gidder å ta vare på kjæledyrene eller kommer på de mest innhumane måtene å bli kvitt "avdankede" kjæledyr. En av hjertesakene mine er derfor dyrebeskyttelse. Det er mange tragiske dyreskjebner der ute, men heldigvis så finnes det mennesker rundt omkring som gjør alt de kan for å redusere/ rette opp i alle de problemene og smertene endel idiotiske mennesker har påfrørt skjønne uskyldige husdyr. De menneskene som påfører disse kjæledyrene så mye smrete burde, satt på spissen, vært skutt - eller iallefall fått smake noe av sin egen medisin, men det går dessverre ikke an å gjøre ting på den måten.
Det er så utrolig mange tragiske skjebner der ute som sagt, og jeg kunne ramset opp i evigheter, men skal prøve å begrense meg med noen eksempler;
For noen dager siden plukket politiet opp en katt i fløyfjellstunnellen. Ingen katter går inn i en tunnel fullt av biler som suser forbi i rasende fart, så denne katten var nok bevisst dumpet der inne, for den hadde et stort sår på haken og hadde ikke lenger klør.
En annen søt liten pusejente som jeg fikk kose litt med i går, ble plukket opp fra et sted der den hadde blitt skambanket.
På nettsidene til dyrebeskyttelsen har de bildeutstilling av alle kattene som trenger et hjem. Deriblant to kattungekull som begge har blitt funnet dumpet i gjennlukkede bossekker og som da heldigvis er blitt reddet fra en pinefull og langsom kvelningsdød! Hallo !? - hva slags mennesker gjør noe sånnt da?!
Heldigvis heldigvis finnes det som sagt mennesker som kjemper en tapper kamp for å få gjort noe med dette skammelige og stadig økende problemet. En av dem er en utrolig skjønn og tøff dame, ved navn Inger Johanne Graff, hun står på dag og natt for de hjemmløse, misshandlede eller ville kattene i Bergen. Hun har for tiden 14 katter hjemme hos seg som hun har reddet fra diverse skjebner rundt omkring og som hun leter etter nye hjem for. I mange tilfeller har hun betalt både for kastrering/ sterilisering og hiv- tesiting av katter av egen lomme. Hun har sammen med gode medhjelpere ( for de finnes heldigvis - men jeg kjenner hun best) klart å finne rundt 40 katter et permanenthjem de siste ukene. De gjør med andre ord en helt fantastisk jobb! Og både trenger og fortjener all den hjelp de kan få!
Min mor har stillt opp som fosterhjem for to nydelige puser - lillepus og lillegutt- for øyeblikket, selv om hun har 6 katter fra før Men Ikke alle kan være fosterhjem for katter eller andre dyr - spesiellt ikke for 14 stk , eller har mulighet til å ta til seg et dyr på permanent basis /( jeg skulle gjerne gjort begge deler!), MEN ALLE KAN GJØRE NOE for å hjelpe.
Jeg vil derfor oppfordre alle til å melde seg inn i sin nærmeste dyrebeskyttelsesorganisasjon. Det koster ikke spesiellt mye å gi et lite bidrag til denne kampen.
I dyrebeskyttelsen Hordaland er prisene følgende per år: Hovedmedlem: kr 250,- Familiemedlem: kr 200,- Ungdom: kr 200,- Barnemedlem: kr 100,- (<- fin mulighet for de som har barn å lære dem at også dyr har en verdi og bør bli tatt vare på )
Her er tre linker som de som vil hjelpe kan se nærmere på:
http://www.dyrebeskyttelsenhordaland.org/?regmedlem
http://www.dyrebeskyttelsen.no/publikum/medlemskap.shtml
http://dyrenett.no/no/
Og jeg VET at det er mange flotte mennesker som bryr seg om dyrene våre og som har en stor giverglede når noen trenger hjelp. Det fikk jeg iallefall inntrykk av under tsunamiulykken i Asia. Og har man råd til å bidra med 1000- vis av kroner til en slik sak, så har man råd til å bidra med 250kr for å bedre levevilkårene til kjæledyrene i Norges langstrakte land også
Så sett i kang - slå et slag for dyrene våre og meld dere inn i en dyrebeskyttelsesorganisasjon NÅ!
Mvh
Mystique
PS!- Hvis noen velger å være fosterhjem for en katt , bidrar iallefall hordaland dyrebeskyttelse med for og f.eks dosand til dyrene så man får ingen ekstrautgifter ved å stille opp som fosterhjem. Når det gjelder å ta til seg en katt på permanent basis, koster det litt -en pris for kattunger, en for voksne ( husker ikke prisene), men dette er av to grunner: 1. For å dekke inn noe av kostnadene de har ved å sterilisere/ kastrer og hiv-teste kattene de gir fra seg. 2. For å han noe forsikring om at de som faktisk tar til seg en katt, faktisk er oppriktig i sitt valg ( må man betale for noe bryr man seg gjerne litt mer)
Og en siste oppfordring til dere som allerrede har katt: Vær så snill og ta dere bryet med å få dem sterilisert/ kastrert. Det er nok av katter der ute som trenger et hjem - "uhellskull" som lett kunne vært unngått bidrar ikke til å løse problemet! |
Honnør gitt av : Woody, 24. september 2005, 13:51
|
|
22
|
Helse & Velvære / Helse og Livsstil / SV: Usunne idealer.
|
15. juli 2005, 23:51
|
Zoria og Nann : Dumme kommentarer fra dumme folk er dessverre ikke uvanlig, men jeg kan ikke la være å forundre meg over at slike folk aldri kan lære å passe kjeften sin! Å få kommentarer uansett "retning" ikke kjekkt nei - jeg har opplevd begge og likevel klarer jeg aldri å venne meg til at folk for det første ikke ser forskjell på en som har anoreksi og en som bare er tynn ( jadda jadda - ikke sikkert det er så lett alltid, men en som har spiseforstyrrelser vil ganske sikkert bære preg av det - ha tydelige "symptomer" som en som bare er tynn ikke vil ha) eller andre veien - som jeg stadig blir spurt om- ikke ser forskjell på en jente som er gravid og som bare har mage! Og for det andre at de i det hele tatt er så frekk og spør når de ikke har noe med det ( og ja selvfølgelig - har man mistanke om at en er syk bør man jo selvsagt bry seg, men gå forsiktig frem ikke bare buse ut med ting) |
Honnør gitt av : Zoria, 17. juli 2005, 12:26
|
|
23
|
Generelt / Loggbok Online / SV: Mystique; klar for ny innsats på kom i form fronten 2005
|
06. juli 2005, 11:58
|
Ny flytterapport:
Her har det gått i ett de siste dagene *phu*...mye styr, men vi er enda ikke kommet ordentlig på plass i den nye leiligheten . Så i dag har jeg hjemmedag i mitt gamle hjem - skal slappe av og pusle litt rundt her ...få kontroll på siste smårester med ting og tang .
GÃ¥rsdagen gikk ikke som planlagt kan man trygt si ....lite effektiv og forsvant som dugg for solen.
Skulle trene med BB før han dro på jobb , var trøtt og allergien slo ut i full blomst så etter benkpress ( som jeg holdt på å sovne under :, litt sidehev og hammecurl måtte jeg bare gi meg. Gikk på besøk til en venninne istedet og ble selvsagt mye lenger der enn den lille timen jeg hadde planlagt
Tok turen bort på et kjøpesenter for å plukke opp noen saker til leiligheten og visp der var klokken plutselig over 16 og jeg skulle ha vært ute i leiligheten for lengst slik at jeg kunne fått unne litt ting før mamsen kom fra jobb med skrivepulten min, noen deler til salongbordet ++++. Istedet måtte hun plukke meg opp i byn i en allerrede fullstappet bil som det egentlig ikke var plass til meg i Men med litt omrokkering gikk det akkurat da.
Kom oss da endelig til leiligheten, men da vi kom frem var ikke alt som det skulle.... Husverten dukket ikke opp i døren (det har han pleid å gjøre for han er en ganske skravlesjuk mann) og viste seg heller ikke om søndagsettermiddag( men da hørte vi ham snakke i tlf + se fotball) eller helle mandagen. Avisen lå slengt på trappen og da jeg låste meg inn i gangen sto tlf til husverten og ringte og ringte uten at han tok den. Mistanken min om at alt ikke var som det skulle fra dagen før ble ytterligere forsterket Prøvde å ringe og banke på døren - ingen svar... gikk ut igjen og sjekket aviskassen - avisen fra man. var heller ikke tatt inn
Ikke bra! Ringte BKK alarmselskap og spurte om de kunne komme å låse opp siden han er tilknyttet dem fordi jeg var bekymret for husverten min, men fikk til svar at - Nei, de tok ikke på seg slike oppdrag og rykket bare ut ved innbrudd og brann Skjønnte selvsagt at jeg var bekymret, men gadd altså ikke å gjøre noe! Fy faen for et møkkaselskap!! Hva slags alarmselskap er det da som ikke rykker ut når det kanskje står om liv? Skulle hatt juling skulle de!! Helt utrolig! Hvis de ikke skal hjelpe en om man er i nød - hva er vitsen med å ha alarm da?! De burde rett og slett anmeldes!!!!
Anyway...forsatt like bekymret - så vi gikk bort til naboen og spurte om hun visste om han var vekkreist, eller om hun hadde noen tlf.nr til familien hans. Naboen ble selvsagt også bekymret, for hun og husverten er veldig gode venner og gir alltid hverandre beskjed om de drar noen stefd...fikk så et tlf.nr, men det viste seg å være feil. Leieboerne hennes kom bort for å se om det var noe de kunne hjelpe med. Vi sjekket kjeller, gikk rundt huset for å prøve å se inn, dundret på døren - men ingen svar. Så hjalp leieboerne til naboen til med å få tak i familien hans og ikke så veldig lenge etterpå ( selv om det virket slik) dukket datteren og sønnen opp sammen med sine ektefeller. og fikk låst seg inn - og der lå altså vår stakkers husvert på sofaen med slag! Men han var i live heldigvis! Snakk om sjokk Ble helst skjelven jeg. Sykebilen kom kort etter. Veldig koselig familie forresten og de var veldig glade for at jeg hadde vært bekymret nok til å få kontakt med dem. Jeg var jo ganske lei meg for ikke å ha sjekket dagen før, men datteren sa det at det skulle jeg ikke tenke på og at jeg hadde gjort det jeg kunne. Vi pratet litt, utvekslet tlf.nr og hun lovet både å hilse til husverten vår når ting hadde roet seg og å holde oss underrettet om hvordan det gikk videre. Så trakk mamsen og jeg oss litt tilbake til leiligheten, men fikk ikke gjort noe særlig der etter det sjokket, så det ble ingen sammensetting av salongbord og skrivebord. Etter at ambulansen var kjørt ++ vendte vi derfor snuten hjemover igjen. Fikk unna noen ærend, hentet BB på jobb og dro hjem.
Dramatisk dag kan en si...og ikke en særlig hyggelig start på nyinnflytting Bekymringene om hvordan dette kommer tyil å gå og hva som skjer med oss i forhold til leien av leiligheten dukket jo selvsagt også opp, men vi må jo bare avvente det og se hva som skjer... Får vel kontakte datteren og høre hvordan ståa er etterpå.
Vel vel...det ordner seg nok får vi håpe. I dag har jeg iallefall altså hjemmedag og vet ikke om jeg har så lyst å dra opp i leiligheten og være der alene senere BB er der nå, men skal på jobb kl15. |
Honnør gitt av : hypheidi, 06. juli 2005, 12:07
|
|
24
|
Trening / Skader og Smerter / SV: Au Au Au!!!!!
|
28. juni 2005, 12:32
|
Først - vil anbefale en bok som heter " Idrettsskader " av Mæhlum og Barh
Videre: Dere burde lage en risikoanalyse for denne utøveren der dere ser på årsaker og risikofaktorer for skadene til denne utøveren. Tidligere skader er f.eks den sterkestre risikofaktoren for å pådra seg sekundære/ ny skader - så skadeforebygging i det store å det hele er alltid lurt . Det er viktig å sette seg inn i årsakene til skadene man ønsker å forebygge - for selv om årsaken kan synes å være enkel, er problemet ofte sammensatt. Det er lurt å skille mellom indre og ytre risikofaktorer. Indre - eks: høy aldre, redusert bevegelighet, tidligere skader med nedsatt sansemotorisk funksjon eller økt instabilitet, dårlig/ for lite mat etc etc
Ytre - eks: Treningsunderlag, sko, værforhold ( feks sprinttrening i kaldt vær etc) En risikoanlyse for å kartlegge perioder av sesongen hvor trenings eller konkurranseprogrammet gir økt risiko for skade kan danne et viktig grunnlag for å planlegge forebyggende tiltak - for videre info om dette hevises til overnevnte bok
Og til slutt - riktig treningsprogresjon er uhyre viktig! Når trening overstiger det en utøver belastningsmessig er vant til, vil dette medføre at vevet som trenes prøver å tilpasse seg den nye belastningen ved f.eks økt muskeltverrsnitt, tettere beinbygning osv osv. Overstiges imidlertid vevets adapsjonsevne, vil det oppstå skader.
Risikoen for skader ( særlig belatsningsskader) vil dermed øke når treningebelatsningen øker - enten det gjelder øning i varighet på treningsøktene, treningsintensitet eller treningsfrekvens.
" For mye, for ofte, for fort og med for lite hvile" - treningebelastningen øker fortere enn vevet rekker å tilpasse seg. For å unngå dette er det altså veldig viktig at progresjonen i treningsprogrammet er nøye gjennomtenkt og godt tilpasset den enkelte utøver.
Styrketrening kan hjelpe som forebyggende tiltak for utøveren din. Han hadde pådratt seg hamstringsstrekk ikke sant? Dette kan - i tillegg til tidligere skader og nedsatt bevegelighet - skyldes nedsatt styrke i denne muskelgruppen. Og når det gjelder muskelstyre, antas det at styrkeforholdet mellom hamstrings og quadriceps er av størst betydning. Hvis hamstrings er veldig svak i forhold til quadriceps vil dette øke risikoen for hamstringsstrekk.
I boken som jeg nevnte står det beskrevet et bra hamstringsprogram for å forebygge nettopp denne type skader - både tøyeøvelser og styrkeøvelser!
Håper dere finner ut av dette og god bedring til utøveren din |
Honnør gitt av : Ingar87, 01. juli 2005, 23:21
|
|
25
|
Generelt / Loggbok Online / SV: Ukkurs vei mot sommerformen, bilde s.21,27
|
01. juli 2005, 15:41
|
Cain: hehe jammen hvis du spør for mange vet du så kanskje du får en skokk med forsmådde og sinte damer etter deg til slutt ....og det er vel ikke noe å trakte etter vil jeg tro? hihihi...syns jeg ser det cain på rømmen fra en skokk illsinte damer, med hantler på diverse kg i nevene hihihi....
Men hva er dette da? fra frieri til trusler på under et min?! Får ' kje venner på den måten vet du |
Honnør gitt av : Cain, 01. juli 2005, 15:45
|
|
26
|
Helse & Velvære / Helse og Livsstil / SV: Usunne idealer.
|
28. juni 2005, 01:52
|
Synes folk overdriver. Fettprosenten til denne jenta er ikke såå veldig lav. Det som er tydelig, er at hun er ribbet for muskler. Det samme gjelder jo de fleste kvinnfolk + at de er litt "rundere".
Som flere har påpekt her inne er det et sørgelig faktum at mange jenter pga ideal trakter etter en så tynn kropp som mulig uten tanke for om dette er sunnt eller ikke, men det som er enda sørgeligere er jo at store deler av samfunnet støtter oppunder dette idealet med kommentarer som " jenter skal bare trene mage, rumpe lår de" "jenter er ikke skapt foor å bygge muskler og ikke trenger de å jobbe mot det heller så lenge de passer på å ikke bli For "runde".
Og slike kommentarer som trener kommer med her er heller ikke akkurat motiverende " de fleste kvinnfolk har jo ikke muskler, men for mye ekstra" - Nå kjenner jeg mange flotte sterke jenter og hvis folk heller kunne oppmuntret enn å slenge med slike kommentarer og også vise litt mer tillit til at jenter også kan få en sterk og sunn kropp ( vi har tross alt akkurat like mange muskler som gutta!) så er jeg helt sikker på at det kunne blitt langt fler av de!
- problemet tror jeg er at mangen blir for forvirret - ingenting er bra nok; Hvis man er for tynn er det feil, hvis man trener men har noen kg for mye så er ikke det bra nok heller, og hvis man nå skulle være så syndig og strebe mot å få mest mulig muskler ja så fysjameg - da er man ikke feminin nok og da er man ekkel og jenter skal ikke ha så mye muskler osv osv..... Hvorfor må det være slik at det bare er en ting som er riktig da? Er vel viktig å ta vare på mangfoldet? Kjedelig om alle skulle se like ut. det viktigste må vel være at folk får lov å trives med den de er og at man ikke skal presses på idealer i verken den ene eller den andre retningen? Ikke alle kan bli syltynne supermodeller eller superfitness babes for den saks skyld - det må være rom for folk i mellom otgså! |
Honnør gitt av : Vidis, 28. juni 2005, 16:43
|
|
27
|
Helse & Velvære / Helse og Livsstil / SV: Usunne idealer.
|
27. juni 2005, 23:57
|
Syns slike bilder bare understreke hvor skremmende og faktisk farlig motebildet i dag er og at utviklingen i gal retning tydelivis ikke har tenkt å stoppe med det første. Burde ikke bli overrasket eller skremt over noe slikt lenger, men blir det likevel - hvilke idealer er dette for unge jenter å vokse opp med da? Ikke rart mange sliter!
Hun minte meg faktisk veldig om en jeg gikk i klasse med i fjor. Første gang jeg så jenta ble jeg skremt - høy og syltynn - og jeg tenkte at her var det noe som ikke stemte, men slo det fra meg fordi jeg tenkte at jeg sikkert bare var missunnelig fordi hun var høy og tynn og det er ikke jeg - men da julen nærmet seg var det tydelig at jeg ikke hadde tatt feil likevel og at det ikke var noe å missunne - ribbein og ryggrad syntes igjennom en strikkegenser på jenta og buksene hun brkte burde passe til en formløs jente på 11 ikke på en på 20 +!
SÃ¥ ja slike bilder skremmer meg fremdeles! |
Honnør gitt av : Kikki, 28. juni 2005, 00:13
|
|
28
|
Trening / Skader og Smerter / SV: Betennelse i albuen?
|
14. juni 2005, 17:30
|
Sixpack: Ikke gi opp fysioterapeuten riktig enda, du kan nemlig ikke forvente mirakler og må gi det litt tid. Syns heller ikke at du skal droppe treningen helt, men tren innen smertegrensen ( altså - det skal IKKE gjøre vondt). Nyere forskning ( husker ikke helt hvor jeg leste det, men det er iallefall det som er "trenden" blant fysioterapeuter i dag), viser at for mye inaktivitet bare vil bidra til at betent vev tar lengre tid til å heles, og blir stivere og svakere i etterkant. Jeg ville også ha unngåt for mye smertedempende midler fordi disse også kan bidra til at vevet svekkes, men hvis du har smerter vil nedkjøling kunne funke fint som smertelindring. Albustøtter og lignende er greit å bruke hvis det har som intensjon å bidra til at vevet varmes opp og holdes varmt, men bruker man det for mye kan dette medføre at det gir for mye støtte faktisk slik at albuen blir for vant med å ha den støtten der og dermed svekkes hvis du skjønner hva jeg mener. Det er litt anderledes når man f.eks har røket leddbånd i ankelen - da anbefales det iallefall i startet ( når de er grodd) å bruke ankelstøtte for å unngå nye skader og for stabilitet, samtidig som man også må drive med stabiliserings trening.
Jeg var mye plaget med senebetennelse i hånden før, men fikk da beskjed av fysioterapeuten at jeg ikke skulle gå med håndstøtte hele tiden, men prøve å klare meg mest mulig uten slik at jeg fikk bygget opp min egen håndmuskulatur.
Det vil også være lurt å finne ut mer nøyaktig hvilke strukturer som er affisert, fordi dette kan innebære ulik behandlingsmetode. |
Honnør gitt av : Lunah, 14. juni 2005, 17:45
|
|
29
|
Helse & Velvære / Helse og Livsstil / SV: Klaustrofobi
|
11. juni 2005, 02:47
|
Skjønner at det å oppsøke proffesjonell hjelp - dessverre- kan van være flaut. Det er fordi det fremdeles tabu å få bukt med helseplager, som ikke direkte, er fysiske. Men hvis du har vondt i en skulder - er det flaut å gå til lege eller fysioterapeut da? Svaret er jo selvsagt nei.
Og tar man i betraktning at psyken din jo er en vel så viktig - om ikke viktigere del av deg ( viktigere sånn sett fordi psyken også ofte er årsak til fysiske plager) - så hvorfor skal det da være så himla flaut å få hjelp til å bli kvitt ting som plager deg på det området?
Og du trenger heller ikke å fortelle gud og hvermann om det om du nå skulle velge å få hjelp....
Og ikke for å skremme deg - men som jeg sa - får du ikke jobbet med det nå så kan ting forverre seg. I tillegg er du midt i en periode av livet ditt med gjerne store omveltninger og da trenger du all den energien ( mentale) du kan få uten at du skal være nødt til å bruke tid på å gruble på slike ting som dette.
Og nettopp fordi du er i en periode der mange ting forandres, er du også mer sårbar - noe som kan slå uheldig ut....
Om du ikke vil oppsøke proff hjelp - finn iallefall noen du føler deg trygg på og snakk ut om det. Snakk også med foreldrene dine og sørg for å ha et solid nettverk med folk som forstår og kan hjelpe deg rundt deg. Ikke gå rundt å innbill deg selv at dette må du gjennomgå alene og dette skal du absolutt takle på egenhånd for noe annet er flaut - det er nemlig å legge helt unødvendige stener til byrde for å si det slik. Da øker du belastningen på deg selv. Dessuten vil det helt sikkert hjelpe å virkelig få snakket ut med noen du kan betro deg til...
Her kan du kanskje finne noe info som kan være til nytte
http://www.psykiskhelse.no/tema.asp?tema=ungdom
Og husk - det er nok mange fler enn det man tror som hadde hatt svært godt av og absolutt burde ta seg en tur til "hjernekrympern" for å få snakket ut om ting - om ikke annet for å få frem ting og gjerne få et annet perspektiv på det som man kanskje ikke ser selv med en gang når man står midt oppi uroen, men som man ved å få snakket med en utenforstående som kan være objektiv gjerne for mer orden på og får bitene til å falle på plass.
|
Honnør gitt av : Down and coming, 13. juni 2005, 14:57
|
|
30
|
Helse & Velvære / Helse og Livsstil / SV: HJELP!!
|
10. juni 2005, 02:05
|
For det første - som flere her har sagt - hvis fyren ikke liker deg fordi du har lagt på deg litt så burde du revurdere ham - dessuten - kanskje han er like nervøs for å møte deg ogg kanskje han også har lagt på seg har du tenkt på det? Ville du slått hånden av ham av den grunn?!
Nei. så ikke bekymre deg over akkkurat det.
At du ikke trives så godt med deg selv er en helt annen sak - og det er absolutt en sak man bør jobbe med. Men det er ikke noe man kan få unnagjort på 3 uker! Finn ut hvorfor du ikke trives med deg selv og sett i gang SUNNE OG LANGSIKTIGE mål for å endre på dette. Du kan ikke forvente mirakler på tre uker - for som du sier - ting tar tid - men det du KAN gjøre er å sette i gang tiltak som kan få deg til å føle at du er på vei og føle deg mer vel med deg seg. Men husk at da må du også være innstilt på at dette er tiltak som du skal fortsette med også etter de tre ukene
Og du - det er ikke sikkert du blir så mye mer fornøyd om kg renner av! Hvis ikke åsyken henger med - vel da kan du jobbe for å få så bra kropp du bare vil uten at du blir noe særlig mer fornøyd.
stell godt med deg selv, gi deg god tid og gjør ting som gjør at du trives bedre med deg selv.
- Med andre ord - følg ditt eget råd
Og du - lykke til med guttetreffet da! Det går så fint så! Bare vær deg selv og don't worry so much |
Honnør gitt av : Melissa, 12. juni 2005, 08:32
|
|
|