Har selvsagt sett disse filmene. Blant samtidens mesterverker utvilsomt. Ingenting som å sitte i sofakroken å margkose seg med 3 timer lange stumfilmer som er grovt regna 100 år gamle. Vi snakker her EKTE filmglede.
Jeg må si at du overrasker med dette innlegget. Du har åpenbart sånn ca. 15-20 flere aktive hjerneceller enn huntonittskaller som Küken og Lavmål. Stor tenkning er det ikke akkurat snakk om, men dog...
Må spesielt si at etter min mening er 'Birth of a Nation' hans desidert beste verk, dette på tross av de rassistiske undertonene hvor negre framstilles som evneveike samtidig som Ku Klux Klan medlemmer nærmest forhelliges.
Ja, 'Birth of a Nation' ble ikke uten grunn stilskapende for veldig mange av de typiske actionfilmene som er laget etterpå, like til våre dager. Jeg synes faktisk at opplevelsen av filmen STYRKES av det motbydelige budskapet. Å se 'Birth of a Nation' er nærmest som å se en skikkelig bra skrekkfilm. Andre høyreekstreme filmer som 'Triumf des Willens' og 'The Green Beret' når etter mitt skjønn ikke BOAN opp til knærne. BOAN er virkelig et mesterstykke innen propaganda.
Det faktum at negrene i filmen var hvite menn med brun maling i ansiktet fikk meg også til å reagere, kunne han ikke brukt ekte negere? Var ikke de verdige å få bli med som skuespillere i hans filmer? Jeg finner det rett og slett litt provoserende, dog tilgir jeg ham disse rassistiske pregene pga tidsæraen han opererte i.
Griffith er ofte blitt beskrevet som politisk naiv. Det tror jeg ikke et sekund på. Thomas Dixon hadde skrevet det materialet som Griffith baserte BOAN på, og Griffith kjente Thomas Dixon godt. Han må ha visst at den uttalte hensikten med Dixons bøker var å spre propaganda. Hvite menn med svart sminke (blackface) var uten tvil et bevisst valg fra Griffith sin side. Han ville at publikum skulle legge merke til dette, for å framheve budskapet ytterligere.
Følte meg også litt provosert over hvordan Griffith har en tendens til å framstille krig og konflikt i positivt lys, men han er vel noe unnskyldt for dette i og med at hans far jo tjenestegjorde som offiser i hæren, og at Griffith pga dette av sin far kun fikk høre solskinnshistorier fra det militære liv mens han vokste opp, liten tvil om at dette påvirket ham både som menneske og regisør.
Ja, Griffith var nok sterkt påvirket av faren. Legg merke til den riddeligheten som sørstatssoldatene og nordstatssoldatene viser hverandre på slagmarken tidlig i filmen. Den er helt fraværende når de seinere er forent i kampen mot de fæle niggerene.
Nå er jo Griffith ansett som en av verdenshistoriens desidert mest annerkjente filmskapere og jeg må innrømme at selv om jeg setter pris på filmene hans så blir de fort litt vel mainstream for min smak. Å sitte og lovprise filmer som mer eller mindre alle oppegående personer har fått med seg og allerede lovpriset er ikke helt min stil.
Personlig har jeg faktisk mer forkjærlighet for verkene til Alexandr Dovzhenko, hans mestervek 'Zemlya' fra 1930 er jo en av de helt store.
Kanskje ikke fullt så populær som blockbuster filmene du nevner, dog minst like underholdende for folk som virkelig setter pris på film, intensiteten i dette mesterverket er jo rett og slett til å ta og føle på. Måten Dovzhenko klarer å skildre desperat maktkamp og opprør er rett og slett legendarisk. Har du sett den? Jeg vil da iallefall håpe du har det, er jo filmhistorikk på basalnivå for personer som liker å slappe av med en god film.
Jeg må passe der, for jeg har ikke sett den. Jeg har selvsagt sett 'Panserkrysseren Potemkin' av Eisenstein og i tillegg 'Moren' av Pudovkin.
Har du sett 'Krig og fred' av Bondarchuk? Det er saker!