Det er artig å se at debatten til stadighet kommer opp igjen, men denne artikkelen føyer seg vel inn i rekken av ubruklige artikler her på treningsforum.
Mange råder også til å spise en karbohydratrik frokost for å få fart på systemet og å "vekke" kroppen. Selvfølgelig helst ved bruk av trege, fiberrike karbohydrater som havregryn, fullkorn osv. For veldig mange fungerer dette utmerket! Energinivået er på topp fra starten av og konsentrasjonen skjerpet utover arbeids/skoledagen. Likevel er det noen som fungerer svært dårlig med en slik frokost - eller karbohydrater generelt, spesielt den raskere sorten som f.eks frukt, lyst brød osv. Bør da alle spise det samme eller få de samme rådene?
Fungerer en frokost bestående av raske karbohydratkilder dårlig fordi den er en frokost (et måltid om morgenen) eller fungerer et slik måltid dårlig pga. matvarekildene? De to situasjonene som nevnes er jo innkommensurable da samme forhold ikke inngår for begge to. Vi kan enes om at et måltid bestående av utelukkende raske karbohydrater (i det minste ved et relativt stort omfang, da glykemisk index er påvirket av mengden matvare også) i seg selv vil føre til kortvarig energi. Det som imidlertid er viktig å huske på er da at dette er strengt tatt grunnet matvarens innhold, ikke det faktum at dette er mat man spiser om morgenen (frokost). Nei alle bør nok ikke gjøre akkurat det samme, men alle bør velge fornuftige matvarer og sammensatte måltider. Det dere gjør her er jo faktisk å konkludere i at frokosten er skylden i at personer som spiser ugunstige matvarer får dårligere energinivåer.. Kausalitet og korrelasjon vil være allrighte stikkord før neste gang man skal prøve å fremme egne tanker og meninger igjennom artikler ala denne.
Et eksempel er folk som lider av reaktiv hypoglykemi. Reaktiv hypoglykemi går ut på at det skilles ut større mengder insulin enn hva som er normalt ved inntak av mat, spesielt da karbohydrater som fremmer insulinutsonding mer enn protein og fett. Det gjør at blodsukkeret faller mye raskere og mer enn normalt - som igjen fremprovoserer sult/sultfølelse raskt etter et måltid. Dersom nytt påfyll av mat for å få blodsukkeret opp på et normalt nivå uteblir, kan personen oppleve å få symptomer som kvalme, svimmelhet og andre ubehag likt "føling" for diabetikere. For den personen det gjelder kan diagnosen blir rett så plagsom, da matinntak må skje kanskje med så små intervaller som 1-2 timer for å klare å ha et jevnt blodsukker og unngå "føling". Å spise et eple som mellommåltid for en som lider av reaktiv hypoglykemi er som å helle bensin på bålet med andre ord.
Her har vi blitt norsk- svenske ser jeg, så da er det ikke vanskelig å tenke seg hvem som egentlig står bak. Hvor kom egentlig disse reaktive hypoglykemikerne inn i bildet?
Her må man rett og slett innfinne seg med at glykemisk index ikke vil være like relevant så lenge man faktisk forstår at et sammensatt måltid vil redusere denne. Den glykemiske belastningen vil imidlertid være ok å ta med i betraktningen ved større måltider. Jeg forstår at det er enkelt i denne sammenhengen å benytte personer som lider av en sykdom for å fremme hvorfor andre friske også bør ha lengre mellomrom mellom måltidene eller evt. også droppe en frokost. En skal imidlertid også ha i mente at inntak av aminosyrer også induserer insulinrespons, og karbohydrater nødvendigvis ikke behøver å være synderen. Jeg er forøvrig enig i at det ikke er noen god grunn til å spise så hyppig som 1-2 timers mellomrom, med mindre f.eks arbeidsdagen krever det.
Plasma insulin responses after ingestion of different amino acid or
protein mixtures with carbohydrate
http://www.ajcn.org/cgi/reprint/72/1/96Amino Acid Ingestion Strongly Enhances Insulin Secretion in Patients With Long-Term Type 2 Diabetes
http://care.diabetesjournals.org/content/26/3/625.full.pdf+htmlÅ endre kostholdet til et minimalt inntak av karbohydratrike matvarer - kun noe fiber av fullkorn og grønnsaker - samt en mye større andel proteiner og også noe mer sunne fettsyrer vil kunne være et mye bedre alternativ og faktisk en redning for enkelte mennesker i kampen om å ha en "normal" hverdag
For noen vil helt klart et slikt kosthold være veldig bra og kanskje lettere å følge enn andre retningslinjer som blir gitt fra f.eks statlige instutisjoner. Det betyr imidlertid ikke at det "normale" kostholdet som f.eks statens råd for ernæring ville fremmet nødvendigvis ville fungert noe dårligere til tross for at enkelte føler det vanskeligere å følge. Mitt poeng er i dette tilfellet egentlig det samme som ditt: begge deler fungerer, og det er greit å benytte seg av det som fungerer for en selv. Vi er imidlertid heldige som i første rekke kan tenke på oss selv som enkeltpersoner eller skrive artikler for en liten gruppe internettlesere som har nogenlunde samme inntresser. For enkelte kan det fungere utmerket å droppe frokosten, men for barn og unge, voksne som knapt vet forskjellen på karbohydrat og fett osv. behøver det ikke fungere like greit.
De statlige retningslinjene må faktisk innbefatte alle typer mennesker. Studiene som foreligger må være omfattende og kildekritikken av disse må være langt strengere enn hva fitnessutøvere som nylig har oppdaget pubmed er i stand til. De må foreligge solid evidens for at man skal kunne endre dagens retningslinjer. Det kan diskuteres hvorvidt det faktisk per idag er nok evidens for de retningslinjer som foreligger, men likevel kreves det store mengder god forskning for eventuell endring av disse. En rekke internettguruer har gjort en godt slag for å kartlegge hva som finnes av literatur på området omkring faste/ingen frokost osv. Det er inntressant å se hva som foreligger, men det er fortsatt lite som taler for at dette skulle være noe bedre eller dårligere enn hva de tradisjonelle retningslinjene sier.
Dette innlegget er forsåvidt ikke noe kritikk av innholdet, for det er helt greit. Alle må finne sin bane osv. osv. Helt greit og fornuftig det! Det er imidlertid vanskelig å ta artikkelen seriøst slik det argumenteres. Hvis flere lesere tenker i samme bane som undertegnende oppfordres det til å lese en tilsvarende artikkel skrevet av en kjent norsk bygger på et konkurrerende forum, hvor argumenteringen for det motsatte om mulig faktisk er av enda lavere karakter