Rampus: Du forstår meg ikke riktig eller prøver å vinkle det jeg sier mest mulig negativt.
Jeg har ikke sagt at en mann skal eller bør ha erfaring. Oftest er det best at han ikke har det, før han møter sin eneste kvinne. Det jeg pekte på er at det er ulikt stilt om en mann har erfaring vs. en kvinne.
Mens en kvinne med erfaring er utelukkende negativt, kan - jeg gjentar kan - en mann med erfaring (ansvarsfull erfaring) vise at han er skikket som ektemann.
Igjen så er dette kun snakk om tilfellene med flerkoneri, da det er meningen at mannen skal holde seg trofast til enhver kvinne han innleder et forhold med. Greier han ikke være noen god mann bør han holde seg unna kvinnfolk, enten det er snakk om én eller flere.
Et annet eksempel kan jo være hvis det er snakk om en enkemann. Hvis en mann mister kona si, kan det være en bekreftelse for en evt. ny kone at denne mannen har vært gift før, og på den måten er skikket til å ta vare på henne. Når det gjelder enker kan også disse gifte seg opp igjen. En gift kvinne er bundet til sin mann så lenge han lever, men dør han står hun fritt til å gifte seg på nytt.
Ja, menn blir kalt horebukker eller horkarer, men dette er først når de holder på med kvinner som tilhører andre menn. Men også hvis de skiller seg fra en kone til eget forgodtbefinnene, for så å skaffe en ny en. Det er uansvarlig. Sålenge en mann retter seg mot en jomfru og holder seg trofast til henne, vil han aldri kvalifisere til horebukk uansett hvor mange kvinner han velger. Men jeg sier ikke med dette at flerkoneri er idealet, eller noe jeg anbefaler.
Når det gjelder smitte så kan dette gå begge veier, ja. Men du forsto ikke hva jeg sa. Jeg påpekte hvordan kjønnssykdom oppstår. Da må to menn inne i bildet. En mann kan fint smitte en jomfru med kjønnssykdom, men da er det fordi han har hatt seksuelt samkvem med en annen kvinne i forkant, som igjen har vært på en annen mann. Konklusjonen er at flerkoneri gir ikke smitte (gitt at alle konene er rene), men det gjør polyandri.
Du legger mange ord i munnen min som jeg aldri har sagt. Har jeg sagt at kvinner skal behandles som dritt og salver?
Den tradisjonelle, bibelske moralen jeg forfekter innebærer at mannen skal elske kvinnen som seg selv, og være villig til å gå i døden for henne om nødvendig. En grenseløs kjærlighet med andre ord. At kvinnen skal underordne seg er da en underordning i forhold til mannens kjærlighet. Kvinner som underordner viser mannen tillit og kjærlighet på den måten. Det er imidlertid viktig at mannens kjærlighet må komme først.
At den ene er sjef og den andre er "under" handler ikke om undertrykkelse eller ulik verdi. Menn og kvinner er like mye verdt og begge er avhengige av hverandre. Men du kan ikke ha to sjefer i noen som helst sammenheng. I et firma har du én sjef, men det betyr ikke at de ansatte er undertrykt eller mindre verd av den grunn. Tvert imot - sjefen er ingenting uten sine ansatte, og han kan fint behandle dem godt og gi dem full tillit.
Samme ordning trenger vi også i samlivet og familien for å unngå kaos og konflikt. Mannen er satt til å være hode, men på en kjærlig måte. Hele poenget er at mannen og kvinnens psyke er innstilt på en slik samlivsform. Kvinner vil se kjærlige og ansvarlige menn, mens menn vil se kvinner som respekterer at dem er sjef.
Kvinner eller menn som ikke evner å forholde seg til dette etiske grunnlaget gjør lurest i å forholde seg ugift tror jeg. Mange forhold ryker fordi hverken mannen eller kvinnen kjenner spillereglene.