Skrevet av Emne: Sticky: Fakta om proteiner, karbohydrater og fett  (Lest 74124 ganger)

Utlogget Number1

  • Treningsforum Crew
  • Administrator
  • *****
  • Innlegg: 10 159
  • Honnør: 564
  • Utlogget Utlogget

  • Kjønn: Mann
  • Innlegg: 10 159

Sticky: Fakta om proteiner, karbohydrater og fett
« : 09. februar 2003, 16:31 »
Proteiner
Det viktigste byggematerialet i kroppen er proteiner. Er man i puberten og vokser, trenger man ekstra mye proteiner. Derfor nye celler skal lages og gamle celler skal byttes ut. Driver man med kroppsbygging vil behovet være enda større. Man må ha et svært høyt inntak av proteiner slik at muskulaturen får vokse og at man kan bli sterkere. Protein finnes i de fleste delene av kroppen, og er nødvendig for vekst og utvikling innenfor alle kroppens vev: hjernen, hjertet, musklene, blodet og huden er bygd opp av proteiner. Voksne som ikke er spesielt fysisk aktive trenger også proteiner, derfor reparasjoner og vedlikehold skjer hele tiden.

Enzymer
Enzymer er en egen type proteiner. Hvis kroppen ikke hadde enzymer ville alle de kjemiske reaksjonene som skjer i kroppen stoppe opp. I for eksempel fordøyelsen er enzymer svært nødvendige. De store molekylene i næringsstoffene brytes ned av enzymene til enkle byggesteiner.

Oppbygning av proteiner
Skal cellene i kroppen kunne lage proteiner, er man nødt til å spise proteinrik mat. Proteinene kan ikke fraktes med blodet fra tarmen til cellene, fordi de har så store molekyler. Proteinene må for det første bli til aminosyrene over i blodet som ligger rundt tarmen. I blodstrømmen går aminosyrene til cellene. Aminosyrene er så små molekyler at de kan komme seg inn gjennom cellemembranen. Et godt stykke inne i cellen blir aminosyrene bundet sammen, èn etter èn til et langt "kjede". Dette er et proteinmolekyl. Proteinmolekyler kan bestå av så mye som femti til flere tusen aminosyrer etter hverandre. Det lange "kjedet" som er et proteinmolekyl kan formes som en langstrakt form, eller den kan få en form som et "nøste". I muskel- proteiner er de langstrakte.

Det finnes 20 ulike aminosyrer i ett protein som kan kobles sammen i ulike kombinasjoner. De fleste blir laget i cellene, men noen av de klarer ikke cellene lage og disse må man få tilført gjennom kostholdet enten via fast føde eller kosttilskudd.

Rett etter trening fungerer kroppen som en svamp på næringgstoffer og er svært mottakelig for protein, og det på dette tidspunktet bør man innta et proteinrikt måltid. En proteinshake er ofte den beste løsningen. Jeg viser til "FAQ om kosttilskudd" på Kosttilskudd forumet.

Proteiner: kylling, tunfisk, egg, kjøtt, melk, fugl, fisk, proteinpulver, kjøttpålegg  (feks kokt skinke, bankekjøtt, hamburgerrygg, kalkun og kyllingskinke, bayonneskinke mm), men også gjerne fet fisk (makrell i tomat, peppermakrell, laks, sild mm) osv.



Karbohydrater
Karbohydrat er oppbygd av karbon og hydrat. Det ligger i navnet. Hydrat betyr vann. Man har da grunnstoffene karbon, hydrogen og oksygen. Naturen bygger opp alt fra små til kjempestore molekyler ved hjelp av disse tre grunnstoffene. Karbohydrater blir omfattet av mange forskjellige stoffer. Glukose og fruktose er eksempler på karbohydrater.

Disakkarider
Det er kun noen karbohydrater som består av to sukkerenheter som holder sammen parvis. Det finnes en rekke typer disakkarider. I melken kan man finne melksukker, i pilsen finner man maltsukker, fra kornslaget brygg, og man får rørsukker i fra sukkerrørplanten. Det vanlige sukkeret man bruker i husholdningen er rørsukker og farin. Det består av èn ring fruktose og èn ring glukose kjedet sammen.

Monosakkarider
Slike enkle enheter som det allerede er blitt fortalt, består kun noen disse karbohydratene av dette. Disse enhetene kaller man monosakkarider. Mono betyr èn, og sakkarid betyr sukker. Det som blir kalt monosakkarider er glukose (druesukker) og fruktose (fruksukker). Begge disse sukkerartene kan man finne i frukt, brød, honning.

Polysakkarider
Et eksempel som består av svært mange enheter som er lenket sammen er et halskjede. Man kan også sammenlikne polysakkarider med dette. Poly betyr mange og i polysakkaridene pleier det å være opptil flere tusen enkeltringer som er lenket sammen. I for eksempel en grønn plante et bjørketre foregår det en fotosyntese. Da dannes det først glukose, som er et monosakkarid. Når treet vokser lenker det seg en del av glukosemolekylene til lange cellulosemolekyler og de blir da til nye cellevegger når treet vokser. Celleveggene består av cellulose. Hvert eneste cellolosemolekyl er kjedet sammen av inntil 5000 glukoseringer. Det som har cellevegger av cellulose eer alle slags planteceller, også den plantekosten en spiser. Kostfiber i kosten kalles cellulose. Det går ikke an å fordøye cellulosen, men fibrene rengjør tarmen. Et annet viktig polysakkarid som blir dannet i plantecellene er stivelse. Stivelse består også av lange kjeder av glukose som er lenket sammen, men på et litt annet vis enn i cellulose. Når planten trenger næring blir stivelsen brutt ned. Man kan kalle stivelsen for en reservenæring som planten bruker når den ikke får den næring den trenger gjennom fotosyntesen. Man kan finne mye stivelse i frø og i rotknoller, for eksempel poteter. Den kan bli fordøyd og utnyttet også av oss mennesker.

Langsomme karbohydrater
Matvarer som inneholder stivelse er de verdifulle karbohydratene, langsomme karbohydrater. De langsomme karbohydratene er polysakkarider, kjempestore molekyler som tar lang tid til å omdanne til energi. Man finner mange av de langsomme karbohydratene i grovt brød og knekkebrød. I denne maten inneholder det mange andre nødvendige stoffer som kroppen trenger; proteiner, mineraler, vitaminer og kostfiber.

Raske karbohydrater
Det er viktig å spise noen karbohydrater, mens andre bør en unngå mest mulig. Man kan kalle sukker for raske karbohydrater, det er fordi sukkeret omdannes raskt til energi i kroppen. Sukkeret er et lite verdifullt karbohydrat. Det er fordi sukker gir bare energi og ingen byggstoffer, fiber, vitaminer og mineraler. Sukkeret gir oss ikke noen andre stoffer som er nyttige for kroppen utenom energi. De raske karbohydratene er oftes mono- eller disakkarider.

Etter en treningsøkt er det viktig å fylle opp glykogenlagrene. Hvis man har hatt en skikkelig treningsøkt er disse lagrene så godt som tomme etter trening. Men vær oppmerksom på at det er begrenset hvor mye som kan inntas, siden disse lagrene tross alt har et begrenset volum. Man fyller opp glykogenlagrene med raske karbohydrater. Noen eksempler er sportsdrikk, dextrosepulver (druesukker) maltodextrin osv.

Karbohydrater: poteter, ris, pasta, grovt brød, kornblandiner (frokostblanding, ikke Kellogs osv), makaroni osv.


Fett
De store molekylene består av fett. Alle fettmolekyler er bygd opp på samme måte som karbohydrater, ved at tre fettsyremolekyler er bundet til ett molekyl, glyserol. Dette er fordi fetsyrene kan være av forskjellig type, så finnes det ulike typer fett. Man skiller mellom tre hovedtyper; mettet fett, enumettet fett og flerumettet fett. Når man skal finne mettet fett så har man et kjennetegn som er at det bare er enkeltbindinger i de fettsyrene som bygger opp fettmolekylet. Det som har èn dobbeltbinding er enumettet fett. Men flerumettet fett har flere dobbeltbindinger i fettsyremolekylene.

Mettet fett
Man finner mettet fett i mat fra dyreriket, som for eksempel smør, fløte, ost, pølse, og flesk. Hvis en spiser mye mettet fett, så økes innholdet av fettstoffet kolesterol i blodet. Kolesterol kan feste seg i blodårene og dermed føre til at blodårene tettes til etter som tiden går. Dette kaller en for åreforkalkning. Om dette skjer i blodårene i hjertet, kan det føre til hjertekrampe og hjerteinnfarkt. Hvis det skjer i hjernen, kalles dette for hjerneslag.

Flerumettet og enumettet fett
Man får flerumettet fett blant annet fra fet fisk, tran og soyaolje. Dette er en hel del sunnere enn mettet fett. Det beste for helsen er enumettet fett. Det er fordi det motvirker åreforkalkning. Man kan finne denne typen fett blant annet i olivenolje og rapsolje. I de landene hvor det brukes mye olivenolje, som for eksempel i landene rundt Middelhavet Da kan dette være en forklaring på at sykdom som hjerteinnfarkt er mindre vanlig der enn her i Norge. Kina er også et eksempel på dette.

Trenger man fett?
Det inneholder mye energi i fett, og er først og fremst et brennstoff i kroppen. Man er nødt til å ha fett for å lage cellemembranen som ligger rundt alle cellene våre. Fett trengs også for å lage hormoner, signalstoffene i blodet. Man finner noen vitaminer bare i fett. Fettet havner i fettcellene i kroppen hvis man spiser for mye fett, og når disse lagrene blir store, blir en fort overvektige. Fett trengs i moderatormengder og det bør være umettet fett. For en kroppsbygger er umettet fett svært viktig å få nok av. Omlag 20+% av energifordelingen bør komme i fra umettet fett.

Har du mer informasjon? Send oss dette via PM eller på epost.


Copyright © 2003 Treningsforum
Joachim Pedersen
Daglig leder og ansvarlig redaktør, Treningsforum.no

Tips oss om nyheter, reportasjer osv.

Vi gir honorar til månedens beste tips!



Les forumreglene her


Vi søker etter skribenter

Treningslære, ernæring, kosttilskudd

Gå til:  

Slik forebygger du knesmerter

Trening19.08.2019518

I likhet med smerter og plager i skuldrene er det minst like vanlig med smerter i knærne.
Følger du en ketose diet bør du være obs på at wheyprotein gir massive insulinøkninger.

Sunn sjokoladesnacks

Kosthold14.08.20191817

Her får du oppskrifter på sunn sjokoladesnacks.
Den 8 ganger Mr. Olympia-mesteren hamrer løs på vektene igjen etter multioperasjoner i ryggen.
Strongman-profilene kjemper om Guinness Rekordbok med å kaste vaskemaskin lengst.