Har trent med vekter i snart 10 år nå. Lest meg opp og gjennomført deff flere ganger og trodde jeg begynte å kjenne meg selv og kroppens respons ganske godt. Det jeg derimot lærte i år var helt nytt for min del. Tidligere har jeg stappet i meg masse mat. Det vanlige "spis masse mat så får du fremgang. Når du platåer, så spis ENDA mer" er velkjent for de fleste av oss.
Allikevel, i år så føler jeg at jeg har visse betenkeligheter med det. For det første så kom jeg over en del platåer mens jeg deffet (gikk ned totalt 10kg fra 1 juni til 10 august) Styrken var bedre, overskuddet upåklagelig og følelsen av å være lettere og ikke bære på unødig masse er jo kjærkommen. Det andre jeg slapp var ubehagelighter som:
- føle meg sprengklar til enhver tid
- rape og gulpe hele tiden
- løpe på dass og fjerte/ drite
- Føle meg tung i kroppen og tyngre hverdag dertil.
Etter jeg avsluttet deffen pga skole, har jeg forsøkt å holde kostholdet tilnærmet likt. Ligger litt høyere på kaloriene da jeg trenger et hode som fungerer, men utgangspunktet er mye det samme. JEg prøver å holde karboinntaket lavt, og helst til 1 eller 2 måltider om dagen. Resten bør være proteiner og grønt. Det merkelige er at styrken fortsetter å utvikle seg, samtidig som fysikken blir "renere". Så da tenker jeg egentlig: er det noe vits for viderekommende å trykke i seg all den overflødige maten og kaloriene om kroppen allikevel ikke klarer å ta det til seg og heller lagrer det som fett? Jeg vet ihvertfall at jeg kommer til å fortsette med min nye kostholdsplan fremover. DEt har gitt meg utrolig overskudd og velvære, og ikke minst utbytte av treningen!
