Norges sterkeste i markløft er helt sikkert en helt utrent bonde på 70kg som har jobbet hardt hele livet og drar 600kg på første forsøk. Men klart bønder drikker jo mye melk og det er jo helt klart likestillt med doping
Hehe, du har ikke helt lagt ifra deg denne, nei
Melk er ikke doping i rette forstand, men jeg synes det er på sin plass at folk faktisk vet om effekten. Som kjellalrich var inne på tidligere i tråden her, kan styrkeløftere grisedope seg på IGF-1 og andre peptider. Det har så kort halveringstid at det er bortimot umulig å oppdage, men er et ekstremt potent dopingmiddel.
IGF-1 får man gjennom homogenisert (bearbeidet) melk, men her - som alle andre steder - er effekten individuell.
Det som har irritert meg litt er når styrkeløftere er så inmari kjepphøye ovenfor bolere. Greit nok, dem bryter ingen etiske prinsipper, men styrken kan ha kommet vel så mye "gratis" for mange av dem. CYC er det typiske ekesmpelet, Brian Siders et annet. Man snakker om at CYC har så inmari gode gener. Mer riktig kan være å si at han responderer noe sykt på melk. Mer enn andre. Så har han kanskje gener i tillegg, men man blir ikke som CYC bare ved å trene og spise normalt. Her ligger noe ekstraordinært, noe "unaturlig". Mannen har blitt et monster, men var faktisk helt normal fram til han begynte å trene og trøkke ekstra med melk og brød. Dette skal ikke ta fra CYC æren, men vi skal være litt forsiktige med å forgude han og andre fremgangsrike styrkeløftere.
Per definisjon er de reine, men jeg velger å se mer nyansert på dette.
Har selv vært melkeavhengig og følt dette på kroppen. Erfarte en stor og rask framgang nesten uten å trene. Hadde ligget stabilt på 120 kg benk noen år. Stagnert litt der. Trente noenlunne fast. Så økte melkeinntaket betydelig og jeg gikk fra 130 til 155 kg benk bare på noen sommeruker. Ingen økt treningsmengde, kun noen få sett benk 1 gang i uka. Gikk med konstant trykk i kroppen og følte meg uovervinnelig. Kjente at 170 lå like rundt hjørnet. Så ble jeg syk av melka, og måtte kutte alt sammen. Mistet ikke styrken umiddelbart, men etter en tid stupte den. Har lurt på hvor langt jeg kunne nå hvis jeg ikke ble syk. I dag er jeg 30 kg lettere og 100 kg i benken er en kamp. Tror faktisk ikke jeg greier det lengre, har ikke lengre lysta på å løfte. Det ekstraordinære trykket er borte, men jeg er normalvektig, friskere og raskere på alle måter. Jeg er som jeg skal være, for jeg har ikke noe "forstyrrende" i kroppen.
Kall meg gjerne svak, men rent genetisk (barndom/ungdom) har jeg alltid ligget over snittet, hvis ikke i toppsjiktet. Har alltid vært regnet som sterk. Sett i en styrkeløfters øyne er jeg alt annet i dag, men jeg ser nå sammenhengene. Reiser man til utlandet er melka enda mer potent da kyrne får IGF-1 injisjert.
Har tipset Gilberg om dette før, men foreløpig for døve ører
Temaet doping og mat vil tvinge seg inn etterhvert.