Ang meter'n, så var/er han nok stor eller "helt" i en del byggers øyne.
Og ellers i innlegget ditt så er jeg enig i det meste.
For også å nevne min mening ang AAS. Jeg bryr meg ikke om noen bruker eller ikke bruker.
Om dem må/vil gjøre det for større muskler/ego, så er det greit for meg, så lenge dem ikke skryter på seg noe eller påstår dem er doping-fri.
Men vi som lurer på om noen doper seg - kan vi ikke bare gi faen i å spørre vedkommede? Er det så viktig å stikke nesa i andres business?! Jeg skjønner godt at mannen i gata eller profesjonelle ikke vil/kan innrømme dopingbruk pga nettopp ego eller kontrakter.
Har man noe å tape - så forsvarer man seg så godt man kan. Mennesklig natur, kaller jeg det.
For å gå litt tilbake til topic, så tror jeg det er denne type holdning du viser til her som gjør at dopingen raskere brer om seg. Man tar ikke ansvar og viser sin fordømmelse, men inntar "folk får gjøre som de vil" - holdningen. Det er fair nok at folk skal få råde over egne liv, men som Hr.Smith så treffende understreker handler ikke dette om valgfrihet på generelt plan. Bol har noen kule virkninger, men det er de negative bivirkningene som gjør at bruken ikke lengre er noen privat sak den dagen brukeren er uføretrygdet, et psykisk vrak eller utgjør en belastning for samfunnet på andre måter. Å si at folk får gjøre som de vil er i dette tilfelle en snillisme vi får svi for senere.
Videre; når det gjelder å "stikke nesa i andres buissness"? Hva er farlig med å spørre om noen doper? Jeg ble selv spurt om det engang, visste at jeg hadde mitt på det rene og kunne ta spørsmålet som et kompliment. Folk må tørre å bli spurt om dette, og de som faktisk bruker steroider hadde vunnet mer respekt ved å innrømme.
Doping er etter mitt syn uetisk, juks og fanteri, uansett sammenheng.