Fordi sukker blir raskt tatt opp, trenger ikke mye spalting og kroppen rekker dermed ikke å gjøre de nødvendige forutsetningene raskt nok før det blir for mye glukose i plasma. Dessuten vil mesteparten av blodet gå til skjelettmusklene og ikke til fordøyelsen som og er grunnen til at man ikke skal spise rett før trening.
Graden man opplever sult bestemmes av to områder i hypotalamus, hhv appetittsenteret og metthetssenteret. Reguleringen av senterene er et samspill mellom mange ulike signaler. F.eks ved et måltid vil strekkfølsome sanseceller i magesekken sende signaler til metthetssenteret i tillegg til blodbåren informasjon om tilførselen av energirike substanser. Økt glukose i blodet vil f.eks øke signalene til metthetssenteret. Hormoner som CCK og leptin er viktige i denne sammenheng.
Grunnen til at man "merker" sult oftere ved færre og små måltider kan og skyldes ting som hungerkontraksjoner, da magesekken vil bli tømt raskere under små måltider og man kan få kraftige peristaltiske kontraksjoner i magesekken (:korpus).
Vi har og to faser i stoffomsetningen, de er logisk nok.. absorpsjonsfasen og postabsorpsjonsfasen.. der man i absorpsjonsfasen ser at cellene får sin energi ved å oksidere de næringsstoffene som kommer direkte fra tarmen (og det som ikke benyttes lagres som glykogen i leveren / muskler eller som TGL - fett. I postabsorpsjonsfasen vil det også logisk nok ikke være direkte tilførsel av næringsstoff fra tarmen så man må dekke sitt energibehov ved å ta fra kroppen sitt lager.
For at det ikke skal komme for mye sukker ut i blodet vil leveren regulere sitt opptak og sin utskillelse for å holde glukosekonsentrasjonen i blodet mest mulig stabil.. uavhengig av dette vil uansett plasma konsentrasjonen av glukose i resten av kroppen øke med ca 25% (fra 4 til omtrent 5 mmol/l) og kroppen vil derfor gå fra "fettforbrenning" modus til "glukosebrenning" modus.
Etter ca 4-5 timer siden siste måltid vil det ikke bli absorbert næringsstoff fra tarmen lengre og plasmakons. av glukose, aminosyrer og fettsyrer vil synke litt.. dog dette er små endringer så vil det føre til endringer i hormonsekresjon som regulerer stoffomsetningen slik at man ikke får et ytterlige fall i glukosekonsentrasjonen i blodet. Det er viktig pga deler av hjernen ikke kan benytte andre energikilder enn glukose (gjelder og røde blodceller).. dog vil glykogenet i leveren til en "normal" person kun dekke konsentrasjonen til blodet i 4-5 timer.
Dermed må man benytte seg av glukoneogenese (som er nydannelse av glukose) ved å benytte seg av aminosyrer og glyserol fra fettsyrer - to viktige råmaterialer. Kroppen vil også gå over i "glukosesparing" og dermed gå over til å benytte seg mer og mer av fett, som omdannes til ketoner.. dermed sikres tilførselen av glukose til vev som ikke kan benytte seg av fett (levercellene, nervesystemet, deler av hjernen, røde blodceller osv). Så kombinasjonen av glukoneogenese og glukosesparing vil hjelpe å holde oppe plasmakons av glukose i postabsorpsjonsfasen og motvirke et raskt fall i blodsukkeret.
Så for å summere litt opp, desto mer vant du er til periodisk faste.. desto flinkere vil kroppen bli til å regulere glukosekonsentrasjonen til en viss grad og lære seg ditt nye spisemønster og endre sin hormonsekresjon deretter. Når du spiser ofte vil reguleringen være helt annerledes og blodsukkeret påvirkes helt annerledes.. lavt blodsukker vil gjøre at du vil bli svimmel og trøtt, men på IF vil kroppen allerede være forberedt på dette. Du kan og merke dette ved at det er lettere å "hoppe over" frokost, enn det er å hoppe over middag.. ved frokosttider er kroppen allerede innstilt på null mat. Ved middagstider er
kroppen innstilt på at "nå er det på tide med mat". Dog vil det som oftest være mer "psykisk" og når du er vant til å spise få måltider.. så vil du ikke merke noe spesielt av aggresjon, eller utmattelse pga "lavt" blodsukker.
Ble litt rotete dette..
