Doping er en ukultur. Folk orker ikke å ty til hardt arbeid og må ta snarveier for å oppnå strandformen. Hva med å faktisk lese seg opp på kosthold og trening, gjøre en ordentlig innsats for å nå målene sine istedet for å ta korttenkte skippertak? Folk argumenterer gjerne med at de gjør det utenfor organisert idrett og at det da er så mye bedre.
Det påvirker gjerne ikke idretten direkte, da de aktive konkurrerer med samme kompromisser. Det folk derimot glemmer er at hvis én eller flere blir tatt i klubber hvor det faktisk utføres dopingtester, fører dette til en svært dyster statistikk for idretten og klubben hvor vedkommende trener. Dette er noe vi har opplevd i flere styrkeløft- og vektløfterklubber i Norge.
Bare ta en kjapp titt på dopingstatistikken på ADN sine sider. Der ser man at flere "vektløftere" og "styrkeløftere" er tatt i doping de siste årene. Riktig nok er svært få eller ingen av disse aktive utøvere. Utgjør dette noen forskjell på statistikken? Nei. Blir idretten stempla? Ja.
Og ja, det finnes mange som bruker doping som er store, og disse blir stemplet. Deretter har vi gymrottene som trykker UTEN å få fremgang. Disse blir ikke stemplet, og ei heller sjeldent testet på sentrene hvor dopingkontrollene utføres. Ganske ironisk at de som faktisk gjør en innsats for å få utbytte av steroidene blir tatt, men suppehodene som tyr til steroider og LIKEVEL ikke klarer å vokse, ikke testes.