Da er forfallets tid forbi. I morgen er det back to the gym - endelig!
Har vært fire uker uten trening i det hele tatt pga en operasjon. Bør vente et par uker til før jeg begynner med tung trening, men kan altså så smått starte på igjen i morgen. Og det ser jeg veldig veldig frem til. Føler jeg har sittet i sofaen og råtnet bort, og føler meg feit som f... nå. Jeg har ikke veid meg, men jeg er ganske sikker på at jeg har lagt på meg litt.
Nå første øktene tar jeg lett helkropp bare for å se at jeg virker skikkelig, men så får jeg kjøre på litt tyngre utover i uka og ikke begynne å grine selv om jeg har minsta noe styrke disse ukene.
Jeg får kanskje til og med løpt en tur til helga eller noe sånt. Løpekompisen min har vært solidarisk som hun sier, og ikke løpt nå når jeg har vært fraværende, men igår var hun ute en tur, og sa etterpå at det var så jævlig og hun hadde ikke klart 5km runda uten å stoppe opp og gå. Så jeg kjenner jeg gruer meg vilt til løping igjen. Det er vel ikke særlig bedre med meg tenker jeg. Men det skal bli bra igen, det må det bare
Har også hatt lite motivasjon for strikt kosthold disse ukene, jeg har nok ikke spist verre enn mannen i gata, men det har på ingen måte vært optimalt. Men nå har jeg nettopp gjort ferdig matpakker for morgendagen. Det blir en minidiett frem mot jul nå. Jeg skal ikke ligge i noe voldsomt underskudd, men skal spise ordentlig mat og ikke brød med svett brunost i matpakka lenger. Så fisken og grønnsakene står klare i kjøleskapet for morgendagen nå. O joy!
