Eller en stat der det er kontraktsfrihet. Det trenger ikke n¸dvendigvis v¿re en kristen stat.
Nei, men all den tid det er staten som skal håndheve reglene og avgjøre hva som er rett og galt ser jeg ikke for meg at denne kontraktsfriheten blir særlig "fri".
@ingreen: at du tar meg seri¸st, sier dessverre mer om forumet enn om meg

Er lite fjantig av meg, men det tror jeg du overlever. Har forresten truffet ei jente med relativt likt menneskesyn som deg; tror hun og jeg har noen spennende diskusjoner foran oss. Uansett hvor mye fjas jeg kommer med, skal du nok en gang ha ros for å v¿re sterk i troen og god til å argumentere for saken din. Ser enkelte her mener at du tar feil fordi vi vet lite om det(

?), hva nå "det" er, samt at en artikkel du har skrevet om melk gj¸r at du ikke er menigsverettiget. Der er ikke jeg, selv om jeg kommer med et og annet stikk( som jeg liker når du gjengir

). Religion som retningslinjer pg uenigheten der liker jeg hvertfall. Det er jo det som er spennende her. Fasiten foreligger ikke enda, og da går det kun på egen overbevisning og verdenssyn.
Skriver forresten på en tlf jeg forstår fint lite av, så jeg beklager om innlegget gir lite mening, samt skrivefeil.
Kan man tro på en Gud uten å tro på bibelen? Eller må man ta hele pakken hvis man f¸rst skal tro? Personlig kunne jeg godt akseptert en Gud som en slags skaper av big bang, men vann til vin og waterskiing uten en som trekker syns jeg er lite troverdig

Er det forresten ikke slik at j¸der f¸lger det gamle testamentet, men dere f¸lger det nye? Mener sitatet ditt her i tråden er fra det gamle, og ble således litt forvirret.
Ift saken blir vi nok ikke enige. Men vi er nok veldig enige i at den slags ikke h¸rer noe sted hjemme. Forskjellen er vel at jeg mener at ingen er perfekte, og at det er menneskelig å feile. Det b¸r ikke n¸dvendigvis bety at man ikke har livets rett. Skulle gjerne pr¸vd å lage litt temperatur her, men jeg er tr¸tt og sliten, så jeg får heller steppe det opp imorgen.
Tror du Gud velger hedensk hund som har levd etter prinsippene i bibelen uten å v¿re troende ¸ver en troende prest som forgriper seg på unger?
Hvertfall: syns du et menneskeliv er mindre verdt enn en såret sjel? Jeg ser poenget ditt med at det skal v¿re lik straff for alle, men viste ikke unders¸kelser fra statene at strengere straffer ikke virket preventivt? Mulig jeg husker feil her
Synes du er en fin fyr, Mercenary. Liker humoren din, samtidig som du evner å diskutere seriøst. Prøver bare å holde flåsinga di litt på matta i det som var ment som en noenlunne seriøs tråd...
Du spør hva du kan tro. Der har du full frihet. Men hvis jeg skal svare hvorfor jeg tror på Bibelen som sannhet er det fordi ingen har kommet med noen alternativer jeg har hatt mer sans for, eller funnet mer troverdig for den saks skyld. Folk kan kalle Bibelen sinnsyk, men disse personene har sjelden lest (eller forstått). I essens ser jeg på det bibelske budskapet som genialt (i mangel på bedre ord).
Jøder legger kun GT til grunn, mens kristne legger både GT og NT til grunn. Jeg må likevel kalles kontroversiell også blant de kristne, da de fleste også her vil mene at dødsstraff tilhører fortiden. Men dette er altså ikke min tolkning og mening. (i seg selv er dette en stor teologisk diskusjon)
Du har forøvrig helt rett i at ingen er feilfrie - dette er jo faktisk hele den kristne erkjennelse. Nettopp her kommer nåden og frelsen inn. Men dette betyr ikke at synd ikke skal straffes. Dødsstraff er imidlertid kun berettiget den mest alvorlige synd, derfor er det unyansert å fremstille et "lite feiltrinn" som en del av bildet.
Hva Gud foretrekker av en "hedensk hund" eller "pedofil prest" er ikke mulig å si noe om uten at man kan se inn til hjertet. Og det er det bare Gud som kan. En prest stiller i alle fall ikke sterkere i kraft av sin tittel, men dømmes på samme grunnlag som alle andre. Det er ydmykheten som frelser, hvor "mye" eller hvor "lite" en har syndet spiller ingen rolle da alle (som du selv sa) har hatt sine feiltrinn.
Menneskeliv og såret sjel: I Guds øyne er syndige mennesker ikke verdt noe, de "bærer ikke frukt". Den harde realiteten er at syndens lønn er døden, men det er da Gud viser sin godhet ved å tilby tilgivelse og nåde.
Når det gjelder den sårede sjelen så vil jeg påstå at den som er sviktet vil sørge uansett om dama må dø. Det er tross alt ingen happy ending, men en fair og nødvendig reaksjon at vedkommende straffes slik. Hensikten er å "utrydde det onde", ikke hevngjerrighet. Et siste håp er at selv dødsdømte tar til fornuft og ydmyker seg. Det er enda ikke for sent.
Den ene forbryteren som (rettmessig) ble dømt til døden samme dag som Jesus gjorde nettopp dette. Han ba kun om å bli husket på når Jesus kom til sitt rike. Jesu resolutte svar var: "Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis"