For å spisse dette innlegget litt:
Bjørnar Bolebruker kjører hardt på vekst og steroider over flere år. På det meste veier han 140 kg med relativt lav fettprosent. Så finner Bjørnar Bolebruker ut at han trenger litt pause. Han finner seg en stille sydhavsøy og nyter det gode liv dopfri en 10 års tid med paraplydrinker, sol og sommer.
Bjørnar Bolebruker finner så ut etter sine 10 år borte at han ønsker å konkurrere igjen. Før avbruddet var Bjørnar Bolebruker en éner innen kroppsbygging. Bjørnar Bolebruker vil nå med et par års trening igjen være oppe i samme muskelmasse som når han startet pausen sin. Igjen vil han være en éner innen kroppsbygging, men denne gangen helt dopfri.
Tja ...
Quadriceps,
Jeg har med vilje spissformulert mine eksempler for å få frem budskapet. Dersom denne forskningen er korrekt, vil man ha livslang effekt av doping.
Det vil si at en som har dopet seg tidligere og nå er ren, vil kunne kunne bygge opp muskelstyrke og størrelse mye raskere med mindre total treningstid enn en som aldri har dopet seg.
Mine eksempel og ditt eksempel er antageligvis for ekstreme. Vi kan uansett bruke Haugen som eksempel da han er en offentlig person. Hvor mye veide han da han deltok i worlds strongest man? Rundt 22 år gammel og ca 145 rippa kg?
Dersom Haugen etter denne strongman konkurransen bestemte seg for at han heretter skulle trene rent:
1:Hvilken kroppsvekt/hvor mye muskler ville han klare å opprettholde uten mere doping etter at systemet hans igjen produserer normal mengde hormoner på egenhånd. Nå med kun bra trening, restitusjon og kosthold som "hjelpemidler"?
2: Hvor mange år vil det ta en person med nogenlunde samme genetikk og forutsettninger å nå denne kroppsvekten/muskelmassen ved ren trening?
Mitt spørsmål er da, vil Haugen ha en fordel om han velger styrkeløft som idrett fremfor like gamle løftere som aldri har dopet seg?
Jeg mener han ikke bør få konkurrere. Hva synes du/dere?