Ergo har man dopet seg en gang drar man med seg fordelen av det resten av livet.
Man kan derfor ikke dope seg fra man er 18 - 20 år gammel og konkurrere "rent" resten av livet fordi man sluttet med bol som 20 åring.
Dette blir i beste fall spekulativt. Det er himla stor forskjell fra å være "av" og "på". Jeg tror ikke et sekund på at en idrettsutøver som brukte prestasjonsfremmende et par års tid har noen særfordeler av dette resten av karrieren. Det er helt greit at enkelte mener en skal ha nulltoleranse for dopingbruk og at en ønsker livstidsutestengelse osv. En må da ha lov å mene slikt. Men derfra til å trekke frem noen biologiske særfordeler mange år i etterkant blir bare dumt.
I forhold til konkurrenter som har trent rent hele livet er man fortsatt skitten.
De er de harde fakta.
Det finnes nå en rekke krav til hva en skal kalle fakta også, uten at en trenger å dra i gang hele vitenskapens ABC på denne tråden av den grunn.
Ekstrem eksemplet er Arild Haugen og hans bokse karriere. At Arild Haugen fikk bokse lisens var en skam for bokse sporten. Det hjelper ikke at han muligens var "ren" da han bokset. Han hadde en enorm fordel av sin kunstig oppnådde fysikk i forhold til sine konkurrenter.
Dette blir kunnskapsløst. En kampsportutøver har ingen fordeler med å gå rundt med en fysikk ala Arild Haugens. Arild havnet nok litt mellom to stoler. For det første ville han gi seg med strongman. For det andre skulle han satse på boksing, men så kom han seg liksom aldri nok ned i vekt heller. Jeg kan garantere deg at å "danse" rundt i ringen med en kroppsvekt på 120-130 kg et sted gir deg null konkurransefordeler. Du er kjørt på kondis etter noen minutter med middels intensitet. Du mister de hurtige bevegelsene. Du blir uforholdsmessig treg og lett å lese osv.
Angående bokselisens, så er det flere av de store som har vært i apoteket. Holyfield og Tyson f.eks. Er heller ikke så uvanlig å piffe seg opp med diverse medikamenter før en skal i ringen for å være aggressiv nok. Proff-boksing er noe helt annet enn amatørboksing. Derfor tilførte nok ikke Arild noen skam til proffsirkuset som ikke allerede var der fra før.
Dette er også noe man bør ta med i sine betraktninger før man stikker spøyta i rompa som 18 åring. En gang jukser = alltid jukser så sant vi snakker om bol.
Men hvorfor bare snakke om bol? Hvorfor ikke også snakke om rus? eller utroskap? eller et bankran? Det er vanlig at folk får en ny sjanse etter å ha dummet seg ut. Dessuten vet alle som har holdt på med idrett at en ikke lever særlig lenge på gårsdagens prestasjoner. Spiller ingen rolle hva du løfta, hvor fort du løp eller hvor rippet du var for 5 år siden. Hvis du ikke klarer å hevde deg i dag, så tilhører du gårsdagens nyheter.
