Det er noe som må oppklares her. Altså...
Det som bør bli sett på som normalt: Å være så opptatt av trening at det er det eneste man bryr seg om. Personer som bruker tusenvis av kroner på kosttilskudd, trener som hester og er KUN interessert i å bli store og muskuløse i livet, bør - etter mitt syn - IKKE bli sett på som folk med forstyrrelser. Dette kalles bare LIDENSKAP, og det er ikke noe verre enn at Lars Monsen liker å tilbringe 90% av tiden sin i skogen fordi han digger gress. Disse menneskene har derfor IKKE megarexi, men de elsker kroppsbygging slik du elsker fotball.
Det som ER bekymringsfult: Å være stor og muskuløs, og likevel se på seg selv som en tynn og liten person i speilet. Så liten at man gir seg selv skyldfølelse for ikke å ha jobbet hardt nok, og etterhvert også utvikler depresjoner som gjør at man ikke klarer å leve lykkelig. Da har man et problem, og her er man på det punktet at man kan si at personen helt klart har megarexi. Man kan forøvrig ha dette uten å være muskuløs også. Om man veier 60 kg og er 180 cm høy, kan man likevel ha megarexi - poenget er hvordan man ser på seg selv, og hva slags forhold man har til sin egen kropp. Å bli deprimert fordi man ikke synes man er "stor nok", og dermed utvikler en negativ sinnstilstand, betyr at man har et syn på sin egen kropp som ikke er sunt. Man bør aldri tenke sånn.
Det kan likevel være litt vanskelig å skille de som bare er ganske utolmodige, og de som rett og slett er i en megarexi-tilstand. Jeg var f. eks veldig utolmodig når jeg var 16 år og veide 60 kg, og kunne nesten ikke vente til neste treningsøkt. Jeg har nok også hatt en mild grad av megarexi på visse tidspunkt, bare fordi jeg har vært så opptatt av det, og tenkt så mye negativt om meg selv, at jeg vil si at man kan si det. Men jeg har aldri hatt det på et tungt stadie, og nå tenker jeg ikke lenger på det fordi jeg ser at kroppen er rimelig muskløs i dag. Hadde jeg derimot ikke klart å se dette nå, og fremdeles tenkt så mye på det, så hadde jeg fremdeles hatt en mild grad av det, vil jeg si.
Derfor er det også generelt mye enklere å si at de som allerde er veldig store og muskuløse, oftere kan sies å ha megarexi - disse personene har allerede en kropp som er svært muskuløs, men likevel ser de det ikke selv. De som derimot fremdeles er ganske tynne og små (60 - 75 kg på 180 - 190 cm, for å si det sånn), er det helt forståelig at tenker mye på det - men alt med måte. Ting må ikke komme ut av kontroll. Når kroppen er på denne størrelsen, er det naturlig å være utolmodig og ivrig - men de fleste på denne størrelsen, vet også at ting tar tid. De fortsetter derfor bare å trene, i håp om at de skal bli større. Og med tiden, når de vokser, slutter mange å tenke så mye på det. Megarexi-symptomene forsvinner med andre ord ofte naturlig for personer i slike situasjoner.
Og litt ang. bruk av dopingmidler: Ser at VG-journalisten trekker inn dette. At det er noe som "ofte skjer når folk får megarexi". Her er det noe som bør understrekes: Det er ulike grunner til at folk doper seg, og alle grunner er ikke dårlige. Jeg er ikke tilhenger av doping, og mener faktisk at alle har et ansvar som går ut på å ikke bruke dette fordi samfunnet er bedre tjent med at INGEN bruker det i NOEN situasjon. Jeg liker ikke hele den "min kropp, mine valg"-greia. Synes det oser egoisme og en ansvarsfraskrivelse i slike holdninger, da det nettopp er disse personene som påvirker yngre folk til å begynne med det. Slutt med det, få det bort - ferdig med det. Ingen "men".
Når det er sagt: Det er likevel ikke slik at viss man doper seg så har man megarexi. Dette er også noe som synes å være en oppfatning blant mange som snakker om dette på nettet. Det er også bare tull. Sprintere, toppsyklister og langrennsutøvere doper seg også. Alle har sin grunn - og det er dét det handler om: Hvilke grunner man doper seg for. Doper man seg fordi man ser en pusling i speilet, mens man egentlig er gigantisk, så betyr det at man doper seg av negative grunner. Men doper man seg fordi man bare vil se hvor langt man kan ta kroppen, elsker kroppsbygging som sport og er lykkelig med det man gjør - så er det ingenting å reagere på, sånn i forhold til megarexi osv.
Forøvrig helt enig med SFV i alt han har skrevet i denne tråden. Honnør!
