Jeg er stor tilhenger av styrkeløft, men dessverre er det mange årsaker til at sporten ikke er OL-gren. Her er mine tanker:
1. For mange oppleves styrkeløft som useriøst.
På verdensbasis sliter styrkeløft med useriøst stempel som følge av altfor mange forbund med forskjellige regler, ulikt utstyr, krav til godkjente løft, etc. Representanter fra ulike forbund krangler om tillatt utstyr, prestasjonsfremmende midler, godkjent dybde i bøy, etc. I tillegg er det ulike verdensrekorder i ulike forbund. Det blir for dumt. I vektløfting er det enighet om hva som karakteriserer godkjente rykk og støt.
3. Øvelsene i styrkeløft er i utgangspunktet støtteøvelser for å bli god i rykk og støt.
Vektløfting er mer krevende når det gjelder teknikk, timing og eksplosiv kraft. En hvilken som helst mann kan plukke opp 80kg fra bakken og senke 60 kg til brystet. Betraktelig færre vil klare å heve 60 kg fra bakken til lockout over hodet. Knebøy krever riktignok noe mer teknikk.
4. Vektløftere i verdenseliten er i stor grad profesjonelle, og dermed er nivået i vektløfting høyere enn i styrkeløft.
La oss bruke knebøy som et eksempel.
Se på vektløftere som Hossein Rezazadeh (Iran) og Idalberto Aranda (Cuba). I knebøy later de til å gruse raw-persene til styrkeløftere som har medaljer fra internasjonale mesterskap. Ta da i betraktning vektløftere kjører nakkebøy og setter seg vesentlig dypere enn det som kreves på et stevne i styrkeløft.
Siden Rezazadeh og Aranda ikke trener for maks prestasjon i bøy, er det sannsynlig at de har unnlatt å løfte absolutt maks av hensyn til skaderisiko. Det sier en del om kapasiteten deres.
Min konklusjon blir dermed slik:
For at styrkeløft skal bli en del av OL er forutsetningen et internasjonalt forbund med like regler samt profesjonalisering av forbund, klubber og utøvere.
Til slutt:
Kapasiteten til vektløftere i verdenseliten tatt i betraktning:
Det blir lite interessant (og kanskje flaut?) hvis vinneren av 120+ klassen i OL i raw styrkeløft presterer 400 kg i bøy med halvgod dybde. Da tror jeg cubanske og iranske vektøftere ler hele veien hjem....
