Med åtte dager til avreise og elleve dager igjen til konkurranse er det vel på tide å komme med en oppsummering her.
Denne fantastiske reisen - som oppkjøringa til Arnolds og Verdens Sterkeste Kvinne har vært - har vært fantastisk spennende. Jeg har lært vanvittig mye om hvordan jeg fungerer, hvordan jeg responderer på forskjellige treningsformer og ikke minst hvordan kroppen min responderer på "carb backloading". Jeg har trent på måter jeg knapt visste fantes, jeg har gjenoppdaget og oppdaget forskjellige treningsformer. Jeg har lært at det går an å få en elefant til å bli eksplosiv, jeg har bevist at også Grand Danoiser kan være hissige, jeg har lært hvordan jeg styrer den mentale biten ... og jeg har lært at man kan tenke utenfor boksen når det kommer til noe så sært som strong(wo)mantrening. Jeg har lært at det er lov å være litt klysete ... at det er lov å si at man vil vinne.
Jeg har økt i vekt, gått ned i fettprosent, midjemålet er betraktelig smalere og jeg har økt rundt f.eks rygg, lår, biceps, rumpe ...
Kondisen er betraktelig mye bedre, hurtigheten er bedre ... alt er bedre.
Jeg er så fysisk sterk som jeg aldri har vært før. Jeg er så psykisk sterk som jeg aldri har vært før. Jeg har satt meg mål, og Gu'bedre, skal jeg sloss for å nå dem!
Jeg gleder meg som en unge til å dra til USA, jeg gleder meg som en unge til å konkurrere, og jeg gleder meg som en unge til å ha kjæresteferie sammen med Egil min. Det fortjener vi jammen.
Jeg er enormt glad for å ha Gemma
(... og Benni ... ) på laget mitt, og jeg gleder meg til å jobbe mer sammen med dem også etter Arnolds. Jeg er enormt glad for at Egil har så troa på meg som det han har. Uten ham hadde ikke dette gått.
Jeg er klar!
