Her kommer en kjapp vurdering av boken du sendte meg. Jeg skriver hva den heter og hvem som har skrevet den, slik at eventuelle andre lesere av loggen kan ha glede/smerte av vurderingen.
The Strength Coach, av Paul Kerridge.
Først og fremst: boken er i et håpløst format. Den er litt kortere og bredere enn et A4 ark, med tynne marger og sider tettpakket av skrift nesten uten avsnitt. Ekstremt ubehagelig å lese. Jeg brukte flere forsøk før jeg orket å begynne å lese ordentlig i den. Ikke et salgstriks akkurat
Boken starter med en kort innføring i muskler og nervesystem. Greit forklart, og ikke særlig vanskelig å følge med på hvis man har lest slikt før, og jeg mistenker at selv en nybegynner vil kunne skjønne essensen i dette relativt greit. Så langt alt vel.
Heretter går det utforbakke. Når han begynner å ta for seg hvordan man bygger muskler og øker i styrke hevder han at man må vente til man er fullt restituert før man trener igjen. Han sier videre at hvis man ikke klarer å øke antall repetisjoner på en vekt fra en økt til en annen har man ventet for kort mellom øktene, og økt nr to er i prinsippet bortkastet, og man utsetter seg for overtrening.
Dette minner veldig om Mike Mentzer sin High Intensity Training. Mentzer var glad i både steroider og amfetamin, og har vel ca n=seg selv som resultater å vise til, og han er vel mer kjent for barten og tricepsene enn for styrken (sorry, jeg klarer ikke holde meg helt seriøs).
Videre minner det om det Rippetoe anbefaler for helt ferske løftere som på grunn av sin manglende treningserfaring kan forvente økning fra økt til økt. Jeg aner ingenting om Rippetoes forkjærlighet for knark av noe slag, og jeg sier heller ikke at han har svaret på alt, men akkurat her har han et poeng.
Følger man Kerridge på dette tenker jeg at man er dømt til å bli veldig middelmådig. Veldig.
Videre tar Kerridge for seg ulike metoder man kan bruke, som Max Effort, Repeated Effort og Dynamic Effort (ME, RE, DE). Her hevder han at RE alltid er til failure, noe som er galt. Helt galt. Videre mener han at ME alltid er til 1RM, og at det er den metoden som har størst risiko for skade. To feil i en setning. Ikke bra. ME handler om å lære seg å slite, men det må ikke være 1RM. Skader oppstår også vel så ofte under sett med flere reps, fordi man da sliter ut det svakeste ledd som så brister.
Etter å ha lest dette mistet jeg egentlig lysten på å lese videre. Jeg merker at jeg er kraftig uenig med Kerridge, og jeg tviler på at han egentlig vet hva han driver med.
Skal prøve å lese resten, men det blir en kamp.