Jeg har vel ikke så mye å fare med her siden kompetansenivået ditt helt klart går legevitenskapen en høy gang
Men siden vi først er i gang så kan jeg jo avslutte med å blomstre litt med kunnskapen jeg ikke jobber med hver dag:
a) hevelse er uønsket, uansett hvordan du vrir og vender på det. Dette er en fysiologisk reaksjon på vevsskade som innebærer en inflammasjon, noe som bl.a fører til at kapillærene (små blodårer) lekker ut plasmavæske i vevet og skaper en hevelse. I tillegg vil det ofte være en indre blødning på skadestedet. Dette vil i sum føre til at det er et stort trykk som omkranser det skadene området, trykket øker ytterligere etter hvert som mengde blod/væske øker og huden strekkes over skadestedet. Dette hindrer blodtilførsel i de blodårene (pga kompresjon) som direkte supplerer det skadene vevet, noe som i sin tur hemmer tilheling (som er avhengig av frisk blod som tilfører oksygen, næringstoffer og andre nødvendige tilhelingsfaktorer). I tillegg vil en inflammasjon gjennom frigjøring av cytokiner føre til økt smerte og stivhet ved skadestedet som følge av en hevelse, når den vedvarer kan det også dannes arrvev, noe som kan komplisere tilhelingen av det skadede vevet ved at det mister litt av sitt tidligere funksjonsnivå og f.eks gir et stivere ledd, kroniske smerter etc.
b) det er helt riktig som du skriver at en hevelse innskrenker bevegelsen til den skadene ankelen, men det er helt feil at man vil opprettholde en hevelse som "beskyttelse" for å forhindre en forverring. Hevelsen skal vekk så fort som mulig, det er derfor det er viktig å benytte seg av RICE prinsippet de første 48 timene. Dette senker hevelsen, og som du ser under punkt a) så er dette i seg selv smertelindrende, samt at kroppen kan starte tilheling raskere. Når hevelsen er avtatt vil man ha en adekvat smerteterskel som man kan bruke som indikator for hvor stort bevegelsesutslag man skal gjøre under opptrening. Hvis man i tillegg starter mobilisering av leddet så tidlig som mulig (optimalt 48 timer...altså etter at hevelsen er avtatt), så øker dette tilheling ytterligere ved at man øker blodsirkulasjon til det skadene vevet, samt forhindrer at leddet blir stivt. Raskt RICE etter en skade gir betydelig mindre hevelse enn hvis man unlater dette, men det er fortsatt viktig å fortsettelse av elevasjon og evt bruk av kompresjonsbandasje utover de første 48 ukene. Noe hevelse vil man alltid ha men disse tiltakene hindrer en forverring.
c) hvis du leser innleggene mine en gang til så ser du at jeg skriver "flere uker", jeg referer da til en tidsperiode med hevelse som har vedvart utover de 4 uker som trådskriver skriver innledningsvis. En hevelse på et skadested som har vedvart i 4-8 uker uten endring er innebærer i de aller fleste tilfeller en underliggende årsak som man må gjøre noe med. Her kan en enkel fraktur være en årsak. Et enkelt brudd som ikke er dislosert og som sitter på plass krever ikke nødvendigvis noen spesiell behandling i seg selv, men litt målrettet teiping eller immobilisering gir bruddet nok ro til å gro. At ankelen "fungerer bra" innebærer flere momenter en at man kan bevege den, og det er på ingen måte en indikator på om ankelen er frisk eller ikke, men det kan si noe om hvor alvorlig skaden er. Vedvarende hevelse eller smerter er argumentet mitt for å anbefale en undersøkelse og evt kontroll røntgen når tilhelingen åpenbart ikke er normal.
d) når det gjelder utgiftene til helsevesenet så er det nok en generell forståelse blandt fagfolk at en legeundersøkelse og evt røntgen for å finne korrekt diagnose på sikt koster mindre, enn å måtte operere bort og/eller skrive ut smertestillende over flere år pga kroniske smerter, som følge av at pasienten fikk diagnosen sin på google. Pasienter synes også å sette pris på å slippe dette.
e) du mener at jeg som lege mener burde vite at riktig opptrening kan halvere sjansen for en ny skade, det kommer vel klart frem i punktene over at jeg fikk med meg dette under studiet, men hvis du fortsatt er i tvil så kan jeg jo understreke at dette gjøres for å redusere tilhelingstiden, motivirke utvikling av et stiv ledd og styrke stabiliteten som følge av strukne sener og tiden med immobilisering/redusert aktivitet. Hvis man skulle være så uheldig å ha ett underliggende brudd, så vil derimot behandlingen være annerledes, da er primærmålet å behandle bruddet ved immobilisering før man starter opptrening.
Avslutningsvis så må jeg presisere at jeg ikke har noe grunnlag for å diagnostisere noen over nettet, jeg uttaler meg på generelt grunnlag basert mine erfaringer. Hvis man opplever noe unormalt som skaper bekymring, selv noe så triviellt som et overtråkk, så er en legeundersøkelse en god løsning. PS.Det heter "utøver", ikke "utdøver"
