Drit i dette med kontakt. Utfører du øvelsen riktig er du nødt til å bruke muskelen. Det er ikke sånn at den ikke er aktivert selv om du ikke føler "the burn" i akkurat den muskelen.
Som jeg var inne på i innlegg # 13 er hverken stølhet eller "burn" sikre indikatorer på om man rekrutterer en gitt muskel - så der kan jeg være enig. Men selv om trådstarter ikke eksplisitt nevner at latissimus dorsi er et svakt område, så kan vi nok gå ut ifra det. Om han hadde fått klart synlige resultater og / eller stor prestasjonsmessig fremgang så ville nok ikke denne tråden ha eksistert. Derfor mener jeg det bør fokuseres på hva som kan gjøres når latissimus dorsi henger etter.
I mange tilfeller, ihvertfall når man snakker om isolasjonsøvelser, er det riktignok ganske opplagt hvilke muskler som involveres. Når man for eksempel trener lårstrekk skal det nok godt gjøres å unngå at quadriceps femoris gjør det aller meste av jobben...
Men her er det en klar forskjell mellom isolasjons -og baseøvelser. Når det er flere ledd og muskler med i bildet blir det hele mer komplekst, og potensielle rekrutteringskonflikter melder seg. Trådstarter beskriver hovedsaklig sine problemer med baseøvelser, og du gir praktisk talt en garanti om at så lenge utførelsen er korrekt så vil man bruke ønskede muskel. Det er ikke grunnlag for å gi slike garantier uten å ta hensyn til morfologiske faktorer og svake/sterke muskler. Det finnes mange potensielle konflikter når det gjelder rekruttering i baseøvelser, og jeg nevner her noen eksempler;
Som nevnt kan en sterk teres major stjele mye arbeid fra latissimus dorsi under øvelser som nedtrekk.
For personer med smale skuldre vil typisk deltoideus anterior, ikke øvre del av pectoralis major, gjøre mesteparten av jobben i skråbenk.
Sterke bicepsmuskler kan gå ut over utviklingen av øvre rygg (trådstarter nevner jo også at han er bevisst på å unngå dette).
For personer med lange lårben vil baksiden av låret, ikke fremsiden, ta mesteparten av belastningen i klassisk knebøy.
Rett nok kan man fortsatt "bruke" muskelen som henger etter, men svake områders involvering i baseøvelser blir som regel for liten til at den svake muskelen får mulighet til å "ta igjen" den dominante. Den sterkeste muskelen vil automatisk ta mesteparten av jobben, og dette er nok den fremste grunnen til at baseøvelser er dårlig egnet til å bygge opp svake områder.
Så må det jo sies at teknisk utførelse på ingen måte er likegyldig, så heller ikke der er vi helt uenige. Teknikken må jo i alle tilfeller være på plass - jeg mener bare at du har et noe svart/hvitt syn på saken når du sier at "riktige" muskler alltid vil brukes så lenge teknikken er god.
I nedtrekk kan altså følgende gjøres for å få det beste ut av situasjonen; man bør som nevnt forsøke å redusere bruk av biceps, og ikke "rykke" til med nedre ryggmuskulatur. Latissimus dorsi og teres major er svært forskjellige i størrelse, men de er vanskelige å "skille" fordi de er festet på omtrent samme sted på humerus (overarmsbenet). I baseøvelser for øvre rygg er det vanskelig å korrigere en skjevhet mellom dem, og å ha kontroll på hvilken muskel man primært bruker. Derfor foreslo jeg i mitt forrige innlegg å bruke isolasjonsøvelser for å få kontakt med lats.
La meg til slutt ta et annet eksempel på rekrutteringskonflikter, som involverer mer absolutte morfologiske faktorer, og som på den måten er lettere å se for seg:
Mange mener at knebøy er en svært god øvelse for å utvikle fremsiden av lårene, og for enkelte kroppstyper så er den nok det. Men ikke for alle. Grunnen til at lange lårben fører til økt involvering av baksiden av lårene i knebøy, er at det tvinger utøveren til å lene seg svært langt frem for å balansere vekten, og dermed blir det veldig spiss vinkel mellom rygg og lår. Mesteparten av jobben består da i å rette ut ryggen, ikke i å rette ut kneleddet, men dette kan justeres ved hjelp av diverse teknikker, modifiseringer og hjelpemidler. I dette tilfellet handler det altså ikke om en konflikt mellom sterke / svake områder. Man kan for eksempel legge vektskiver under hælene for å skyve knærne lenger frem, bruke bredere benstilling, plassere stangen i front, eller utføre øvelsen i smithmaskin - alle disse faktorene vil gjøre at man kan stå mer "oppreist". Dermed får man både en mer balansert fordeling mellom fremside og bakside, pluss redusert risiko for prolaps.