jeg har hjulpet en nær venninne med et hormon problem fastlegen ikke hadde kunnskap til..eller vilje.
Hun slet med diverse plager. Jeg så hormon prøvene, der legen sa alle verider var bra. umiddelbart så jeg ubalanse i forholdet mellom progesteron og østrogen, i forhold til når i mestruasjons syklusen prøvene ble tatt. Jeg mente hun var østrogendominant. Og det forklarte alle plagene.
Hun tok med seg den infoen til legen, han var imponert over reserachen, og skulle se på det da. Dermed ble det tatt prøver til faste tider og dager for å kartlegge. Han forhørte seg med en endokrinolog. Østrogendominans ble diagnosen og hun fikk progresteronkrem. Doserings teknikken tar jeg ikke her.
Dæven, tror du ikke at hun ble ganske så bra da.
dvs. legen kom ikke på dette av seg selv, men da det ble lagt fram godt researchet, tok han tak i det, og rådførte seg med ekspert. Flink lege, bare synd at han ikke klarte å se det utifra symptomene hun har hatt i årevis. Men klart hver verdi i for seg var innenfor normalene... bare feil i forhold til når i mndn. Kan utbrodere detaljer, men hører ikke hjemme her
Kan skummelt mye om hormoner, kompis som er medisin student sa for en stund tilbake at jeg mulig kunne bestått den delen av legestudiet ...sikkert litt på spøk, men det er rimelig mye vi har diskutert innen medisin, og han er mektig imponert. Lege var noe jeg kunne tenkt meg å bli, hadde det ikke vært for at jeg er flink til å tegne, og fikk fort jobb i den bransjen, og for lat til å gidde så mye studier.
Tilbake til poenget, det finnes gode leger, dårlige leger, somregel er de fleste rå når du har klare symptomer og akutte ting, det er mere de sære lidelsene det tar tid å finne ut av.
Som i dette tilfellet her. Det rett er som Glucifer sier... man skal først utelukke de alvorligste kjente problemene først... desverre må man ofte gjøre litt selv for å finne resten, så gå tilbake til legen med sine "ideer".
Jeg har hatt perioder der nå kvelden kommer og jeg skal legge meg, blir jeg mere og mere oppblåst og klarer ikke å trekke inn nok luft, eller få til gjesp.
Tok de viktigste sjekkene, med hjerte osv. Null feil..
Jeg tror jeg har funnet løsningen... overtrening... trener jeg rett og slett for lenge uten pause, kommer dette. blir også påvirket av psyken.
Hvis jeg spiser for mye, og blir stappa, er det vondt å puste, men det går fortsatt... dette føles mere som at det ikke er plass til å få inn nok luft uansett.
Jeg kan finne på å trene hver dag lenge, så innser etter at jeg må tvinge inn 1-2 dager i uka som pause, hvis ikke får jeg puste problemet, samt ikke få sove.
Ligner litt på det over.