Skrevet av Emne: Min fremgang mot Athletic Fitness  (Lest 9718 ganger)

Utlogget blystan

  • Nykomling
  • *
  • Innlegg: 10
  • Honnør: 1
  • Utlogget Utlogget

    Innlegg: 10

Min fremgang mot Athletic Fitness
« : 29. november 2013, 13:03 »
Det er vel kanskje på tide at jeg begynner å "vise" meg litt frem her og få litt tilbakemeldinger på formen, fremgang osv.
Veldig kjekt for å holde motivasjonen oppe med tilbakemeldinger. Så man ser hva man har gjort bra og hva man må ha høyere fokus på.
Jeg har hele mitt liv vært fokusert på utholdenhets idrett og har konkurrert innen dette. Men aldri trent styrke.
I en alder av 26 så gikk jeg lei av å være ei tynn strekk og bestemte meg for å gå på å trene styrke og bygge opp kroppen litt. Dette har jo som for så mange etterhvert blitt en stor lidenskap og nå har gymmen blitt mitt andre hjem Smiley

Høyde: 178
Født: 1986

Ved start i september 2012: 68 kg (BMI 21,46) @ ca 17% fett.

Nåværede 29.11.2013: 79,3 kg (BMI 25,03) @ ca 12,5% fett
Høyde: 178 cm
Vekt: 79 kg
Benk: 107,5 kg
Knebøy: 150 kg
Markløft: 160 kg

Utlogget blystan

  • Nykomling
  • *
  • Innlegg: 10
  • Honnør: 1
  • Utlogget Utlogget

    Innlegg: 10

Sv: Min fremgang mot Athletic Fitness
« #1 : 29. november 2013, 13:08 »
Har leta igjennom alle mine bilder, men siden jeg hata kroppen min og ikke ville se den, så har jeg veldig lite bilder av den. Men jeg klarte til å slutt å finne dette elendige før/etter bilde jeg lagde her i vår.

Skal få knipsa bilde av både rygg og bryst bare jeg treffer på noen som kan hjelpe meg Smiley

Har noen fra underveis, men disse er veldig dårlige.
Høyde: 178 cm
Vekt: 79 kg
Benk: 107,5 kg
Knebøy: 150 kg
Markløft: 160 kg

Utlogget blystan

  • Nykomling
  • *
  • Innlegg: 10
  • Honnør: 1
  • Utlogget Utlogget

    Innlegg: 10

Litt om min bakgrunn
« #2 : 29. november 2013, 18:14 »
Det hele starten en vårdag i april i 86. Jeg tittet ut og lagde vistnok et helvettes bråk. Noe man kan si at jeg ikke har fortsatt med resten av livet.

Min psykiske bakgrunn:
Jeg har aldri vært sterk psykisk. Jeg er mer den stille og forsiktige typen. Som er veldig glad i fakta og oppfattes veldig lett som en Nerd grunnet min evne til å suge til meg fagstoff og unødvendig info.
Jeg har som tidligere sagt også alltid vært veldig slank.
Disse tingene til sammen gjorde at jeg slet med å knytte bånd med dem andre elevene på skolen.
Det første også til at i 3-4 klasse så begynte de andre elevene å erte meg. Spes på grunn av utseende med at jeg var så slank. Dette igjen utviklet seg til mobbing og ble værre og værre utover.
Først når jeg kom til 2 klasse på vgs så ble dette en del bedre. Da jeg flytta vekk og begynte på en linje som kun "nerdene" kommer inn på.
Dette er selvfølgelig noe som har plaget meg mye og gitt meg selv et veldig dårlig syn på meg selv.
Jeg sliter fremdeles mye med dette, men noen av plagene har blitt litt bedre etter at jeg begynte å trene tung styrke, men mye er der fremdeles. Dette er noe jeg kommer til å jobbe imot og håper at jeg en dag kan se tilbake på som en del av livet mitt som bare har gjort meg sterkere.

Min Fysiske bakgrunn:
Jeg kommer fra en familie som alltid har vært veldig interessert i idrett. Og spesielt vinter idrett.
Jeg er ganske sikker på at jeg kunne å gå på ski omtrent før jeg klarte å gå. Jeg ble bokstavelig talt født med ski på beina.
Allerede som 4 åring så fikk jeg disp til å begynne å gå renn i 6 års klassa. Og det tok ikke lange tiden før jeg ble god. Men etterhvert som jeg ble eldre, og distansene man gikk på konkurranser begynte å øke, så kom konkurrentene bare nærmere og nærmere. Og når vi økte til 2 km så begynte jeg å falle bakut. Og når det økte til 3 km så hadde jeg ikke sjangs lenger. Noe som fikk meg til å pushe meg selv hardere og hardere. Jeg begynte å overbelaste muskler og ledd. Og til slutt så gikk det galt. Begge skuldrene mine sa at nå holder det og alt av musklatur bestemte seg for at nå blir vi til en kuleløype. Min langrens kariære var over. Fysio osv klarte ikke å få det bra igjen.

Jeg prøvde mye etter det. Jeg prøvde fotball. Og da dro jeg på meg slatters. Og måtte gi meg med det. Jeg prøvde meg på friidrett. Noe jeg egentlig ikke vet hvorfor jeg gav meg med.

Så fikk vi øynene opp for hundekjøring med slede. Og her så var det ren styrke og utholdenhet i beina som hadde noe å si. Pluss overkropps styrke for å styre sleden. Her kunne jeg satse.
Og det gjorde jeg. Det endte med 2 tredje plasser i NM og en 17 plass i EM da jeg var så heldig å få lov til å stille for Landslaget i junior klassen. Men dette var noe jeg gikk lei.

Og jeg gikk over til roing. Noe som jeg virkelig elsket. Dette trente jeg masse og kom i mitt livs beste form. Men nok en gang. Jeg klarte ikke å hevde meg på normal distanse 2000m. Jeg lå langt bak og min beste prestasjon ble kun en 9.ende plass i NM.
På 750 meter gjorde jeg det bedre og var nest best. Og på 350 meter så var jeg uslåelig.
Men så kom studiene. Treninga dabbet av. Og endte opp med å kuttes helt ut. Egentlig uten grunn.

I 2009 fikk jeg endelig innvilga operasjon av det ene kneet mitt. Og dette var godt. Endelig kunne sitte på kne igjen uten enorme smerter.
Og når dette var ferdig grodd begynte jeg lett å trene litt styrke. Gikk litt opp i vekt og følte meg litt bedre. Men dette dabbet av igjen. Jeg orket ikke. Jeg ble mer og mer sliten. Jeg måtte bare gi meg.

I oktober 2010 merket jeg at noe virkelig var galt. Og dro på legevakta. Dette var en tirsdag.
På onsdag var jeg innlagt, og på fredag var jeg operert. Jeg hadde fått kreft. (Det står ikke noe om dette i den psykiske delen, da dette ikke plaget meg, men var tungt for dem rundt meg)
Og i desember så var det på cellegift. Jeg hadde heldigvis fått en mild type testikkel kreft og trengte bare en kur. Jeg reiste inn og tenkte at 6 dager med dette. Og jeg er ferdig.
Så lett ble det ikke. En enkel kur var ikke lett. Jeg ble helt slått ut. Kroppen fikk faktisk gift. Og ble nedbrutt. Jeg klarte nesten ikke å løfte et drikkeglass (3dl) Jeg var likblek. Håret bare datt av kroppen. Jeg ble autoimun. Jeg hadde STORE poser under øynene. Jeg så døende ut for andre rundt meg. Det ble et par tunge måneder etter dette. Og livet mitt har ikke vært det samme siden.
Kroppen min begynner nå å oppføre seg nesten helt normalt igjen, men enkelte ting er ikke 100% igjen ennå. Sånn som imunforsvar. Og korttids hukommelsen.

Men mitt mål er klart. Jeg skal bygge det jeg selv ser på som den perfekte kroppen. Og stille i Athletic Fitness. Jeg ønsker å vise at å få kreft i ung alder ikke er noen grunn til å gi opp. At man kommer seg igjen. At man kan vinne over sykdommen og gjøre det man ønsker med livet sitt etterpå.
Jeg skal også slå mobberne. Vise dem at jeg også kan være stor og sterk. At jeg er er bedre enn dem. At jeg får til det dem ikke ønsker.
Disse tingene er mine største motivatorer. Pluss at jeg har et enorm konkurranse instinkt. Jeg bare må være best.

Vedlegg: bilde av ryggen uten posing fra ca juni
Høyde: 178 cm
Vekt: 79 kg
Benk: 107,5 kg
Knebøy: 150 kg
Markløft: 160 kg

Utlogget GAMMERN

  • .: Aktivutøver :.
  • ******
  • Innlegg: 5 889
  • Honnør: 791
  • Utlogget Utlogget

    Innlegg: 5 889

  • Gammel kødd
Sv: Min fremgang mot Athletic Fitness
« #3 : 01. desember 2013, 11:51 »
Med tanke på din skade- og sykdomsbagrunn så håper jeg du viser tålmodighet, får nok hville og tar vare på helsa underveis. Lett å gå på smeller om man blir for ivrig. Gjør du det er alt mulig. Ellers er det fint å ha andre interesser/fokus foruten trening, for en balanse i livet. Det vil gjøre deg mentalt mere robust, noe som også i siste instans gagner treninga.
Lykke til!  Smiley
Perser: Stevne 305-205-290
           Trening 315-210-300

Utlogget blystan

  • Nykomling
  • *
  • Innlegg: 10
  • Honnør: 1
  • Utlogget Utlogget

    Innlegg: 10

Sv: Min fremgang mot Athletic Fitness
« #4 : 04. desember 2013, 20:56 »
Med tanke på din skade- og sykdomsbagrunn så håper jeg du viser tålmodighet, får nok hville og tar vare på helsa underveis. Lett å gå på smeller om man blir for ivrig. Gjør du det er alt mulig. Ellers er det fint å ha andre interesser/fokus foruten trening, for en balanse i livet. Det vil gjøre deg mentalt mere robust, noe som også i siste instans gagner treninga.
Lykke til!  Smiley

Jeg er veldig nøye på lytte til kroppens signaler og å ta pauser når dette trengs. Har også vært igjennom flere programmer enn anbefalt på så kort tid. Men har bytta program flere ganger i leting etter et program som gjør at jeg kan presse meg hardt, men ikke for hardt i forhold til hva kroppen tåler. Når jeg gikk over fra et rent hel kropps program til et split program så fant jeg ikke det som passer meg før på program nr 3.
Kroppen får meget med hvile da jeg hovedsakelig jobber med kontor arbeid på deltid med hjemmekontor og er min egen sjef. Så jeg jobber når jeg føler for det og får derfor meget godt med hvile.

Selvfølgelig har jeg andre ting i livet mitt for livsglede. Venner, hobby, jenter osv.
Men det som gir meg størst livsglede er det å kunne hjelpe andre med å komme i bedre form og å trene. Så jeg tilbringer mange timer på studioet. Både for egentrening og som veileder for nybegynnere og venner Smiley

Driver å utdanner meg til treningsveileder og etter etterhvert PT Smiley
Høyde: 178 cm
Vekt: 79 kg
Benk: 107,5 kg
Knebøy: 150 kg
Markløft: 160 kg

Utlogget blystan

  • Nykomling
  • *
  • Innlegg: 10
  • Honnør: 1
  • Utlogget Utlogget

    Innlegg: 10

Sv: Min fremgang mot Athletic Fitness
« #5 : 12. januar 2014, 23:13 »
Tok et lite formbilde nå rett etter jula. Har mista litt vann i kroppen etter en periode med meget lite trening. Men det gir en pekepinn på hvor jeg ligger i løypa.
Høyde: 178 cm
Vekt: 79 kg
Benk: 107,5 kg
Knebøy: 150 kg
Markløft: 160 kg

Gå til:  

Disse kosttilskuddene er glemt for mange, men som alle bør ta.

5 digge middager med cottage cheese

Kosthold09.08.2021270

Cottage cheese er blitt en svært populær matvare!
Det er en risiko forbundet med treningen og løftene man utfører
Det finnes så mange gode varianter av middagskaker enn bare karbonadekaker.

5 fordeler med stående leggpress

Trening28.06.202153

Det er mange fordeler med å trene leggene dine. Se her!