Akk, det var trist å høre. Det er lite meningsfylt jeg kan si om den sorgen du gjennomgår, så det lar jeg være.
Med tanke på trening og kosthold tror jeg bare det er tiden som kan hjelpe deg. At motivasjonen er borte har jeg ikke vanskelig med å forstå - jeg har to barn selv, og skulle noe slikt hende en av dem kan jeg ikke forestille meg hvor grufullt det ville være.
Vi har en nabo som mistet sønnen sin for 11 måneder siden, og hun sier at alt fremdeles er helt jævlig, men i bittelitt mindre grad enn det var for 1, 2 og 5 måneder siden. Hver dag er et slit, og alt hun ønsker seg er å få snakke med gutten sin igjen. Med sånne tanker som svirrer rundt i hodet er det vanskelig å forvente seg at man skal tenke på kosthold og trening og alt det som før var en glede i en helt annen hverdag enn den du har nå.
Jeg vet ikke hvordan vekta di er, men hvis det er videre vekttap du er bekymret for, så ville jeg ha forsøkt å fokusere på kaloririke matvarer. Ikke tenk så mye på hva som er sunt og vitaminer og alt mellom himmel og jord, det får du reintrodusere etterhvert som lyset i enden av tunnelen kanskje blir litt større. Ta deg en pizza eller en burger, drikk litt brus, spis litt is og litt sjokolade - kort sagt alt som er ordentlig godt. Orker du å trene litt er det jo bedre enn ingenting - 20 minutter en gang eller to i uka er mye bedre enn 0 minutter hele uka. Gå deg en tur om dagen, prat litt med sønnen din mens du går i skogen, prøv å minne deg selv på at du blir nødt til å leve videre selv om han dessverre er borte. Jeg "prater" stadig med både pappa og farfar, selv om de har vært borte lenge. Det hjelper litt, på et eller annen uforklarlig vis.
Og gjør ting enkle, så du slipper å bruke så mye tid på det. Havregryn og melk til frokost er raskt og kjempebra. Samme til kveldsmat. Middagen kan du jo kjøpe ferdig nå i begynnelsen. Kjøp inn yoghurt og knekkebrød og sånt som går fort å putte i seg hvis man blir sulten. Nøtter er bra - masse kalorier og veldig enkle å spise både i farta og i sofaen. Jeg bare tenker høyt her, aner ikke om det er til noen hjelp. Kanskje, kanskje ikke.
Og til slutt, ikke stress med treninga. Både musklene og styrken kommer fort tilbake når du en gang har lyst til å ta ordentlig tak i det igjen. Klarer du å vedlikeholde det litt et par ganger i uka er det flott, men ikke la det bli enda en stressende faktor hvis du ikke orker nå. Det ordner seg senere, kroppen kommer seg raskt igjen.
