Det er en ganske trist følelse å se at jeg ikke er der jeg burde være fysisk....
At jeg har latt meg selv forfalle fra et utgangspunkt der ting var så mye lettere.
Jeg hadde det så mye bedre med meg selv for noen år siden da jeg var en bedre fysisk utgave av meg selv, og det handler ikke om å bli sett på en spesiell måte av andre, for folk liker så mye ulikt, så andre vil uansett ha ulike meninger, men jeg hadde det så mye bedre selv da.
Da var det morsomt å kle meg, leke meg med tøy og sminke, være med på aktiviteter, være sosial.
Mange mener man blir mer selvopptatt når man ser bedre ut, men det var ikke tilfellet for meg.
Jeg er mer selvopptatt nå. Glir ut av samtaler fordi jeg ikke føler meg vel fordi noen jeg ikke hadde sett på en stund kom inn i rommet, eller fordi jeg er veldig klar over at noen har tatt opp en mobil for å ta en video, og håper at den ikke blir snudd i min retning..
Før ville jeg vært helt til stede i samtalen, og det en annen delte med meg i stedet...
Det er jo ikke som om jeg er enormt stor eller noe heller, men jeg har faktisk forfalt.. og det er vanskelig å fortsette å være sosial når det ikke er noe jeg kan skjule.
Og jeg trenger å få tilbake gleden. Gleden over å prøve en aktivitet uten å føle meg uvel i treningstøy, eller innerst inne være så oppmerksom på hvor tydelig ting vil være i en klatresele eller i en eller annen vinkel i en aktivitet.
Jeg vil være den avslappede varianten av meg selv igjen, som ikke føler det så ydmykende at andre kan se at jeg har gjort dette mot meg selv.
Jeg må snu dette nå.
Og det er mulig, er det ikke?
Selv om jeg har blitt 41 år..? Jeg hater den setningen "Man må akseptere at man blir eldre og ikke kan se like veltrent ut lenger".
Jeg tror ikke på det... For en 41 åring som lever etter sitt potensiale kan da oppnå mye som en 18 åring som velger å leve på gatekjøkkenmat ikke gjør... Jeg tror jeg får lete frem noen bilder av noen forbilder som har vist at det er mulig, og så gjøre den innsatsen som skal til, for jeg vil ikke føle det sånn her lenger..
Og jeg vil ikke bli en kopi av noen på noe bilde, men ganske enkelt gjøre mer ut av mitt eget potensiale, og det er ikke umulig, er det vel?
Selv om man har blitt 41.
