Mange udugelige konger her, ser jeg. Plassere gangstere og mordere i denne kategorien, som Corleone fantene og 2pac, synes jeg vitner om et udugelig livssyn
Gudfaren filmene er riktignok kongefilmer i likhet med Star Wars, Spaceballs og alt av Brødrene Dal, men er Mr. Corleone forbilde nok til å være konge. Ikke f@£n.
Kurt Cobain, var en habil musiker og jeg kan selv sette pris på denne musikken den dag idag. Men en mann som er idiot nok til å begynne med heroin, og feig nok til å ta selvmord fortjener ikke min respekt. Nå ble jo han riktignok myrdet av Courtney Antichrist Love, så sistnevnte er vel ikke helt korrekt.
Det skal litt mer til å få betegnelsen konge i mi bok. Elvis er utvilsomt en konge. Du trenger ikke å like musikken, men når du ser hva den mannen klarte å oppnå. Hvor stor kontroll han hadde over stemmen og hvilken musikalske evner denne mannen var i besittelse av, så kan du ikke sammenligne denne mannen med Kurt Cobain. Det blir som å sammenligne Maradonna på sitt beste, med vinnerene av VM i bedriftsfotball. Begge verdensmestre, men i forsjellige divisjoner.
Skal vi snakke om nålevende artister som kan plasseres på den musikalske trone, så snakker vi bla om David Bowie. En mann som bare blir mer facinerende med åra. Sinte pønkerjævler på begynnelsen av 80 åra, klassifiserte musikk i 3 deler. Drittmusikk, punk musikk og David Bowie. Mannen er en konge. Jeg er selv ikke en stor fan, men erkjenner allikevel hans plass i den moderne musikk historie. En annen musiker som fotjener tittlen, og heller ikke en favoritt hos meg, men som blir anerkjent av sine likemenn innen musikk, som den største. Bob Dylan er mannen, og han nyter enorm respekt av nesten samtlige av dagens "storheter". Tenker ikke da på Britney Spears, S club grusomt, diverse idol K-kjendiser og andre tanketomme produkter av griske mediemonguler. Men det burde vel si seg selv.
Men når alt kommer til alt, så finnes det vel bare en konge, og han heter Hans.
Ha en fortsatt god aften, og ikke glem å skru av lyset når du går.
