Når det gjelder egenerklæringen som er utarbeidet så er den frivllig. Det har ingen konsekvenser å ikke signere den, slik det hadde tidligere.
Vårt fokus er, som du påpeker, utstrakt kontakt med treningsstudioene, vår vi skal bidra med vår kompetanse for å legge forholdene til rette for holdningsskapende arbeide på treningssentrene.
Hadde vært interessant om dere ville ta dere bryet med å kommentere hensikten med denne kontrakten dersom det er slik at den er helt frivillig og at det ikke har noen konsekvens å unnlate å undertegne den? Regner med at det sitter mange oppegående mennesker i adn som har gjort en vurdering rundt dette for dere bestemte dere for å forsøke en slik strategi? Det er da relativt åpenbart at dette er en forsøk på å omgå dagens lovverk?
Jeg synes man burde kunne forvente at ADN som en av våre fremste forkjempere mot doping ikke benytter seg av metoder som strider mot vanlige folks rettsfølelse, eller gir inntrykk av "kjøkkenvei" løsninger slik jeg mener strategien bak denne kontraken er et klart eksempel på.
Jeg finner det også svært interessant å høre i hvilken grad ADN vurderer sine forpliktelser UTENFOR den organiserte idretten, der doping faktisk ikke er ulovlig. Kan det være at organisasjonen finner det lettere å jobbe mot ressursvake miljøer når kampen mot den organiserte og profitable dopingen innen profesjonell idrett blir vanskeligere? Er det i dette lyset vi skal se mosjonistene utenfor NIF i skammekroken mon tro?
Bekymringene rundt de moralske, etiske og medisinske sidene av dopingmisbruket deler vi, men hensynet til dagens lovverk og personvernet har vi kanskje forskjellige syn på?
