Gikk for å handle litt mat her om dagen, var vel på tirsdag. For å komme dit, var jeg nødt til å krysse et ganske stort og trafikkert lyskryss. Sto og ventet på grønn mann og ved siden av meg står det en blind mann, i tillegg til en del andre "normale" kvinner og menn. Lyset skifter farge, og alle som én er på vei over mot den andre siden, bortsett fra den blinde mannen...han er på vei rett mot senteret av krysset (der alle bilførerene presser transportmiddelet sitt mot fartssperren, i håp om å komme over krysset før det blir rødt). Det er tydeligvis ingen som har tenkt å gripe inn i situasjonen, så jeg løper bort til den blinde mannen og drar han tilbake til fotgjengerovergangen og hjelper han over.
"Vanskelig kryss dette her" sier han og smiler bredt.
Han forteller at han er på vei til postkontoret (da må han igjen over et par trafikkerte lyskryss). Jeg bestemmer meg da for å følge han helt bort, så da gikk vi bortover med armene lenket sammen som et gammelt ektepar, men jeg hadde det helt topp!
"Bra jobbet Jimmy Jazz, nå var du snill og hjelpsom", tenkte jeg. Men så tenker jeg senere: "Hjalp du den blinde mannen fordi du ville hjelpe han, eller fordi du ville pleie ditt eget ego? Hjalp jeg den blinde mannen bare fordi jeg er egoistisk og ville føle meg bedre som person og samtidig imponere de andre vitnene rundt meg?" Jeg er ikke helt sikker på svaret enda, men jeg tror det blir litt av begge sider. Jeg liker å hjelpe folk..det vet jeg hvertfall...
Er ikke egentlig alt vi gjør indirekte egoistisk, som å gi penger til nødhjelp f.eks? Gir vi penger fordi vi synes synd på de som er rammet, eller gir vi penger for å føle oss bedre og kunne skryte til venner og kjente at vi har gitt penger?
Det synes jeg var skikkelig bra gjort av deg. Honnør!
Synes det er mye bedre å gjøre slike ting enn å bare donere penger til en eller annen hjelpeorganisasjon, det er faktisk slike ting som Kimmy Jazz gjorde som virkelig viser at man bryr seg om andre.
