Dette innlegget skrev jeg på kampforum.com og ser at det kanskje kan være litt oppklarende om jeg paster den inn her.
Mixed Martial Arts
Hva er Mixed Martial Arts? (MMA)
Jeg ser at det har vært en tendens til manglende kunnskap om hva begrepet MMA egentlig betyr/er. Jeg tenkte jeg skulle lage denne oppklaringstråden slik at dere som lurer forhåpentligvis blir litt klokere på begrepet etter å ha lest dette.
For å forstå hva MMA er må man nesten skru tiden litt tilbake og se hvilken betydning begrepet har og har hatt. Selv om det vi kaller Mixed Martial Arts har en lang historie, er det fortsatt ikke helt korrekt å kalle utviklingen Mixed Martial Arts. November 1993 var tidspunktet for en revolusjon i kampsportverden, Mixed Martial Arts gjorde sitt innrykk; men, som nevnt i tideligere tråder er det feil å referere til denne perioden som Mixed Martial Arts begynnelse. UFC var i begynnelsen en (fri) hvor ulike stilarter kunne konkurrere for å teste seg selv og sin stilart. Rammeformen fikk navnet NHB (No Holds Barred) som er på mange måter en Amerikansk oversettelse av Vale Tudo som igjen betyr ”Anything Goes”. NHB var ingen stilart, men en rammeform der utøvere av ulike stilarter konkurrerte uten regler. Enkelte stilarter hevdet seg bedre – eller mye bedre enn andre stilarter – og dette gav grobunn for en utvikling.
Utviklingen begynte med at stående utøvere fort fant ut at de hadde lite å stille opp mot wrestlere og grapplere, noe som automatisk satte i gang en krysstreningstendens. De krysset stilarter og litt etter litt ble det vanlig at utøverne hadde treningsbakgrunn i tre hoveddeler. De tre hoveddelene består av Striking, Wrestling og Grappling. Den mest effektive strikinga bestod av allerede effektiviserte stående stilarter som boksing, kickboksing og thaiboksing. Wrestlinga bestod av gresk romersk bryting, freestyle wrestling og litt judo. Grapplinga bestod hovedsakelig av Brasiliansk Jiu Jutsu, men også Sambo og Judo.
Utviklingen skjedde med lynfart og rundt 1997 ble det vanligere å bruke begrepet Mixed Martial Arts, både om utøverne og den nyskapende sporten. Mixed Martial Arts er egentlig ikke en stilart i samme rammeform som de tradisjonelle stilartene vi ser i dag, men en slags åpen kampform der en hovedsakelig trener mot konkurranse, men også selvforsvar.
Da begrepet MMA fikk medfart kan også sies å spores tilbake til UFC sin kommersielle gjenkomst i 2001. NHB var for lenge siden et utdatert uttrykk, så man lette etter et politisk korrekt uttrykk som representerte UFC som en sanksjonert sport på lik linje med for eksempel boksing og ikke en ”dødsgalla” som noen likte å kalle det. MMA var et passende uttrykk som allerede var akseptert av kampsportsamfunnet og ble raskt populært.
Hvis for eksempel en Taekwondo artist i dag velger å delta i en MMA konkurranse gjør det ham fortsatt ikke til en MMAer. Han er en Taekwondo artist som velger å fighte under MMA regler, på samme måte som en ren bokser kanskje vil velge å fighte i Karate konkurranser. Man kaller ham ikke karateka av den grunn, men en bokser som fighter i et karate stevne. Nå skal det sies at man kun kan ha suksess i MMA i dag ved å være MMAer. Grunnen til dette er rett og slett at MMA er den mest komplette treningen i disse rammer. Alt annet vil være utilstrekkelig – selv rene Brasilianske Jiu Jutsu utøvere har ikke lenger så mye å hente i MMA i dag (I motsetning til de tideligste årene der Brasilianske Jiu Jutsu utøvere tok hjem alle trofeer – rett og slett grunnet at man undervurderte bakkekamp.) Jeg leste i et annet innlegg her at fightere som Yoshida, Leko, Gracie osv var single stilartsutøvere som fightet under MMA regler, men det er veldig feil. Yoshida er ikke lenger en Judoka i MMA sammenheng, men har en Judoka bakgrunn. Yoshida trener i likhet med Gracie og Leko i MMA rammeform. Han trener thaiboksing, bryting og brasiliansk Jiu Jutsu. Dette gjør ham ikke til en Judoka i MMA sammenheng, men en MMAer.
Videre vil jeg også klare litt opp rundt begreper vale tudo, shootfighting, Mixed Fight, Free Fight osv. Vale Tudo er et brasiliansk uttrykk, men har blitt adoptert inn i dagens begreper. Vale Tudo i dag er den mest ekstreme MMA rammeformen man har. Reglene er så å si uforandret fra 1993, dvs de eneste ”basisreglene” er ingen angrep mot øynene og ingen biting. Man kan godt kalle seg en Vale Tudo fighter, men det blir også litt feil om man ikke utelukkende fighter Vale Tudo. Jeg vil for eksempel ikke kalle Jakob Løvstad en Vale Tudo fighter, men en MMAer som også fighter under Vale Tudo rammer.
Shootfighting derimot er også et gammelt begrep som har blitt adoptert/integrert. Shoot betyr ”ekte” på japansk (eller noe i den duren) og har sin opprinnelse i noen japanske pro wrestlere som ville utvikle en ny ”publikumsstilart”. De begynte å proklamere med at fightene var ”ekte”, altså ikke pro-wrestling og utviklet en stilart som på mange måter kan ligne på mma. De første Shootkampene var veldig restrikte og reglene lignet mye på kyokushinkai stående regler kombinert med brasiliansk JJ regler på bakken. Altså fullkontakt mot kroppen stående uten slag mot hodet kombinert med grappling på bakken. Etter at NHB gjorde sitt inntog ble også den japanske shootfightinga påvirket. Shootfightere som Ken Shamrock gjorde det bra i NHB rammer, men fant ut at han kunne gjøre det mye bedre om han endret på treningsrammene. Bakkekampen ble mye mer påvirket av Brasiliansk Jiu Jutsu og man begynte å bruke mer og mer slag mot hodet stående. Ettersom blant annet Ken Shamrock gikk over til å bli en MMAer ble shootfighting et uttrykk på en mildere form for MMA. Shootfighting er i dag et uttrykk brukt under MMA sin kappe, der konkurranse reglene er mer regelbundet enn de tradisjonelle MMA reglene. Eksempelvis er det ikke vanlig med slag på bakken i Shootfighting og er det slag, så er det utelukkende mot kroppen og ikke hodet.
Begreper som Free Fight, Mixed Fight osv er egentlig bare synonymer på MMA kamper, men er sjeldent brukt av utøverne selv.
Det som kjennertegner konkurranserettet MMA i korte begreper er effektiv trening bestående av mye fullkontakt, teknikker som er utprøvd i ”rammefrie” omgivelser, konkurranserettet trening, dedikerte utøvere, effektive teknikker, målretthet, selvforsvar og en sport.
MMA er i dag en flytende stilart som ikke har faste rammer eller teknikker. Selv om de fleste forbinder MMA utøvere med konkurrerende utøvere på et elite nivå er faktisk de fleste MMA utøvere ikke konkurrerende. Det finnes uttallige klubber rundt om i verden og det er kun en liten andel som konkurrerer på profesjonelt nivå. Det er fullt mulig å trene MMA uten å måtte være på et elitenivå, man styrer tempoet selv og de aller fleste klubber (med unntak av proff klubbene) er bestående av alle mulige mennesker som representerer befolkningen generelt. (Eksempelvis er de fleste av MMA utøverne på dette forumet - med unntak av Thomas Hytten og Jakob Løvstad - ikke konkurrerende i MMA rammer)
