Søtningsstoff
Gruppen av energifrie/energifattige søtstoffer har en kraftig søtningseffekt og blir derfor brukte i små mengder. I praksis tilfører de ingen energi til kroppen, noe som gjør dem gunstige for blodsukkerkontroll hos diabetikere.
(02-01-2004 - av Oddveig Drøpping)
Generelt om kunstige søtstoffer
Kunstige søtstoffer kan deles inn i to kategorier; de som inneholder energi og de energifrie/energifattige. De energiholdige omfatter sorbitol, mannitol, xylitol, laktitol, maltitol (sukkeralkoholer) og hydrogenert glykose sirup. Disse inneholder like mye energi som sukker (sukrose), og gir omtrent samme stigning i blodsukkernivået. De anbefales derfor ikke til diabetikere.
Gruppen av energifrie/energifattige søtstoffer har en kraftig søtningseffekt og blir derfor brukte i små mengder. I praksis tilfører de ingen energi til kroppen, noe som gjør dem gunstige for blodsukkerkontroll hos diabetikere. Denne gruppen kunstige søtstoffer omfatter cyklamat (E952), acesulfam K (E 950), aspartam (E951) og sakkarin (E954).
Formålet med de energifattige søtstoffene er å redusere energimengden i produktene ved å bytte ut alt eller en vesentlig del av sukkeret. Hensikten er også å lage alternative produkter til bestemte grupper i befolkningen, som for eksempel diabetikere. Bruken av kunstige søtstoffer gjør også produktene mer tannvennlige.
Tabellen nedenfor viser søtningseffekten av de energifattige søtstoffene i forhold til vanlig sukker (sukrose).
Kunstig søtstoff (Søtningseffekt i forhold til sukrose):
• Cyklamat 25-30 X
• Acesulfam K 130-200 X
• Aspartam ca. 200 X
• Sakkarin ca. 300 X
Hvor finner man de forskjellige søtstoffene?
Cyklamat og sakkarin finner man stort sett i bordsøtningsmidler som tabletter, strø eller i flytende form, men kan også finnes i lettbrus og lettsaft. Acesulfam K og aspartam finner man hovedsakelig i lettbrus, lettsaft, pastiller, drops og tyggegummi. Aspartam finnes også i matvarer som syltetøy, yoghurt, is og desserter som er kunstig søtet.
Er kunstige søtningsstoffer farlig?
Det er mange som er skeptiske til tilsetningsstoffer i maten. I Norge er det slik at et næringsmiddel ikke kan være tilsatt andre tilsetningsstoffer enn de som til en hver tid er godkjent av Statens Næringsmiddeltilsyn.
Alle de kunstige søtstoffene cyklamat, acesulfam K, aspartam og sakkarin har en ADI-verdi. ADI står for Akseptabelt Daglig Inntak, og er den mengden av et tilsetningsstoff som en person kan innta hver dag gjennom hele livet uten fare for helserisiko. ADI uttrykkes som mengde tilsetningsstoff per kg kroppsvekt per dag. Tabellen nedenfor viser ADI-verdiene for de kunstige søtstoffene.
Kunstig søtstoff ADI-verdi (mg/kg kroppsvekt/dag)
________________________________________________________
Cyklamat 0-7
Acesulfam K 0-9
Aspartam 0-40
Sakkarin 0-5
Man bruker ADI-verdiene når man skal vurdere inntaket av kunstige søtstoffer. For f.eks cyklamat bør ikke inntaket bli høyere enn 7 mg per kg kroppsvekt per dag . Se lenke for hvor mye man kan innta av forskjellige matvarer uten å overstige ADI. Som nevnt under definisjonen av ADI er det et inntak som overstiger ADI over lengre tid som kan være forbundet med helserisiko. Om man har et inntak som overstiger ADI en gang i blant er ikke dette forbundet med noen helserisiko.
Hvem bestemmer ADI-verdiene?
De kunstige søtstoffene cyklamat, acesulfam K, aspartam og sakkarin er blitt testet i mange dyreforsøk. Resultatene fra disse dyreforsøkene blir vurdert av ekspertkomitèer. Ut i fra den mengden kunstige søtstoffer som ikke viser seg å gi noen skadelig effekt på dyr, blir det satt en ADI-verdi.
I EU heter ekspertkomitèen Scientific Committee on Food (SCF). I og med at Norge er medlem av EØS, er det ADI-verdiene som denne komitèen fastsetter som Norge må forholde seg til.
Hvilke helsekonsekvenser kan det ha dersom jeg har et inntak av kunstige søtstoffer som overstiger ADI-verdiene over lengre tid?
Det er bare på forsøksdyr, som har inntatt svært høye doser kunstige søtstoffer, at man har sett noen skadelige effekter av kunstige søtstoffer. De skadelige effektene man har sett hos dyr har f.eks vært visse organforandringer og en økt forekomst av kreftsvulster. Selv om man har sett skadelige effekter på dyr ved inntak av svært høye doser, betyr ikke dette at man vil se disse skadelige effektene hos mennesker som har et høyt inntak. Man har ikke sett noen skadelige effekter hos mennesker som kan tilskrives et høyt inntak av kunstige søtstoffer. For eksempel har man ikke sett at en økt kreftforekomst skyldes inntak av kunstige søtstoffer.
Hva slags kunstige søtstoffer bør jeg bruke?
I 1999 ble det gjort en undersøkelse blant barn og unge med diabetes på Østlandet. Målet med undersøkelsen var å finne ut hvor høyt inntaket var av de kunstige søtstoffene, og om det var noen som hadde et inntak som oversteg ADI-verdiene (akseptabelt daglig inntak) for de kunstige søtstoffene. Resultatene viste at inntaket av de kunstige søtstoffene generelt lå langt under ADI-verdiene. Det var kun for søtningsstoffet cyklamat, som hovedsakelig finnes i bordsøtningsmidler, at det var fem diabetikere som hadde et inntak som oversteg ADI. Man må huske på at det er et høyt inntak over lengre tid som kan være ugunstig. Å overstige ADI-verdiene enkelte dager er ikke forbundet med noen helserisiko.
Ut i fra denne undersøkelsen så man at cyklamat er det søtstoffet som er "lettest" å få et for høyt inntak av. De personene som i undersøkelsen hadde det høyeste inntaket av cyklamat, brukte mange tabletter (bordsøtningsmiddel) per dag som inneholdt cyklamat. Se lenke for hvor mange tabletter man kan bruke per dag uten å overstige ADI for cyklamat . Jeg vil derfor anbefale at man begrenser bruken av tabletter som inneholder cyklamat (Suketter og Natreen), for å unngå å få et for høyt inntak. Derimot inneholder Canderel tabletter kun aspartam, som er et søtstoff det er vanskelig å få i seg for mye av. Se lenke for hvor mange tabletter (Canderel) man kan bruke per dag uten å overstige ADI for aspartam. Bruker du mye tabletter i kaffe/te eller andre drikker, kan det derfor være lurt å bruke Canderel tablettene.
Hvor mye kan man innta av forskjellige matvarer uten å overstige ADI for de kunstige søtstoffene?
NB! Alle eksemplene er regnet ut for et barn som veier 20 kg. Veier du 40 kg må du multiplisere mengdene med 2, veier du 60 kg må du multiplisere med 3 osv. Det er en forutsetning at de produktene som er nevnt her er kunstig søtet.
Uten å overstige ADI for cyklamat kan et barn på 20 kg spise/drikke per dag :
6,5 dl saft, eller
Bordsøtningsmidler(Natreen/Suketter):
4 tabletter, eller
3,5 ts strø, eller
¼ kork flytende
Uten å overstige ADI for acesulfam K kan et barn på 20 kg spise/drikke per dag:
1,6 l brus, eller
1,4 l saft, eller
1,2 kg syltetøy, eller
3,6 kg drops
Uten å overstige ADI for aspartam kan et barn på 20 kg spise/drikke per dag:
1,9 l brus, eller
2,9 l saft, eller
2 kg syltetøy, eller
0,7 kg drops, eller
53 tabletter (bordsøtningsmiddel, Canderel)
Uten å overstige ADI for sakkarin kan et barn på 20 kg spise/drikke per dag:
3 l saft, eller
6,7 kg drops, eller
Bordsøtningsmiddel (Natreen/Suketter):
40 tabletter, eller
29 ts strø, eller
2,5 kork flytende
