Enig - veldig bra.
Jeg kan uansett ikke fri meg fra tanken om at den i grunn ikke beskriver annet enn potensielle identitetskriser enten det skyldes svinnende biceps, svulmende mage, koner som stikker, jobben som røyk etc. Men det er vel det HH ønsker å si også.
Har selv direkte eller indirekte kjent en del personer som har tatt livet av seg. Årsakene strekker seg fra ungdomsbrudd med kjæresten, via fysiske lidelser (MS, store brannskader)) til reelle psykoser. Til nå kjenner jeg ingen AAS brukere som har gjort det samme.
Blandt AAS-brukere kjenner jeg imidlertid mange som har klaget over depresjoner/nerver (i etterkant av kur) som sikkert kunne fått dem til å gjøre "dumme ting" dersom de var "svakere".
Hvorvidt en endrer "personlighetet" ved bruk av AAS tror jeg er ganske så individuelt. Noen endrer seg ikke i det hele tatt, mens andre tilsynelatende endrer seg betydelig, og det er nok mer enn en kjæreste/kone som har fått erfart dette.
Går en fra å være en kjærlig familiemann med trening som en viktig, men ikke altoverskyggende del av hverdagen, til å bli en egosentrisk treningsnarkoman der det meste annet i livet blir av sekundær betydning, skal det særdeles velvillige venner og kjærester til for å ikke kunne hevde at en har forandret seg til det verre..... (bær over med den setningslengden...). En kan like det eller ikke, men bruk av AAS er i allefall ikke med på å dempe tendensen til å ende opp som en slik "skrulling". At den grunnleggende personligheten ikke nødvendigvis endrer seg er mulig, men når prioriteringene blir så ekstreme, så vil det vel uansett oppfattes som en personlighetsendring sett utenifra......
At identiteten endrer seg er vel opplagt - i allefall om en endrer fysisk såpass mye at det ville være umulig å oppnå det uten tilførsel av AAS. Det samme kan en uansett oppleve dersom en går fra å være en utrent "slask" til å blir veltrent og "flott" uten bruk av AAS. Den nye kroppen blir etter en stund en del av den en tror en er, og det kan for noen bli et mål i seg selv å beholde/forbedre kroppen og ikke vettet......... da er en i de flestes tilfelle ute å kjøre.....
Identiteten en har er vel også i stor grad med på å avgjøre hvilke venner en velger å omgås med. Selv har jeg mye av min identitet knyttet til friluftsliv og fritidsfiske, treningen er en sekundær sak som jeg bedriver fordi jeg synes det er artig lissom.
Fritidsinteressen min har i allefall medført at 90% av mine venner (den mannlige delen av dem i allefall) er dedikerte jegere eller fiskere. Selv de få vennen jeg har som også har litt treningsdilla er også ivrige fiskere...... Har aldri vært noe aktivt valg, det har bare blitt sånn - like barn leiker best antar jeg........