Skrevet av Emne: Blodsukkermåler  (Lest 14137 ganger)

Utlogget UpAndComming

  • Ekstremt avhengig
  • ********
  • Innlegg: 24 308
  • Honnør: 1384
  • Utlogget Utlogget

  • Kjønn: Mann
  • Innlegg: 24 308

  • There is only one person in which I believe.
SV: Blodsukkermåler
« #60 : 29. september 2005, 17:16 »
John Blond: Ja, nettopp - media.... vil si at media er en ganske betydelig del av dagens samfunn med stor påvirkningskraft. Når det da fokuseres så mye på kropp og det stadig drypper ned saker om hvor farlig overvekt er og om hvor usunne og late de som har et midjemål på over 80/95, en bmi på over 25 eller hva det nå skulle være for kriterier, vil bidrar jo dette til å påvirke folks holdninger og tanker rundt det temaet - gjerne i negativ retning i.o.m at mediaomtalen er så negativt rettet, noe som klart får ringvirkninger videre i samfunnet også. Media er heller ikke så veldig nyansert, slik at folk får masse feil eller mangelfull informasjon.

Medias oppgave er å selge. Og de selger til befolkningen - altså deg og meg. Media er på ingen måte selvskapt - det er vi som driver det og holder liv i det. Så å skylde på at visse ting er mediaskapt blir det samme som om å diskutere om høna og egget.
Inni meg lever en tynn liten gutt som skriker etter å komme ut. Men som regel kan jeg få han til å holde kjeft med en kjeks.

JohnBlond

  • Gjest
SV: Blodsukkermåler
« #61 : 29. september 2005, 17:24 »
Man kan spørre seg om media er demokratisk når finansielle interesser har større påvirkningskraft over media enn enkeltpersoner. Men så er det også slik at man generelt gir litt blaffen i hva som presenteres i media. I hvertfall gjør jeg det. Eneste jeg gjør er å lese VG eller Dagbladet på søndager for å se hvem som ble stukket ned den helga. Fylla har skylda, men hvem har skylda for fylla?

Apropos slanke-industrien. Det er jo enkeltmenneskene som har skylda for at den er så stor. Istedenfor å lese seg til kunnskap kjøper man "lettvinte" løsninger for å gå ned i vekt.

Utlogget UpAndComming

  • Ekstremt avhengig
  • ********
  • Innlegg: 24 308
  • Honnør: 1384
  • Utlogget Utlogget

  • Kjønn: Mann
  • Innlegg: 24 308

  • There is only one person in which I believe.
SV: Blodsukkermåler
« #62 : 29. september 2005, 17:32 »
Apropos slanke-industrien. Det er jo enkeltmenneskene som har skylda for at den er så stor. Istedenfor å lese seg til kunnskap kjøper man "lettvinte" løsninger for å gå ned i vekt.

Akkurat det som er poenget.... befolkningen lar seg lede dessverre, eller kanskje det er bra ? Uansett - flertallet kjøper det som blir presantert og det kan vi som er i mindretall gjøre lite med. Akkurat som det er i verden forøvrig....
Inni meg lever en tynn liten gutt som skriker etter å komme ut. Men som regel kan jeg få han til å holde kjeft med en kjeks.

Utlogget Mystique

  • Treningsnarkoman
  • *******
  • Innlegg: 2 918
  • Honnør: 126
  • Utlogget Utlogget

  • Kjønn: Kvinne
  • Innlegg: 2 918

SV: Blodsukkermåler
« #63 : 29. september 2005, 17:52 »
UAC: var ikke meningen å bare skylde på media, men det blir nå liksom en ringvirkning  av det hele da - og veldig ofte en negativ en. Men da kan man jo si at media gjennspeiler  trender / holdninger/ syn i samfunnet vårt og påvirkes av dette -> media legger fokus på hva som er trendy -> vi påvirkes ytterligere av dette og dermed har man det gående...
Og da er vi tilbake til samfunnets holdninger.....


JohnBlond

  • Gjest
SV: Blodsukkermåler
« #64 : 29. september 2005, 18:02 »
Noen flere tanker. Samfunnets holdninger slik de presenteres i media er ikke nødvendigvis slik samfunnets holdninger er. Er samfunnets holdning det samme som gjennomsnittsholdningen til enkeltmennesker i samfunnet?

Det er vanskelig å vite hva de fleste mener og de fleste gjør uten å spørre de fleste, og det var nettopp det f.eks. Alfred Kinsey gjorde.

Mitt forsøk på et poeng er at vi kan gå rundt med en tro på hva samfunnet (eller de fleste/mange/alle) mener om en sak og denne troen kan være feil/forvrengt dersom den baseres på synspunktene som media presenterer som samfunnets meninger.

Utlogget greta

  • Nykomling
  • *
  • Innlegg: 3
  • Honnør: 2
  • Utlogget Utlogget

    Innlegg: 3

SV: Blodsukkermåler
« #65 : 29. september 2005, 18:04 »
Mediaskapt eller ei, det er et vitenskaplig faktum at overvekt gjør at man er mer utsatt for en rekke sykdommer.. At det kan oppleves som hets når ikke bare medmennesker, men også media fokuserer på at vi alle bør ha en sunn og frisk kropp er kanskje synd. Alikevel vil jeg påstå at bakgrunnen for denne fokuseringen kommer av det, allerede påpekte faktum at overvekt på ingen måte er sunt!

Et litt annerledes eksempel:
I tyveårene var moren min slank som bare det, og hadde både midjemål under 80 og en BMI under 25. Etter et par fødsler fikk hun problemer med stoffskiftet og gikk over mange år opp veldig mye i vekt. Slanking av alle metoder ble utprøvd, men ingen ting hjalp, mye pga stoffskifte problemene. Hun ble mye deprimert, noe hun fremdeles sliter med. Likevel har hun vært mye i aktivitet, gått på ski og toppturer, you name it, men dette har vært slitsomt for henne, og hun har alltid ønsket å gå ned i vekt. Ikke nødvendigvis til et midjemål under 80 og en BMI under 25, men til en vekt der hun kan klare seg mye bedre i hverdagen. Og til en vekt hvor hun ikke er så utsatt for livstruende sykdommer.

I en alder av litt over 40 veide hun nok godt mellom 150 og 200 kg. Jeg har aldri turt spørre. Da mamma en dag fortalte meg at hun var tilbydd en såkalt slankeoperasjon ble jeg både glad på hennes vegne, men også veldig redd. Det er ingen garanti for å overleve en så omfattende operasjon, og den første tiden etter operasjonen er kritisk. Spesielt min ti år yngre lillesøster hadde vanskelig for å forstå at mamma ville utsette seg for en så stor risiko. Men som mamma sa til meg, sjangsene for at hun kom til å dø var mye større om hun ikke tok operasjonen. Hjertesykdommer, diabetes, alt det der, hun var mer redd for å dø av det, enn å ta operasjonen. Hun var nære på å unnskylde seg, men som hun sa til meg, det var kanskje egoistisk av henne i forhold til oss ungene å ta den, men hun ville likevel gjøre det. For det ville bety så uendelig mye for henne.

Og det er nok ingen hemmelighet at det har betydd mye for henne nå i ettertid, for oss ungene og pappa også. Mamma har en helt annen livsapetitt. Hun klarer seg bedre i hverdagen, har mere overskudd, humøret er bedre, kort og godt, hun lever et mye bedre liv. Likevel skal det være sagt at det faktum at hun har vært gjennom operasjonen fremdeles merkes i livet hennes. Magen er for eksempel veldig ømfintlig, om hun skulle være uheldig å spise for mange peanøtter kan dette for eksempel føre til en infeksjon i magen osv osv. Men i forhold til alt det positive er slike ting mer enn verdt det!

Mange i Norge har behov for slike overvektoperasjoner, få tilbys de. Hvorvidt alle desse lider av sykdommer som har gjort at overvekten ikke kan overvinnes på andre måter, vet jeg ikke, men: Vi må alle prøve å unngå å komme i denne situasjonen! Man går ikke opp 100 kg over natta, og bare de kanskje 5 ekstra kiloene mange av oss i dag går rundt å bærer på kan (og jeg sier kan) være starten på ett liv som bare leder en vei, nemlig til det stadiet at man kommer til å dø av overvekt. Det er selvfølgelig en uhyggelig tanke, men det er realiteten.

Jeg har opplevd på godt og vondt hvordan det er og være ekstremt/livstruende overvektig, og da er det ikke snakk om 20/30 kg, da er det snakk om mer. Som liten ville jeg aldri at mamma skulle være med meg på klasseavslutninger, ville aldri handle med henne i butikken, jeg var flau. Flau over at mamman min var så mye større en alle de andre sin mamma. Og det såret mamma noe enormt. Det skjønner jeg enda bedre i dag.

I dag har mamma nesten like tynne lår som meg. Og jeg har ingen problemer med å ta henne med i butikken lenger. Riktignok er jeg blitt mye eldre, og bryr meg ikke lenger om hva andre mener om hvor tykk eller tynn mamman min er. Kanskje er det mer at jeg er bekymret over hva andre mener om hvor tykk eller tynn jeg er?

Mamma ser alltid nøye på meg når jeg er hjemme på besøk. Jeg vet hvorfor. Hun ønsker ikke at jeg skal oppleve det samme som henne. Jeg er verken verdens tynneste og heller ikke tykk, men jeg vet at jeg nok skulle tatt av ett par kilo, og det kommer jeg til å gjøre. For jeg vet at det å ignorere de, å si at jeg er fornøgd med den jeg er, si at jeg vil heller lese en god bok, se en film, perle ett smykke, eller se på tv, det kan ødelegge mye av resten av livet mitt. Selvsagt kan alle desse tingene bidra til god mental helse, og trivsel i hverdagen, men jeg har vanskelig for å tro at mennesker som har "ekstra baggasje" som noen kaller det, virkelig er fornøgd med kroppen sin, og ikke tenker på de truslene som faktisk overvekt innebærer. Mamma sier til meg at jeg skal være fornøgd med den kroppen jeg har, men at jeg skal tenke etter hvordan jeg lever, hva jeg spiser, men på ingen måte få ett anstrengt forhold til verken mat eller trening. Det å finne den gyldne middelvei er viktig!

Fokuset på overvekt i media, gjennom vektklubber osv, kanskje det ikke er den rette måten. Men at kunnskap om overvekt, livsstil og helse må trekkes nedover hodene på oss, ja, det mener jeg seriøst at den bør! Vi kan og må prøve å lære av hverandre, se hva som faktisk er realitet, og komme oss ut av sofaen å gjøre noe med problemene!

Så i steden for å se et tv-program, perle ett smykke eller lese i en bok jeg liker, så skal jeg ta meg en tur ut, bare gå en rask tur, for den har mye å si. Det med trivsel og god mental helse som det har vært mye snakk om i denne tråden, det henger mye sammen med kroppslig velvære. Og alle har vi mulighet til å gjøre noe med kroppen vår, men selvsagt bare viss vi vil..

Utlogget UpAndComming

  • Ekstremt avhengig
  • ********
  • Innlegg: 24 308
  • Honnør: 1384
  • Utlogget Utlogget

  • Kjønn: Mann
  • Innlegg: 24 308

  • There is only one person in which I believe.
SV: Blodsukkermåler
« #66 : 29. september 2005, 18:46 »
UAC: var ikke meningen å bare skylde på media, men det blir nå liksom en ringvirkning av det hele da - og veldig ofte en negativ en. Men da kan man jo si at media gjennspeiler trender / holdninger/ syn i samfunnet vårt og påvirkes av dette -> media legger fokus på hva som er trendy -> vi påvirkes ytterligere av dette og dermed har man det gående...
Og da er vi tilbake til samfunnets holdninger.....



Men er det ikke du og jeg som utgjør samfunnet da ?? Eller flertallet ??
Inni meg lever en tynn liten gutt som skriker etter å komme ut. Men som regel kan jeg få han til å holde kjeft med en kjeks.

Utlogget HITman

  • Elite medlem
  • *******
  • Innlegg: 4 998
  • Honnør: 1256
  • Utlogget Utlogget

    Innlegg: 4 998

  • Lift like a lift
SV: Blodsukkermåler
« #67 : 02. oktober 2005, 23:46 »
Mediaskapt eller ei, det er et vitenskaplig faktum at overvekt gjør at man er mer utsatt for en rekke sykdommer.. At det kan oppleves som hets når ikke bare medmennesker, men også media fokuserer på at vi alle bør ha en sunn og frisk kropp er kanskje synd. Alikevel vil jeg påstå at bakgrunnen for denne fokuseringen kommer av det, allerede påpekte faktum at overvekt på ingen måte er sunt!

Et litt annerledes eksempel:
I tyveårene var moren min slank som bare det, og hadde både midjemål under 80 og en BMI under 25. Etter et par fødsler fikk hun problemer med stoffskiftet og gikk over mange år opp veldig mye i vekt. Slanking av alle metoder ble utprøvd, men ingen ting hjalp, mye pga stoffskifte problemene. Hun ble mye deprimert, noe hun fremdeles sliter med. Likevel har hun vært mye i aktivitet, gått på ski og toppturer, you name it, men dette har vært slitsomt for henne, og hun har alltid ønsket å gå ned i vekt. Ikke nødvendigvis til et midjemål under 80 og en BMI under 25, men til en vekt der hun kan klare seg mye bedre i hverdagen. Og til en vekt hvor hun ikke er så utsatt for livstruende sykdommer.

I en alder av litt over 40 veide hun nok godt mellom 150 og 200 kg. Jeg har aldri turt spørre. Da mamma en dag fortalte meg at hun var tilbydd en såkalt slankeoperasjon ble jeg både glad på hennes vegne, men også veldig redd. Det er ingen garanti for å overleve en så omfattende operasjon, og den første tiden etter operasjonen er kritisk. Spesielt min ti år yngre lillesøster hadde vanskelig for å forstå at mamma ville utsette seg for en så stor risiko. Men som mamma sa til meg, sjangsene for at hun kom til å dø var mye større om hun ikke tok operasjonen. Hjertesykdommer, diabetes, alt det der, hun var mer redd for å dø av det, enn å ta operasjonen. Hun var nære på å unnskylde seg, men som hun sa til meg, det var kanskje egoistisk av henne i forhold til oss ungene å ta den, men hun ville likevel gjøre det. For det ville bety så uendelig mye for henne.

Og det er nok ingen hemmelighet at det har betydd mye for henne nå i ettertid, for oss ungene og pappa også. Mamma har en helt annen livsapetitt. Hun klarer seg bedre i hverdagen, har mere overskudd, humøret er bedre, kort og godt, hun lever et mye bedre liv. Likevel skal det være sagt at det faktum at hun har vært gjennom operasjonen fremdeles merkes i livet hennes. Magen er for eksempel veldig ømfintlig, om hun skulle være uheldig å spise for mange peanøtter kan dette for eksempel føre til en infeksjon i magen osv osv. Men i forhold til alt det positive er slike ting mer enn verdt det!

Mange i Norge har behov for slike overvektoperasjoner, få tilbys de. Hvorvidt alle desse lider av sykdommer som har gjort at overvekten ikke kan overvinnes på andre måter, vet jeg ikke, men: Vi må alle prøve å unngå å komme i denne situasjonen! Man går ikke opp 100 kg over natta, og bare de kanskje 5 ekstra kiloene mange av oss i dag går rundt å bærer på kan (og jeg sier kan) være starten på ett liv som bare leder en vei, nemlig til det stadiet at man kommer til å dø av overvekt. Det er selvfølgelig en uhyggelig tanke, men det er realiteten.

Jeg har opplevd på godt og vondt hvordan det er og være ekstremt/livstruende overvektig, og da er det ikke snakk om 20/30 kg, da er det snakk om mer. Som liten ville jeg aldri at mamma skulle være med meg på klasseavslutninger, ville aldri handle med henne i butikken, jeg var flau. Flau over at mamman min var så mye større en alle de andre sin mamma. Og det såret mamma noe enormt. Det skjønner jeg enda bedre i dag.

I dag har mamma nesten like tynne lår som meg. Og jeg har ingen problemer med å ta henne med i butikken lenger. Riktignok er jeg blitt mye eldre, og bryr meg ikke lenger om hva andre mener om hvor tykk eller tynn mamman min er. Kanskje er det mer at jeg er bekymret over hva andre mener om hvor tykk eller tynn jeg er?

Mamma ser alltid nøye på meg når jeg er hjemme på besøk. Jeg vet hvorfor. Hun ønsker ikke at jeg skal oppleve det samme som henne. Jeg er verken verdens tynneste og heller ikke tykk, men jeg vet at jeg nok skulle tatt av ett par kilo, og det kommer jeg til å gjøre. For jeg vet at det å ignorere de, å si at jeg er fornøgd med den jeg er, si at jeg vil heller lese en god bok, se en film, perle ett smykke, eller se på tv, det kan ødelegge mye av resten av livet mitt. Selvsagt kan alle desse tingene bidra til god mental helse, og trivsel i hverdagen, men jeg har vanskelig for å tro at mennesker som har "ekstra baggasje" som noen kaller det, virkelig er fornøgd med kroppen sin, og ikke tenker på de truslene som faktisk overvekt innebærer. Mamma sier til meg at jeg skal være fornøgd med den kroppen jeg har, men at jeg skal tenke etter hvordan jeg lever, hva jeg spiser, men på ingen måte få ett anstrengt forhold til verken mat eller trening. Det å finne den gyldne middelvei er viktig!

Fokuset på overvekt i media, gjennom vektklubber osv, kanskje det ikke er den rette måten. Men at kunnskap om overvekt, livsstil og helse må trekkes nedover hodene på oss, ja, det mener jeg seriøst at den bør! Vi kan og må prøve å lære av hverandre, se hva som faktisk er realitet, og komme oss ut av sofaen å gjøre noe med problemene!

Så i steden for å se et tv-program, perle ett smykke eller lese i en bok jeg liker, så skal jeg ta meg en tur ut, bare gå en rask tur, for den har mye å si. Det med trivsel og god mental helse som det har vært mye snakk om i denne tråden, det henger mye sammen med kroppslig velvære. Og alle har vi mulighet til å gjøre noe med kroppen vår, men selvsagt bare viss vi vil..

Bra innlegg!  2thumbsup

Honnør, og hjertelig velkommen til forumet! Her finner du all den informasjonen du trenger for å holde deg fit, slank og sterk livet ut.

Glem alle "slankekurer"! Stikkordene her er: Inspirasjon, motivasjon, kunnskap, planlegging, prioritering, varig livsstilsendring, det-finnes-ingen-mirakelkurer, aktivitet i hverdagen, utholdenhetstrening, fettforbrenningstrening, styrketrening, sunt og proteinrikt kosthold, kaloribalanse, fysisk og mentalt overskudd og trivsel.

H
Erfaring er den talentløses trøst

JohnBlond

  • Gjest
SV: Blodsukkermåler
« #68 : 07. oktober 2005, 16:12 »
Har noen av dere som bestilte blodsukkermåler fått den enda? Tok den lang tid? Min kommer ikke. Må begynne å spørre snart hvor den blir av.

I fremtiden vil slike ting gå mye raskere. For alt jeg vet lages de for hånd et sted hvor de ikke engang har esel til å transportere varene.

Utlogget LurePer

  • Treningsnarkoman
  • *******
  • Innlegg: 2 973
  • Honnør: 154
  • Utlogget Utlogget

    Innlegg: 2 973

  • Ikke stikk din snabel der det kommer ut kabel
SV: Blodsukkermåler
« #69 : 07. oktober 2005, 16:34 »
De var veldig trege med levering hos meg også, men den kom tilslutt.
I positiv nitrogenbalanse.

JohnBlond

  • Gjest
SV: Blodsukkermåler
« #70 : 13. oktober 2005, 17:58 »
Endelig fikk jeg den. Målte til 5.4 mmol/l seks timer etter jeg hadde spist en håndfull druer. Har lyst til å måle imorgen tidlig også. 5.4 mmol/l er vel ikke så verst med tanke på at jeg spiser veldig mye (men lavkarb da) da jeg for tiden er i en hypertrofifase av treningen?

Utlogget UpAndComming

  • Ekstremt avhengig
  • ********
  • Innlegg: 24 308
  • Honnør: 1384
  • Utlogget Utlogget

  • Kjønn: Mann
  • Innlegg: 24 308

  • There is only one person in which I believe.
SV: Blodsukkermåler
« #71 : 13. oktober 2005, 18:01 »
Jeg syntes det hørtes bittelitt høyt ut så lenge etter noen druer egentlig, men du er jo godt under grensen i hvert fall. Smiley
Inni meg lever en tynn liten gutt som skriker etter å komme ut. Men som regel kan jeg få han til å holde kjeft med en kjeks.

Utlogget 25årstrening

  • Tungvekter
  • *******
  • Innlegg: 3 259
  • Honnør: 270
  • Utlogget Utlogget

    Innlegg: 3 259

SV: Blodsukkermåler
« #72 : 13. oktober 2005, 20:58 »
Det er i alle fall en typisk verdi for meg 8 timer etter et sammensatt måltid, John.

Utlogget LurePer

  • Treningsnarkoman
  • *******
  • Innlegg: 2 973
  • Honnør: 154
  • Utlogget Utlogget

    Innlegg: 2 973

  • Ikke stikk din snabel der det kommer ut kabel
SV: Blodsukkermåler
« #73 : 14. oktober 2005, 08:26 »
Høyt og høyt. Du ligger kanskje noe over det ideelle intervalet Life Extension Group og andre opererer med, men i kalorioverskudd skal det godt gjøres å unngå det.
I positiv nitrogenbalanse.

Utlogget UpAndComming

  • Ekstremt avhengig
  • ********
  • Innlegg: 24 308
  • Honnør: 1384
  • Utlogget Utlogget

  • Kjønn: Mann
  • Innlegg: 24 308

  • There is only one person in which I believe.
SV: Blodsukkermåler
« #74 : 14. oktober 2005, 08:41 »
Legin min stusset litt over da han målte meg til 6,6 et par-tre timer etter et heller stort måltid. Selv så jeg ikke problemet med akkurat det. Har testet meg utallige ganger for diabetes uten at det har slått noe ut. Smiley 
Inni meg lever en tynn liten gutt som skriker etter å komme ut. Men som regel kan jeg få han til å holde kjeft med en kjeks.

Gå til:  

Øvelsene du gjør feil

Trening13.12.2019254

Disse typiske fallgruvene bør du unngå.
Michael Sullivan (23) fra Irland var et mobbeoffer.

Kosttilskudd - bruker du for mye?

Kosthold11.12.201944

Hvor mye kosttilskudd bruker du egentlig?
Progresjon er viktig for å få resultater av treningen.
Dette er 500 kcal!