stripie: vet ikke om det var ment som et hint til meg
Men det å kommentere hverandres vaner går selvsagt begge veier. Men det er gjerne slik at skiller man seg veldig ut på et område enten det gjelder kosthold eller andre sterke meninger og ikke er redd for å snakke om det heller så får man gjerne endel negative tilbake meldinger.
senest her hin dagen fikk jeg høre fra en klasse venninne at hun skjønnte ikke den fysiologiske vitsen med å strebe mot å løfte tyngst mulig og ha masse masse muskler. Men etter å ha tenkt meg om litt - uten å ha sagt det til henne ennå - så er det mange ting jeg ikke skjønner den fysiologiske vitsen med - som å kunne sprinte 100m på kortest mulig tid, løpe opp stoltzen flere ganger ukentlig osv osv. Men hvis folk liker det så for all del...Men tror personlig hun har missforstått veldig hvorfor jeg driver med styrketrening - det er jo ikke BARE for å kunne ta det ene kjempetunge løftet i benk f.eks det er jo også for å bli sterkere til å tåle hverdagslige belastninger.
Men sånn er det - det er alltid noen som ikke forstår.
Og jeg syns for all del som jeg har prøvd å få frem at det er flott at folk klarer å spise sunnt og ha bra displin, men det er vel det at når det blir en plikt at det styrer hele ens liv og at en aldri kan slække litt på krava som blir sett på som fiksering.
a) Det er rart med det der, at de som har en livsstil med mye trening og sunn kost, får så mye negativ oppmerksomhet fra de som ikke har det.
b) Dette merker jeg selv spesielt i lunsjpausene på jobben, hvor vi alle går på butikken og handler mat og drikker. De ender ofte opp med loff eller til nød kneipp, med salami eller et helt vanlig pålegg. Og kanskje en brus eller melk. Mens jeg kjøper kanskje en kylling, kanskje ett grovt brød med makrell i tomat på, frukt, altså litt proteinrik mat. Ofte har jeg med en boks med mat hjemmefra, med kjøtt,ris.egg og grønnsaker.
c)Hvem er det som kommenterer maten til hvem? Jeg bryr meg fint lite om hva de spiser, men de er veldig opptatt av hva jeg spiser. Det er spesielt når jeg har med meg den boksen hjemmefra at de begynner. Da har jeg visstnok gått over en grense, hvor det jeg driver med begynner å bli usunt i deres øyne,psykisk sett. Men for meg er det like normalt, som det er for de og spise loff og nugatti.
d) Det sammer skjer hvis man kommer inn på trening, og da spesielt vektløfting, som er veldig negativt for mange. Da er de i gang og bryr seg igjen. Hvorfor gjør de det? De spør meg gjerne hva jeg skal med musklene mine, på en sarkastisk måte. Hvorfor er det da moralsk feil av meg og spørre hva de skal med alt fettet sitt?
e)Hvem er det som er fiksert? Er det meg som trener og spiser for å få en bedre kropp og helse, eller er det de som irriterer seg, og bryr seg, over at jeg trener og spiser for å få en bedre kropp og helse.
a) Det poenget ditt der går nå såvisst begge veier.
B+ c) - men hvis du legger merke til hva andre spiser og drar det frem her, er det kanskje fordi du mener de spiser feil selv om du ikke sier det direkte til dem og det må jo bety at du kanskje bryr deg litt iallefall likevel.
d+ e) Og jo du - det er nok av folk som er veldig trente og "helebevisste" som er veldig flinke til å slenge drit og sarkasme til folk som ikke er sunne nok i deres øyne.
Et eks som jeg selv har opplevd. Skulle treffe en fyr for å trene sammen som jeg bare hadde snakket med fra før. Utover treningsøkten merket jeg at han på en måte trakk seg unna - ville liksom ikke vedkjenne seg at han trente med meg. Kom stadig med småspydie kommentarer osv osv. Og plutselig hadde han nærmest ikke tid til å snakke med meg for da hadde han plutselig en tennistime. Senere fikk jeg mail fra ham, der han nærmest skjelte meg ut og sa at han hadde forventet at jeg var i langt bedre form jeg som trente så mye og hvis jeg ikke straks kuttet ut snop og usunne matvarer kunne jeg omtrent forente å få både diabetes og omtrent falle død om allerrede neste dag.
Så stripie - ikke kom her å fortell meg at det ikke er nok av de som velger en veldig sunn livstil som er særdeles flinke til å kritisere de som ikke er så opptatt av å være sunn hele tiden.
Jeg skal love deg at den opplevelsen der iallefall såret meg noe enormt. Du skjems sikkert ikke over musklene dine eller at du lever sunnt, men det er utrolig mye skam forbundet med overvekt for mange så det blir kanskje en forskjell om du kommenterer de ekstra kg til folk enn om de kommenterer musklene dine? De er kanskje bare misunnelige og usikker og føler kanskje at de må " rettferdiggjøre" seg selv fordi de ikke er så sunn som deg, du er neppe missunnelig på det ekstra fettet.
Og det virker nå som om du også irriterer deg over de som ikke "gidder å ta vare på helsen sin like mye som du" og gjerne prioriterer andre ting en bare trening og kosthold?
De fleste som har noen kg for mye har heller kanskje ikke valgt det selv og strever kanskje med å få gjort noe med det. Du har displin nok og har klart å "holde fettet unna".
Poenget mit er som jeg har sagt mange ganger - man skal trives i sin egen hverdag også. Ikke bare gjøre ting av plikt - fordi det forventes av en- eller fordi samfunnet sier at sånn eller slik skal man være for å være god nok. Folk må få prioritere litt også hva de trives med, men ekstremisme er ikke sunn uansett hva det gjelder.
Noe annet jeg har prøvd å poengter, og som startet hele denne diskusjonen er at det er mange sykdommer man kan få og man kan ikke forsikre seg fullstendig mot alt uansett hva man gjør, og er man sunn, frisk, holder seg aktiv og spiser ok, så er det lite vits i å kontrollere om blodsukkeret er riktig, om man har kuler i brystet, om blodtrykket er slik det budre, om pulsen er bra, om urinen er mørkegul eller blank, eller hva det nå skulle være til enhver tid. Da heller det jo over til hypokonderi og drives man av frykten for å bli syk hele tiden, er nå det iallefall ikke sunnt.