ENDELIG ser jeg formen komme på plass! I alle fall snart der den glapp i vinter pga sykom. Det har gått overraskende bra, hvis jeg ser bort fra de første øktene da kroppen nærmest skreik etter en rømningsvei. Psyken fikk også en knekk da jeg så forfallet i all sin gru, men det løsnet allerede andre uka.
Nå er jeg på 7. uka etter ny oppstart, tia flyr med god flyt og progresjon. Jeg GLEDER meg til hver økt, endelig har jeg funnet noe som funker for meg.
Utrolig hva en "gammal" kropp både godtar og håndterer, OG faktisk responderer på.
Hadde jeg kommet meg ut av skallet for noen år siden hadde jeg uten tvil kastet meg ut i en eller annen form for konkurranse, for dyret ligger i meg.
Nå får jeg vel satse på å konkurrere mot meg selv, mine egne "grenser", og DET er faktisk litt tungt å svelge. Men jeg er ikke redd for utfordringer når det gjelder trening, skal helst klare alt og helst mer.
Det ble en smule opptur for meg å finne ut at jeg taklet bra 32 kg i gående utfall, og trener hardt mot å øke antall reps i pull ups. Plutselig tar jeg 3 serier med 5 reps, og jeg syns det har løsnet såpass bra at jeg tar sikte på å klare 10 reps innen kort tid. Kanskje overmodig, men jeg må ha mål.
Er også tilbake i benken, men der må jeg ta det pent og riktig. Kjører program og tar ingen risk. Er ikke der for å briefe slik jeg ser enkelte gjøre. Uansett, klarer man ikke, så klarer man ikke, men man kan fort drite på draget og miste masse herlig trening. Plutselig tangerer jeg min max, og så går veien bare videre. Tror nok ikke jeg når målet på 80 kg til mai slik planen var, men dit skal jeg. banna bein!!!
Vel, nå har jeg starta loggen, noe jeg har følt behov for ei stund, men aldri rota meg til å gjøre. Tror folk er vanvittig lei av mitt mas om trening og trening og trening på Facebook.....
, og har vel også et større behov for feedback enn hva jeg kan få der. Regner med andre kjenner seg igjen....håper jeg....
Nå er det i alle fall innkjøring av nytt "program". Mer rettet mot atlet/fitness, og må (huttemegtu) kjøre mer cardio. Innrømmer jeg ikke er glad i det, mest fordi det kjeder meg, men også fordi det er tungt å komme på plass.
Kroppen har enda ikke forstått sitt økte behov for energi, så fettprosenten går ned, om ikke så mye vekta egentlig, og de kvinnelge former forsvinner som...... ferskt hvetebrød.....
vel, i alle fall, de forsvinner. Får mer og mer forståelse for ønske om silicon.
I morra TRENING!!! Når alt kommer på plass med program, så vil det vel vise seg her. Inntil videre, keep up the good delicious work. All I wanna do is sweat!
