Må 'oppklare'/'forklare' litt.
Nå skal jeg generalisere en god del, men satanisme kan deles inn i ca. 3 grupper.
1. LaVey satanistene: De tror verken på Lucifer, Gud eller Jesus. Det er bare et høyre-orientert livssyn som bruker navnet satanisme fordi 'satan' egentlig betyr 'motstander', og de er motstandere av mange kristne normer. Så de er ikke satanister på den 'vanlige' måten. Om det kan defineres som en religion kan diskuteres, selv sier jeg nei.
2. Kult-satanistene: 40 år gamle griser som spiser avføring og runker på hverandre. Bare tulleopplegg som en unskyldning for å utøve sine 'nasty' lyster.
3. Fjortis satanisme: Tenne på kirker, velte gravstøtter, ofre kyllinger og geiter osv. Forstyrrede og forvirrede ungdommer.
LaVey satanistene er helt klart den med størst befolkning, og de andre gruppene har så få tilhengere at det er noe poeng å snakke om det engang. Jeg tror nok Black Metal miljøer har flere satanister enn feks hip-hop miljøene. Men det er ikke spesielt mange. Må og nevne at den eneste satanisten jeg kjenner (LaVey satanist såklart), misliker faktisk Black Metal.
Black Metal MÅ være anti-kristent. Det er hele poenget med Black Metal. Det kan godt være anti-jødedommen (Nasjonal Sosialistisk Black Metal, fins masse av det), anti-islam eller anti-buddisme i tillegg. Men hvis det ikke er anti-kristent, så er det ikke black metal. Immortal er derfor litt i grenseland.
Bruken av satan og satanisme i Black Metal er som oftest symbolsk, det er en naturlig måte for å uttrykke sin forrakt mot kristendommen. Det kan og brukes for å skape en stemning. Eller/også fordi man er interessert i 'mørket'.
Selv om man synger om satan, så betyr ikke det noe spesielt. Det fins flere tusen death metal band som synger om lemlestelse, halshugging, nekrofili etc. Men det er jo ikke noe personene i banda har lyst å gjøre, eller gjør. De finner det bare interessant.
Personlig elsker jeg vold på film, i musikk, i bøker og i kunst. Men er i tillegg en hardbarka pasifist. Er bare i den fiksjonelle (?) verdenen det er morsomt.