Du har ikke tro på gener og slikt Einar,men se på min fremgang og sammenlign den med f.eks.din?Jeg vil nok alltid havne i skyggen i denne sporten,selv om at jeg vil bli sterk en dag.
Jeg vil også påstå det at hvis vi hadde vært like tung,så hadde jeg løpt fortere enn deg.Dette fordi jeg er skapt til løping,for det er der mitt talent ligger.
Ja, se på min framgang. Når kom min framgang? I begynnelsen økte jeg 40 kg i kroppsvekt på 3 år. Dette var i puberteten og der øker de fleste fort uansett. Jeg overdrev det hele med å sitte stille hele tiden og spise mer mat enn kroppen trengte for å være sikker på at den ikke fikk for lite. Tanken min var hele tiden mere muskler, større og sterkere. Fikk jeg fett på kroppen hadde det ikke noe å si fordi fettet kunne jeg ta bort senere om jeg ønsket det. Likevel ble jeg ikke sterkere enn at jeg klarte 100 kg i benkpress. Med 3 års helvettes slit og ofring av alt en ungdom ellers er med på. To år senere så stagnerte jeg i 4-5 år. Hvilken framgang er det?
Jeg prøvde i mitt innlegg å forklare litt om hvorfor mange opplever at det føles som om man ikke er skapt for dette. Ettersom du er veldig opptatt av genetiske forutsetninger og snakker mye om at du ikke har talent for dette ,men heller ett mye større talent for løping, så kan jeg ta deg som eksempel. Det er ikke meningen at du skal føle dette personlig selv om det sikkert er lett å føle det slik. Jeg liker deg godt Arthur så dette er ingen personlig kritikk, men det kan virke like hardt som det gjorde for meg da Sturla med sin autoritet fortalte meg det jeg ikke ville høre.
Du er en aktiv mann Jan Arthur. Du har en 8-timers jobb. Du har samboer og en stedatter. Bare dette gjør dine forutsetninger dårligere enn det optimale.
Tidligere har du løpt mye. Selv om man ikke er født for løping så vil mye løping og kroppsbyggertrening (mange reps) føre til at type 2b musklene (hvis jeg ikke tar feil) justerer seg til denne type trening. Noen er født med mye eksplosive muskelfibre og noen er født med mye utholdenhetsfibre. Men mange av muskelfibrene kan forandre seg i forhold til hvilken aktivitet man bedriver. Det tar imidlertid tid å forandre dem. Når du startet med styrkeløft på klubben så var du nok en løperkropp full av utholdenhetsfibre og derfor ville det automatisk ta litt tid for deg å justere deg. Det samme gjelder nå. Du er reps-sterk og synes det er vanskelig å få det ut i ett skikkelig maks-løft. Grunnen er blant annet din fortid. Det trenger ikke bare å være genetisk - men mest sannsynlig tror jeg det er noe du har lagt opp til selv.
Jeg har erfart at du har kuttet treninger fordi du har spist mat "for tett innpå treningen". Skal man bli god i dette kan man ikke bruke slike unnskyldninger. Er du syk så venter du til du blir frisk. Ja, i noen tilfeller så kan det være bra, men jeg har mere tro på litt trening enn ingen trening nesten uansett.
Da du fikk vite at du var i faresonen for sukkersyke forandret du kostholdet radikalt. Jeg er ganske sikker på at du ville klart deg bra bare du hadde kuttet ut alle litrene med Coca Cola hver dag. Istedet lot du vekta falle med 12 kg på veldig kort tid. Du hadde like rask vektnedgang som barn i Somalia som ikke får mat. Det blir ingen styrke av slikt. Du kuttet alle karbohydrater nesten og så både styrke og vekt rase ned. Min personlige mening er at du overreagerte på meldingen fra din lege. Uansett hvor store forandringer du måtte ha gjort på ditt kosthold så skulle det være mulig, om enn veldig vanskelig, å opprettholde vekta ved å spise nok av andre matsorter. Hadde det vært meg hadde jeg tatt meg flere samtaler med legen min og diskutert det med kosthold. Jeg tror den radikale forandringen er noe du fant på selv på bakgrunn av dine kostholdskunnskaper fra fitness-tiden. Her var det ikke snakk om moderasjon, men enten-eller. Jeg tviler på at bildet var så svart-hvitt i realiteten.
Ikke lenge etter vektnedgangen begynte du også med kardiotrening. Løpeturer, rask turgåing, rollerblades etc. Din overbevisning er at dette er bra for styrken. Og du begynte å fortelle om at du ble i bedre og bedre form. Vektene viste noe helt annet. Du tror beina får nok hvile slik at man kan løpe på en lørdag selv om man har hatt knebøy på fredag og skal ha tung bøy på mandag. Det er mulig, men overskuddet i form av psykisk hvile og ett overskudd av glykogen forsvinner raskt. Det kribler nok ikke like mye i kroppen din på mandag etter å få trene som det ville gjort om du hadde droppet lørdagens løpetur til fordel for sofasitting og tv.
Du er høyere enn meg, men likevel 40 kg lettere. Dine vinkler for løfting er derfor meget uhensiktsmessige. Ja, en slik kropp er best egnet til løping. Min kropp var også bedre egnet til løping når jeg var yngre, men nå er den best egnet til styrkeløft og sumobryting. Det er mitt valg. Har alltid vært mitt valg. Du har også valget, men velger som de fleste andre å fokusere på andre ting og overlate fremgangen til andre til deres gener.
Hvis jeg hadde veid det samme som deg så hadde du nok garantert vært flinkere til å løpe enn meg. Hadde jeg drevet med styrkeløft på din kroppsvekt hadde jeg sannsynligvis fortsatt vært raskere enn deg på korte distanser 0-60 meter, men du hadde slått meg på lange. Du er jo en person som starter rolig, men klarer å holde tempoet oppe når de andre daffer av. Du er flink til å løpe. Det vet jeg. Hadde vi skullet sammenligne løpekapasitet på lengre distanser burde jeg ha vært lettere enn deg ettersom jeg også er lavere. Da ville utgangspunktet vært likt. På grunn av mere kondisjonstrening ville du knust meg der også, men om jeg hadde trent kondisjon med samme innsats og vilje som jeg trener styrke nå så tror jeg det er umulig å si hvordan en duell ville ha gått.
Poenget her er at man kan ikke forvente at man skal ha like mye framgang ved å trene ett styrkeløftsprogram jf. det å leve ett styrkeløftsliv. Proffer har bedre forutsetninger enn amatører. Olaf og jeg prøver å leve mest mulig som proffe. Livet er lagt opp til dette. Familie og familieliv får kanskje lide litt av dette, men det fikk også familien til Bjørn Dæhlie. Vi løper ikke flere ganger i uken, for vi tror ikke det vil hjelpe oss å løfte mer i knebøy. Vi dropper aldri treninger. Selv om vi er syk. Vi drar aldri på ferie uten å trene. Vi spiser mye og er ikke redd for å legge på oss.
Det er her mye av forskjellen ligger. Så jeg håper du ikke tar dette for personlig. Jeg er bare overbevist om at det er dette som er sannheten. Du er flink til å trene, men du er nesten for flink. Hvis du er sterk på reps er det ikke noen vits i å bli sterkere på reps. Du må spise så du går opp i vekt. Hvor mye du går opp bestemmer du selv, men der bestemmer d uogså din egen framgang. Slutter du med all kardio og nøyer deg med den rolige lørdagsturen på IKEA med bagasjen så skal du se at du vil få større framgang enn både Tiller og meg. Du kommer til å fyke opp i styrke. Dine gener setter ikke begrensningene dine, men din livs-situasjon, aktivitetsnivå og kalori-inntak gjør det.
Håper du tar dette i beste mening. Det virker sikkert hardere for deg enn for mange andre som leser dette, selv om det gjelder mesteparten.
Med vennlig hilsen kompisen din
avstemning
Emne: Weik, weikere, wArLoCK (Lest 30339 ganger)
