Det er vel ingen her som vil deg vondt, Einar? "Internettlegene" ønsker deg i bunn og grunn bare ditt beste.
Hvis noen vil meg det beste så burde de ha forstått at det å holde kjeft er til det beste. Det er mange som er utrolig frekke og noen som absolutt ikke ønsker meg det beste. Det er greit å komme med velmenede råd og tips, men når det samme maset kommer fra flere kanter og jeg svarer på dette og maset fortsetter ; da er det ikke velment lengre.
At du selv mener at 151kg på 1.80(?) er uproblematisk, får så være. Men det er en lang vei derfra til å overbevise gud og hvermansen om det.
177 cm. Når det er så mange som både har dysleksi, må bruke kalkulator for alle regnestykker , ikke har hørt om George Washington, vet hvilket band Ringo Starr spilte i, tror Afrika har en hovedstad og tror på demokratiet - ja, da vet jeg at det er en lang vei til å overbevise gud og hvermansen om hva som helst. I alle fall folk som aldri har møtt meg, som ikke er leger og som diagnosterer meg på bakgrunn av hva jeg skriver her. Eller har skrevet for 2-3 år siden. Jeg bryr meg ikke om å overbevise noen heller, jeg bare uttrykket at jeg synes det er latterlig av folk å bry seg på den måten de gjør det på. For det er ikke å bry seg. Det er å ignorere hva jeg sier og skriver. Og det er å ikke vise respekt.
Hva sier forresten legen din om vekta?
Legen min sier ingenting om vekta. Nå har jeg ikke spurt direkte heller, men jeg har jo tatt prøver da folk begynte å skrive min dødsdom og jeg har hatt veldig gode prøver og tester.
Uten å legge altfor mye i det, vet jeg fra far og farfar(leger) at enkelte leger mener kraftig overvekt er minst like farlig som hardcore røyking.
Ja, jeg legger i alle fall ikke mye i det. For det første har jeg liten tillitt til allmennpraktiserende leger og for det andre så mener jeg at mine 151 kg er en 90% mindre skadelig enn 99% av andres 151 kg kroppsvekt. Det kan ikke engang sammenlignes.
Jeg også forstår at det ikke er en fordel helsemessig å være 150+ kg i forhold til f.eks. 70 kg. Mye bedre for hjertet å ha en kropp på 70 kg å fordele blod til, men når man først skal veie 150 kg så er ikke min kroppskomposisjon den verste.
Jeg tviler på at du noensinne kommer til å ta imot råd fra andre enn deg selv, men prøv å forstå at folk kun sier fra fordi de er bekymret
Ja, det forstår jeg ikke. Spesielt ikke når det også kommer fra personer jeg kan ha på facebook, skype eller msn. Hvis noen vil mge godt, da, så skriver de det til meg der og ikke med en frekk tone her inne. Da blir det for å prøve å uthenge noen. Helt greit for meg. Jeg klarer å kvitte meg med mange såkalte venner på denne måten. Og det er bra.
Selv leser jeg fasiten daglig, og må innrømme at du skriver svært fengende og at tankene dine rundt trening - og livet generelt - er interessante. Likevel er inntrykket mitt etter litt over 1 år her inne at det er mye klaging over dårlig dagsform. Selvfølgelig er det lett å finne mer eller mindre gode argumenter for sykdommen(e) din(e), men mtp døgnrytmen og vekta di(sett i forhold til høyden), er det vel ikke så rart at du stort sett alltid er småsyk?
Synes jeg har vært veldig frisk siste to år, jeg, men selvsagt ville en bedre døgnrytme bedret alt på alle punkter. Det er min største utfordring. Jeg kommer lett ut av rytmen og da er det vanskelig å komme inn i den igjen. Det kommer til å bli bedre fremover tror jeg når jeg nå blir alene og slipper alle krav og forventninger. Hvis jeg klarer å lage mat på forhånd slik at jeg kan komme hjem og bare varme opp middagen er mye gjort. Det pleier å bli sent for meg pga. alle måltidene som må spises og at jeg må vente en stund etter siste måltid før jeg legger meg. Og disiplinen da ; jeg er glad i å surfe om nettene.
Du skriver at du legger deg 5 om morgenen. Hvor skal du få kvalitetssøvnen fra?
Nå er ikke dette helt vanlig, men kan bli kvalitetssøvn likevel. Uansett er ikke dette noe jeg vil.
Jeg gjetter at CRP-nivåene dine er på kode rød 24/7, men det har du kanskje sjekket? Jeg vil hvertfall tro at et godt sted å starte for bedret restitusjon er med døgnrytmen.
Absolutt enig.
Uansett var ikke det poenget her;
Som pappa for to barn har du ansvar for mer enn deg selv, uansett hvor mye egoet ditt skriker om 330kg i bøy. Det er et ansvar jeg personlig(kun min mening, ingen fasit
) mener er langt viktigere enn et diplom for veterangull eller norgesrekord. Om du er enig i det, bør vel fokus være å leve så lenge som mulig - hvertfall frem til ungene dine kan klare seg selv.
Hvilke tanker har du rundt det?
Dette har jeg fortalt om tidligere. Jeg er IKKE et A4-menneske. Jeg er IKKE en vanlig mann som trener med vekter som hobby. Jeg hverken vil eller klarer å leve FOR andre eller GJENNOM andre. Jeg ER styrkeløft og sjakk og business. Ta fra meg det og jeg kunne like så godt tatt mitt eget liv. Det er nesten ingen som forstår dette. Jeg vet om en som forstår det 100% og jeg vet om en annen som forstår det 80%. Nesten ingen andre forstår det. Jeg har ambisjoner og jeg har mål. Disse går jeg for. Jeg vil samtidig være en så god far som mulig og jeg elsker mine barn og de elsker meg. Og jeg vil selvsagt leve så lenge jeg kan, men IKKE på bekostning av mine ambisjoner. Hadde jeg trodd på at jeg ville dødd om 5 år om jeg ikke sluttet med det jeg gjør hadde jeg sluttet på dagen, men jeg tror hverken jeg dør om 5 år eller om 15 år. Derfor må jeg fortsette med det jeg gjør. Det er det som er livet mitt. Jeg kunne ha gått ned tli 70 kg i kroppsvekt og drukket urtete og livnært meg på sushi, begynt med yoga og sovet fra 21.00 til 06.00 ; sikkert perfekt det, men da bare er jeg. Da lever jeg ikke.
